ta dere to minutter og les dette

[Silverstar]

A Letter from a Shelter Manager - anonymous in North Carolina

I think our society needs a huge "Wake-up" call. As a shelter manager, I am going to share a little insight with you all...a view from the inside if you will.

First off, all of you breeders/sellers should be made to work in the "back" of an animal shelter for just one day. Maybe if you saw the life drain from a few sad, lost, confused eyes, you would change your mind about breeding and selling to people you don't even know.

That puppy you just sold will most likely end up in my shelter when it's not a cute little puppy anymore. So how would you feel if you knew that there's about a 90% chance that dog will never walk out of the shelter it is going to be dumped at? Purebred or not! About 50% of all of the dogs that are "owner surrenders" or "strays", that come into my shelter are purebred dogs.

The most common excuses I hear are; "We are moving and we can't take our dog (or cat)." Really? Where are you moving too that doesn't allow pets? Or they say "The dog got bigger than we thought it would". How big did you think a German Shepherd would get? "We don't have time for her". Really? I work a 10-12 hour day and still have time for my 6 dogs! "She's tearing up our yard". How about making her a part of your family? They always tell me "We just don't want to have to stress about finding a place for her we know she'll get adopted, she's a good dog".

Odds are your pet won't get adopted & how stressful do you think being in a shelter is? Well, let me tell you, your pet has 72 hours to find a new family from the moment you drop it off. Sometimes a little longer if the shelter isn't full and your dog manages to stay completely healthy. If it sniffles, it dies. Your pet will be confined to a small run/kennel in a room with about 25 other barking or crying animals. It will have to relieve itself where it eats and sleeps. It will be depressed and it will cry constantly for the family that abandoned it. If your pet is lucky, I will have enough volunteers in that day to take him/her for a walk. If I don't, your pet won't get any attention besides having a bowl of food slid under the kennel door and the waste sprayed out of its pen with a high-powered hose. If your dog is big, black or any of the "Bully" breeds (pit bull, rottie, mastiff, etc) it was pretty much dead when you walked it through the front door.

Those dogs just don't get adopted. It doesn't matter how 'sweet' or 'well behaved' they are.

If your dog doesn't get adopted within its 72 hours and the shelter is full, it will be destroyed. If the shelter isn't full and your dog is good enough, and of a desirable enough breed it may get a stay of execution, but not for long . Most dogs get very kennel protective after about a week and are destroyed for showing aggression. Even the sweetest dogs will turn in this environment. If your pet makes it over all of those hurdles chances are it will get kennel cough or an upper respiratory infection and will be destroyed because shelters just don't have the funds to pay for even a $100 treatment.

Here's a little euthanasia 101 for those of you that have never witnessed a perfectly healthy, scared animal being "put-down".

First, your pet will be taken from its kennel on a leash. They always look like they think they are going for a walk happy, wagging their tails. Until they get to "The Room", every one of them freaks out and puts on the brakes when we get to the door. It must smell like death or they can feel the sad souls that are left in there, it's strange, but it happens with every one of them. Your dog or cat will be restrained, held down by 1 or 2 vet techs depending on the size and how freaked out they are. Then a euthanasia tech or a vet will start the process. They will find a vein in the front leg and inject a lethal dose of the "pink stuff". Hopefully your pet doesn't panic from being restrained and jerk. I've seen the needles tear out of a leg and been covered with the resulting blood and been deafened by the yelps and screams. They all don't just "go to sleep", sometimes they spasm for a while, gasp for air and defecate on themselves.

When it all ends, your pets corpse will be stacked like firewood in a large freezer in the back with all of the other animals that were killed waiting to be picked up like garbage. What happens next? Cremated? Taken to the dump? Rendered into pet food? You'll never know and it probably won't even cross your mind. It was just an animal and you can always buy another one, right?

I hope that those of you that have read this are bawling your eyes out and can't get the pictures out of your head I deal with everyday on the way home from work.

I hate my job, I hate that it exists & I hate that it will always be there unless you people make some changes and realize that the lives you are affecting go much farther than the pets you dump at a shelter.

Between 9 and 11 MILLION animals die every year in shelters and only you can stop it. I do my best to save every life I can but rescues are always full, and there are more animals coming in everyday than there are homes.

My point to all of this DON'T BREED OR BUY WHILE SHELTER PETS DIE!

Hate me if you want to. The truth hurts and reality is what it is. I just hope I maybe changed one persons mind about breeding their dog, taking their loving pet to a shelter, or buying a dog. I hope that someone will walk into my shelter and say "I saw this and it made me want to adopt". THAT WOULD MAKE IT WORTH IT.

Endret 29. september 2011 av Silverstar

[Gjest redstar]

Enig med alt som står, kunne sakt det samme!

Det er så grusomt at det finnes så mange umenneskelige drittfolk her i verden som ikke forstår at dyr har like mye rett som oss her i verden... Ser alt for ofte grusomme historier på animal planet og andre kanaler.. nei huff..

Vet egentlig ikke hva jeg skal si...

Utrydningssaker er også helt forferdelig, vi mennesker er noen grusomme skapninger, egentlig! Men heldigvis finnes det også en del av sånne som oss, som jobber for dyrenes rettigheter og viv!

Men bilde kunne du ha skippet *klump i halsen*

Det var ikke noe jeg ville se, men sjønner at du har tatt det med...

[Silverstar]

Enig med alt som står, kunne sakt det samme!

Det er så grusomt at det finnes så mange umenneskelige drittfolk her i verden som ikke forstår at dyr har like mye rett som oss her i verden... Ser alt for ofte grusomme historier på animal planet og andre kanaler.. nei huff..

Vet egentlig ikke hva jeg skal si...

Utrydningssaker er også helt forferdelig, vi mennesker er noen grusomme skapninger, egentlig! Men heldigvis finnes det også en del av sånne som oss, som jobber for dyrenes rettigheter og viv!

Men bilde kunne du ha skippet *klump i halsen*

Det var ikke noe jeg ville se, men sjønner at du har tatt det med...

Jeg fikk det samme selv, ikke meningen å tvinge det på folk, men jeg tenkte at et bilde er verdt mer en 1000 ord. Jeg kommer ALDRI til å skaffe meg ett dyr om jeg ikke kan ha det til det dør av naturlige årsaker, og jeg kommer nok til å adoptere isteden for å kjøpe. Blir så sint av sånne som for eksempel ikke gidder å kastrere katten sin, men når de får kattunger så knekker de nakken på dem om de ikke får gitt dem bort. Kjenner jeg blir kvalm, vet om flere sånne!

[Rofl]

Stakkars vovvene og pusene

[AnonymBruker]

Jeg fikk det samme selv, ikke meningen å tvinge det på folk, men jeg tenkte at et bilde er verdt mer en 1000 ord. Jeg kommer ALDRI til å skaffe meg ett dyr om jeg ikke kan ha det til det dør av naturlige årsaker, og jeg kommer nok til å adoptere isteden for å kjøpe. Blir så sint av sånne som for eksempel ikke gidder å kastrere katten sin, men når de får kattunger så knekker de nakken på dem om de ikke får gitt dem bort. Kjenner jeg blir kvalm, vet om flere sånne!

Den var bastant da. Ingen kan spå om framtiden. Du kan f.eks. bli hyperallergisk eller så syk/skadet at du ikke er i stand til å ta vare på dyret på en ordentlig måte.

[Green Lady]

Hvor har du funnet dette, og hvem har skrevet det? Jeg har vanskelig for å tro at dette er sannheten, så vidt jeg vet, prøver faktisk de fleste å finne nye hjem til dyrene de får inn. Nå er riktignok ikke dette skrevet i Norge, men i den avdelingen i Dyrebeskyttelsen jeg er aktiv i, har de hatt katter i flere år dersom ingen vil ha dem. Et dyr som blir tatt inn dit, blir der til det får et nytt hjem, med mindre dyret blir sykt og dermed må avlives.

Det er trist dersom dette brevet beskriver virkeligheten med et "animal shelter", men jeg tror ikke det er så ille. Hvis det er det, at dyrene har det så traumatisk og hvert dyr har 72 timer fra de kommer til må være adoptert bort, bør det virkelig iverksettes noen tiltak fra myndighetene. Dette er mer en belastning for dyrene enn til hjelp. Det er lov å si nei om man ikke har plass, og det finnes alltid andre "animal shelters". Jeg betviler disse er de eneste i det aktuelle landet. Og jeg synes deres håndtering av dyrene er forkastelig, forutsatt at det er sant det som står der. Det høres mer ut som et slakteri enn et omplasseringssenter for dyr.

Jeg er forøverig helt enig TS sitt budskap om adoptering av dyr fremfor å skaffe fra privatpersoner. Har selv en katt fra dyrebeskyttelsen, en katt som ble funnet tynn og forlatt fire måneder gammel. Han er en livsglad katt, er fryktelig kosete og "mammadalt", og har sjamert (nesten) hele nabolaget i senk. Snill som dagen er lang og finner seg i nesten alt. I tillegg fant jeg en forlatt katt i hagen i fjor. Kontaktet lokalavisen, hengte opp lapper og la ut annonser på nettet, men ingen reaksjon. Sjekket også for chip, og ringte både dyrebeskyttelsen og de nærmeste veterinærkontorene og hørte om de hadde fått inn en etterlyning på henne. Men nei. Dyrebeskyttelsen kunne meddele at dersom de skulle ta henne inn for omplassering, ville hun være katt nr. 82 (!!!) på venteliste for å komme inn på huset! Lille jenta mi, ei skikkelig gladjente, holder seg for det meste i hagen, kommer løpende når man roper og maler bare man ser på henne. At noen ikke eide disse kattene er helt sykt. Jeg kommer til anskaffe meg en katt til når jeg flytter til et litt større sted, og kommer da til å adoptere en voksen katt fra dyrebeskyttelsen. Synes det er veldig fint å gi de som trenger det mest, og har hatt et vanskelig liv, en ny start i et kjærlig og godt hjem hvor pusene blir passet på i alle bauger og kanter, får fri tilgang på mat og vann, oppfulgt av veterinær og alt annet de trenger. Jeg gleder meg til den dagen verdens befolkning virkelig får opp øynene for dyrene, og innser hvor fantastiske de er, og begynner å behandle dem deretter. Dessverre kommer det aldri til å skje

[Rofl]

Høres ut som den er fra usa. Kan hende det er satt litt på spissen men er nok litt sannhet i den.

Om jeg skal skaffe meg flere katter blir det å hente de hos dyrebeskyttelsen også. Blir en som er litt eldre da ingen vil ha de stakkars Komme til meg å få masse kos og mat/vann. Hadde tatt en til nå men ikke sikker hvordan min 10 år gamle pus hadde likt å få en til tulling i huset som hun må passe på

Kjenner flere som har hentet katter hos dyrebeskyttelsen og disse kattene er kjempe fine dyr. "Alle" vil jo ha kattunger men ikke voksne puser. Rare folk. Tør ikke gå inn til dyrebeskyttelsen for da hadde jeg sikkert ville ha tatt med meg alle stakkars pusene

[Green Lady]

Høres ut som den er fra usa. Kan hende det er satt litt på spissen men er nok litt sannhet i den.

Om jeg skal skaffe meg flere katter blir det å hente de hos dyrebeskyttelsen også. Blir en som er litt eldre da ingen vil ha de stakkars Komme til meg å få masse kos og mat/vann. Hadde tatt en til nå men ikke sikker hvordan min 10 år gamle pus hadde likt å få en til tulling i huset som hun må passe på

Kjenner flere som har hentet katter hos dyrebeskyttelsen og disse kattene er kjempe fine dyr. "Alle" vil jo ha kattunger men ikke voksne puser. Rare folk. Tør ikke gå inn til dyrebeskyttelsen for da hadde jeg sikkert ville ha tatt med meg alle stakkars pusene

Jeg må faktisk innrømme at jeg ikke har vært og hilst på de kattene som holder til på den dyrebeskyttelsen jeg er tilknyttet... Jeg jobber mer med det administrative, og godt er det, ellers hadde jeg plutselig sittet med 80 katter på 30 kvm Jeg kommer til å ende opp som the crazy cat lady! Men mine katter skal hvertfall kastreres, slik at ikke bestanden tredobler seg på noen måneder, hihi

Appropo kattunger - aldri mer! De er søte og herlige vesener, men du verden for en jobb! Nei, jeg kommer til å adoptere voksne katter fra nå av. Og godt er det, for kattungene adopteres bort på null komma svisj, mens det er verre med de voksne.

[Silverstar]

Den var bastant da. Ingen kan spå om framtiden. Du kan f.eks. bli hyperallergisk eller så syk/skadet at du ikke er i stand til å ta vare på dyret på en ordentlig måte.

hvis du aldri har vært allergisk mot noe i ditt liv, kan du plutselig reagere på et dyr da? Vet ikke jeg, har ikke peiling på allergier.

Det jeg mente å si da, var at jeg aldri vil skaffe meg et dyr uten å tenke meg godt om. Mange får dyr med innstillingen at det er jo bare å kvitte seg med dem om det ikke funker så godt, det er jo ikke så farlig. Og jeg kommer til å gjøre alt som står i min makt for å gi dyret ett godt liv. Denne teksten er nok satt på spissen, men det er absolutt verre med slikt i USA enn i Norge, det tror jeg på. Det som var spesielt med denne teksten er at den virkelig åpnet øynene mine for å adoptere ett dyr.

Jeg har hatt dyr hele livet. Hundene i familien har blitt kjøpt, og små kattunger har man fått. Har alltid trodd at det var best å ha dyrene fra de var små, for da ble de dine, og så kunne du oppdra dem som du vil. Det slo meg nå at det må da være en fantastisk følelse og gi kjærligheten sin til ett dyr som virkelig trenger det - som har blitt forlatt, og som sårt trenger noen som er glad i dem.

Ville dele teksten slik at den kanskje inspirerte noen andre slik den inspirerte meg. Og kanskje andre vil tenke seg om - å kastrere dyrene sine er bedre enn å måtte avlive avkommet deres når du ikke får gitt dem bort/solgt dem.

[Nio]

Dyrebeskyttelsen her avliver aldri dyr med mindre det er det beste for dyret og det er vell litt vanskelig for oss i Norge å adoptere en katt fra USA..?

Om folk bare gidder å kastrere kattene sine hadde vi ikke hatt katteproblemet.

Om dere ser fra 21:30 her ser dere litt fra dyrebeskyttelsen sør-rogaland: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/788993/

Tror ikke det i førsteposten er normalen i USA heller, uten at jeg kan si noe sikkert.

Endret 29. september 2011 av Nio

[Aurora M.]

Jeg tror nok dessverre dette er langt nærmere virkeligheten på disse senterene i USA enn det vi får servert gjennom Animal Planet. Vi får som oftest historiene med happy ending, for ellers hadde ikke folk orket å se det, og endel ville nok vegret seg for å donere penger. Det er fantastiske mennesker som jobber der, men det sier seg selv at 3-4 ansatte ikke makter å gi 70-80 dyr den omsorgen de trenger. Det sier seg også selv at det å bli revet bort fra hjemmet sitt, stuet inn i et bur med vettskremte hunder som bjeffer i sinne og panikk på alle kanter, er en traumatisk opplevelse. Èn ting er å være løshund og få komme inn og få mat, vann og et varmt sted å sove, noen kan kanskje oppleve det som en lettelse. Noe annet er alle de som kommer til slike sentere med familiehunden sin fordi de skal flytte, dra på ferie, har fått baby, innser at det ikke bare var gøy lengre o.s.v

72- timers regelen gjelder veldig mange steder, og på en måte er det bra, for ellers ville de ha stått der og vært ensom og redd enda lengre..

Jeg har ikke noe til overs for måten slike sentere drives på. Ser heller for meg en slags "venteliste" der folk som var interessert i å adoptere en spesiell hunderase i en spesiell aldersklasse f.eks, kunne sette seg opp på en liste. Så, når de fikk beskjed om at noen kom med akkurat den type hund, at de arrangerte et møte umiddelbart med interessenten, og forhåpentligvis fikk den hunden omplassert. Og hvis ingen hadde vist forhåndsinteresse for en hund, at den gikk rett til avliving. Det høres grusomt hardt ut, men når man tenker på hvordan hunden har det der de siste dagene i sitt liv, mener jeg det er bedre å få dø med en gang.

Problemet med dette er at få hadde våget å komme med hundene sine, fordi de visste at sjansen var stor for at den ble avlivet med en gang. Og det er jo nettopp slike som leverer hundene sine dit, slike som ikke vil ta belastningene, ubehagelighetene og omkostningene med å omplassere eller få avilive dyrene selv. De slenger det fra seg til andre, så de kan gå videre og "glemme" det hele.

Det er jo ikke alle som har en spesiell forestilling om hva slags hund de ønsker når de kommer for å adoptere fra et slikt senter heller. Vi mennesker er ofte styrt av følelser, og de går derfor gjennom og ser på alle hundene og tar den de "faller for".

Slike sentere er mest til for folk, og ikke for hundene slik jeg ser det.

Heldigvis er vi langt unna denne virkeligheten i Norge enda. Likevel gråt jeg når jeg leste det hun har skrevet. Mest fordi jeg kjenner igjen følelsen man har når man jobber tett på vanskjøttede og hjemløse dyr. Det er følelsen av aldri å strekke til, at man alltid skulle ha gjort så mye mer. Følelsen av frustrasjon når man er vitne til folks holdninger. Jeg får ukentlig henvendelser fra eiere med friske, flotte dyr som vil kvitte seg med dem rett og slett av bedagelighet. "Dere tar dem vel dere Aurora?" Når jeg sier at det gjør jeg slett ikke, men at de kan få adresser til nettsteder o.l for omplassering, kommer det henholdsvis sutretirader, trusler om å hive ut dyret, ikke humane avlivingsmetoder etc.

Noen gidder rett og slett ikke å ta noen tastetrykk på en omplasseringsside, skrive ut et bilde og langt mindre kjøre noen minutter til veterinær og betale noen hundrelapper som en siste tjeneste til det dyret som trofast har elsket dem så lenge.

Jeg har drevet på så lenge at jeg har blitt herdet overfor slike eiere, men jeg kommer aldri til å bli herdet overfor disse dyrene.

Her avlives som oftest ikke friske dyr, men noen unntak er det. For 2 uker siden fanget jeg 9 villkatter. En av dem (den minst ville) ble kastrert og blir matet ute på det stedet. De 8 andre gikk til avliving. Det er så hjerteskjærende. Først går man rundt og "blir kjent med" dem, for bl.a å vite hvor man skal sette fellene. Så går de i fellene, får fullstendig panikk, gråter og skjelver og prøver å komme seg ut. Så får jeg se de på nært hold. Store, såre, bedende øyne som ser inn i mine, vakker tykk pels rundt en ung og sterk kropp, men med spor av livet de har levd, sår som skulle vært stelt, flått som skulle vært fjernet.

En skjønner hvordan de har lidd og hele meg protesterer vilt imot det jeg nå er iferd med å gjøre. Så bærer det inn i bilen. De gråter hele veien til veterinæren, i dette tilfellet i over 3 mil!

Den siste turen jeg hadde, var med 3 kattunger på rundt 12 uker. Spede, såre klynk av redsel fra 3 nydelige skapninger som klamret seg til hverandre, og forsøkte noen ynkelige krafs på nettingen på buret. Alt jeg ville var å ta de inn til meg, trøste, varme og love de et bedre liv. Men de hadde lært av moren sin at mennesker var farlige. Ingen fosterhjem ledige noen steder for noen som ville trengt oppfølging "24 timer i døgnet". Jeg strigråt hele veien til veterinæren.

Det hjelper ikke at man vet man gjør det eneste rette. 3 liv, 3 personligheter som skulle ha fått vokse opp. Det var totalt meningsløst at her var jeg på vei for å ende disse livene. De kjempet imot hos veterinæren og. Små, sprell levende, friske kropper som buktet seg oppover armene mine. Mine hender som bare ønsket å være myke og snille, måtte gjøre seg harde og bestemte. Jeg skal spare dere for dødsøyeblikket, for den ene fikk ingen stille og rolig innsovning.. Å se de ligge der etterpå, de som for noen minutter siden var så levende og varme og skulle hatt hele livet foran seg. Totalt meningsløst. Det er igrunnen alt som kan sies. Det eneste minnet som lever videre fra dem, er gråten deres i hjertet mitt.

[Rofl]

Fikk tårer i øynene av det du skrev Aurora M

[Gjest Belle Gunnes]

Og jeg sender en bøtte med dårlig karma til alle som avler, eller lar dyra sine formere seg, uten å tenke over konsekvensene!!

De som synes kattunger er så søte og at hunden sin er så fin så den burde få valper. Idioter!!

Nei det er ikke så ille her i Norge, som f.eks USA. Men det er pokker meg ille nok her også

[Rofl]

Ble ganske trist nå når jeg tenker på stakkars pusene som ikke har noen å kose med de Tror nok ikke katten min hadde likt en til i hus. Blitt vant til at det bare er meg og hun men tror jeg nesten må vurdere en til pus. Lyst på en hund også men har ikke plass eller tid til det enda og det hadde hvertfall ikke katten min likt

[Gjest Survival]

Jeg visste om alt dette før det ble skrevet i tråden. Det lå i bakhodet mitt. Men når man ser det på trykk på den måten, er det ekstra hjerteskjærende og vanskelig. Særlig når man får bilder i hodet av hjelpesløse liv som prøver å klore seg ut av et trangt bur...

Jeg er en stor dyreelsker, og kan forholde meg til alle de vanskelige studenene i dyreverdenen, men nå er det snart for overvelmende. Her er det på tide at dem som har dyr tar ansvar. Ikke la dyret bli parret og avlet på, dersom etterspørselen etter det dyret eller rasen ikke er stor. Steriliser katter. Selv om at det finnes noen ulemper med sterilisering, må det være bedre enn dette...

[Green Lady]

Ble ganske trist nå når jeg tenker på stakkars pusene som ikke har noen å kose med de Tror nok ikke katten min hadde likt en til i hus. Blitt vant til at det bare er meg og hun men tror jeg nesten må vurdere en til pus. Lyst på en hund også men har ikke plass eller tid til det enda og det hadde hvertfall ikke katten min likt

Jeg tror de fleste dyrebeskyttelser opererer med "returrett", slik at du kan komme tilbake med katten om det ikke fungerer. De kan sikkert også hjelpe deg med å finne en katt som har en personlighetstype som forhåpentligvis vil passe bra med katten din

[Rofl]

De har nok "returett" men det har ikke hjerte mitt om jeg finner en pus Sikkert ikke så vanskelig å finne en katt som ikke har problemer med andre katter men min er nå litt spesiell av seg hun samtidig som hun er over 10 år nå så hun er ikke blitt mindre sta

[CaspertheGh0st]

slettet

Endret 9. oktober 2016 av soffapute

[Gjest Survival]

Løsningen på problemet ser jeg for meg vil være å rett og slett gjøre det ulovlig å eie katt eller hund uten å ha den registrert.

Hvis man velger å f.eks ikke sterilisere/kastrere katten sin, og katten da får 5 små, da må de 5 også registreres. Og enhver drektig katt skal måtte registreres som drektig slik at veterinær kan registrere at den katten der har fått/vil få kattunger. Slik at eieren ikke bare kan "lempe de vekk" etterpå. Og om de blir gitt bort så skal den nye eieren registreres.

Da tenker folk seg om to ganger før de 'driter i' kjæledyrene sine, eller dumper kattunger ut i gokk. Det burde være mye strengere regler for å ha kjæledyr.

Det som du sa.

Dette er løsningen! Ikke minst chipping av kjæledyr som kan chippes. Det er viktig. Da kan man sjekke opp hvem eieren av kjæledyret er hvis man finner det ensomt på gaten...

[CaspertheGh0st]

Det som du sa.

Dette er løsningen! Ikke minst chipping av kjæledyr som kan chippes. Det er viktig. Da kan man sjekke opp hvem eieren av kjæledyret er hvis man finner det ensomt på gaten...

Men jeg lurer på hvorfor det ikke er slik?

Jeg klarer ikke helt se en evt bakside eller problemer med å gjennomføre det?

Noen som vet?