Henvisning til psykolog

[LHOTP]

Hei

Jeg er en jente på 25 år, og som sliter med meg selv.

Jeg er veldig sjenert. Klarer aldri ta initiativet til en samtale med noen, bortsett fra den nærmeste familien. Dette sliter veldig på meg. Blir veldig usikker, og redd for å si noe feil, og for hva folk vil tro om meg.

Klarer ikke å be om hjelp i butikker, og liknende. Hater og ta buss, gå til tannlegen og til diverse offentlige steder. Liker heller ikke å gå turer alene, er redd for å treffe på noen og for at de skal begynne å snakke til meg.

Har også store problemer med telefonsamtaler, greier ikke å ringe noen bortsett fra mamma, pappa og broren min. Greide å ringe til besteforeldrene mine en gang mamma var der, fordi det tordnet og lynet og jeg var livredd, men det er det. Jeg klarer det bare ikke

Jeg sliter også veldig med selvtillitten. Ble mobbet på grunnskolen og på vgs. Ble en gang bundet fast til en stole på barneskolen av en eldre gutt, og fikk store blåmerker.

Ble også kalt stygg av flere på vgs av flere personer, dette har gjort at jeg nesten aldri har likt utseendet mitt.

Jeg slet en periode med ganske alvorlige selvmordstanker, men de har heldigvis stort sett forsvunnet. På det verste greide jeg ikke å tenke på noe annet. Det ble bedre etter at jeg fikk fortalt familien min at jeg trodde jeg var lesbisk. Var så redd for hvordan de ville reagere, men de tok det veldig fint.

Trodde inntil i august at jeg var lesbisk, men traff en herlig gutt på ferie i Tyrkia som jeg har blitt så forelsket i. Dette har forbedret selvtillitten min litt, og liker nå utssendet mitt mer enn før.

Har nå insett at jeg trenger hjelp for bli kvitt disse problemene. De ødelegger hverdagen min, og hindrer meg i å klare en jobb. Har stort sett bestemt meg for og kontakte fastlegen min, men jeg er redd for at legen mener problemene mine ikke er store nok til å få henvisning til psykolog.

Er det noen vits for meg å be om henvisning, eller er problemene mine for små?

Endret 28. september 2011 av LHOTP

[Gjest evo6]

ring fastlegen din å få en time.så må du forkalre problemet så vil han henvise deg.

du lider an en slags sosial angst. uten at du skal legge for mye i det. men regner med psykologen vil kokludere med det samme.

han vil sikkert prøve og finne roten til problemet.så vet du om noe som har skjedd i barndommen din,som har trigget dette så si det.

å nei det er ikke for små problemer. alle problemer som gjør at du føler du ikke kan leve ett "normalt" liv pga hemmninger.er ett problem...

mest sannsynelig så blir du introdusert for medikamenter. om psykologen føler det kan være behjelpelig at du tør ting. feks det og gå tur alene...

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg er en jente på 25 år, og som sliter med meg selv.

Jeg er veldig sjenert. Klarer aldri ta initiativet til en samtale med noen, bortsett fra den nærmeste familien. Dette sliter veldig på meg. Blir veldig usikker, og redd for å si noe feil, og for hva folk vil tro om meg.

Klarer ikke å be om hjelp i butikker, og liknende. Hater og ta buss, gå til tannlegen og til diverse offentlige steder. Liker heller ikke å gå turer alene, er redd for å treffe på noen og for at de skal begynne å snakke til meg.

Har også store problemer med telefonsamtaler, greier ikke å ringe noen bortsett fra mamma, pappa og broren min. Greide å ringe til besteforeldrene mine en gang mamma var der, fordi det tordnet og lynet og jeg var livredd, men det er det. Jeg klarer det bare ikke

Jeg sliter også veldig med selvtillitten. Ble mobbet på grunnskolen og på vgs. Ble en gang bundet fast til en stole på barneskolen av en eldre gutt, og fikk store blåmerker.

Ble også kalt stygg av flere på vgs av flere personer, dette har gjort at jeg nesten aldri har likt utseendet mitt.

Jeg slet en periode med ganske alvorlige selvmordstanker, men de har heldigvis stort sett forsvunnet. På det verste greide jeg ikke å tenke på noe annet. Det ble bedre etter at jeg fikk fortalt familien min at jeg trodde jeg var lesbisk. Var så redd for hvordan de ville reagere, men de tok det veldig fint.

Trodde inntil i august at jeg var lesbisk, men traff en herlig gutt på ferie i Tyrkia som jeg har blitt så forelsket i. Dette har forbedret selvtillitten min litt, og liker nå utssendet mitt mer enn før.

Har nå insett at jeg trenger hjelp for bli kvitt disse problemene. De ødelegger hverdagen min, og hindrer meg i å klare en jobb. Har stort sett bestemt meg for og kontakte fastlegen min, men jeg er redd for at legen mener problemene mine ikke er store nok til å få henvisning til psykolog.

Er det noen vits for meg å be om henvisning, eller er problemene mine for små?

Folk går til psykolog for mindre enn det der.

Men ikke vent deg mirakler av dem som skal "hjelpe", og det er lang ventetid for å slippe til. Så ring legen jo før jo heller.

Du må vente nok i kø som det er.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

ring fastlegen din å få en time.så må du forkalre problemet så vil han henvise deg.

du lider an en slags sosial angst. uten at du skal legge for mye i det. men regner med psykologen vil kokludere med det samme.

han vil sikkert prøve og finne roten til problemet.så vet du om noe som har skjedd i barndommen din,som har trigget dette så si det.

å nei det er ikke for små problemer. alle problemer som gjør at du føler du ikke kan leve ett "normalt" liv pga hemmninger.er ett problem...

mest sannsynelig så blir du introdusert for medikamenter. om psykologen føler det kan være behjelpelig at du tør ting. feks det og gå tur alene...

Ærlig talt evo6,så uttaler du deg bastant om ting du ikke kan vite noe som helst om, og jeg syns ikke TS skal la seg diagnostisere av en fremmed på nett som ikke er hverken lege eller psykolog, eller noen sinne har møtt henne.

Hvem er du til å fortelle TS hva hun skal være innstilt på når hun møter psykologen? Prøver du å manipulere med hennes muligheter til å bli bra?

Du skal være veldig forsiktig med å sitte å si sånt til mennesker, for de kan faktisk komme til å tro på deg og du kan ødelegge for dem.

[Gjest evo6]

Ærlig talt evo6,så uttaler du deg bastant om ting du ikke kan vite noe som helst om, og jeg syns ikke TS skal la seg diagnostisere av en fremmed på nett som ikke er hverken lege eller psykolog, eller noen sinne har møtt henne.

Hvem er du til å fortelle TS hva hun skal være innstilt på når hun møter psykologen? Prøver du å manipulere med hennes muligheter til å bli bra?

Du skal være veldig forsiktig med å sitte å si sånt til mennesker, for de kan faktisk komme til å tro på deg og du kan ødelegge for dem.

hva er galt med det.

?

når man er redd for å prate med mennensker,ikke tør gå turer alene pga man er redd for at noen kommer bort og snakker med deg. så har man en form for sosial angst.

men det ligger mye bak. men jeg anbefaler at hun oppsøker hjelp og er innstilt på det.

pga det er så mange mennesker som går rundt og sier at psykologer er noe drit osv. de skremmer de vekk fra og få hjelp....

jeg har vært borti mange mennesker som lider av lignende og med min erfaring så har de blitt bedre av å gå til en psykolog...

du er vell en av de som ikke har trua og har en veldig negativ holdning til dette? eller lider av det samme ,men det hjalp ikke for deg.

jenta sliter og er lei av dette. hva skal man gjøre da? fortell meg det...

i mitt syn så er okså lykkepiller ett valg de mest sannsynelig vil igangsette pga det vil hjelpe til å komme seg videre... så hun får hjelp til det første skrittet...

grunnlaget mitt er at jeg har møtt mange som har fått god hjelp til dette og blitt "friske" for det er ikke sunt og leve sånn. det sier hun selv også...

[LHOTP]

Takk for innspill

Har nå bestemt meg for å kontakte fastlegen, så nå er det bare og mote seg opp til å ringe..

[AnonymBruker]

lykke til

[LHOTP]

Tusen takk