Hvilket forhold har du til dine svigerforeldre?

[AnonymBruker]

Som overskriften lyder: hvilket forhold har du til dine svigerforeldre?

Synes du de er hyggelige mennesker, er du glad i dem og føler deg nær dem? Eller er det kun et pliktforhold hvor dere treffes for middag en sjelden gang eller i forbindelse med ungene?

Hadde du sørget personlig om en av dem hadde gått bort?

Interessant å høre

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i dem og håper de lever i mange år til. Føler meg ikke like nær dem som mine egne foreldre, naturlig nok, men prøver definitivt å ikke gjøre forskjell på dem mtp. tid vi bruker hos dem for eksempel. Hadde absolutt sørget personlig hvis de gikk bort.

[Zoë Castillo]

Som overskriften lyder: hvilket forhold har du til dine svigerforeldre?

Synes du de er hyggelige mennesker, er du glad i dem og føler deg nær dem? Eller er det kun et pliktforhold hvor dere treffes for middag en sjelden gang eller i forbindelse med ungene?

Hadde du sørget personlig om en av dem hadde gått bort?

Interessant å høre

Mannen min sitt forhold til foreldrene sine er ganske anstrengt, og derfor er mitt forhold til dem også det. Vi treffes, men de holder oss på en armlengdes avstand og er ikke mer interessert i oss og barna enn om vi hadde vært fjerne slektninger.

Jeg hadde ikke følt noe som helst for min egen del om de hadde gått bort, men jeg hadde selvsagt blitt veldig lei meg på mannens og barnas vegne. Barna mine har jo ikke andre besteforeldre på farssiden enn dem, og kjenner ikke til at det finnes farmødre og farfedre der ute som kan være like hengivne som ei mormor og en morfar. Så for dem hadde det vært utrolig trist, og jeg hadde derfor blitt lei meg selv også.

[Darkannie]

Svigerfar er død, svigermor har jeg møtt en gang. Hun bor i USA, og er vel ikke akkurat det jeg vil kalle...hmm, det er litt vanskelig, føler det er litt fælt å si det, men "white trash". Det er beste måten jeg kan forklare henne. Første gang jeg møtte henne satt hun i et hjem som lett kunne havnet på "hoarders" og spiste sjokoladekake rett fra plastboksen, og rakk fram skjeen sin og spurte om jeg ville ha...

Mannen min har ikke noe godt forhold til henne, ikke den beste barndommen der nei...stakkars han har aldri i hele sitt liv f.eks feiret en eneste fødselsdag....

[Redbull]

Synes du de er hyggelige mennesker, er du glad i dem og føler deg nær dem? Eller er det kun et pliktforhold hvor dere treffes for middag en sjelden gang eller i forbindelse med ungene?

Hadde du sørget personlig om en av dem hadde gått bort?

Jeg syns de er veldig hyggelige mennesker og liker de godt, men jeg er ikke glad i dem. Jeg føler meg ikke nær dem, og jeg stikker ikke alene innom dem. Jeg liker å være der, å foreslår det ofte for mannen at me kan reise til foreldra hans.

Jeg hadde sørget for mannen og barnet min sin del, ikke min egen

[AnonymBruker]

Mine er skilt. Jeg har et helt ok forhold til svigerfar. Har ingenting imot han, men ser han ikke så ofte.

Min svigermor prater jeg med gjevnlig og ser henne et par ganger i uken. Hun er veldig snill, men også veldig stor ( i personlighet)

[AnonymBruker]

Svigerfar er kjempehyggelig, men svigermor er en dominerende drage.

[Gjest otrivin]

Vi er ikke gift da, men har bodd der en stund og kjenner de rimelig godt.

Liker de til en viss grad, de er hyggelige og spesielt faren er kjempesnill. Moren har litt problemer med å akseptere at det er meg og han og litt sjalu tror jeg. Men det kommer seg. Det jeg IKKE synes noe om i det hele tatt er hvordan de "foreldrer" ungene sine. Huff. Menmen, alle er forskjellige. De er for det meste grei mot meg, har vært litt smårusk tidligere, men tror det er over nå og jeg syns det er hyggelig å være der selvom jeg blir anspent og redd for å si noe feil (merker vel at kjæresten min som er SØNNEN deres blir sånn også rundt de, så det smitter litt ).

Hadde blitt lei meg om de døde eller noe ja. Helt klart.

[AnonymBruker]

Jeg har et kjempegodt forhold til mine svigerforeldre. Samboer og jeg har et veldig godt forhold til våre egne foreldre noe som gjør at vi tilbringer gjerne tid med våre foreldre/svigers. Jeg er kjempeglad i de, og som en annen bruker her skriver; kommer personlig til å sørge den dagen de går bort. Men det håper jeg selvsagt er veldig lenge til enda!

[Concertina]

Jeg er kjempeglad i svigers, de er noe for seg selv innimellom, men vi har et godt forhold og jeg føler meg virkelig som en del av familien.

[Anglofil]

Jeg liker min svigerforeldre veldig godt. Nå er de litt stille av seg, men de har blitt varmere i trøya.

Mvh Yvonne

[Gjest fr21_5ffdsa]

Jeg hadde sørget om min svigerfar skulle gå bort. Usikker i forhold til svigermor. Svært usikker.

[AnonymBruker]

Jeg har et lettere anstrengt forhold til svigerforeldrene mine. De er svært kritiske og flinke til å påpeke alt de mener er galt eller burde vært gjort bedre. Når noe er gjort riktig, gidder de ikke si noe. De henger seg kun opp i alt som i deres øyne ikke er riktig.

Som ei annen skriver litt lenger opp her - jeg går litt på tærne når jeg er der. Redd for å si eller gjøre noe som blir feil. Like redd for å ikke si eller ikke gjøre noe de mener burde vært sagt eller gjort. Ganske slitsomt. Blir ikke bedre av at samboeren min har det på samme måten; og det er jo tross alt hans foreldre. :frown:

Etter en episode der jeg eksploderte og sa i fra til svigermor, har forholdet vært særdeles anstrengt en lang periode. Men nå begynner det å bli mer sånn "lettere anstrengt" igjen. Det vil nok dessverre aldri bli helt avslappet og hyggelig

Om jeg vil sørge personlig den dagen de dør? Hmmmm...

Jeg tror det. Fordi jeg knytter meg litt til andre mennesker. Til tross for et anstrengt forhold, så er jeg glad i dem. Så jeg vil nok sørge. Men kanskje ikke like mye som jeg ville gjort om vi hadde et uanstrengt forhold?

(Bruker anonym-knappen her)

[Eudyptula]

Jeg har et godt forhold til mine svigerforeldre, de er hyggelige og støttende på alle måter. Jeg er ikke glad i dem som i mine egne foreldre selvfølgelig, men jeg hadde sørget veldig om noen av dem gkk bort.

(Selvfølgelig kan de irritere meg innimellom, men er stort sett bare småting )

[Gjest Annaires]

Jeg er ufattelig glad i hele min svigerfamilie. De er min familie, på nesten lik linje som mine foreldre og søsken. Selvfølgelig har vi våre ting vi også, men ingen ting vi bryr oss noe om, da det ikke er noe vits å irritere seg over småting.

Jeg ville sørget veldig om de gikk bort. Både på mine vegne, mannens, og datterns.

De er en stor del av hverdagen vår.

Jeg hadde et litt avansert forhold til svigermor da lillemor ble født og i et par mnd,til jeg kom meg ut av hormontåka og innså at jeg var på bærtur

Svigermor snakker jeg som regel med flere ganger i uken. Enten på telefonen eller at vi møtes. Med eller uten mannen.

Svigerfar møter jeg hver helg da vi er på besøk hos oldemoren til lillemor.

[Brukernavn]

Jeg har et veldig godt forhold til svigermor. Jeg kan godt reise for å besøke henne alene. Vi har alltid masse å prate om. Jeg ville sørget dersom hun døde.

Jeg har egentlig et ikke-eksisterende forhold til svigerfar. Det er nå snart ett år siden jeg så ham sist, og det er helt greit..Vi omgås stort sett vennlig når vi er på samme sted, men han er ikke nødvendigvis en person jeg liker...

[AnonymBruker]

Vi bor veldig tett på hverandre, samme hus faktisk, men egne boenheter.

Har et veldig godt forhold til min svigermor, men synes det kan være litt slitsomt at hun er så nærme. Hun er bare hyggelig, trenger seg ikke på, samtidig som hun sier hva hun mener om hun blir spurt.

Svigerfar er en grinebiter som jeg stadig vekk håper skal gå seg bort på tur i fjellet. Ikke så ille da, men jeg hadde ikke sørget om han gikk bort. Hadde selvfølgelig vært trist for mannen min, men han har heller ikke det beste forholdet til sin kalde og dominerende far.

[Gjest *smak*]

De er trivelige de. Ikke noen snobbenykker der i gården.

Selvfølgelig ville jeg sørget om de gikk bort, det ville være veldig trist...

[AnonymBruker]

Jeg har et lettere anstrengt forhold til svigerforeldrene mine. De er svært kritiske og flinke til å påpeke alt de mener er galt eller burde vært gjort bedre. Når noe er gjort riktig, gidder de ikke si noe. De henger seg kun opp i alt som i deres øyne ikke er riktig.

Etter en episode der jeg eksploderte og sa i fra til svigermor, har forholdet vært særdeles anstrengt en lang periode. Men nå begynner det å bli mer sånn "lettere anstrengt" igjen. Det vil nok dessverre aldri bli helt avslappet og hyggelig

Du beskriver mine svigerforeldre.

Jeg også regelrett eksploderte på min svigermor, hvilket har resultert i et meget anstrengt forhold nå. Det sies at tiden leger sår, så jeg vil vel tro at hun svelger et par kameler og kommer for å hilse på barnebarna sine etter hvert.

Jeg hadde en meget tøff fødsel med yngstemann, og det er faktisk ikke hennes oppgave å informere alle venninnene hennes og de hun måtte treffe på butikken om mine følelser og tanker oppi dette her. Som nær familie behøver man ikke fungere som et nyhetsbyrå. Men jeg har lært; jeg forteller henne aldri noe om mine følelser igjen.

Jeg skal ikke si jeg ikke hadde sørget over henne om hun hadde gått bort, for hun er moren til mannen min og farmoren til barna mine, men det er nok pr i dag andre jeg ville sørget mer over...

[AnonymBruker]

et godt forhold til svigerfar, kan ikke fordra svigermor. De er skilt, og jeg hører skjelden pene ting om henne fra noen.

sørge om de går bort? tja.... nei.. dessverre..

men kommer til å sørge min eks svigerfamilie, de er noen helt fantastisk herlige mennesker.