Han har en sønn, hun visste ikke om ham

[AnonymBruker]

Venninnen min traff en fyr for et års tid siden. Han har bodd i byen vår i en 4 års tid og jobbet samt studert. De ble foreslket i hverandre, flyttet sammen, planlegger etterhvert barn, forlovelse og alt. I dag var jeg på besøk hos henne og hjalp henne å pakke bokser fordi de nå skal flytte sammen i en nyere og større leilighet. I boden hadde han noen kasser stående fra da han flyttet sammen med henne. Jeg og venninnen åpnet alle eskene i boden fordi hun ville sortere ting, hun hadde glemt hans private kasser. Jeg åpnet en kasse som det lå noe tøy i. Under tøyet, rullet inn i papir, var det en del bilder i ramme. Jeg kunne kjenne det. Jeg la de bort og tenkte ikke mer over det. Så kommer venninnen min og setter seg ved siden av meg og lurer på hva dette er for noe, hun visste ikke om bildene, så vi åpnet de opp. Det var en 4-5 små vanlige bilder i rammer, et par av et lite barn, og resten av en større, lyslugga skjønn liten gutt..

Venninnen min stussa litt, så hun la de vekk og skulle spørre samboeren om de senere. Etterpå kom samboeren hjem, og vi hadde lagt bildene på bordet sammen med en del andre skjøre ting. Da han kom inn satt vi i sofaen, da han oppdaget bildene ble han likblek, all farge forsvant og det så ut som han skulle svime rett av. Han roet seg etterhvert, og han spurte om han kunne få snakke med venninnen min alene. Jeg gikk hjemover da, og sendte en sms til min venninne at jeg håpet det gikk bra med dem.

Jeg fikk en sms fra henne der det stod at gutten på bildet var nå 8 år gammel, og sønnen til samboeren hennes. En gutt han ikke lenger hadde kontakt med pga eksen som hadde gjort alt for å ødelegge forholdet deres, og fratok faren all samvær med sønnen osv. Hun er sjokkert, og spurte om jeg kunne re opp sofaen bare i tilfelle hun trengte det i natt.

Samtidig spurte hun meg "... hva skal jeg si?"

Jeg er rimelig sjokkert selv her jeg sitter, dette er altså en sønn fra et tidligere forhold, som vi ikke har visst noe om, der far har kuttet kontakt pga en eks som har sabotert samvær og alt.

Innspill?

[Bernardette]

(...)

Jeg fikk en sms fra henne der det stod at gutten på bildet var nå 8 år gammel, og sønnen til samboeren hennes. En gutt han ikke lenger hadde kontakt med pga eksen som hadde gjort alt for å ødelegge forholdet deres, og fratok faren all samvær med sønnen osv. Hun er sjokkert, og spurte om jeg kunne re opp sofaen bare i tilfelle hun trengte det i natt.

Samtidig spurte hun meg "... hva skal jeg si?"

Jeg er rimelig sjokkert selv her jeg sitter, dette er altså en sønn fra et tidligere forhold, som vi ikke har visst noe om, der far har kuttet kontakt pga en eks som har sabotert samvær og alt.

Innspill?

Det der stinker!

Og bare for å nevne det før vi igjen har debatten "hvem er verst, mor eller far", så vet jeg at det også finnes mødre som er noen skikkelige meheer.

Men seriøst, disse to har vært sammen i flere år og han har aldri nevnt sønnen sin en eneste liten gang?

Alt fordi eksen, den Store Heksa, saboterte alt ?

Det burde ringe noen alarmklokker her.

[AnonymBruker]

De har vært sammen i 1 år, snart litt mer ca. Han har bodd her i byen i 4 år, så vi har ikke kjent til fortiden hans annet enn den han selv har fortalt, eller dikta opp. Jeg kjenner jeg er skikkelig satt ut.

Selv om en mor saboterte alt, og ødela alt samvær, burde ikke en far slåss for sin sønn, via advokater, rettsaker, hva som helst? ER det virkelig noe en mor kan gjøre, som skremmer far 1000km vekk, og til å lyve vekk sønnen sin?

Han har aldri nevnt sin sønn.

[Miki]

Før de får noen barn sammen burde han kontakte eksen og sønnen og kanskje snakke litt? Dette er jo egentlig begges sak nå spør du meg.

[Bernardette]

De har vært sammen i 1 år, snart litt mer ca. Han har bodd her i byen i 4 år, så vi har ikke kjent til fortiden hans annet enn den han selv har fortalt, eller dikta opp. Jeg kjenner jeg er skikkelig satt ut.

Selv om en mor saboterte alt, og ødela alt samvær, burde ikke en far slåss for sin sønn, via advokater, rettsaker, hva som helst? ER det virkelig noe en mor kan gjøre, som skremmer far 1000km vekk, og til å lyve vekk sønnen sin?

Han har aldri nevnt sin sønn.

Fedre i dette landet har rett på samvær om de ønsker det.

Jeg kjøper ikke de "mor saboterte alt"-historiene, og at en voksen mann kan si noe sånt forteller igrunn mer om ham selv og hans verdier.

[Rayanne]

Jeg ville vært litt skeptisk. Jeg kjenner bare en fyr som har blitt trenert fullstendig ut av livet til det ene barnet sitt, men han snakker mye om ungen, og jobber aktivt for å prøve å komme på banen igjen. Og at han ikke skulle fortalt om noe så viktig i livet sitt til en kjæreste høres veldig merkelig ut, litt som at han ikke synes det er så farlig.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner en far hvor mor har jobbet aktivt for at far ikke skal ha kontakt med barnet sitt. Han har kontaktet advokat og sjekket det meste. For han å få vanlig samvær gjennom rettsapperatet vil koste han såpass mye at han ikke ser seg råd til det.

Jeg kan skjønne at det valget denne mannen tar kan være riktig for han. En måte å glemme. Han jeg kjenner sier det gjorde vondt i mange år, men han måtte legge det bak seg. Han håper at når barnet blir større vil det forstå.

Han jeg kjenner treffer på sønnen sin tilfeldig innimellom. Han sier sønnen er skikkelig mamma-avhengig og har fått vite masse stygt og usannheter om han.

Jeg kjenner mamman til dette barnet, og desverre vet jeg at hun er i stand til det han sier. Selv har jeg snakket med henne og det er umulig å nå inn. Hun sier at om han drar dette for retten vil hun påstå at han mishandlet henne og at han er alkoholiker og bruker og omgås narkomane.

Alt dette sier hun uten å blunke.

For å klare å leve så godt som mulig har mannen i dette tilfelle valgt å legge dette til side og leve så godt han kan med ny kjæreste. Siden de bor på samme sted alle sammen vet hun om barnet og hun vet at denne eksen er klin gæren. Det vet vi andre også... den som taper mest er barnet. Eksen har prøvd - og klart før - å ødelegge forhold han har hatt.

Om venninnen din ringer hans eks så vet hun ikke om hun vil få servert en masse løgner eller sannheten. tror hans venner og familie er de mer riktige personene å prate med.

Skjønner at han ble blek og stille/rar. tenk deg alle følelesen som han fikk slengt i fjeset da bildene brått lå på bordet. Dette er nok et enormt sårt tema.

Helt klart at de bør snakke sammen, og det valgte han jo. Er enig i at det er rart at han ikke har nevnt det i det hele tatt. Slik at hun vet det. Men det er kanskje hans måte å overleve på - å flytte unna og ikke snakke om det...?

[Brunhilde]

Fedre i dette landet har rett på samvær om de ønsker det.

Jeg kjøper ikke de "mor saboterte alt"-historiene, og at en voksen mann kan si noe sånt forteller igrunn mer om ham selv og hans verdier.

Tuller du?

Det er ingen grensen for hva en kvinne som føler seg forsmådd kan finne på å gjøre, også trenere samvær mellom far og barn. Det er forresten ikke fedrene som har rett på samvær, det er barna som har rett på samvær med begge foreldrene!

[micromaya]

Fedre i dette landet har rett på samvær om de ønsker det.

Jeg kjøper ikke de "mor saboterte alt"-historiene, og at en voksen mann kan si noe sånt forteller igrunn mer om ham selv og hans verdier.

Helt enig. Og av egen erfaring kan jeg dessverre si at det finnes fedre som bare stikker av..

Edit: bare legger til, at også han serverer historien om at mor saboterer. Rent og skjært oppspinn, i et forsøk på å rettferdiggjøre seg selv og handlingen sin.

Endret 27. september 2011 av micromaya

[Stefan]

Tuller du?

Det er ingen grensen for hva en kvinne som føler seg forsmådd kan finne på å gjøre, også trenere samvær mellom far og barn. Det er forresten ikke fedrene som har rett på samvær, det er barna som har rett på samvær med begge foreldrene!

Bingo. Jeg har flere eksempler på dette. En kompis av meg får ikke se sønnen sin uten at politiet er med. Han gjorde dette til å begynne med for å vise at han absolutt ville se sønnen sin, men etterhvert ba sønnen ham om å ikke komme med politiet ettersom han ble ertet på skolen, og fordi mamma ble så sinna. Han jobbet hele tiden i kulissene, skaffet advokat og sto på alle rettigheter. Der mor nektet ham noe som helst av samvær, måtte han bruke ekstremt med penger for å fortsette kampen. Han så at dette gikk ut over sønnen til slutt, og at penga ikke holdt, og til slutt trakk han seg. Har ikke sett sønnen sin på et par år nå. Han sender brev ukentlig til sønnen, men han tror de blir kastet. Om han ringer, legger hun bare på. Fremdeles har han kontakt med barnevernet og andre instanser, men de gjør ikke en dritt. Så likestillingen har jaggu ikke kommet langt her i dette landet - for menn.

[Dubbedingsen]

Venninnen min traff en fyr for et års tid siden. Han har bodd i byen vår i en 4 års tid og jobbet samt studert. De ble foreslket i hverandre, flyttet sammen, planlegger etterhvert barn, forlovelse og alt. I dag var jeg på besøk hos henne og hjalp henne å pakke bokser fordi de nå skal flytte sammen i en nyere og større leilighet. I boden hadde han noen kasser stående fra da han flyttet sammen med henne. Jeg og venninnen åpnet alle eskene i boden fordi hun ville sortere ting, hun hadde glemt hans private kasser. Jeg åpnet en kasse som det lå noe tøy i. Under tøyet, rullet inn i papir, var det en del bilder i ramme. Jeg kunne kjenne det. Jeg la de bort og tenkte ikke mer over det. Så kommer venninnen min og setter seg ved siden av meg og lurer på hva dette er for noe, hun visste ikke om bildene, så vi åpnet de opp. Det var en 4-5 små vanlige bilder i rammer, et par av et lite barn, og resten av en større, lyslugga skjønn liten gutt..

Venninnen min stussa litt, så hun la de vekk og skulle spørre samboeren om de senere. Etterpå kom samboeren hjem, og vi hadde lagt bildene på bordet sammen med en del andre skjøre ting. Da han kom inn satt vi i sofaen, da han oppdaget bildene ble han likblek, all farge forsvant og det så ut som han skulle svime rett av. Han roet seg etterhvert, og han spurte om han kunne få snakke med venninnen min alene. Jeg gikk hjemover da, og sendte en sms til min venninne at jeg håpet det gikk bra med dem.

Jeg fikk en sms fra henne der det stod at gutten på bildet var nå 8 år gammel, og sønnen til samboeren hennes. En gutt han ikke lenger hadde kontakt med pga eksen som hadde gjort alt for å ødelegge forholdet deres, og fratok faren all samvær med sønnen osv. Hun er sjokkert, og spurte om jeg kunne re opp sofaen bare i tilfelle hun trengte det i natt.

Samtidig spurte hun meg "... hva skal jeg si?"

Jeg er rimelig sjokkert selv her jeg sitter, dette er altså en sønn fra et tidligere forhold, som vi ikke har visst noe om, der far har kuttet kontakt pga en eks som har sabotert samvær og alt.

Innspill?

Pussig at en slik sak dukker opp dagen etter en annen liknende tråd der en fant et bilde av et barn i sin manns saker.

Men det er faktisk kvinner som er så onde at de trenerer samvær med alle midler, og skyr ingenting. Han burde ha sagt til henne at han har en sønn men også godt mulig at han bare "glemmer" fordi det er vondt. Menn har et annet reaksjonsmønster en oss kvinner, en annen tanke er at han selv ville ha fortalt dette en dag men ble satt ut av at din venninde rotet i hans private ting.

[Gjest Kath]

Jeg er en sånn mor som saboterer samværet mellom mine barn og deres far. Jeg nekter barna å reise på ferie med han og den nye samboeren, forteller stygge ting om far til barna, bruker barnevernet aktivt MOT far, saboterer jul og påske på alle de måter som tenkes kan.

Ifølge barnas far.

Det er faktisk sånn her i landet at har man felles barn, skal man til megling ved samlivsslutt der det blir skrevet en samværsavtale som begge foreldre må skrive under på. Forelderen som har den daglige omsorgen HAR IKKE LOV Å BRYTE AVTALEN! Samværsforelderen har sterke rettigheter på sin side, og kan involvere både barnevern og politi hvis avtalen blir brutt. Har han/hun dårlig økonomi kommer loven om fri rettshjelp inn. Det skal veldig mye til før en forelder som virkelig vil treffe ungen sin kan hindres i det! Jeg har t.o.m skriftlig fra barnevernet at jeg har sloss for at far SKAL ha samvær med ungene sine, likevel er det hans ord mot mitt, og historiene om de slemme mødrene og de stakkars fedrene er jo sååå interessante og troverdige... En mann som forteller om den slemme eksen som nekter han samvær? Ta beina på nakken og kom deg unna, det er deg han kommer til å lyve om neste gang.

[Gjest mor]

Jeg har et barn som barnefar absolutt ikke vil ha noe med å gjøre! Jeg har forsøkt å tilrette legge til ingen nytte og har gitt opp dette nå!

Jeg har hørt av nære venner og familie til denne mannen hvor lett jeg er på tråden og at jeg trenerer alt av samvær! Nekter han å se barnet. Det er jo så synd på han som har barn med en som meg! For en utrolig løgner! Det er jo han som svikter barnet sitt og heldigvis så har jeg dokumentert sviket hans i brev han har sendt til Nav!

[Stefan]

Jeg er en sånn mor som saboterer samværet mellom mine barn og deres far. Jeg nekter barna å reise på ferie med han og den nye samboeren, forteller stygge ting om far til barna, bruker barnevernet aktivt MOT far, saboterer jul og påske på alle de måter som tenkes kan.

Ifølge barnas far.

Det er faktisk sånn her i landet at har man felles barn, skal man til megling ved samlivsslutt der det blir skrevet en samværsavtale som begge foreldre må skrive under på. Forelderen som har den daglige omsorgen HAR IKKE LOV Å BRYTE AVTALEN! Samværsforelderen har sterke rettigheter på sin side, og kan involvere både barnevern og politi hvis avtalen blir brutt. Har han/hun dårlig økonomi kommer loven om fri rettshjelp inn. Det skal veldig mye til før en forelder som virkelig vil treffe ungen sin kan hindres i det! Jeg har t.o.m skriftlig fra barnevernet at jeg har sloss for at far SKAL ha samvær med ungene sine, likevel er det hans ord mot mitt, og historiene om de slemme mødrene og de stakkars fedrene er jo sååå interessante og troverdige... En mann som forteller om den slemme eksen som nekter han samvær? Ta beina på nakken og kom deg unna, det er deg han kommer til å lyve om neste gang.

Har ikke lov til å bryte avtalen, nei. Allikevel blir det gjort. Ofte uten konsekvenser for andre enn barnet selv og barnefaren.

[Bernardette]

Tuller du?

Det er ingen grensen for hva en kvinne som føler seg forsmådd kan finne på å gjøre, også trenere samvær mellom far og barn. Det er forresten ikke fedrene som har rett på samvær, det er barna som har rett på samvær med begge foreldrene!

Nei jeg tuller ikke?

Jeg visste jo at dette kom til å bli en "Men jeg kjenner en fyr som har en eks som er gæærn i nøtta! Kvinner kan være fæle!"-historie tilslutt, derfor skrev jeg i mitt første svar at jeg er klar over at det finnes mångki bananas saiko damer.

Over til spørsmålet ditt igjen: Selvsagt finnes det grenseløse kjerringer og fedre som taper, men du ser ut til å overse et ganske viktig poeng her:

Han har ikke nevnt sinn sønn med et kløyva ord på et år!?

Han har ikke engang bilder av ham fremme?

[Gjest regine]

Som denne tråden viser er det utrolig enkelt å slenge ut av seg "mor saboterer, stakkars meg får ikke treffe barnet mitt" - og ALLE tror deg.....

Det ER en god del fedre som ikke gidder. Men som har skjønt at samfunnet etterhvert mener at de skal og bør opprettholde et forhold til sitt barn, selv om det er slutt med mor. Den enkleste måten å slippe unna på er jo da å hevde at mor er så vrang, at han - for BARNET - må holde seg unna.

Og han blir trodd. Selv om mor aldri har gjort en katt fortred, er det utrolig hvor lett alle umiddelbart tror på far. Ikke på mor. Nei, for vi vet jo alle hvor onde damer/mødre er og at det eneste de vil er å ødelegge for far og barn.

Nei - hadde en mann servert meg en sånn historie, og det først når han MÅTTE, fordi jeg tilfeldigvis fant ut at han hadde barn fra før, ja da hadde jeg antakeligvis avslutta det hele. Han har jo allerede løyet for meg ved å ikke fortelle en gang at han har barn - og hans historie om den fæle mora hadde ikke hatt særlig troverdighet når han ikke engang gidder fortelle om ungen.

så nei - dette høres ikke ut som en mann det er verdt å satse på.

[AnonymBruker]

De har vært sammen i 1 år, snart litt mer ca. Han har bodd her i byen i 4 år, så vi har ikke kjent til fortiden hans annet enn den han selv har fortalt, eller dikta opp. Jeg kjenner jeg er skikkelig satt ut.

Selv om en mor saboterte alt, og ødela alt samvær, burde ikke en far slåss for sin sønn, via advokater, rettsaker, hva som helst? ER det virkelig noe en mor kan gjøre, som skremmer far 1000km vekk, og til å lyve vekk sønnen sin?

Han har aldri nevnt sin sønn.

Jeg synes ærligtalt at du går litt for langt. Det virker nesten som om du også er i et forhold med denne mannen, eller at du har et forhold til dama hans.

Når det er sagt, så mener jeg at han burde nevnt sønnen sin til dama si, men han har ingen plikt til å informere deg om noe som helst.

Å ja, mødre kan gjøre hva de vil for å skremme/ true far til ikke å ha samvær med barnet sitt. Mannen vil stort sett la seg "skremme" av hensyn til barnet. Han vil at barnet skal ha det godt å er ofte redd for at det går utover barnet om mor og far er i konflikt.

[Gjest "gjest"]

Snålt at han ikke har sagt noe om gutten... Stinker av hele historien.

[Leanne]

Snålt at han ikke har sagt noe om gutten... Stinker av hele historien.

vi har vel alle vært der en gang at vi hadde tenkt å si noe til en ny kjæreste/venn, men at det var for tidlig, fant ikke rett tidspunkt.. etc.. og plutselig så ble det "for sent" til å si noe...

Hvis det er slik at mannen ikke har hatt noe kontakt med barnet sitt fordi mor ikke tillater det, er jo ikke det verdens beste "sjekketriks" når man er ny forelsket.. Man blir jo litt skeptisk..

[Stefan]

Her har vi jo likestillings-Norge på sitt aller beste:

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5751980.ece?ns_campaign=article&ns_mchannel=byline_share_link&ns_source=facebook&ns_linkname=facebook&ns_fee=0

Og han er langt fra den eneste i dette landet. Heldigvis for guttungen var han tøff nok, og ikke ga opp gutten. Men om en mor som såpass tydelig viser omsorgssvikt kan få utelukke en fars meninger på den måten, vil det være enda enklere for en mor som klarer å ta vare på barnet sitt.