Når katten har vært borte

[Gjest Lille-pus]

Jeg vet jo ikke hvor gammel han var da han "stakk av" hjemmefra, men jeg tar kanskje ikke mye feil om jeg tar et rå-tips og gjetter på at han var rundt 6 -7 mnd. gammel ?

Han har vært såpass lenge borte (og levd et helt annet liv) at jeg tror dere to faktisk må bli kjent på nytt.

En gang til må han finne ut at du er et knakende trivelig menneske som han gjerne vil bo med

Dersom du ikke har byttet parfyme siden dere så hverandre sist, - så er det jo gode muligheter for at han erindrer lukten din (og at den er behagelig. Vekker behagelige minner hos ham ). Husk at katter kjenner oss ikke på ansikt. De kjenner oss på lukten, på måten vi går, beveger oss, på stemmen. Ansiktene våre er akkurat like ensartede for en katt som en tropp kameler er for oss

Jeg mistenker at du må "smiske" deg inn i sjelen hans. Godbiter, kose forsiktig med ham uten å "kreve" at han skal komme til deg.

Prøve å få ham opp i sofaen eller på bordet, - hvis du gjerne vil ha ham der, ved å bruke godbiter.

Leke aktive jaktleker med ham, - og prøve å holde ut med at denne innledende fasen (de første ukene) er de absolutt verste.

Bit tennene sammen og prøv å holde ut.

Han er selvsagt sta, men du kan være staere

Endret 25. september 2011 av Lille-pus

[Sunniva81]

Jeg vet jo ikke hvor gammel han var da han "stakk av" hjemmefra, men jeg tar kanskje ikke mye feil om jeg tar et rå-tips og gjetter på at han var rundt 6 -7 mnd. gammel ?

Han har vært såpass lenge borte (og levd et helt annet liv) at jeg tror dere to faktisk må bli kjent på nytt.

En gang til må han finne ut at du er et knakende trivelig menneske som han gjerne vil bo med

Dersom du ikke har byttet parfyme siden dere så hverandre sist, - så er det jo gode muligheter for at han erindrer lukten din (og at den er behagelig. Vekker behagelige minner hos ham ). Husk at katter kjenner oss ikke på ansikt. De kjenner oss på lukten, på måten vi går, beveger oss, på stemmen. Ansiktene våre er akkurat like ensartede for en katt som en tropp kameler er for oss

Jeg mistenker at du må "smiske" deg inn i sjelen hans. Godbiter, kose forsiktig med ham uten å "kreve" at han skal komme til deg.

Prøve å få ham opp i sofaen eller på bordet, - hvis du gjerne vil ha ham der, ved å bruke godbiter.

Leke aktive jaktleker med ham, - og prøve å holde ut med at denne innledende fasen (de første ukene) er de absolutt verste.

Bit tennene sammen og prøv å holde ut.

Han er selvsagt sta, men du kan være staere

Katten min blir 2 år på februar han nå, så han er voksen. Han begynner å tø opp litt mer nå, men er fortsatt sur fordi han ikke får ut å jakte og gå på do. Og jeg smisker og smisker, prøver å leke og kose, men han er jaggu en særing ja. Føler han har mistet gnisten og motet fullstendig, at han misstrives veldig med å bare være inne. Men der er nok pga det som er skrevet tidligere, at han har vært vant til å være egen herre ute i det fri i så lang tid og samtidig kost seg og blitt matet på den måten...Men det blir nok bedre regner jeg med, ser fram til tiden etter kastreninga nå, så det er nok håp