Studielån - hva regner du som "mye"?

[kiri]

Jeg har 300 000kr i studielån når jeg er ferdig til våren. Jeg synes det er skrekkelig mye penger og en dyr pris for at jeg skal gi moderlandet Norge kvalifiserte arbeidstakere.

Likevel er jeg glad for at jeg har tatt utdannelse og er villig til å betale en del for flere år med moro og forhåpentligvis slippe en "kassa-på-rimi-jobb".

[Nokså]

Jeg har selv 220.000 i studielån og det etter 6 års utdannelse. Jeg syntes ikke det er mye i seg selv – det koster å leve og bo. Som Poirot sa- det er jo ikke alle studier som tillater en jobb ved siden av…

Det som irriterer meg til tider er den innbakte sosialistiske holdningen i Norge som går på at det nesten ikke skal lønne seg å ta høyere utdannelse. Om man ser på livslønnen til en snekker kontra en akademiker er det ikke store forskjellen. På den andre siden betyr jo også den forholdsvis like lønnen for folk flest at det er få som sulter…

Dersom jeg kun hadde tenkt på penger hadde jeg blitt håndverker eller fått barn slik at andre kunne betalt for utdannelsen min. Aller best har personer som skal omskolere seg det – de får jo sponset en ny utdannelse.

Litt eder og galle må til av og til…

[MissiS]

Jeg er til våren ferdig med en tre-årig utdannelse og har heldigvis ingenting i gjeld til Lånekassa. Mannen min har heller ingenting studielån, han har to fagbrev og har vært lærling til nå, så det er helt utrolig hvordan vi har klart det. Deltidsjobb er tingen!

Dessuten var det en kjempefordel når vi skulle søke banken om huslån i sommer.

Kjempefornøyd! :D :D :D

[Gjest Ulogget Meta]

Vi har tilsammen 400 000 kr i gjeld til lånekassen og fikk uten problemer huslån allikevel

Over 300 000 pr pers syns jeg er mye i studielån.

[Gjest Gjest]

Jeg har til sammen 5 års høyere utdanning (grunnfag og mellomfag) og har ca 60.000 i studielån.. :blunke:

Kan signere noe tilsvarende jeg også. Jeg har fem års studier bak meg og 90 000 i lån- På den annen side, så kjenner jeg heller ikke til noen som har vært så kronisk sammenhengende fattig som det jeg har vært. Er også enslig forsørger, så hvor fælt det enn høres gledet jeg meg til barnet mitt skulle til helger hos faren sin, for da slapp jeg å vri hodet for å kunne ha middag på bordet. Jeg levde kun på brød disse helgene.

Nå er jeg i jobb. Og det føles merkelig å ha ekstra med penger. Jeg tjener ikke noe spesielt godt (tok bare en tilfeldig jobb, mens jeg ser meg om etter "drømmejobben") Vet faktisk ikke hvor jeg skal gjøre av lønningen. Av gammel vane tenker jeg automatisk billig og smart når jeg handler, så da blir det mye til overs rett før neste lønning.

Hadde tørnet hvis jeg hadde hatt lån over 100 000. Det å leve kronisk fattig for å betale på et studielån- etter alle disse årene, hadde jeg ikke orket. Så alt over 100 000 i lån høres mye ut for meg. For jeg vet jo at det går ganske så bra med 90 000 også.

[Gjest Jenna88]

Jeg og foreldrene mine har avtalt at jeg skal jobbe ved siden av studiene, samt at de skal støtte meg litt økonomisk, slik jeg ikke ender opp med studielån på over 150.000.

Det synes jeg egentlig er greit. Tror nok jeg hadde vært mer skeptisk mtp. seksårig videre utdannelse dersom jeg måtte finansere hele beløpet ved hjelp av lånekassen.

[Gjest s.n]

Synes det begynner å blli mye når det nærmer seg 300000 i studielån, men det avhenger selvfølgelig av hvilken jobb og lønning en får etterpå.

Selv hadde jeg ca 120000 etter fullført Master, og samboeren min hadde ca 200000 da vi fikk lån og flyttet sammen. Studielån er et rimelig lån, så vi har ikke hastverk med å slette det, og foretrekker å betale ned på huslånet. Dessuten er det en innebyggd forsikring i lånekasselånet som koster masse dersom en skal ha på huslån (slettes dersom en dør), så vi slipper å arve den andres lån.

Tilbake ett hakk - grunnen til at jeg hadde forholdsvis lite lån var fordi jeg var aleneforsørger i 3 år. Kommentarer i tråden av typen 'belønnes for sine dumheter' synes jeg er direkte ufine. Det er BEINTØFT å studere og samtidig være alene om omsorgen for barn - hvertfall dersom en bor langt fra familie. Å leve på overgangsstønad mens en studerer vil jeg uansett vurdere som bedre enn å leve på overgangsstønad og henge rundt på handlesenteret i 3 år...

[Gjest Gjest]

Over kr 250.000 er mye.

Selv har jeg rett under 280.000. Men da har jeg også en siviltittel og tatt tilleggsutdanning i utlandet. Jeg har en grei lønn i dag og jammen fikk jeg boliglån jeg også

[Gjest Gjest]

Det er da ikke mulig å pådra seg noe særlig over 300 000 i studielån. Og det er tross alt ingen avskrekkende sum når man kommer i arbeid etterpå. Vel verd det på alle plan

[Tussi!]

Jeg har ca 35' nå, var vel litt over 50'når jeg var ferdig med ett år på høyskole, men da uten å ha fullført alle fag. Så jeg sitter her med 35' i studielån etter ett år, uten å ha fått igjen noe for dette.. Så jeg vil kalle dette mye. Men hadde jeg faktisk hatt noe igjen for studielånet og muligheten til en bedre betalt jobb, kunne jeg gjerne hatt mere studielån.

Endret 18. september 2007 av Tussi!

[Gjest Gjest]

Hadde rundt 100 000 i studielån etter 3 år på sykepleierhøyskole. Jobbet ekstravakter ved siden av studiene.

Det viktigste er at man klarer å betale tilbake lånet. Håper ikke mange får problemer når renta øker samtidig som arbeidsledigheten øker.

[Gjest vsn]

Jeg var ferdig utdannet i 2000. Etter 3 år på høyskole hadde jeg 130000 i studielån. Betalte ut studielånet ifjor.

[Gjest Gjest_Justice_*]

Det er fullt mulig å pådra seg over 300.000 i studielån! Selv har jeg studert i 6 år (2 ulike utdannelser) og skylder lånekassen rundt 350.000 til jul, men jeg har også jobbet ved siden av studiene hele tiden. Jeg har nok hatt et høyere forbruk enn de fleste som har svart her, men det å bo i Oslo er ikke billig, og dessuten har jeg prioritert å LEVE mens jeg er ung. Med det mener jeg at jeg har tatt meg råd til restaurantbesøk, reiser, konserter og sportsutstyr - ikke at jeg har brukt alt på fyll og fanteri.

Herregud, folkens, studielånet er det beste lånet man kan ha når man er ferdigutdannet! Å ha litt lån er faktisk økonomisk hvis man tenker på skatt og slikt. Jeg har i tillegg fylt BSU-kontoen min godt opp med penger fra lånekassen - disse får jeg skattefradrag for hvert år.

Jeg er ikke bekymret for nedbetalingen. Jeg går om noen måneder inn i en godt betalt jobb.

[Kosemose]

Je

Endret 2. april 2008 av Kosemose

[Gjest Gjest]

Jeg syns man har mye når man har mer i studielån enn i brutto årslønn som nyansatt.