Og der kom tungsinnet snikende....

[AnonymBruker]

Jepp, den vanligvis så energiske og positive meg kjenner på langt mindre gode følelser på innsiden....

Det har vært et ganske tøft år, brudd med kjæreste, en uventet negativ opplevelse på jobb (det ordner seg, men var veldig ugreit en stund), ble plutselig syk og er på siste dagen på antibiotika hvilket tvang all trening på hylla en kort stund.

Er alenemor med barna annenhver uke. Strekker meg langt for å få alt til å gå rundt, noe det gjør, men nå føler jeg at jeg har brukt masse energi utover til alt og alle andre, mens jeg selv har kommet i minst tredje rekke. Frem til i sommer orket jeg ikke tanken på dating, jeg prøvde men var ikke tilstede. Men nå kjenner jeg på hvordan jeg faktisk savner en kjæreste. Og at jeg føler meg så himla alene om alt.

Jeg merker at høstmørket er i ferd med å skape litt mørkere tanker enn jeg liker, og skjønner såpass som at jeg må rive meg selv ut av den sirkelen jeg er i, selv om jeg ikke umiddelbart har lyst til noe særlig. Jeg har heller ikke lagt noen planer fremover (og jeg er en som liker å glede meg til ting), noe jeg innser er dumt. Men ikke så lett fordi det ikke er så mange venner som er single.

Jeg ser jo på det jeg skriver at det er latterlig problemfokusert, og det er jo ikke sånn jeg egentlig er.

Kan dere inspirere meg litt her, så jeg kommer igang og ut av dette sporet? Hva som helst av forslag settes pris på, alt fra det enkle til det kompliserte.

[Steinar40]

Fokusere på en hobby/interesse.

Behøver ikke være noe mer avansert enn å lese en god bok.

Eller gå en tur.