Krangling foran barna

[skruf]

Foreldrene mine kranglet masse da de var gift, husker lillebroren min og meg søkte "tilflukt" på rommet mitt da det føyk som verst...den usikkerheten og utryggheten husker jeg enda..

Derfor krangler ikke mannen min og meg foran barna, ja, vi er ofte uenige, men vi klarer å holde oss i skinnet. Det går an å snakke om ting på en sivilisert måte. Det har vært noen opphetede diskusjoner, men da har ikke barna vært hjemme.

[silimilo]

Vi krangler aldri forran ungene, men vi kan diskutere ja. Men vi stopper diskusjonen om den begynner å skli ut.

Det er viktig att unger føler seg trygge hjemme, og att dem ser både uenighet og kjærlighet.

Vet barn som aldri har sett foreldrene klemme/kysse/holde hender osv. Dette er like negativt som å krangle.

Så ja til å vise barna begge deler på en skikkelig måte. Barna skal engang bli voksne å selv bli foreldre, så att enkelte holder fasaden og tar alt etter leggetid er en uting.

[Angelheart2]

Tror ikke det er bra for barn å vokse opp i hjem der det krangles høylydt til stadighet, men en liten diskusjon fra tid til annen har ingen vondt av.

Selv har jeg opplevd at det at ungene aldri opplevde at foreldrene kranglet var negativt...

Jeg og eksen kranglet ALDRI foran ungene. Vi diskuterte ikke engang...

Da det så skar seg og vi flyttet fra hverandre var ungene kjempeforvirret, for mamma og pappa var jo ikke uvenner! Tror i det tilfellet det hadde vært lettere for barna dersom de hadde opplevd at vi iallefall var uenige om ting innimellom....

I mitt nåværende ekteskap er det utrolig lite krangling i det hele tatt, så det er ingen forskjell om ungene er tilstede eller ikke..... Har det bra sammen, vi!

[Gjest Iah]

Mine foreldre kranglet en del i løpet av min oppvekst. Mange av kranglene gikk over alle støvleskaft og det var trusler om brudd rett som det var. Selv om jeg ikke har tatt dirkete skade av det, synes jeg slikt er unødvendig og det bør ikke forekomme.

Men jeg tror ikke det er bra å havne på det andre ytterpunktet heller.

Min samboers foreldre har aldri noensinne kranglet, diskutert eller vært uenige foran sine barn. Dette har gjort han svært konfliktsky og han mener at en hver uenighet er krangel. Han mener også at det ikke er vanlig å diskutere i et forhold, og takler uenighet svært dårlig uansett hva det omhandler. Hvis jeg vil ha pasta og han vil ha pizza til middag, og vi snakker litt frem og tilbake om hva vi skal lande på mener han at vi har kranglet.

Jeg vil ikke si at dette er heldig heller.

[Gjest Håpløs]

Kommer ann på krangelen. Det et lov å bli småirriterte på hverandre, men høylytte krangler med skriking, raserianfall og voksne som begynner å grine bør barn skånes fra.