Vil bli veterinær, men..?

[Suzum]

Jeg har alltid hatt lyst til å bli veterinær. Jeg er utrolig glad i dyr, og vil hjelpe mange dyr. Derfor tenkte jeg allerede som 5 åring at jeg ville bli dyrlege. Nå, 12 år etter, har jeg fortsatt lyst til det samme. MEN det er noe jeg lurer på.

Jeg vil ikke BARE gjøre vanlig helsesjekk og vasinasjon og slikt. Jeg vil heller ikke bli kirurg. Jeg vil helst jobbe med dyr på en måte sånn at jeg kan se litt av atferden til dyret og sånt. Jeg liker veldig godt å prøve og forstå meg på dyret, hvorfor det gjør ting som den gjør det og sånt.

Jeg har tenkt litt på å lære meg å kommunisere med dyr (for ja, jeg er veldig sikker på at det går). Men jeg lurer på om noen har noe forslag til hva jeg kan spesialisere meg på som oppfyller mine "krav". Altså som å spesialisere seg på tann og tannkjøtt eller kirurgiske greier, bare noe annet.

[Moscato]

Vel, i Norge er veterinærutdanningen ganske spesifikt lagt opp. De første fire årene er alt felles for alle, og det er først det siste året man velger spesialfelt (differensieringsområde). Da er det ulike områder man velger mellom (du finner denne infoen på NVH.no).

Hvis du driter i det kirurgiske, kjemien og alt det som har med feks mattrygghet å gjøre, så kan du kanskje like gjerne velge dyrepleierutdanningen, og så ta kurs som går på dette med kommunikasjon med dyrene. Ta i alle fall en titt på dyrepleierutdanningen.

Jeg begynte på veterinærstudiet i Norge nå i august, og kan gjerne svare hvis du har mer spesifikke spørsmål

[Gjest Consensio]

Hva med å bli dyrepleier?

De tar seg gjerne av enkle ting som vaksinasjon, hjelper til under operasjoner, tar blodprøver, er på lab`en (veldig enkelt altså) osv osv. /redigert: trodde du skrev at du bare ønsket å gjøre enkle ting

Når du har blitt dyrepleier (og mens du tar utdannelsen), så kan du jo ta forskjellige kurs. Ta alt som kan tas som Hundens språk osv.

Du kan jo også ta trenerkurs slik at du er sertifisert hundetrener (her lærer man jo også en del om adferd), forsøke å få praksis/jobb i dyrepark i en periode slik at du kanskje kan få muligheten å lære om andre dyr også.

Når det kommer til dyr, så gjelder det egentlig bare å få all den kunnskapen som kan fås tak i. Jo mer erfaring/kurs/papirer du har, jo lettere er det også å få jobb

Endret 17. september 2011 av Consensio

[Suzum]

Vel, i Norge er veterinærutdanningen ganske spesifikt lagt opp. De første fire årene er alt felles for alle, og det er først det siste året man velger spesialfelt (differensieringsområde). Da er det ulike områder man velger mellom (du finner denne infoen på NVH.no).

Hvis du driter i det kirurgiske, kjemien og alt det som har med feks mattrygghet å gjøre, så kan du kanskje like gjerne velge dyrepleierutdanningen, og så ta kurs som går på dette med kommunikasjon med dyrene. Ta i alle fall en titt på dyrepleierutdanningen.

Jeg begynte på veterinærstudiet i Norge nå i august, og kan gjerne svare hvis du har mer spesifikke spørsmål

Takk for det, skal spørre om jeg kommer på annet jeg lurer på

[Suzum]

Hva med å bli dyrepleier?

De tar seg gjerne av enkle ting som vaksinasjon, hjelper til under operasjoner, tar blodprøver, er på lab`en (veldig enkelt altså) osv osv.

Når du har blitt dyrepleier (og mens du tar utdannelsen), så kan du jo ta forskjellige kurs. Ta alt som kan tas som Hundens språk osv.

Du kan jo også ta trenerkurs slik at du er sertifisert hundetrener (her lærer man jo også en del om adferd), forsøke å få praksis/jobb i dyrepark i en periode slik at du kanskje kan få muligheten å lære om andre dyr også.

Når det kommer til dyr, så gjelder det egentlig bare å få all den kunnskapen som kan fås tak i. Jo mer erfaring/kurs/papirer du har, jo lettere er det også å få jobb

Takk for tipsene

[Moscato]

Ser ut til at Consensio og jeg tenkte noenlunde likt:p

[Ethereal]

Hvis du studerer psykologi kan du hvertfall studere dyrs atferd.

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg har tenkt litt på å lære meg å kommunisere med dyr (for ja, jeg er veldig sikker på at det går).

Jeg kommer sikkert til å angre på at jeg spør, men hva mener du egentlig med dette?

[AnonymBruker]

Alle som har hatt hund vet at det går an å kommunisere med dyr, selv om de selvsagt ikke har språk (synd, for anatomisk sett skulle hunder til og med være i stand til å snakke!)

[Suzum]

Jeg kommer sikkert til å angre på at jeg spør, men hva mener du egentlig med dette?

http://www.sigra.no/undersider/UM-dyrekommunikasjon/dyrekommunikasjon.html

Dette forklarer vel hva jeg mener.

[Suzum]

Alle som har hatt hund vet at det går an å kommunisere med dyr, selv om de selvsagt ikke har språk (synd, for anatomisk sett skulle hunder til og med være i stand til å snakke!)

Jeg har katter, og jeg føler jeg kommuniserer en del med de

[Gjest WendyClear]

http://www.sigra.no/undersider/UM-dyrekommunikasjon/dyrekommunikasjon.html

Dette forklarer vel hva jeg mener.

Dette er jo strengt tatt ikke noe du kan utdanne deg til. Er det ikke en gudegave?

[Knirke]

En dyrepleier gjør jo akkurat det TS ikke vil gjøre, altså alt det praktiske innenfor vaksinasjon, sjekk, rutinebehandling, rengjøring osv..

Å bli dyrepsykolog/behandler krever en alternativ yrkesvei, tvilsomme læringsinstanser, og enda mer alternative kunder som ikke nødvendigvis vet å betale for seg. Ja, og studielån kan du bare glemme

Just sayin'

[Gjest Yellow Taxi]

http://www.sigra.no/undersider/UM-dyrekommunikasjon/dyrekommunikasjon.html

Dette forklarer vel hva jeg mener.

Ja, nettopp ja. Tror ikke du bør bli vetrinær, det er et fagfelt som baserer seg på vitenskap. Det er faktisk ikke meningen å være nedlatende, det er min mening.

[Lillaa]

Hvis det er atferd og kommunikasjon du hovedsaklig vil jobbe med så er kanskje en mastergrad i Husdyrvitenskap med fordypning i etologi, og evnt. utdanning som atferdskonsulent, mer passende enn veterinær.

Du kan lese litt om hva de jobber med ved Antrozoologisenteret.

[AnonymBruker]

Jeg har katter, og jeg føler jeg kommuniserer en del med de

I motsetning til hunder deltar ikke katter i flokk med mennesker, noe som gjør at det er svært lite kommunikasjon mellom oss.

[Suzum]

Dette er jo strengt tatt ikke noe du kan utdanne deg til. Er det ikke en gudegave?

Jeg mener ikke dette er en gudegave, men noe alle kan gjøre, bare de skjønner hvordan man skal tolke forskjellige signaler og sånt. Jeg vil lære meg å vite hvilke signaler jeg skal se/merke/høre for å kommunisere med dyret. Og sa ikke jeg skulle utdanne med til det.

[Suzum]

Ja, nettopp ja. Tror ikke du bør bli vetrinær, det er et fagfelt som baserer seg på vitenskap. Det er faktisk ikke meningen å være nedlatende, det er min mening.

Jeg har ikke sagt noe om at jeg ikke er interessert i det vitenskaplige, så jo jeg skal bli og bør bli veterinær.

[Suzum]

En dyrepleier gjør jo akkurat det TS ikke vil gjøre, altså alt det praktiske innenfor vaksinasjon, sjekk, rutinebehandling, rengjøring osv..

Å bli dyrepsykolog/behandler krever en alternativ yrkesvei, tvilsomme læringsinstanser, og enda mer alternative kunder som ikke nødvendigvis vet å betale for seg. Ja, og studielån kan du bare glemme

Just sayin'

Greit å vite

[Suzum]

I motsetning til hunder deltar ikke katter i flokk med mennesker, noe som gjør at det er svært lite kommunikasjon mellom oss.

Jaja, uansett. Den lille kommunikasjonen mellom meg og mine katter eksisterer!