Hvor møter man han?

[AnonymBruker]

Kanskje litt dumt å spørre om dette på singelforumet, men jeg prøver: Hvor møter man potensielle kjærester?

Jeg møter mange gutter, men ingen potensielle kjærester.

[Gjest Marregutt]

Kanskje litt dumt å spørre om dette på singelforumet, men jeg prøver: Hvor møter man potensielle kjærester?

Jeg møter mange gutter, men ingen potensielle kjærester.

Overalt

[AnonymBruker]

Kanskje på en amish-farm? Det vurderer jeg iafall. Reise til USA og finne en ordentlig amerikaner med bra verdier og god moral. Fins ingen bra menn i Norge.

[Gjest Marregutt]

Kanskje på en amish-farm? Det vurderer jeg iafall. Reise til USA og finne en ordentlig amerikaner med bra verdier og god moral. Fins ingen bra menn i Norge.

Kan vel si mye av det samme om kvinner, om man først skal generalisere

[AnonymBruker]

TS her, og ikke der oppe

Joda, men man er jo overalt hver dag, men allikevel kan man gå år uten å møte han. Må man tørre å feile mer, kanskje?

[AnonymBruker]

Lag en tråd hvor du spør hvor brukerne på Kg traff kjæresten/samboeren/mannen sin så kanskje du får noen ideer.

[Gjest Marregutt]

TS her, og ikke der oppe

Joda, men man er jo overalt hver dag, men allikevel kan man gå år uten å møte han. Må man tørre å feile mer, kanskje?

Den som intet prøver, intet vinner

[Gjest Marregutt]

TS her, og ikke der oppe

Joda, men man er jo overalt hver dag, men allikevel kan man gå år uten å møte han. Må man tørre å feile mer, kanskje?

Men jeg lurer i grunn litt på det samme, bare ikke "han", men "hun"

[Tjuagutten]

Ikke lett å finne en match vet jeg... Og det klikker for meg at det skal være så inni helv#¤%e vanskelig også... Jeg har nok for høye krav, men kan ikke senke dem heller, må jo tenne på motparten.. Skulle av og til ønske at utseende ikke spilte noen rolle..

EDIT: For å finne den rette må man rett og slett brenne seg flere ganger som regel for å finne the one... tough love :/

(Nei, jeg er ikke over normalt opphengt i at utseende er mer viktig enn personlighet)

Endret 16. september 2011 av spee

[AnonymBruker]

Kanskje på en amish-farm? Det vurderer jeg iafall. Reise til USA og finne en ordentlig amerikaner med bra verdier og god moral. Fins ingen bra menn i Norge.

Er det noe sted det finnes bra menn så er det absolutt i Norge.

Jeg er dame og meget fornøyd med våre flotte mannebein.

[AnonymBruker]

TS igjen.

Er det sånn at man må brenne seg om og om igjen før man møter noen? For min del så blir jeg så redusert etter å ha brent meg, og håpet svekkes atter en gang på at jeg noen gang møter han/at han finnes, så føler at jo flere ganger jeg brenner meg, jo verre blir det å finne han. Om det var forståelig? Stusser litt siden jeg møtte en jeg trodde var bra, men så har det nok en gang vist seg at han var en dårlig fyr.

[Tjuagutten]

TS igjen.

Er det sånn at man må brenne seg om og om igjen før man møter noen? For min del så blir jeg så redusert etter å ha brent meg, og håpet svekkes atter en gang på at jeg noen gang møter han/at han finnes, så føler at jo flere ganger jeg brenner meg, jo verre blir det å finne han. Om det var forståelig? Stusser litt siden jeg møtte en jeg trodde var bra, men så har det nok en gang vist seg at han var en dårlig fyr.

Jeg snakker vel bare av egen erfaring.. Jeg har ikke gjort annet enn å brent meg jeg. Men så er jeg en person som fort blir betatt og glad i personen. Skjønner godt hvordan du har det. Kjærlighetssorg i alle former er verre enn veldig mye her i verden..

Så egentlig har jeg ikke så et fornuftig svar til deg, når jeg ser ut til å slite med det samme

[AnonymBruker]

Men man må jo ta sjanser, tenker jeg. Men hvordan kan man lære seg å ta sjanser når man ikke klarer å koble av følelsene? Jeg ønsker meg en av/på-knapp. Om jeg skulle holdt på med noen konstant, så ville jeg ikke kunnet leve livet mitt. Klarer ikke å konsentrere meg om andre ting.

Kjærlighetssorg, eller bare den skuffelsen over å ha forstått at helgens fine fyr kun var en dust, er hardt. Alltid uforståelig for meg hvordan folk får det til å funke, og jeg vil dit selv.

[Tjuagutten]

Men man må jo ta sjanser, tenker jeg. Men hvordan kan man lære seg å ta sjanser når man ikke klarer å koble av følelsene? Jeg ønsker meg en av/på-knapp. Om jeg skulle holdt på med noen konstant, så ville jeg ikke kunnet leve livet mitt. Klarer ikke å konsentrere meg om andre ting.

Kjærlighetssorg, eller bare den skuffelsen over å ha forstått at helgens fine fyr kun var en dust, er hardt. Alltid uforståelig for meg hvordan folk får det til å funke, og jeg vil dit selv.

Av/på-knapp hadde vært knall! Men hva skal tenke.. det gjør deg bare sterkere psykisk (som regel) av å gå igjennom sorg og motstand. Livet er ikke lett, og det har vel aldri vært meningen at det skal være det heller. Før eller siden dukker nok noen opp. Krysser testiklene mine på det iallefall.. hehe

[Sheherasade]

Vanskelig å finne noen i Norge. Folk er for sjenerte og redde for å flørte og ta kontakt.

[AnonymBruker]

Av/på-knapp hadde vært knall! Men hva skal tenke.. det gjør deg bare sterkere psykisk (som regel) av å gå igjennom sorg og motstand. Livet er ikke lett, og det har vel aldri vært meningen at det skal være det heller. Før eller siden dukker nok noen opp. Krysser testiklene mine på det iallefall.. hehe

Psykisk sterkere = mer kynisk/skeptisk? Slitsomt at noen takler dating og sjekking så mye bedre enn andre. Skulle gjort mye for å kunne date kynisk og være mindre følsom. Slutte å falle for alle triksene dere har. Vel, der sporet jeg av denne tråden som jeg startet selv. Mente oppriktig å spørre om hvor man møtte folk, men endte ikke der.

[AnonymBruker]

Vanskelig å finne noen i Norge. Folk er for sjenerte og redde for å flørte og ta kontakt.

Nå er det vel ikke færre som finner hverandre i Norge enn i andre land? Landet vårt er fullt av par og familier, om du ikke har fått det med deg.

Jeg foretrekker langt på vei mer avslappede norske menn enn mer pågående menn fra enkelte andre nasjoner.

[Steinar40]

TS igjen.

Er det sånn at man må brenne seg om og om igjen før man møter noen? For min del så blir jeg så redusert etter å ha brent meg, og håpet svekkes atter en gang på at jeg noen gang møter han/at han finnes, så føler at jo flere ganger jeg brenner meg, jo verre blir det å finne han. Om det var forståelig? Stusser litt siden jeg møtte en jeg trodde var bra, men så har det nok en gang vist seg at han var en dårlig fyr.

Når man brenner seg så betyr det bare at man selv gjorde feil valg.

Og da må man lære av det til neste gang.

[Steinar40]

Vanskelig å finne noen i Norge. Folk er for sjenerte og redde for å flørte og ta kontakt.

Vi er ikke oppdratte til dette.

Dessuten er det absolutt ingen fordel å måtte gå i hi hele vinterhalvåret.

[lys]

Psykisk sterkere = mer kynisk/skeptisk? Slitsomt at noen takler dating og sjekking så mye bedre enn andre. Skulle gjort mye for å kunne date kynisk og være mindre følsom. Slutte å falle for alle triksene dere har. Vel, der sporet jeg av denne tråden som jeg startet selv. Mente oppriktig å spørre om hvor man møtte folk, men endte ikke der.

Kan være ganske kjedelig å være kynisk og skeptisk og. Selv om man slipper å bli såret, så blir man jo aldri betatt heller!