Julen - en grusom høgtid

[*Shira*]

Mange forbinde jul med gaver, glede, latter og familie samling. Vi får det prenta inn i media og hos handelstanden. O' jul med din glede stemmer kanskje ikke for alle familier, eller for den sags skyld de som ikke har noen familie.

Jeg er selv et barn av en alkoholiker og julen var den værste tiden på året. Glemmer aldri hvordan angsten satt som en tung stein i magen. Var pappa edru, var jeg redd for når pappa skulle bebynne å drikke. Var han full, ja da ble jeg selvfølgelig veldig skuffet og trist. Julen vart ofte et mareritt. Jeg visste jo at mange av mine veninner gledet seg til jul, jeg turde ikke for jeg visste jeg kom til å bli skuffet

Hvordan er det med dere. Har dere bekymringer i forhold til julen? Kanskje det kan være greit å lufte dem her. Noen å prate med?

[Gjest sexysadie]

Skjønner hvordan du har det, faren min var også alkoholiker, men han fikk ikke lov å drikke hjemme. Leide hybel som han brukte å ende 1 juledag....¨

vi såg han ikke snere i julen for å si d sånn.........

[*Shira*]

Uff, litt tøffe saker dette. Men jeg tenkte det var noen der ute som idag har et litt anstrengt forhold til julen. Det kan bli litt overfladisk i visse tråder(mine inkl.). Folk snakker om kjempekriser når de ikke finner den rette kjolen, munnsår, og en liten kvise... Jeg vet det er mange som ikke gleder seg til jul.

Hadde nesten på følelsen av at noen av de jeg har "prata" med før i KG, kom til å svare.

Trist for deg Sexysadie. Det er ganske sårt å vite at din far er på fylla selv om han er hjemme eller ute. Man blir veldig utrygg og får liksom ikke roen. Foretrakk heller at pappa drakk seg så full at han sovna, da visste vi iverfall hvor vi hadde han. Utrolig ikke sant....

Det værste med hele greia var at jeg alltid var nr. 2, flaska hadde alltid prioritet nr. 1....

PS! Jeg har det fint idag. Feirer jul med min familie. Men jeg klarer liksom ikke gi slipp på alle de andre stakkarene, rundt omkring..

[Gjest Poirot]

Kjenner noen som alltid inviterer barnas klassekamerater som ikke har det bra pga alkoholisme ( de er naboer og kjenner familien godt) til julaften.

Flere burde gjort slik, i den grad man vet om noen.

[Gjest sexysadie]

Trist for deg Sexysadie. Det er ganske sårt å vite at din far er på fylla selv om han er hjemme eller ute. Man blir veldig utrygg og får liksom ikke roen...

Jeg har kommet over d for å si d sånn

Faren min ble aldrig slem og ekkel i fylla og han finansierte drikkegildene sine med ei "binæring" (les smugling).

Men d var likevel mange merkelige og absurde situasjoner som jeg ler av i dag (nå som han har vandret heden..)men som var direkte tragiske i tenåra når d verste som kan skje er at ens foreldre driter seg ut.

[havsulen]

Har alltid gledet meg til julen. Men ikke så mye i år.

Har nemlig giftet meg inn i en familie hvor enkelte medlemmer har store problemer.

Og siden vi var hos min familie i fjor, må vi til hans i år...

Skjønner godt at enkelte gruer seg til jula, fordi alt som ikke er bra blir aktualisert når alt skal være bra.

[Gjest Ethereal]

Jeg har siden jeg var tenåring hatt et problematisk forhold til jul og julefeiring generelt. Ikke for at jeg har hatt noen spesielt tragisk barndom, men min familie har krympet noe helt voldsomt, slik at jeg nå kun har far og en søster med barn igjen. Min mor døde helt plutselig for et halvt år siden, så det blir en merkelig jul på flere måter.

I tillegg sliter jeg med å finne motivasjonen når det gjelder gavekjøp og grådigheten som råder i samfunnet. Det blir bare stress, og folk flyr rundt som gale for å leve inn i det perfekte bildet de har skapt av seg selv. Resultetet blir overforbruk, at man kjøper gaver kun av plikt, og utslitte mennesker som når julen endelig kommer, knapt klarer å glede seg.

Men jeg har ennå ikke gått til det skrittet å ikke feire jul, til det er jeg nok for feig, selv om min kjære tenker som meg.

[VesleBråka]

Jeg begynner vanligvis å grue meg til jul i slutten av oktober. I år er jeg litt utafor, jeg har bare ikke overskudd til å ta imot kjeftinga og dritten. Jeg er lei av å være paria, den rollen passer meg ikke, og jeg er lei av å ta imot for å prøve å skape littebitt hyggelig stemning/begrense uhyggen for mine foreldres skyld. Jeg lurer på å droppe feiringa iår, jeg har til og med lyst til å si at jeg rett og slett ikke har overskudd til å ta imot! Jeg har hittil løst det ved å reise bort ca. hver 3. jul, jeg gidder ikke mer enn et par på rad. Ingen er alkoholikere, det er bare så krass stemning, nesten som en konkurranse i å være ekle til hverandre.. Faen heller.

Jeg gleder meg helt enormt til å få min egen familie og egen julefeiring, da skal det være bare god mat og kos og være hyggelig til hverandre, hvis noen ikke klarer å begrense seg så får de holde seg hjemme hos seg selv!

[Gjest Hilde K S]

Hjemme hos oss var julaften omentrent årets eneste fredelige dag.

Når man legger barndommen bak seg, blir man opptatt av at hele året skal være bra - ikke bare julen.

For meg betyr julen glede og sang og glade barn. Tenker den er hva man gjør den til, selv om jeg forstår at noen har et anstrengt forhold til høytiden.

[Gjest Emera]

Tja, julen blir hva man gjør den til... Noen ganger blir julen det andre har gjort den til.

Min mor vokste opp med en far som drakk. Hun er en fantastisk mamma. Men i julen ble hun veldig deprimert, og selv om hun prøvde å skjule det for oss barna, la spesielt jeg merke til det. Det var noe "i luften," liksom.

Jeg strevde veldig med å "dekke over" den triste stemningen som jeg følte på. Så derfor klarte jeg aldri å slappe helt av i julen. Samme hvor hardt jeg ønsket meg deilig julestemning, så var det "noe" som lå der...

Mamma har gjort opp med barndommen sin, og nå ELSKER hun julen!

Men jeg strever en del ennå. Det sitter igjen, liksom.

Med årene forsvinner det sikkert, det tror jeg. Men foreløpig feirer jeg jul med en liten "bismak." Jeg håper inderlig at jeg ikke overfører den til datteren min. Jeg tror ikke det!

[Tigerlily]

jeg gruer meg også litt til julen. faren min døde i august i fjor, og mamman min døde da jeg var 11. ikke akkurat det beste utgangspunktet for en god jul? ikke har jeg søsken heller ("bare" halvsøsken som er mer enn dobbelt så gamle som meg, og som bor i en helt annen del av landet).

denne julen, som forrige jul, skal jeg feire hos samboeren min og familien hans. kjempekjekt, og en kjempefin familie! er glad jeg har dem som "familie", for jeg hører ikke så mye fra farssiden av familien (den mest folketette). også glad jeg har tanten og onkelen min på morssiden som passer litt på meg.

er ikke alle som liker julen noe særlig nei. heller ikke jeg.

[MarianneE]

Skal feire jul hos pappa i år.

Har begynt og grue meg litt.

Pappa har hatt et alkoholproblem i over 20 år.

Redd det blir et vondt minne, men han er pappaen min og jeg er jo glad i ham til tross for at han er aaaaalt for glad i og drikke.

Skal prøve og snakke med ham om han kan være så snill og ihvertfall la være og drikke så lenge vi er der.

Aldri om jeg skal gjøre dette mot de barn som evt. måtte komme her i huset.....

[Siri]

Jul og høytid er vanskelig for mange. Og man behøver slett ikke være rusmisbruker eller bo på gata for at ting kan være vonde.

Hadde vært veldig fint hvis i vår julestemning og vår igen etter pakker og mere mat som vi likevel ikke har godt av, kunne huske på dette og kanskje bruke noe av tiden vår på å gjøre noe for andre.

Kanskje DU har en venninne som du kan ha hjemme hos deg i julen så hun slipper anstrengte hjemmeforhold?

Julen av alle høytider er da man skal være medmenneske. Det er i julen av alle høytider at vi ofte glemmer det.

[Suzy]

Jul var ei vidunderlig høytid helt til jeg ble omtrent 22... Ble alene med et barn og måtte begynne å sende henne fra meg annenhver jul (faren har jo også rett til å tilbringe tid med henne og hun har rett til å tilbringe jul med ham) - forferdelig...

Bodde sammen med en alkoholiker en periode også - og jul med alkoholiserte mennesker er ikke morsomt. Husker han var så full at han falt av stolen mens mine og hans foreldre var hos oss på julemiddag.. Trodde jeg skulle dø... Stress og angst og den jævla knuten i magen...

Jul er ikke det samme lenger selv om livet er bra nå

[Suppoline]

Jeg gleder meg helt enormt til å få min egen familie og egen julefeiring, da skal det være bare god mat og kos og være hyggelig til hverandre, hvis noen ikke klarer å begrense seg så får de holde seg hjemme hos seg selv!

Jeg har fått min egen familie jeg :D Og aldri i livet om mine barn skal måtte oppleve det jeg har opplevd i min barndom. Nå i voksen alder gleder jeg meg jul, ikke akkurat en vanligvis følelse jeg har hatt. Min mamma var psykisk ustabil og alkoholiker, ikke mange gode minner der nei

Nå er jeg såpass sterk av hensyn til barna at fortid er fortid og nå kan vi kose oss med gleden ved å se hvor godt ungene har det. Det er ved høytid problemene blir forsterket for mange. Jeg syns helt ærlig at hverdagen var værre for da måtte vi skjule alt for venner olign. Det er tungt det.I jula er familen litt mer isolert, og evt. fyll og bråk kommer lettere opptil overflaten og ødelegger den famileidyllen som alle venner og naboer tror eksisterer.

[Gjest Katarine]

Jeg har også et anstrengt forhold til julen, selv om jeg i utgangspunktet liker den. Grunnen er at jeg bor alene og ikke har familie. Det er bare takket være gode venner at jeg slipper å være alene på julaften.

Så jeg skjønner godt at mange gruer seg til jul.

[Gjest Madam Felle]

Vil først si at jeg beklager at du som liten måtte oppleve dette.

kanskje jeg sier noe jeg ikke burde akkurat nå, men velger å si det for det.

hvorfor ikke prøve å lage det til å bli noe du faktisk setter pris på i stedet for å leve i barndommen din?

Hva med å lage i stand en jul du faktisk kan kose deg med, og tirves med? Som kan overskygge de dårlige minnene?

[Gjest Lady-M]

Etter at mamma døde og pappa flyttet til utlandet, har jeg alltid gruet meg til julen. Jeg har det hyggelig sammen med min manns familie, men tankene går alltid til mine nærmeste, som jeg så gjerne skulle vært sammen med...

[*Shira*]

hvorfor ikke prøve å lage det til å bli noe du faktisk setter pris på i stedet for å leve i barndommen din?

Da misforstod du min hensikt med denne tråden. Jeg har det bra nå. Jeg lever ikke i barndommen. Vanskelig for enkelte å forstå, men man blir selvfølgelig preget av barndommen sin. Jeg har mine demoner å slite med, men jeg kjenner til dem og kan derfor takle dem.

Jeg gleder meg til jul. Skal feire den sammen med mann og barn. Faktisk får jeg også min far på besøk.

Hensikten var at dem som idag ikke har det så bra, kunne få lufte det nå. Selv om jeg har det bra, tenker jeg ofte på at andre sliter med ting som jeg har opplevd tidligere.

Det er godt å snakke om ting, utrolig hva litt medfølelse kan gjøre.

:D

[VesleBråka]

Da jeg var liten, var julen storveies. Så barndomsminnene fra julen er bare gode, det er nok derfor jeg har egentlig et godt forhold til jul. Det er bare de siste 10 årene eller så at det har vært ubehagelig, veldig trykket stemning hvor halvparten prøver å fungere sammen og halvparten gir blanke og oppfører seg som de føler for. Intet samarbeid, ingen omtanke eller empati i det hele tatt. Det viktigste er at de får valse ivei på sitt vis, krass og arrogant. Det irriterer meg grenseløst at det må være slik (hver jul har jeg fryktelig lyst til å lage oppvask) men ender alltid med å holde kjeft i en uke for husfredens skyld. Det er slitsomt og sårende å oppleve at mennesker som egentlig skal bry seg, oppfører seg så stygt mot deg. Derfor boikotter jeg julen innimellom, dvs. drar et annet sted og feirer koselig jul uten familie men med hyggelige folk. Men iår skal jeg hjem, så da gruer jeg meg en hel del til all dritten jeg må svelge.

For tre år siden var det en som klappet til meg i ansiktet under julemiddagen! Jeg begynte å grine i oppgitthet, pappa begynte å grine.. Jeg blir så forbanna og oppgitt og sint og lei meg, jeg skjønner ikke at de ikke kan lete litt i seg selv og klare å holde fred, klistre på en hyggelig maske i de få timene det varer.. er det så mye å be om.. Så kan alle reise hver til sitt og være så mye uvenner de bare orker resten av året. Jeg har forbannet meg på, hvis det skjer igjen så er det uaktuelt å la det passere. Da reiser jeg hjem så fort som mulig, M&P får bare bli lei seg for at familien er dysfunksjonell.. ett sted går grensen.

Det var godt å få ut, pussy, fin tråd for oss som må måke litt.