Jeg har fått livet mitt tilbake!

[AnonymBruker]

Jeg er så takknemlig!

For første gang på 10 år tør jeg snakke i forsamlinger, jeg tar ikke alt (ja faktisk nesten ingenting) personlig, jeg er 100 % avslappet i sosiale forsamlinger, jeg har overskudd når jeg kommer hjem fra jobb. Å føle seg bedre gjør at man får bedre respons på den man er - og det blir en god sirkel - så da føler jeg meg bare enda bedre.

Har gått på Cipralex i noen måneder, og det eneste jeg tenker på, er hvorfor jeg ikke har prøvd dette før.

Jeg har tidligere kuttet ut alle hobbyer, og nærmest sneket meg rundt hushjørnene. Måtte gå på butikken på kveldstid, fordi da var det færre som så meg, og jeg slapp å bli flau over å skjelve som et aspeløv i kassakøen.

Jeg har fått et nytt liv! Ville bare si det. Hilsen takknemlig.

[Gjest Maneater?]

Fint og høre

[Raviella]

Jeg har det akkurat som deg. har gått på Cipralex 1 år nå, og livet mitt er totalt forandret. jeg vil aldri slutte på desse pillene, og jeg er så takknemlig for at jeg har fått sett hvordan livet egenlig skal være uten angst hele tiden.

Halleluja for cipralex!!

[Gjest Chevy]

åååå.. jeg også tenker at jeg skal gå til legen og nevne at jeg tror jeg er deperimert..mye angst.

så godt og høre at dere har fått et nytt liv! jeg trenger og føle det sånn jeg også.. akkuratt nå bare svirrer jeg rundt min egen hjerne ..

[AnonymBruker]

Så fantastisk å høre!

Selv er jeg en av sikkert mange som lenge har tenkt på å spørre legen etter cipralex, men som ikke tør. Bor på et lite sted. Har en "offentlig" jobb og kjenner dama på apoteket. Er derfor veldig usikker. Vil ikke at folk skal vite...sikkert dumt, men slik kjenner jeg det. Er ikke så stor forståelse for slikt her, dessverre. Jeg skjelver ikke som et aspeløv, men er mer trist enn glad. Husker ikke sist jeg hadde en ekte gledesfølelse. Er dessuten veldig nervøs for diverse ting (kjæresten forlate meg, sykdom, død osv).

Kanskje jeg skal la meg inspirere av dere som har fått et nytt liv. Jeg er kjempeglad på deres vegner. Fortell mer!

[AnonymBruker]

TS her. Ja jeg sier også bare halleluja.

Som jeg sier så tenker jeg på hvorfor jeg ikke har gjort dette før, men jeg har nesten ikke tid til å tenke på det heller - jeg har så mye jeg må ta igjen.

Dere som er deprimerte, det er ingenting å tenke på, ingenting å tape. Det er verdt et forsøk! Jeg hadde overhodet ikke troa. Etter bare ei uke begynte folk rundt meg å lure på om det hadde skjedd noe ekstra, siden jeg var så oppstemt på en alminnelig torsdag.

Selvmordstankene er borte, jeg storkoser meg i mitt eget selskap, og gleder meg allerede til jobb på mandag. Dette er deilig. Hvis det er slik man skal ha det, så skjønnner jeg jo at folk klarer å holde koken.

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg. har gått på Cipralex 1 år nå, og livet mitt er totalt forandret. jeg vil aldri slutte på desse pillene, og jeg er så takknemlig for at jeg har fått sett hvordan livet egenlig skal være uten angst hele tiden.

Halleluja for cipralex!!

Halleluja! Vi må aldri slutte! ;-D

[AnonymBruker]

TS her. Ja jeg sier også bare halleluja.

Som jeg sier så tenker jeg på hvorfor jeg ikke har gjort dette før, men jeg har nesten ikke tid til å tenke på det heller - jeg har så mye jeg må ta igjen.

Dere som er deprimerte, det er ingenting å tenke på, ingenting å tape. Det er verdt et forsøk! Jeg hadde overhodet ikke troa. Etter bare ei uke begynte folk rundt meg å lure på om det hadde skjedd noe ekstra, siden jeg var så oppstemt på en alminnelig torsdag.

Selvmordstankene er borte, jeg storkoser meg i mitt eget selskap, og gleder meg allerede til jobb på mandag. Dette er deilig. Hvis det er slik man skal ha det, så skjønnner jeg jo at folk klarer å holde koken.

Så bra for deg!

Dette høres helt fantastisk ut! Hvor lenge var du deprimert?

Ingen bivirkninger?

[AnonymBruker]

Så fantastisk å høre!

Selv er jeg en av sikkert mange som lenge har tenkt på å spørre legen etter cipralex, men som ikke tør. Bor på et lite sted. Har en "offentlig" jobb og kjenner dama på apoteket. Er derfor veldig usikker. Vil ikke at folk skal vite...sikkert dumt, men slik kjenner jeg det. Er ikke så stor forståelse for slikt her, dessverre. Jeg skjelver ikke som et aspeløv, men er mer trist enn glad. Husker ikke sist jeg hadde en ekte gledesfølelse. Er dessuten veldig nervøs for diverse ting (kjæresten forlate meg, sykdom, død osv).

Kanskje jeg skal la meg inspirere av dere som har fått et nytt liv. Jeg er kjempeglad på deres vegner. Fortell mer!

Her er det bare å kjøre på. Det er ingenting som er flottere enn at du tar tak i ditt eget liv. Ikke bry deg om hva hun på apoteket tenker - det er ikke livet ditt verdt - og du kommer uansett ikke til å bry deg om hva hun tenker når du får has på depresjonen.

Tro meg, jeg har forsøkt alle jungeltriksene, alt for ikke å måtte innrømme at jeg var deprimert. Jeg har trent, spist sunt, tatt masse omega 3, alt jeg kunne finne av råd. Likevel var jeg aldri glad, kunne ikke huske sist jeg lo - og i hvert fall kunne jeg ikke huske hva det var å le av der ute - alt var gravalvorlig.

Jeg bestilte time hos legen, og han lurte på hva det var jeg kom for.

Jeg sa alt som det var - for første gang i mitt liv.

Jeg sa at jeg var på gråten hele tiden, ikke hadde følt meg glad på 10 år, alltid var bekymret, jeg hadde ikke matlyst, og så mørkt på det hele.

Jeg fylte ut et angst- og depresjonsskjema. Der fikk jeg middels score. Jeg tok blodprøver. Der fikk jeg erklært jernmangelanemi. Vi ble enig om først å få has på det, så jeg fikk beskjed om en hestekur med jerntilskudd, og å trene masse.

3 måneder senere skulle jeg komme tilbake.

Da jeg kom tilbake fikk jeg resept på Cipralex, fordi jeg fortsatt ikke var lysere til sinns. Og her sitter jeg nå, noen måneder etter det, og har ikke hatt det bedre på 10 år.

Du må prøve! Jeg leste om skumle bivirkninger - men når tankene daglig kretser rundt å henge seg selv, så er det ikke noe å tenke på. Jeg har kun hatt litt hodepine, men til og med det er nesten bare koselig

[AnonymBruker]

Det skal ikke være enkelt å få piller. Mange ting må forsøkes før en blir medisinert. Og disse pilletypene er ganske nye, så de vet ikke stort om langtids-bivirkningene av dem. Det er jo ikke sikkert at det er bra å gå for lenge på dem.

[AnonymBruker]

Så bra for deg!

Dette høres helt fantastisk ut! Hvor lenge var du deprimert?

Ingen bivirkninger?

Jeg må ha vært deprimert i ca. 10 år. Kun litt hodepine hittil, kan jo hende det kommer flere bivirkninger, men det får bare komme, bring it on Det kan uansett ikke bli verre enn jeg hadde det

[AnonymBruker]

Her er det bare å kjøre på. Det er ingenting som er flottere enn at du tar tak i ditt eget liv. Ikke bry deg om hva hun på apoteket tenker - det er ikke livet ditt verdt - og du kommer uansett ikke til å bry deg om hva hun tenker når du får has på depresjonen.

Tro meg, jeg har forsøkt alle jungeltriksene, alt for ikke å måtte innrømme at jeg var deprimert. Jeg har trent, spist sunt, tatt masse omega 3, alt jeg kunne finne av råd. Likevel var jeg aldri glad, kunne ikke huske sist jeg lo - og i hvert fall kunne jeg ikke huske hva det var å le av der ute - alt var gravalvorlig.

Jeg bestilte time hos legen, og han lurte på hva det var jeg kom for.

Jeg sa alt som det var - for første gang i mitt liv.

Jeg sa at jeg var på gråten hele tiden, ikke hadde følt meg glad på 10 år, alltid var bekymret, jeg hadde ikke matlyst, og så mørkt på det hele.

Jeg fylte ut et angst- og depresjonsskjema. Der fikk jeg middels score. Jeg tok blodprøver. Der fikk jeg erklært jernmangelanemi. Vi ble enig om først å få has på det, så jeg fikk beskjed om en hestekur med jerntilskudd, og å trene masse.

3 måneder senere skulle jeg komme tilbake.

Da jeg kom tilbake fikk jeg resept på Cipralex, fordi jeg fortsatt ikke var lysere til sinns. Og her sitter jeg nå, noen måneder etter det, og har ikke hatt det bedre på 10 år.

Du må prøve! Jeg leste om skumle bivirkninger - men når tankene daglig kretser rundt å henge seg selv, så er det ikke noe å tenke på. Jeg har kun hatt litt hodepine, men til og med det er nesten bare koselig

Dette motiverer meg. Har gått litt til psykolog, og jeg har i perioder fått litt medisiner for å få sove, så legen vet at det er "noe" der. Men jeg har ikke fortalt han hvor ille dette egentlig er. Tror jeg må tenke litt mer seriøst på dette. Nok en gang, tusen takk for inspirasjon!

[AnonymBruker]

Dette motiverer meg. Har gått litt til psykolog, og jeg har i perioder fått litt medisiner for å få sove, så legen vet at det er "noe" der. Men jeg har ikke fortalt han hvor ille dette egentlig er. Tror jeg må tenke litt mer seriøst på dette. Nok en gang, tusen takk for inspirasjon!

Det tok meg veldig lang tid før jeg våget å ta ordet deprimert i min munn. Jeg hadde kraftige motforetillinger i forhold til det, og trodde jeg var svak eller noe. Jeg føler meg overhodet ikke svak nå, jeg føler meg supermodig som satt og fortale legen min hvordan jeg hadde det en mandags morgen.

Det tok meg alt for lang tid å tenke på det. Du behøver ikke å være nedstemt! Det er mitt budskap her.

Jeg har vært tilsynelatende "normalt oppegående" i de årene jeg ahr vært deprimert, men ingen visste hvordan jeg egentlig kjente meg. Legen din er der for DEG!

[Gjest Gjest]

Min lege ville nesten tvinge på meg cipralex,måtte mase om å ta blodprøver.om lavt stoffskifte som min mor har,om jeg var komt i overgangalderen,.

følte meg pressa til å begynne ,brukte de 1 år,ble litt bedre ,men null sexlyst ,hodepine opp 10 kg ganske fort .og nei jeg spiste ikke mer.

fant ut senere via min journal at mitt B12 nivå var veldig lavt .jern,

du har jeg lest om vitaminer og mineraler.brukt b 12 tabletter fått den opp til nesten 600 .bruker johannesurt,ikke de svake de selger her men 300 mg 3 g dagen,5HTP 100 mg 3 ganger til dagen.det stimulere OGSÅ serontonin u hjernen slik som cipralex.

så til dere som IKKe er blitt bedre av cipralex er det håp.føler meg bedre enn på flere år,brukt i en mnd nå.

[Gjest Gjest]

Min lege ville nesten tvinge på meg cipralex,måtte mase om å ta blodprøver.om lavt stoffskifte som min mor har,om jeg var komt i overgangalderen,.

følte meg pressa til å begynne ,brukte de 1 år,ble litt bedre ,men null sexlyst ,hodepine opp 10 kg ganske fort .og nei jeg spiste ikke mer.

fant ut senere via min journal at mitt B12 nivå var veldig lavt .jern,

du har jeg lest om vitaminer og mineraler.brukt b 12 tabletter fått den opp til nesten 600 .bruker johannesurt,ikke de svake de selger her men 300 mg 3 g dagen,5HTP 100 mg 3 ganger til dagen.det stimulere OGSÅ serontonin u hjernen slik som cipralex.

så til dere som IKKe er blitt bedre av cipralex er det håp.føler meg bedre enn på flere år,brukt i en mnd nå.

Forstår deg jeg rett her? Du har gått med lavt b12 og jern uten at legen har gitt beskjed?

[Jodi]

Jeg satt med samme følelsen den gangen jeg begynte på Cipralex. Halleluja, fluene i huet ble borte!! Det var slik jeg best kunne beskrive det da, fra å ha en sverm i hodet (av tanker), ble det plutselig rolig, og jeg klarte å slappe av litt.

Sammen med cipralex'en gikk jeg i terapi, men jeg ble fort mye bedre så jeg var vel bare hos terapeuten 5-6 ganger tror jeg.

Jeg var veldig nervøs for å slutte med de igjen, men jeg følte at jeg måtte, så jeg kunne vite at jeg virkelig var bedre, og ikke bare var bedre pga. medisinene.

Så, etter å ha vært "friskmeldt" i ett år, prøvde jeg å slutte med de. Men jeg kuttet for brått, og ble veldig svimmel. Så jeg begynte på de igjen, og bestemte meg for å trappe sakte ned. Så fikk vi et dødsfall i nær familie, og jeg utsatte det en stund til.

Jeg begynte nedtrappigen i våres (gikk på 15 mg), og brukte vel 3-4 mnd. på å trappe helt ned. Det gikk veldig fint, og den siste tiden tok jeg 5 mg. når jeg følte jeg ble svimmel. På den måten gikk det flere og flere dager mellom hver tablett, til jeg til slutt klarte meg helt uten.

Og - jeg føler meg like bra!!! Faktisk litt bedre, for jeg er ikke så trøtt lenger! Tror nemlig cipralex'en gjorde meg veldig trøtt.

Så ikke lur dere selv til å tro at det er kun medisinene som gjør dere bedre!

Når det er sagt - jeg føler at cipralex reddet livet mitt. Tror neppe jeg hadde klart å komme igjennom det mørke uten de. Men nå har jeg det bra, uten medisinene.

[Gjest Gjest]

Det skal ikke være enkelt å få piller. Mange ting må forsøkes før en blir medisinert. Og disse pilletypene er ganske nye, så de vet ikke stort om langtids-bivirkningene av dem. Det er jo ikke sikkert at det er bra å gå for lenge på dem.

Det stemmer, men er det en ting som er forsket på og sikkert, er at det er svært uheldig for kroppen å gå med depresjon og angst i flere år. Man utvikler for eksempel mange fysiske plager som muskelplager, fordøyelsesbesvær og andre stressrelaterte sykdommer. I tillegg, dersom man ikke klarer å leve et fullverdig liv, så er de bivirkningene som muligens kan være uheldig etter mange år noe man ikke skal begynne å bekymre seg over før det blir en realitet.

[AnonymBruker]

Hvordan er det med utprøving av denne medisinen? Må man trappe opp? Hor mye er "vanlig" å ta. Pg tas den kvelde eller morgen?

Hva gjør medisinen, egentlig, rent "teknisk"? Frigjør den noen stoffer i hjernen?

Mange spørsmål nå...håper noen kan gi svar på litt a det jeg lurer på.

[AnonymBruker]

Hvordan er det med utprøving av denne medisinen? Må man trappe opp? Hor mye er "vanlig" å ta. Pg tas den kvelde eller morgen?

Hva gjør medisinen, egentlig, rent "teknisk"? Frigjør den noen stoffer i hjernen?

Mange spørsmål nå...håper noen kan gi svar på litt a det jeg lurer på.

TS her. Jeg har forstått det sånn at Cipralex, som er en SRRI, blant annet hjelper hjernen til å holde på serotonin, ved at den "binder" serotonin. Det er en reopptakshemmer, som det visst heter. Felles for deprimerte er ofte at de har for lite serotonin. Medisinen lager altså ikke serotonin, men hjelper kroppen til å holde på sitt eget - og det er derfor en kan slutte på medisiner og fortsatt holde seg frisk, siden hjernen har lært seg å ikke frigjøre serotonin like raskt.

Jeg trappet opp med en uke på 5 mg, og fortsatte med 10 mg. Dette er den vanligste dosen, tror jeg. Tar den om morgenen.

[rigelgutten]

Selvfølgelig veldig bra. Jeg selv har bestemt meg for å bli kvitt angst uten medisiner. Jeg føler vel at man blir ikke kvitt den egentlige angsten av medisin. Samtidig er det vel lett å bli avhengig,pluss at jeg får bivirkninger av alt.