Hvorfor vil du ikke bli en mamma/pappa?

[Gjest otrivin]

Siden vi har en for de som vil. Tenkte det kunne være interessant å se om noen IKKE vil.

Jeg er for det første steril, for det andre alt for glad i frihet, for det tredje ikke spesielt glad i barn generelt (liker noen barn da), for det fjerde ikke tålmodig nok, for rastløs, for hissig, for egoistisk, for dårlig råd, vil ikke ødelegge kroppen min (enda ihvertfall), er redd ungen skal vokse opp uten en far osvosv. Føler meg ikke egnet, selvom jeg sikkert får lyst senere (?) Har jo hvertfall veldig klare tanker om hvordan jeg skal få det perfekte barn. Haha <3

[Gjest Gjest]

Er mann, og mine grunner til å ikke få barn, hvertfall ikke ennå er:

-Må oppleve mer av verden først

-Driver litt med risikosport i ny og ne. Joda, risikoen er ikke sååå stor, men jeg hadde tvilt mye mer på om jeg hadde gjort det dersom jeg hadde et barn som var avhengig av meg.

-skal ta en utdannelse til

-Også generelt frihetselsker.

[Gjest otrivin]

Er enig med den oppleve mer av verden. Pluss at nå er jeg syk da, så vet ikke om de finner ut av det og sånn enda, men hvis de gjør det blir det kanskje bedre. Jeg vil også ta utdannelse først, om jeg endelig bare kan bli frisk!! :-D

[Gjest Gjest]

Er enig med den oppleve mer av verden. Pluss at nå er jeg syk da, så vet ikke om de finner ut av det og sånn enda, men hvis de gjør det blir det kanskje bedre. Jeg vil også ta utdannelse først, om jeg endelig bare kan bli frisk!! :-D

Trist å høre at du er syk da, men god bedring

Men ja, har det litt på samme måte. Det er fortsatt ting jeg "må" gjøre jeg vet jeg kommer til å angre veldig på hvis jeg ikke gjør det før jeg evt. stifter familie.

[Meridian]

Jeg vil ikke ha barn NÅ, fordi det ikke passer. Tenker egentlig ikke så mye på det, da det ikke er noen vits i å bruke tid å energi på noe man ikke kan få nå uansett.

Men om ting hadde vært annerledes kunne jeg kanskje ønske meg det? Hvem vet, manet

Kunne listet opp en lang liste på grunner til at jeg ikke kan eller vil ha barn nå, men

-jeg er singel

-jeg holder på med utdannelse

sånn ...

[Gjest Antibaby]

Jente, 20 år. Jeg vil ikke ha barn fordi:

- De skriker

- Det er dyrt

- De snørrer, bæsjer og gulper

- Jeg er litt overfladisk og tenker på figuren etter fødselen

- Jeg vil oppleve hele verden!

[AnonymBruker]

Singel mann 39 her. Litt splittet i dette spørsmålet...

Det er en del av meg som vil ha barn, litt sånn på instinktnivå (føre slekten videre), litt for å "glede" mine foreldre og bittelitt fordi jeg faktisk tror det kan være givende på flere plan.

Men...

Når jeg mer eller mindre frivillig omgås andres barn lar jeg meg sjelden begeistre i mer enn noen korte øyeblikk før jeg rett og slett blir drittlei, og blir helt matt av tanken på en 24-timers foreldrerolle 365 dager i året i minst 18 år. Er noe rastløs og har nok vendt meg litt for godt til friheten jeg har nå. En annen viktig grunn (kanskje den viktigste) er at jeg føler en grunnleggende redsel for at forholdet til en potensiell mor ikke vil vare, med de opprivende konsekvenser det nødvendigvis vil medføre.

Når det er sagt så håper jeg virkelig at jeg en dag treffer ei som gir meg den trygghetsfølelsen som gjør at jeg gjenvinner troen på og lysten til å skape en familie sammen med henne.

[Gjest Gjest]

En annen viktig grunn (kanskje den viktigste) er at jeg føler en grunnleggende redsel for at forholdet til en potensiell mor ikke vil vare, med de opprivende konsekvenser det nødvendigvis vil medføre.

Det er en helt reell risiko det, i dagens samfunn. Kvinner sitter med pose og sekk ved samlivsbudd, og som mann vil mann få det vanskelig når man fryses ut av familien a/s ved samlivsbrudd, både i forhold til gamle venner og økonomisk med tanke på at de aller fleste menn bare kan drømme om å få noe særlig med omsorg utover vanlig samvær.

Nei, jeg tenker på samme måte som deg, er en del yngre, men har vel i grunnen tatt valget om at jeg ikke gidder å få barn. Ser ikke poenget med dagens ustabile forhold, og der hun raskt vil fly til en annen mann.

[AnonymBruker]

Det er en helt reell risiko det, i dagens samfunn. Kvinner sitter med pose og sekk ved samlivsbudd, og som mann vil mann få det vanskelig når man fryses ut av familien a/s ved samlivsbrudd, både i forhold til gamle venner og økonomisk med tanke på at de aller fleste menn bare kan drømme om å få noe særlig med omsorg utover vanlig samvær.

Nei, jeg tenker på samme måte som deg, er en del yngre, men har vel i grunnen tatt valget om at jeg ikke gidder å få barn. Ser ikke poenget med dagens ustabile forhold, og der hun raskt vil fly til en annen mann.

(singel mann 39 igjen her)

1) Det jeg finner litt skummelt er det inntrykket jeg har fått om at de fleste kvinner innerst inne mener at barnet er "mest hennes", og selv om de ikke kanskje ikke innrømmer det overfor andre (eller til og med overfor seg selv) synes det er mest naturlig at de skal beholde hovedomsorgen, uavhengig av øvrige forutsetninger og egenskaper. Og foreløpig virker det som denne tankegangen gjenspeiles i lovverket - i hvert fall i praksis.

2) Det er i prinsippet like godt mulig at det er mannen som finner en grunn til å bryte, men med barn involvert blir det opprivende uansett.

[Gjest Wolfmoon]

Rett og slett fordi jeg aldri har kjent på dette ønsket om å bli mor som mange snakker om. Jeg har aldri hatt noe ønske om å bli, jeg drømmer ikke om hvordan det ville blitt, jeg har rett og slett ingen lyst.

Jeg hater ikke barn generelt, men det er veldig få barn jeg faktisk liker spesielt godt. Mange mente at jeg kom til å skifte mening etter å ha blitt tante, men lysten har fortsatt ikke dukket opp gitt.

[Gjest otrivin]

Rett og slett fordi jeg aldri har kjent på dette ønsket om å bli mor som mange snakker om. Jeg har aldri hatt noe ønske om å bli, jeg drømmer ikke om hvordan det ville blitt, jeg har rett og slett ingen lyst.

Jeg hater ikke barn generelt, men det er veldig få barn jeg faktisk liker spesielt godt. Mange mente at jeg kom til å skifte mening etter å ha blitt tante, men lysten har fortsatt ikke dukket opp gitt.

ÅH TAKK HERREN, det er flere av oss!! Jeg får alltid sånne fjes: når jeg sier jeg ikke har drømt om det ever.

[Gjest Wolfmoon]

ÅH TAKK HERREN, det er flere av oss!! Jeg får alltid sånne fjes: når jeg sier jeg ikke har drømt om det ever.

Jeg får alltid kommentaren "du kommer nok til å endre mening når du blir eldre/finner en mann". At jeg har sagt det samme i snart 15 år nå har tydeligvis ingen betydning!

[Ego]

Jeg mangler også dette berømte morsinstinktet!

Jeg liker generelt ikke barn, og klarer virkelig ikke se for meg hva som skulle vært så fantastisk med å ha noen. Min mor har meget selektiv hørsel de gangene temaet dukker opp - hun nekter rett og slett å godta at jeg ikke har lyst på (sånn sett er det kanskje like greit at jeg er singel...).

[Gigi]

Rett og slett fordi jeg aldri har kjent på dette ønsket om å bli mor som mange snakker om. Jeg har aldri hatt noe ønske om å bli, jeg drømmer ikke om hvordan det ville blitt, jeg har rett og slett ingen lyst.

Jeg hater ikke barn generelt, men det er veldig få barn jeg faktisk liker spesielt godt. Mange mente at jeg kom til å skifte mening etter å ha blitt tante, men lysten har fortsatt ikke dukket opp gitt.

Helt enig med deg!! Jeg greier ikke se for meg selv som mor. Må innrømme at det kan være litt kjedelig når jeg blir gammel og ikke ha barn og barnebarn, men jeg er villig til å ofre det. Ingenting forandret seg da jeg ble tante heller.

Endret 13. september 2011 av Gigi

[Gjest Nei takk]

Jeg liker barn og de liker meg. Men jeg har ikke lyst til å ha barn selv, fordi det rett og slett ikke passer inn noe sted i fremtidsplanene mine. Kan hende det endrer seg etter at jeg har fått realisert gårdsdrømmen med hester og dyr og "alle" drømmer, ideer og tanker om det er blitt min hverdag.

Jeg er veldig omsorgsfull og veldig glad i dyr, faktisk mer glad i dyr for de er ikke så kompliserte og de er glade i eieren om man behandler dem pent og man får så mye igjen fra dyrene. Så jeg velger heller dyr enn å få barn.

Også er jeg litt for egoistisk til å ville ha barn, og jeg hadde gruet meg altfor mye til ungdomstiden dems. Tror det hadde blitt vanskelig å "gi slipp" og å la dem dra ut å feste, drikke og ha sex og andre ting ungdommer finner på....

Men nå er jeg bare 19 så jeg har jo noen år på meg, men jeg vil ikke bli det som jeg ser på som litt for gammel mor da jeg er vandt med unge foreldre og besteforeldre

[Gjest Mamma1]

Dette blir en litt meningsløs tråd. Her er veldig få (1?) som har tatt avgjørelsen om å aldri få barn, det er jo dette som er interessant å lese om. De resterende sier at kanskje en gang i fremtiden. Det er vel det alle sier før de får barn. La oss få høre fra de som ikke vil ha barn, noen gang.

[AnonymBruker]

Enig med over. I tillegg til at 19 og 20-åringer egentlig ikke "bør" svare heller. Mange vokser godt fra da de er 19 og oppover.

Altså de som har tatt valget om å IKKE. Ikke de som sier "Kanskje i fremtiden".

[Gjest otrivin]

Min søster sa når hun var 13 at hun ikke ville, nå er hun 30 og sier hun vil heller dø enn å få unge, så det går jo fint an!

[Nio]

Synes ikke mennesker er så viktig å avle videre i så stor grad som nå med tanke på hvor mange som dør av sult. Vi sliter MYE med sykdommer (også psykiske sykdommer) + vi dreper planeten og andre skapninger unødvendig mye. Synes vi burde fokusere på å ta vare på de barna vi har i verden fremfor å lage nye. Jeg vil ålså ikke ha barn.

[AnonymBruker]

Jeg er 31, og har ikke lyst på barn.

Jeg ser ingen fordeler med det, rett og slett.

Nå har vi god økonomi og drar stadig på spennende reiser. Dessuten vil jeg gjerne få tatt en doktorgrad, og jeg forstår ikke helt hvordan jeg skal få gjort det med barn.

Hvis jeg fikk barn, ville jeg bli så bundet, jeg ville måtte flytte fordi det er for liten plass her jeg bor nå, og jeg ville slitt for å få endene til å møtes. Vi måtte også valgt helt andre reisemål.

Det er nok friheten min jeg er for glad i.

Jeg vil ikke gi slipp på et spennende liv, karriere og det at jeg og kjæresten har det perfekt sånn vi har det.