Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Jeg som startet tråden
Skrevet

Han sier han ikke vil men du presser på? Han er 21, du er 23, du har perioder med psykiske problemer, dere kommuniserer ikke godt nok, han føler seg presset.

Det ser jammen ut som om dere har alle forutsetninger for å bli en riktig så lykkelig familie.

Vet du, nå synes jeg du var frekk! :evil:

Det har seg sånn at vi har prøvd å bli gravide en stund, dermed er det en sjanse for at jeg allerede er gravid. Jeg har da for f** ikke voldtatt min kjære kan du skjønne!

:hoho:

Han er fullt klar over at hvis man har sex uten prevensjon, så kan det bli barn av det... :roll:

Du har tydeligvis ikke anelse om hva min sykdom går ut på, og hvorvidt man er skikket til å få et barn med en slik diagnose. Anbefaler deg å ikke uttale deg om ting du ikke vet noe om! Det er sårende og unødvendig.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kjære deg.

Skjønner godt at dette var en skuffelse for deg.

Særlig nå når du nettopp har kommet deg ut av en depresjon.

Først vil jeg fortelle deg at jeg også hadde en depresjon for ett år siden.

Mannen min og jeg hadde bestemt oss for å prøve å få barn når vi ble gift.

Vi giftet oss i August i år.

Han er 27 og jeg er 30.

Da det nærmet seg tid for å snakke om å ta ut spiral ble han veldig betenkt.

Dette fordi han var redd for hvordan jeg kom til å takle det å få et barn når jeg nettopp hadde vært så langt nede og fortsatt hadde ting jeg måtte bli ferdig med.

Etter at den verste skuffelsen min hadde gått over snakket vi mye om det og ble enige om at tiden allikevel var inne.

Jeg jobber aktivt med meg selv hver dag for å bli ferdig med de vonde følelsene jeg hadde.

Har et herlig liv i dag.

Jeg fikk forklart ham at det å få barn ikke var noe jeg så på som en redninbsbøye for å distrahere meg bort fra depresjonen.

Det var svært viktig for ham.

Han ble pappa for første gang da han var 19 år.

Så han har en datter på snart 8.

Dette ble en forpliktelse han var glad for, men ikke klar for.

Resultatet ble at han ikke holdt sammen med barnemoren mer enn litt over ett år etter at datteren ble født.

Han sa at han ALDRI ville finne på å få barn igjen om vi ikke begge to var modne, voksne og innstillte på å leve livet sammen som foreldre for et nytt barn.

Han synes det er vondt å være helge-pappa for barnet sitt.

Mitt råd til deg er å vente, kjære du.

Hva er oddsene for at dere klarer å holde ut et liv sammen synes du?

Er det ikke godt å møte utfordringene i oppveksten til et barn sammen og ikke hver for seg?

Jeg sier ikke at det ikke går an å møte sitt livs kjærlighet når en er ung, men oddsene er litt dårligere vil jeg tro.

Reparer deg selv først.

Ta utdannelse, lev livet og finn en du kan tenke deg å bli gammel med.

Jeg har hatt flere samboerforhold før og har hatt veldig lyst på barn siden jeg var et par og tyve, men det var ingen av dem jeg kunne se for meg et helt langt liv med.

Derfor valgte jeg å vente.

Det er jeg glad for i dag.

Jeg er nå 17 uker på vei med vår første.

Lykke til uansett hva du velger...

Klemmer fra La Guapa :D

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...