Voksne søsken og foreldres forventninger

[AnonymBruker]

Regner med jeg har lagt denne i riktig forum, selv om det handler om voksne barn og foreldre.

Jeg har en bror, og vi har begge samboer. Vi er alle over 20 og under 30.

Vi er veldig forskjellige, bror og meg. Han og samboeren er litt mer etablerte, de inviterer ofte foreldre og svigerforeldre på middags-/kaffebesøk, oppfører seg litt mer som et ektepar enn meg og min samboer (ingen av oss er forøvrig gift). Foreldrene våre og hennes kommer veldig godt over ens, og finner på mye sammen.

Meg og samboeren min er veldig private mennesker egentlig. Vi (i hvert fall jeg) liker godt å gå på besøk til andre, mens vi ikke liker så godt å få besøk hjemme hos oss selv. Vi er begge uerfarne verter, og føler egentlig begge to at vi ikke har så mye å tilby de som kommer på besøk. Leiligheten er liten og vi har sjelden råd til å tilby noe godt å spise/drikke.

Min samboers foreldre bor i en annen by, så de har bare truffet mine foreldre ved et par kjappe anledninger. De er i tillegg ganske forskjellige, selv om jeg er sikker på at de vil komme over ens når de en gang får treffes ordentlig.

I forhold til min bror er jeg mindre vellykket familiemessig. Jeg har et godt forhold, men vi er langt unna både huskjøp, barn og bryllup. LANGT unna. Det er ikke bror og samboer.

Disse forskjellene har ikke plagd meg før nå nylig. De begynner å bli veldig store nå som vi begynner å bli eldre, og jeg ser også at mine foreldre er veldig klar over forskjellen. Mamma og pappa skriver ofte om bror og svigerinne i facebookstatusen, legger ut bilder fra besøker og lignende. Og det er jo bare koselig, men jeg har lagt merke til at det aldri har stått noe om meg/oss når vi har vært på besøk. Vi kan gjøre akkurat det samme som bror og svigerinne har gjort (gå ut på et glass vin sammen, spise middag sammen osv.) uten å bli nevnt. Det er jo ikke selve facebookoppdateringen som er viktig, men det hadde vært litt koselig om de viste at de koser seg like mye i vårt selskap som de gjør i bror/svigerinnes.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette her. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg kan jo ikke endre følelsene deres, hvis de er misfornøyde med meg så er de det. Jeg kommer ikke til å presse meg inn i en form som behager de, og det vet de veldig godt.

Måtte egentlig bare få dette ut, etter å ha lest oppdatering nummer ørten om den fantastiske sønn og svigerdatter.

[AnonymBruker]

Det første som slo meg er at foreldrene dine tar hensyn til at du og samboeren din er private av dere. De tenker kanskje derfor at dere ikke vil like å bli nevnt på facebook. Kan det hende du har sagt noe en gang for lenge siden som de har tolket som "ikke nevn meg på FB".

Jeg har to stebarn der den ene blir nevnt på FB iblant fordi h*n synes det er helt greit og vi har en god kommunikasjon på det, mens den andre aldri har blitt nevnt fordi h*n er mer avvisende og jeg tviler på at h*n vil sette pris på å få spredt rundt på FB at h*n har spist taco hjemme hos oss.

I tillegg kan det ha mye med gjensidighet å gjøre. Kanskje broren din skriver om foreldrene dine på FB og de derfor gjør det samme tilbake? Mens du ikke skriver noe på FB om når du har vært hos foreldrene dine og de derfor ikke skriver om deg, av hensyn til dine grenser?

Ikke vet jeg, men det kan være mange grunner som ikke er vondt ment.

Samtidig er det jo sånn at når barna er voksne og etablerte for seg selv (som du jo også er siden du har samboer) så blir barn og foreldre mer likeverdige der det ikke lenger er like naturlig at foreldrene er de som skal ta initiativ og passe på at alt blir helt likt lenger. Da blir det gjerne sånn at de voksne barna som har best kjemi med foreldrene også får et tettere forhold til dem, og det er jo egentlig ganske naturlig.

Snakk med foreldrene dine om hva du føler. Kanskje tror de at du ikke ønsker at de skal være så tett på siden du beskriver deg og samboeren din som private.

[Gjest Gjest]

Tenker også at foreldrene dine prøver å vise hensyn bare. Syns ellers det er rart det du skriver om trang plass og lite erfaring m å være vert/vertinne. Du kan vel invitere dine nærmeste på litt mat og sette på kaffen? Eller skammer du deg sånn over å bo trangt at det er derfor du ikke liker å få besøk?

Folk responderer gjerne på de signaler du sender ut. Hvis du ønsker å endre ting, bør du starte m deg selv. Men hvorfor vil du egentlig være som broren din? Er det ikke like greit å være litt stille og privat og ikke spre livet sitt ut på FB etc?