Hjemmeværende

[Alice123]

Hvorfor tok du i utgangspunktet "en solid universitetsudannelse" om du har et genuint ønske om å gjøre ingenting? Hvorfor brukte du år og våre penger på det?

edit: Jeg lurer også på hva du skal bruke dagene til. Etter to uker sykemelding tagg jeg om å få komme tilbake på jobb. Med alle maskinene vi har i dag tar ikke husarbeid så lang tid (man trenger ikke ta med klærne ned til bekken lenger), og å lage mat fra bunnen av tar ikke så lang tid, når man har ubegrenset med tid.

Husarbeid og malaging fra bunnen av er selvfølgelig en kjedelig ting når man jobber (8 timer+reisevei), men når man ikke jobber har man jo plutselig "ubegrenset" med tid.

Det skal gå å leve på én inntekt, men da må dere nok flytte litt ut på landet.

Jeg leste en artikkel i Aftenposten(?) om to par med barn, et par med hemmeværende mor og et par med mor i arbeid.

Den hjemmeværende mora hadde flyttet på landet på grunn av boligprisene, og var delvis selvforsynt. De dyrket grønnsaker, og om høsten plukket hun (og barna) sopp og bær og nøtter og lignende i skogen. Dessuten strukket og sydde hun en del av klærne selv. Hun sa selv at det gikk fint å leve på én inntekt, men det gikk kun rundt fordi de hadde valgt bort en del goder, og fordi de var selvforsynte og hun laget mye klær selv.

Å flytte på landet krever jo at din mann har et yrke man kan drive med over alt. Det er sikkert dårlig deal å være spilldesigner i indre Toten.

Endret 10. september 2011 av Alice123

[rigelgutten]

Dere som går på veggen etter 2 uker har dere ikke noe liv utenom jobben ? Ingen hobbyer ? nei da syns jeg syns på dere.. Skaff dere et liv utenfor jobben også.

[Gjest Consensio]

Dere som går på veggen etter 2 uker har dere ikke noe liv utenom jobben ? Ingen hobbyer ? nei da syns jeg syns på dere.. Skaff dere et liv utenfor jobben også.

Jeg er uför. Har mange hobbyer og har absolutt et liv. Likevel går jeg nesten på veggen noen ganger, fordi det er viktig å föle seg nyttig, kunne forsörge seg selv, ha et nettverk som ikke bare er venner.

Så ja, jeg forstår folk som jobber veldig godt når de er sykemeldt over litt tid.

[AnonymBruker]

Hvorfor tok du i utgangspunktet "en solid universitetsudannelse" om du har et genuint ønske om å gjøre ingenting? Hvorfor brukte du år og våre penger på det?

edit: Jeg lurer også på hva du skal bruke dagene til. Etter to uker sykemelding tagg jeg om å få komme tilbake på jobb. Med alle maskinene vi har i dag tar ikke husarbeid så lang tid (man trenger ikke ta med klærne ned til bekken lenger), og å lage mat fra bunnen av tar ikke så lang tid, når man har ubegrenset med tid.

Husarbeid og malaging fra bunnen av er selvfølgelig en kjedelig ting når man jobber (8 timer+reisevei), men når man ikke jobber har man jo plutselig "ubegrenset" med tid.

Det skal gå å leve på én inntekt, men da må dere nok flytte litt ut på landet.

Jeg leste en artikkel i Aftenposten(?) om to par med barn, et par med hemmeværende mor og et par med mor i arbeid.

Den hjemmeværende mora hadde flyttet på landet på grunn av boligprisene, og var delvis selvforsynt. De dyrket grønnsaker, og om høsten plukket hun (og barna) sopp og bær og nøtter og lignende i skogen. Dessuten strukket og sydde hun en del av klærne selv. Hun sa selv at det gikk fint å leve på én inntekt, men det gikk kun rundt fordi de hadde valgt bort en del goder, og fordi de var selvforsynte og hun laget mye klær selv.

Å flytte på landet krever jo at din mann har et yrke man kan drive med over alt. Det er sikkert dårlig deal å være spilldesigner i indre Toten.

(jeg er ikke TS)

Jeg må innrømme at jeg godt kan tenke meg å være hjemmeværende et år eller to i forbindelse med at jeg og min kjære skal bygge hus. Tomta er i utgangspunktet en gammel gård i bratt terreng, og det er mye som skal skal gjøres både med restaurering av bygningene som allerede står der, og med selve området rundt bolighuset vi skal bygge. Jeg regner med at det kommer til å ta lang tid å få ting i stand, og hvis vi begge skal jobbe gjennom hele prosessen vil vi komme til å måtte leve i flere år med halvferdige løsninger i alle retninger, noe som ikke er ønskelig med tanke på at vi gjerne vil ha barn når ting er i orden.

Jeg har også et ønske om å utvikle hobbyen min, og jeg blir ikke et mehe sosialt sett selv om jeg ikke sitter på et kontor hver dag. Tvert imot vil jeg nok få mer overskudd til å pleie samvær med venner og slekt, og selv om jeg ikke ville hatt det sånn resten av livet, så tror jeg at et par år vil kunne passe utmerket.

Selvsagt forventer jeg ikke at denne uhørte oppførselen min skal sponses av staten, men jeg finner det naturlig å skaffe meg informasjon om hvilke ordninger som faktisk finnes.

[Djungelvrål]

Og hvilke "ordninger" tror du finnes?

[Djungelvrål]

Dere som går på veggen etter 2 uker har dere ikke noe liv utenom jobben ? Ingen hobbyer ? nei da syns jeg syns på dere.. Skaff dere et liv utenfor jobben også.

Man føler seg ikke spesielt nyttig av å ha hobbyer. Problemet med å være hjemme er at alle andre er på jobb, så man vil føle seg ensom etter en stund. Kunne sikkert sittet på rumpa hjemme noen måneder je men vet at jeg til slutt ville følt meg unyttig.

[Kara W]

Jeg synes trådstarter får unødvendig mye pepper av et enkelt spørsmål. Det er et spørsmål de aller fleste har stilt på et eller annet tidspunkt, selv om ikke alle sier det høyt. Videre sier hun ingenting om grunnen til at hun ønsker å gå hjemme, så jeg aner ikke hvorfor alle antar at hun er et brødhue som skal ligge på sofaen og se såpeoperaer hele dagen.

[AnonymBruker]

Jeg har en solid utdannelse fra universitetet i lommen, men jeg har lyst, iallefall på dette tidspunktet i livet mitt, lyst til å være hjemmeværende husmor. Vi har ingen barn.

Har jeg krav på noen som helst slags støtte

Så langt tror jeg heldigvis ikke sosialismens galskap har nådd.

[AnonymBruker]

Og hvilke "ordninger" tror du finnes?

(AB over her)

Nå har det jo vist seg at mannen kan få skattelette dersom vi er gift. Det er et eksempel på en ordning som finnes

Bortsett fra det tviler jeg jo på at det finnes noe som helst, men det er da lov til å undersøke og lese seg opp på lovverket likevel?

Følelsen av å bli unyttig ser jeg heller ikke på som et problem i mitt tilfelle, ettersom jeg kommer til å gjøre mye arbeid for å få hjemmet vårt i stand og gjøre det til et bra sted å leve.

[Fanta Exotic]

hvorfor i all verden ønsker du å gå hjemme og tråkke?

[Gjest Jytte]

hvorfor i all verden ønsker du å gå hjemme og tråkke?

Kan du rett og slett ikke forstå at noen ønsker å gjøre noe annet enn å jobbe fra 8-16 dag ut og dag inn? Som andre har sagt over her så er det mange ting å ta seg til hjemme. Jeg hadde ikke hatt noen som helst problemer med å kaste inn håndkledet noen år selv.

Blir nesten forundret når jeg leser at så mange ikke ser ut til å ha noe liv hvis de ikke går på jobb. Tenkte på det her en dag på jobben. Jeg har det som mange vil kalle en spennende og interessant jobb .. men hva gir den meg sånn egentlig? Prøvde å tenke gjennom hva jobben tilfører meg av positivitet:

God lønn

Veldig bra pensjons- og forsikringsordninger

Endel bra andre sosiale goder

To-tre gode venninner

Maks et par gode opplevelser i uken

Det eneste positive jeg hadde sett på som et tap og savn hvis jeg skulle valgt å slutte i jobben er lønnen og pensjons- og forsikringsordningen - samt mobil, PC, internett og noen andre sosiale goder.

Venninnene hadde jeg beholdt. Kunne gått og spist lunsj med dem og fortsatt å ha kontakten utenom arbeidstid.

Når det gjelder de få positive opplevelsene jeg har på jobb så hadde alle positive opplevelser ved å gå hjemme overgått dem rimelig kjapt. Jeg ville gått lange turer med hunden min, jobbet i hagen, laget ordentlig mat, lest masse, hatt et strøkent hjem, brukt tid på mine hobbyer og interesser, besøkt alle de jeg knapt får tid til å besøke i en travel jobbhverdag .. jeg skulle storkost meg og jobben hadde jeg ikke savnet et sekund - det er jeg sikker på .. ikke annet enn lønnen ol.

[AnonymBruker]

:klappe: :klappe: :klappe:

Til Jytte fra meg, som ikke har skrevet her før... og som er i jobb.

[Kanutte]

Det er vel legitimt å ønske seg en hjemmetilværelse. Men man bør tenke over en del ting i forkant. Hvordan skal det finansieres? Tjener mannen din nok til å forsørge dere begge, og er det eventuelt en situasjon du ønsker? Har dere i tillegg råd til pensjonssparing? For du bør absolutt tenke på alderdommen din selv om det er lenge til. Har du en utdanning som ikke går ut på dato slik at du kan skaffe deg jobb dersom det blir nødvendig? Mange utdanninger krever konstant oppdatering.

Som nevnt tidligere kan mannen din få en annen skatteklasse når han er den eneste som har inntekt. Ellers har du ikke krav på noe støtte.

[Gjest imli]

Som fleire har nevnt så får mannen din skatteklasse 2. Elles får du sjølvsagt ingen stønadar for å gå heime og gjera ingenting. Trur nok du blir veldig lei etter eit par mnd... Hadde forstått deg viss du hadde hatt ungar, men å vera heime åleine? Kan ikkje vera mykje givande?

[Djungelvrål]

Jeg synes trådstarter får unødvendig mye pepper av et enkelt spørsmål. Det er et spørsmål de aller fleste har stilt på et eller annet tidspunkt, selv om ikke alle sier det høyt. Videre sier hun ingenting om grunnen til at hun ønsker å gå hjemme, så jeg aner ikke hvorfor alle antar at hun er et brødhue som skal ligge på sofaen og se såpeoperaer hele dagen.

Det de fleste her har reagert på er hvorfor i huleste hun tror hun skal få støtte for IKKE å jobbe!

[AnonymBruker]

jeg skulle storkost meg og jobben hadde jeg ikke savnet et sekund

En ting er å ville bruke tida på noe annet enn jobb.

Det er noe helt annet å ville at staten skal finansiere det.

[Djungelvrål]

(AB over her)

Nå har det jo vist seg at mannen kan få skattelette dersom vi er gift. Det er et eksempel på en ordning som finnes

Bortsett fra det tviler jeg jo på at det finnes noe som helst, men det er da lov til å undersøke og lese seg opp på lovverket likevel?

Følelsen av å bli unyttig ser jeg heller ikke på som et problem i mitt tilfelle, ettersom jeg kommer til å gjøre mye arbeid for å få hjemmet vårt i stand og gjøre det til et bra sted å leve.

Hvordan rettferdiggjør du at du skulle fått støtte for å være hjemme når andre må jobbe og tjene penger for å leve?

[AnonymBruker]

Hvordan rettferdiggjør du at du skulle fått støtte for å være hjemme når andre må jobbe og tjene penger for å leve?

Hadde lovverket hatt en ordning ville jeg ikke tenkt så mye over det. Da ville tross alt andre også hatt den samme muligheten som meg.

Utdannelsen min (6 årig profesjonsutdannelse) og det faktum at jeg ikke har som mål å være hjemmeværende lenger enn et par år (pluss evt fødselspermisjon, som alle har rett på) innebærer at jeg kommer til å jobbe mer enn de fleste, med ubekvemme arbeidstider gjennom mange år uansett. Jeg kommer også til å tjene godt, og dermed skatte en høyere andel av lønna mi i de yrkesaktive årene. Dette, kombinert med at jeg tross alt taper både to års inntekt og to års pensjonssparing på å være hjemmeværende, gjør jo at samfunnet strengt tatt ikke hadde lidd det store tapet om jeg hadde fått en liten slant per mnd i de to årene. Totalt sett, da.

[Djungelvrål]

Hadde lovverket hatt en ordning for de som ikke gadd jobbe hadde vel ingen jobbet og norge ville gått dunken, eller er det bare noen som burde fått lov til å gå hjemme mens andre måtte jobbet?

De som har lyst til å leke husmor kanskje, de burde jo få lov da.

[Gjest Survival]

Ikke rart at Norge har det største sykefraværet + mennesker som er hjemmeværende med disse holdningene vi ser her!

Forstår ikke hvordan noen kan forestille seg at det er etisk riktig å få stipend i 6 år mens man studerer, og deretter forventer at man skal få gratis støtte for å ikke gjøre en skit! Når man ikke jobber, bidrar man ikke til samfunnet. Man bare TAR uten å gi noe tilbake. Det er så kvalmt og egoistisk at jeg ikke kan sette ord på det...