Sette ungen "skammekroken"

[AnonymBruker]

Hvor mange får barnet til å føle skam som en form for straff?

"Fy deg", "skam deg", "skammekroken".

[Djungelvrål]

Idag heter det timeout. Ungen blir satt i en trapp eller lignende i 5 minutter.

[Gjest Gjest]

Idag heter det timeout. Ungen blir satt i en trapp eller lignende i 5 minutter.

Vi har en plass ved siden av trappa (vil ikke bruke soverommet). Men han er såpass liten enda, så han slipper å stå så lenge før vi går bort til han og spør om han vil være snill. Fungerer veldig bra hos oss i allefall.

[AnonymBruker]

Syns ikke noe om timeout/skammekrok. Det er noe amerikansk tull som vi selvsagt også har tatt inn her. Om noen år ser vi forhåpentligvis at dette også er unødvendig og uverdig, slik som med Ferber-metoden.

[Gjest frøken am]

Synes overhodet ikke noe om skamming!

Det er det verste for et barn - å måtte kjenne på skam for noe "galt" de har gjort.

Å si: "skal du være snill nå?", er som å tro at barn er født onde. Tror man virkelig det finnes barn som "velger å ikke være snille"?!

[AnonymBruker]

Synes overhodet ikke noe om skamming!

Det er det verste for et barn - å måtte kjenne på skam for noe "galt" de har gjort.

Å si: "skal du være snill nå?", er som å tro at barn er født onde. Tror man virkelig det finnes barn som "velger å ikke være snille"?!

Helt enig. Uverdig og rett og slett ydmykende ovenfor barnet.

[Gjest Gjest]

Syns ikke noe om timeout/skammekrok. Det er noe amerikansk tull som vi selvsagt også har tatt inn her. Om noen år ser vi forhåpentligvis at dette også er unødvendig og uverdig, slik som med Ferber-metoden.

Hvordan kan du si at dette er noe som er unødvendig og uverdig når svært mange foreldre forteller, etter egen erfaring, at dette fungerer bra? jeg skal ikke påstå at man bør gjøre sånn eller sånn, barn er tross alt forskjellige de også. Og man bør vel først og fremst lære sitt eget barn å kjenne.

Men det du sier her er mao at det som først og fremst oppstår i Amerika er tull? Jeg har sett en god del på nannyhjelpen, som sikkert mange andre har gjort. og selv om jeg syns noen av metodene blir noe overdrevet, så ser man jo at svært mye av det de gjør faktisk har nytte for seg. Eller er det sånn at du mener barn i andre land er annerledes skapt enn her til lands, og derfor trenger andre metoder?

[Gjest frøken am]

Hvordan kan du si at dette er noe som er unødvendig og uverdig når svært mange foreldre forteller, etter egen erfaring, at dette fungerer bra? jeg skal ikke påstå at man bør gjøre sånn eller sånn, barn er tross alt forskjellige de også. Og man bør vel først og fremst lære sitt eget barn å kjenne.

Men det du sier her er mao at det som først og fremst oppstår i Amerika er tull? Jeg har sett en god del på nannyhjelpen, som sikkert mange andre har gjort. og selv om jeg syns noen av metodene blir noe overdrevet, så ser man jo at svært mye av det de gjør faktisk har nytte for seg. Eller er det sånn at du mener barn i andre land er annerledes skapt enn her til lands, og derfor trenger andre metoder?

Fordi å bli straffet med skam er noe av det vondeste og mest nedverdigende man kan kjenne på.

Det er INGEN som føler seg høye i hatten når de blir hengt og plukket på og da syns jeg særs ikke unger skal få trenge å kjenne på dette...

Å lære utifra å føle skam er rett og slett på trynet. Og det er stygt gjort.

Dessuten: å argumentere med å si at "det funker for så mange foreldre" betyr ikke at det er GREIT og det betyr heller ikke at ungene synes det er noe godt å kjenne på skamfølelsen.

Det er usunt for selvbildet.

Endret 8. september 2011 av frøken am

[Gjest Gjest]

Fordi å bli straffet med skam er noe av det vondeste og mest nedverdigende man kan kjenne på.

Det er INGEN som føler seg høye i hatten når de blir hengt og plukket på og da syns jeg særs ikke unger skal få trenge å kjenne på dette...

Å lære utifra å føle skam er rett og slett på trynet. Og det er stygt gjort.

Syns ikke dette nødvendigvis har noe med skam å gjøre jeg. Som en over her sa så kalles det rett og slett "time out", som er en bra beskrivelse for metoden. Først har man kanskje forsøkt å prate til barnet, og når dette ikke hjelper, så får han rett og slett ikke være i "situasjonen".

Her har jeg ingen følelse av at han føler skam. Men joda, han blir fornermet, også syns han det er fryktelig kjedelig. Så han finner fort ut at han heller vil være snill og slutte med det han ev gjorde. og når han da slipper å stå der lengre, så er dette glemt med en gang..

Min søster, som er lærer på barneskolen, har også brukt denne metoden, med svært god effekt. Var vel sånn jeg lærte om dette første gang tenker jeg. jeg syns personlig det er en kjempe fin måte å få de til å forstå på.

Hva gjør dere andre da? Fungerer det alltid å bare prate til barnet? i såfall syns jeg dere har veloppdragne barn

[Gjest frøken am]

Ja, her prater vi

Han er tre år og har aldri trengt å gå og oppholde seg en annen plass fordi han gjør noe ufint.

Hverken jeg eller søsteren min har gått i skammekroken (hvilket er det ts spør etter), og vi har vært gode og veloppdragne jenter vi!

[Gjest Gjest]

Ja, her prater vi

Han er tre år og har aldri trengt å gå og oppholde seg en annen plass fordi han gjør noe ufint.

Hverken jeg eller søsteren min har gått i skammekroken (hvilket er det ts spør etter), og vi har vært gode og veloppdragne jenter vi!

Det har ikke jeg gjort heller. Min mor kunne derimot ta meg svært hardt i armen. Nå er ikke jeg nødvendigvis så stor motstander av dette heller, som mange i den andre tråden. Men personlig syns jeg det er mye bedre å ha en "time out" plass..

Her prater vi også, og ofte så holder det lenge. Jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har måttet ta i bruk denne metoden, men da har det også vært effektivt.

Og det å si at man ikke skal argumentere med hva foreldre syns er effektivt, syns jeg blir litt feil, så lenge det ikke er snakk om mishandling eller noe barnet tar skade av. hvem skal man da høre på? Det er vel først og fremst foreldre som er eksperter på barnet sitt, og det finnes svært få fasitsvar på hva som er best og ikke.

Nå spurte ts først og fremst om skam og skammekrok, så det er mulig denne metoden ikke går inn under det hun spør om? Men hva har fått deg til å forbinde dette med skam? jeg er nemlig rimelig sikker på at min sønn ikke føler skam i forbindelse med dette. Men lei seg det kan han bli..

[Gjest lærer og mor]

Jeg tror ikke barn har vondt av å skamme seg dersom de har gjort noe galt.... Er ikke det en høyst menneskelig reaksjon? Akkurat som sinne, tristhet, glede?

Selvfølgelig kan dette overdrives. Barnet skal absolutt ikke "drites ut" foran andre.

Slik jeg ser det er "Time out" et konsekvens tiltak for barn som trenger tid til " å roe seg ned." Time put må heller aldri benyttes dersom dere ikke tar en prat med barnet i ettertid. Hvorfor måtte du gå i "time out"? Hva kan du gjøre annerledes en annen ting? Bruken av time out bør ikke overdrives, og bør ikke brukes av voksne i "sinne". Det å holde seg rolig er kjempe viktig. Ikke minst så må barnet få en advarsel i forkant, slik at han/hun kan justere sin oppførsel. "Å kaste klosser på lillebror er ikke lov. Det gjør vondt. Nå må du slutte." ... "Ok, hør på meg. Slutt med å kaste klosser ellers så må du på time out. Nå får du en advarsel".

Barn trenger konsekvenser for oppførselen din. For de minste barna må konsekvensen komme med en gang. For noen barn kan time out være effektivt, men som sagt... det må ikke overdrives.

[juliane]

Time out kan være riktig og nødvendig for å roe ned barnet, helt sikkert - men jeg skjønner meg virkelig ikke på foreldre som bruker ord som "snill" og "slem" om og til barna sine! Små barn!

[Gjest Ane]

Hvordan kan du si at dette er noe som er unødvendig og uverdig når svært mange foreldre forteller, etter egen erfaring, at dette fungerer bra? jeg skal ikke påstå at man bør gjøre sånn eller sånn, barn er tross alt forskjellige de også. Og man bør vel først og fremst lære sitt eget barn å kjenne.

Men det du sier her er mao at det som først og fremst oppstår i Amerika er tull? Jeg har sett en god del på nannyhjelpen, som sikkert mange andre har gjort. og selv om jeg syns noen av metodene blir noe overdrevet, så ser man jo at svært mye av det de gjør faktisk har nytte for seg. Eller er det sånn at du mener barn i andre land er annerledes skapt enn her til lands, og derfor trenger andre metoder?

Sikkert fordi hun ikke har barn selv.

Jeg har selv aldri brukt skammekrok eller time-out, det har som regel hjulpet og kjefte på ungene når de har gjort noe galt.

Og nei, der finnes ikke unger som er onde av seg, men det finnes mange rakkarunger som elsker å gjøre galne ting .. Noen ganger er disse tingene litt vel galne, da kjefter de fleste foreldre og sier at de aldri vil se at barnet gjør slik igjen.

[AnonymBruker]

Time out kan være riktig og nødvendig for å roe ned barnet, helt sikkert - men jeg skjønner meg virkelig ikke på foreldre som bruker ord som "snill" og "slem" om og til barna sine! Små barn!

Enig! Å si til et barn at det er slemt fordi det har gjort noe som ikke er helt greit syns jeg er helt forferdelig. Ja, barnet må få vite at det ikke er akseptabelt å f.eks slå lillebror, men det er HANDLINGEN som er gal, ikke barnet det er noe galt med. Det tror jeg er ekstremt viktig å skille. Barn plukker opp og tar ting innover seg mer enn vi kanskje tror..

Er desuten litt motstander av å bruke ord som snill og flink ukritisk også, de er ikke beskrivende. Må da være bedre å rose konkret, evt ledsaget av ordet flink og snill, men at man forklarer hvorfor.. "det var hyggelig gjort av deg og gi pappa en klem, se så glad han/jeg ble", "så fint du har bygget", "det var bra at du gikk på badet uten at jeg slapp å mase" .

[Gjest Trebarnsmamma]

Jeg tror ikke barn har vondt av å skamme seg dersom de har gjort noe galt.... Er ikke det en høyst menneskelig reaksjon? Akkurat som sinne, tristhet, glede? (...) Slik jeg ser det er "Time out" et konsekvens tiltak for barn som trenger tid til " å roe seg ned." Time put må heller aldri benyttes dersom dere ikke tar en prat med barnet i ettertid. Hvorfor måtte du gå i "time out"? Hva kan du gjøre annerledes en annen ting? Bruken av time out bør ikke overdrives, og bør ikke brukes av voksne i "sinne". Det å holde seg rolig er kjempe viktig. Ikke minst så må barnet få en advarsel i forkant, slik at han/hun kan justere sin oppførsel. "Å kaste klosser på lillebror er ikke lov. Det gjør vondt. Nå må du slutte." ... "Ok, hør på meg. Slutt med å kaste klosser ellers så må du på time out. Nå får du en advarsel".

Barn trenger konsekvenser for oppførselen din. For de minste barna må konsekvensen komme med en gang. For noen barn kan time out være effektivt, men som sagt... det må ikke overdrives.

Nei, barn har ikke vondt av å skamme seg - dersom de får hjelp av en voksen til å tolke og lære noe av den følelsen. Men å bli påført skam er noe annet, og det kan være skadelig.

Når det gjelder konsekvenser: Vi kan vel alle være enige om at time-out ikke er noen konsekvens, det er en straff. Og den funker ikke spesielt bra hvis man vil hjelpe barna til å bli selvstendige og selvhjulpne og velge rett av seg selv. For å si det litt "enkelt" er time-out mer en slags programmering, hvor du kanskje kan lære barnet at akkurat den handlingen ikke er akseptabel, men han/hun lærer ingenting om hvorfor. Dermed blir det lite læringsverdi av det. Og i kaste-klosser-eksempelet: Hva i all verden skal du med en skammekrok? Det er jo mye bedre å ta vekk klossene. Time-out funker som plussforsterkning, ved at barnet får oppmerksomhet (time-out og annen straff er jo oppmerksomhet) for uønsket adferd. Ikke særlig smart.

Sikkert fordi hun ikke har barn selv.

Jeg har selv aldri brukt skammekrok eller time-out, det har som regel hjulpet og kjefte på ungene når de har gjort noe galt.

Og nei, der finnes ikke unger som er onde av seg, men det finnes mange rakkarunger som elsker å gjøre galne ting .. Noen ganger er disse tingene litt vel galne, da kjefter de fleste foreldre og sier at de aldri vil se at barnet gjør slik igjen.

Jeg har barn, tre til og med, og jeg vil si meg fullstendig enig i at time-out er et ubrukelig verktøy hvis man ønsker seg barn som er indrestyrt og harmoniske. Vil man ha "veloppdragne" barn (som oppfører seg pent så lenge det er fare for å bli tatt), kan time-out være effektivt.

Og til det der med rakkerungene: Jeg vil påstå at det de elsker, ikke er å gjøre gale ting, men å få oppmerksomhet. Barn vil ha kontakt for enhver pris. Får de det ikke på annet vis, gjør de ugagn og oppnår straff.

[Jannu]

Bruker ikke hverken "skammekrok" eller timeout, men jeg ber han av og til gå for seg selv litt for å tenke seg om. Så snakker vi om det etterpå, da forstår han stort sett hvorfor jeg f.eks ble sint, hvorfor han fikk beskjed om å tenke seg om.

Er det noe virkelig ille, så tar jeg vekk noe, f.eks playstation spill, men da er han advart på forhånd.

Har brukt samme "taktikk" hele veien, bare tilpasset alder, og det fungerer greit her.

Unger er forskjellige, og må jo også håndteres forskjellig når de gjør noe galt.

[Gjest Gjest]

Unger er forskjellige, og må jo også håndteres forskjellig når de gjør noe galt.

Dette er det jo så mange som skriver/sier, og på en måte stemmer det. Selvfølgelig må en femåring som ved et uhell knuste noe, håndteres annerledes enn en tiåring som i raseri slengte noe i veggen. Men det finnes minstekrav til sosial omgang som vi alle er enige om. F.eks. synes alle det er galt å mobbe. Hvorfor da så stor motstand mot å innrømme at det er galt å bruke skam og straff i barneoppdragelse?

[Jannu]

Dette er det jo så mange som skriver/sier, og på en måte stemmer det. Selvfølgelig må en femåring som ved et uhell knuste noe, håndteres annerledes enn en tiåring som i raseri slengte noe i veggen. Men det finnes minstekrav til sosial omgang som vi alle er enige om. F.eks. synes alle det er galt å mobbe. Hvorfor da så stor motstand mot å innrømme at det er galt å bruke skam og straff i barneoppdragelse?

Jeg mener mer at unger (som voksne) reagerer forskjellig.

Det er ikke alle som reagerer noe særlig på "skammekrok", eller at ting blir tatt fra de.

Andre derimot syns det er grusomt.

Det har jo noe med hvordan vi er og følelser.

Guttungen min f.eks hater kjefting, han blir bare lei seg og trekker seg unna. Det fungerer mye bedre å snakke med han.

Søskenbarnet hans derimot blunker ikke engang om noen kjefter, og snakke til han funker ikke. Der er det kun timeout som har noen effekt.

[Gjest Gjest]

Jeg mener mer at unger (som voksne) reagerer forskjellig.

Og likevel godtar vi ikke for eksempel at en sjef skjeller ut en ansatt, eller at en partner latterliggjør kjæresten. Noen ting er ikke spørsmål om personlighet, men om etikk. Time-out er et sånt spørsmål, mener jeg.