to-åring og søvnproblem

[Gjest *Røyskatt*]

Etter at vesla begynte å barnehagen har vi fått litt problemer på kvelden. Det begynte med at grindsengen måtte skiftes ut da det gikk sport i å klatre ut av denne. Nå har hun en vanlig seng med sengehest. I begynnelsen gikk det veldig fint, og ho sovnet greit inn hver kveld, men nå skjer det mye i livet til vesla og det gir noen utfall på sovingen.

Tingene som har endret seg er at ho har begynt i barnehagen. Hun stortrives der, men vi regnet med en reaksjon av en eller annen type, og tror kanskje at søvnproblemene er litt linket til det. Ho har akkurat vært syk, og da går rutinene litt ut av vinduet, så vi sliter med ettervirkningene av det, og samtidig kommer det snart en lillesøster. Mange ting i ett lite liv.

Det som er problemet er at ungen nå slettes ikke vil bli i sengen sin. Ho står opp, og må tas inn igjen. I ett bankende kjør. Vi har sluttet å bære henne inn, vi tar henne i hånden, og så klatrer ho tilbake i senga si. Det tok mye lenger tid når vi løfta ho opp, for da fikk ho jo på en måte kos og, og dermed belønning for å stå opp. Vi har utsatt legginga hennes, slik at ho skal være skikkelig trøtt. Vi prøver å sitte med ho, det fungerer av og til, men kan ta tid, og er dermed litt krevende. Samtidig føles det som ett tilbakeslag siden ho alltid fant søvnen før på egenhånd. Fælt som det høres ut er det som fungerer best nå dersom ho blir trassesint over å ikke få stå opp, og dermed hyler litt fra seg. Da sovner ho etter ti minutter, men syns jo ikke helt om å gå inn for å få ungen trassesint hellet. Den prosessen vi holder på med nå tar alt mellom halvannen til to timer, og vi er rett og slett ikke vant med å bruke så mye tid for å få ho til å sove. Hadde ønsket å få rutinene på plass igjen før lillesøster fødes. Setter utrolig stor pris på tips og råd. Alt mottas med takk.

[AnonymBruker]

Virker som dere gjør mye riktig, og jeg ville fulgt henne inn slik som hun gjør. Etterhvert vil hun forstå dette. Tror det er lurt å ikke ha noe "kos" rundt det. bestemt inn, legge i seng og gå ut. (Eventuelt sitte der, men ikke snakke.) Har dere prøvd å sitte rett på utsiden av rommet?

[Gjest *Røyskatt*]

Vi har satt en stol rett utenfor rommet, så vi sitter der og kan ta ho med engang ho åpner døra si. Vi sitter der etter tur å leser Vi tenker jo at det er best å ta ho med engang, så ho ikke blir for våken av rømningsforsøket.

Har lest litt på nettet nå, og ser at mange sliter med akkurat dette når de blir rundt to år. Folk skriver at det tar alt mellom en uke til en måned når de begynner.. satser knallhardt på at jenta vår befinner seg i det ukesperspektivet, og ikke en måned eller mer

[Gjest *Røyskatt*]

Har sovna nå, forresten

[Harlekin]

Jeg har akkurat samme situasjon med min toåring, og har ingen gode råd, dessverre. Men jeg følger med her i tilfelle det kommer gode tips!

Edit: Jeg håper min er på vei til å sovne *bank i bordet*

Endret 6. september 2011 av Harlekin

[AnonymBruker]

Du gjør alt etter "boka", så jeg skal krysse fingrene for at det er et ukesprosjekt

[SummerJoy]

Er jo bare gøy for ungen om dere "fanger" hun hele tiden. Blir jo rene leken for henne..

Jeg ville sagt til henne at om hun reiser seg fra sengen så kan hun få lov å være på rommet og leke litt alene, men ikke gå ut derfra. Det kan være det hjelper.

[lille katt]

Sover hun på dagen? Hvis hun gjør det, kan jo det bidra til innsovningsproblemer om kvelden.

[Gjest mor]

Er jo bare gøy for ungen om dere "fanger" hun hele tiden. Blir jo rene leken for henne..

Jeg ville sagt til henne at om hun reiser seg fra sengen så kan hun få lov å være på rommet og leke litt alene, men ikke gå ut derfra. Det kan være det hjelper.

Jeg tenker nok at det er like gøy for ungen å få leke på rommet

[Xanadus]

Hei TS

Dette kunne nesten vært jeg som skrev om min toåring (for mange år siden) Da min toåring beg. å komme seg ut av grindsenga, fikk ho ny stor seng. Jeg tror jeg fulgte henne bestemt i seng i allefall 20 ggr pr kveld en periode.Det var tøft, jenta raste, ho ville ikke, jeg var oppgitt ... men det gikk seg til etter hvert. Husker ikke hvor lang tid det tok, men det var en overgangsperiode.

Jeg tror du bare må fortsette slik du gjør, og ikke gi opp,og ikke gi etter, selv om det virker nytteløst iblant. Har ikke noe annet råd til deg. Lykke til.

[Xanadus]

Jeg tenker nok at det er like gøy for ungen å få leke på rommet

Enig. Det ville ikke jeg gjort iallefall..

[SummerJoy]

Jeg tenker nok at det er like gøy for ungen å få leke på rommet

Så lenge hun ikke holder på i timesvis ser jeg ikke problemet.

Poenget er jo å få hun til å slutte å synes det er gøy å gå ut av rommet hele tiden. Om hun får følelsen av å styre det litt selv likevel, så kan hun fint finne ut at hun har lyst å legge seg i sengen nemlig. Det handler om å være ørlite smartere enn ungene.. .

Forøvrig enig med lillekatt, kutt i evt. dagsoving er første bud..

[Xanadus]

Sover hun på dagen? Hvis hun gjør det, kan jo det bidra til innsovningsproblemer om kvelden.

Innsovingsproblemer er like vanlig om man er overtrøtt også

[Gjest *Røyskatt*]

Er jo bare gøy for ungen om dere "fanger" hun hele tiden. Blir jo rene leken for henne..

Jeg ville sagt til henne at om hun reiser seg fra sengen så kan hun få lov å være på rommet og leke litt alene, men ikke gå ut derfra. Det kan være det hjelper.

Det er prøvd, men ho vil ikke være på rommet. Ho åpner døren og springer ut. Dersom vi lukker døren for godt, får hun trasseanfall og de er så kraftige at hun skader seg selv (slår hodet i gulvet m.m.) Samtidig er disse trasseanfallene gode ting for å få ho til å sove, siden ho da sliter seg ut med trass, og sovner lett etterpå. Men som sagt i første innlegg syns jeg ikke akkurat at det er en god ting. Og jeg har hørt at det å lukke ho inne, noe vi da må siden ho åpner døren, kan være ganske skadelig. At de da får panikk og redsel. Vil gjerne at soverommet skal være positivt. Ho får beskjed om at det ikke er lov å gå ut, men kommer alltid snikende alikevel.

Soving på dagtid er ikke helt kuttet ut, men sterkt redusert. Ho må sove litt, ellers fungerer ho ikke i barnehagen. Det er nå redusert fra to timer som hun pleide å sove hos dagmamma, til 45 minutter i barnehagen.

[SummerJoy]

Det er prøvd, men ho vil ikke være på rommet. Ho åpner døren og springer ut. Dersom vi lukker døren for godt, får hun trasseanfall og de er så kraftige at hun skader seg selv (slår hodet i gulvet m.m.) Samtidig er disse trasseanfallene gode ting for å få ho til å sove, siden ho da sliter seg ut med trass, og sovner lett etterpå. Men som sagt i første innlegg syns jeg ikke akkurat at det er en god ting. Og jeg har hørt at det å lukke ho inne, noe vi da må siden ho åpner døren, kan være ganske skadelig. At de da får panikk og redsel. Vil gjerne at soverommet skal være positivt. Ho får beskjed om at det ikke er lov å gå ut, men kommer alltid snikende alikevel.

Soving på dagtid er ikke helt kuttet ut, men sterkt redusert. Ho må sove litt, ellers fungerer ho ikke i barnehagen. Det er nå redusert fra to timer som hun pleide å sove hos dagmamma, til 45 minutter i barnehagen.

Akkurat det forstår jeg henne veldig på. Nei, det er viktig at legging ikke oppfattes som straff. Det skal være godt og ønskelig å legge seg.

Du har sikkert prøvd mye, men her kommer noen tanker..

Kommuniser med barnet. Er du flink å forberede henne på at når barnetv er slutt(eks) så skal hun sove? Vis henne gjerne senga før nattastellet, og si at her skal du sove og du skal ikke reise deg og gå ut av rommet når du har lagt deg..for det er veldig lurt å bli i senga for det er da man sovner for eksempel.. Jenta mi nikker ofte veldig forståelsesfullt når jeg forklarer ting på den måten iallefall..(når det er ting hun har gjort før hun ikke får lov til osv) Bedre det enn å bare være streng og si nei!

- Viktig å gjøre det lysbetont, fokusere på at hun har veldig fin seng og hun er veldig heldig som skal få sove der.

- Kjøp noe nytt sengetøy, la hun få velge selv..

- om det er det som funker ville jeg sittet der med henne til hun sovnet. Det er nok bare for en periode.

Ville iallefall for enhver pris unngått de situasjonene som oppstår hos dere nå..

Om hun står opp igjen ikke tenk at det er krise. Ta det med ro og vit at det går over. Glem det med at hun blir såkalt belønnet med kos om hun står opp osv, det gjør ingenting. Hun skal iallefall ikke straffes for å ikke legge seg..

[Gjest Adriane]

Forøvrig enig med lillekatt, kutt i evt. dagsoving er første bud..

Ikke nødvendigvis... Vår 2-åring blir enda verre å få i seng når man har hoppet over dagsovingen!

Endret 7. september 2011 av Adriane

[SummerJoy]

Ikke nødvendigvis... Vår 2-åring blir enda verre å få i seng når man har hoppet over dagsovingen!

Ja, overtrøtte barn kan jo ha problemer med å roe seg, men behovet for dagsøvn går ofte brått bort hos barn rundt 2 år, og det kan være vanskelig for foreldrene å tenke i de baner. Det var bare et tips.

[Gjest *Røyskatt*]

Og det begynner å bli bedre innsoving tar fortsatt litt tid, men ho har de siste to nettene sovet gjennom hele natten i egen seng, uten å prøve å stå opp mer enn akkurat i innsovingsprosessen.

Så nå krysser jeg fingre og tær, banker i bord og trollkjærringer for at dette skal holde seg

[Gjest *Røyskatt*]

Dobbeltinnlegg

Endret 9. september 2011 av *Røyskatt*

[Gjest *Røyskatt*]

Tror vi er over kneiken Ho sovner raskere og raskere, i går etter ett kvarter, og prøvde da ikke å stå opp igjen. Ho står opp om ho våkner om natten og blir redd, men da får ho en kos, sutten og suttekluten og blir pakket inn i sengen igjen. Vi har fått tre-fire fulle netter med søvn nå, og det er utrolig deilig.

Så nå krysser vi bare fingrene for at dette fortsetter.