Gynokologisk undersøkelse

[Rakel]

Det skjedde et "uhell" i forbindelse med gynokologisk undersøkelse i dag, og jeg reagerer sterkt på hva som ble gjort av legen.

Jeg ble sendt til en kvinnelig gynekolog av den mannlige legen min for celleprøve og sjekk etter fødsel.

Følte det var veldig bra når jeg så at hun var spesialist på kvinnesykdommer, fødsel osv.

Da hun tok inn spetelet, kjente jeg en plutselig smerte, som om noe skar inni kjøttet, men da hun sa at "dette skulle ikke gjøre vondt", så bet jeg tennene sammen og håpet det ble ferdig fort.

Da hun var ferdig og skulle ta det ut, så fikk hun det ikke til. Jeg kjente en forferdelig smerte når hun dro. Det var som om det satt fast i noe. Jeg kikker ned, livredd, kjenner at det henger fast i noe inni, og kan ikke tro det når hun plutselig bare river det ut med all kraft. Det var en ubeskrivelig smerte, kjentes som om noe innvendig ble revet ut. Jeg skrek til i smerte, og brøt sammen i gråt. Hører at hun sier at det var noe galt med spetelet, det ville ikke slå seg sammen igjen og lukke seg, og at det skulle gå rett i søppelet. Hun sa hele tiden "Ååå, stakkars menneske" "Så grusomt" osv. hele tiden. Sa at hun var lei for det, men at hun kunne jo ikke "ta fingeren inn" og klemme det sammen heller....

Jeg brøt helt sammen og gråt hysterisk. Det var så uvirkelig, og jeg ble så skremt da hun bare røsket til når det satt fast inni meg.

Hun gjentok "stakkars menneske" om igjen og om igjen... men hvorfor gjorde hun det da? tenker jeg nå etterpå. Det var jo hun som røsket det ut med all kraft, akkurat da jeg skrek fordi det gjorde så vondt.. hvorfor stanset hun ikke når hun kjente at det ikke ville ut og jeg skrek? Hvorfor spurte hun ikke "går det bra"? eller sa "jeg får det ikke igjen, men kan prøve å lirke eller noe..?

I steden for så bare river hun bare enda mer og av all kraft, så jeg trodde hele underlivet mitt ble slitt ut. :O

Hun sa at jeg skulle slippe å betale etterpå, og tilbudte seg å se på meg igjen senere, men jeg sa bare nei, ellers takk..

Sitter her og er helt utslitt nå, forstår ikke helt hva som egentlig skjedde.., men føler meg utsatt for et overgrep på en måte.

Jeg har smerter nederst i magen på venstre side, og jeg blør.

Har snakket med fastlegen som mener at det nok ikke er farlig...

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget.. få noen råd, tanker omkring det som skjedde.. Hva hadde dere gjort?

Endret 5. september 2011 av Rakel

[Miki]

Vet ikke helt jeg. Kanskje gått til en annen gynekolog for en ekstra sjekk? Vet ikke helt hva jeg skal si om hendelsen fordi det høres bare så utrolig grusomt ut...

Endret 5. september 2011 av Miki

[loppekasse]

Vet ikke helt hva jeg ville gjort i denne situasjonen, men makan til oppførsel på denne damen da! Det der gjør man bare ikke! Hvis du har smerter og blør som følge av det som skjedde ville jeg tatt en tur til (en annen) lege og forklart saken tror jeg.. Det der går jo bare ikke an!

[AnonymBruker]

Hadde ikke gjort noen verdens ting. Gynekologen beklaget uhellet, og da er det ikke mer man trenger gjøre.

[loppekasse]

Hadde ikke gjort noen verdens ting. Gynekologen beklaget uhellet, og da er det ikke mer man trenger gjøre.

Men herregud!

[AnonymBruker]

Men herregud!

Men herregud hva?? Skal man sette igang en verre sak fordi et spekulum kiler seg fast? Hva skulle legen ha gjort da? Latt spekelet sitte? Ut måtte det, og jeg synes hun unskyldte seg pent etterpå.

Selvfølgelig var det ubehagelig for pasienten, men ubehagelig var det nok for legen også. Hun synes nok ikke det er ok at pasientene hennes blir utsatt for smerte.

[Rakel]

Hun sa forresten også at det er jo ikke farlig, bare tenk på en fødsel, da er hodet så stort, og så viste hun med hendene.

Men spetelet var av stål. :O

[AnonymBruker]

Et spekulum er laget av stål, og hvis du kikker på bildet under, ser du hvordan det fungerer.

Hjemmespekulum får man tak i plast, men disse brukes ikke på sykehus, da utstyret må kunne steriliseres.

http://www.google.no/search?q=speculum&hl=no&biw=1440&bih=681&prmd=ivns&source=lnms&tbm=isch&ei=StZkTsi8LMnGtAa4nJmQCg&sa=X&oi=mode_link&ct=mode&cd=2&ved=0CBAQ_AUoAQ

[AnonymBruker]

Du lot være å si ifra at det var vondt da hun satte det inn? Hvorfor i alle dager.. Når legen sier at noe ikke skal gjøre vondt, og det er vondt likevel, da synes jeg faktisk at man har et ansvar for selv å si ifra om at det virker som noe er feil.

Slik du beskriver det, så skrek du ikke til før hun tok i og dro det ut selv om det "satt fast", og hvordan skulle hun da vite at det var nødvendig å ta det ekstra forsiktig, når du ikke sa noe om at det var vondt før den tid? Idet hun drar til for å få løsnet det og du skriker, så er det jo allerede for sent for henne å stoppe den bevegelsen.

Som regel tåler man fint å få dratt ut spekulumet selv om det ikke er sammenslått. Det sitter jo tross alt ikke fast der inne vanligvis, det har bare ubehagelig stor omkrets, men er ikke farlig.

Siden du kjente smerte allerede da hun satte det inn, men unnlot å gi uttrykk for det, så har du faktisk selv en del av skylden for at dette skjedde, slik jeg ser det. Hun kjenner jo ikke din smerte, og vet dermed ikke at noe tydeligvis har truffet feil (det er ikke akkurat flombelysning der inne).

Fastlegen din kan ta en kikk og se om det er noe som må gjøres, men sannsynligvis må dette bare få hele seg selv.

[Rakel]

Da har jeg nok beskrevet det litt feil, eller kortet for mye ned.

Jeg viste med kroppsholdning, og sa "Au" når hun satte den først inn. Da hun sa at "dette skal ikke gjøre vondt", følte jeg meg som en liten pyse, så derfor bet jeg tennene sammen og håpet det var fort over. (Det gjorde ikke så vondt mens hun holdt på, det var mest når hun satte den inn, akkurat som om det skar inni noe.)

Da hun prøvde å dra den ut, skrek jeg, det var sinnsykt vondt, så jeg kunne uansett ikke la være. Det kom automatisk, jeg krøket meg opp og skrek. Derfor var det helt uvirkelig når hun bare fortsatte, og røsket den ut.

Mulig hun tenkte at jeg var en pyse, og ikke tålte noe, men hun kjente jo også at den satt fast og ikke åpnet seg. Den rikket seg ikke, så det var helt utrolig å oppleve at en man tenker er erfaren og kunnskapsrik kan gjøre noe sånn.

Jeg må bare tenke at det var et hendig uhell eller noe, ellers så blir jeg sprø og mister troen på helsepersonell.

Det er ikke noe å gjøre med det, bare håper at det var et engangstilfelle og at det ikke skjer igjen med noen andre.

(Forstår ikke hvordan spetelet kunne la være å lukke seg. Det skulle jo vært umulig uten man 1) la vær å skrue løs skruen som holder fast, eller 2) klemmer fysisk fast i håndtaket, slik at det ikke slippes...

Men, men... regner med at ingen skade skjedd... og at event. sår og smerter har gitt seg om noen dager.

Endret 5. september 2011 av Rakel