Ekstra barn som blir holdt utenfor

[AnonymBruker]

Fikk vite at min onkel hadde et kortvarig forhold til ei dame, mens min tante og onkel hadde en liten pause fra hverandre.. Men denne andre damen ble gravid. Dette skjedde for over 20 år siden, men jeg fikk ikke vite om det før nå nylig, ved en tilfeldighet. Jeg fikk da også vite at mn tante nekter å ha noe å gjøre med dette barnet, og mine søskenbarn støtter sin mor og vil heller ikke ha noe med henne og gjøre. Jeg er så sjokkert, jeg føler jeg ikke kjenner min familie i det hele tatt! Denne jenta er uskyldig, og har søsken og tantebarn (som ikke vet om henne engang) som hun ikke får treffe, som ikke vil vite av henne! Hvordan kan man ta et slikt valg??

Jeg vil konfrontere tanten min, søskenbarna mine, men tørr ikke, og burde ikke, for jeg er jo ikke i slekt med denne jenta (for onkel er inngift). Jeg vil dessuten ha kontakt med jenta, om hun vil, for jeg synes hun fortjener å ha kontakt med NOEN i sin familie (selv om vi ikke er dirkete i slekt).

Hva ville dere tenkt om dere fikk vite en slik familiehemmelighet?

[Gjest badeand1]

Har onkelen din noe kontakt med datteren da?

[altflyter]

Jeg ville prøvd å prate fornuft i onkelen min. Det er jo direkte synd på denne stakkaren som blir holdt utenfor. Det er jo ikke riktig i det hele tatt. Men onkelen din må vel ha litt kontakt med henne?

[Chiyo]

Hvis onkelen din har kontakt med henne, kan jo du prøve å få kontakt med henne gjennom han. Jeg tror jeg ville konfrontert han om det først, og si at du vil gjerne være den personen i familien som er der for henne siden ingen andre vil. Du kan jo ligge til at hun ikke har gjort noe galt. Det er foreldrene hennes feil at hun ble til, og hun bør ikke bli straffet for av den grunn.

[AnonymBruker]

Nei, onkel har heller ikke kontakt med henne (går ut fra at tante på et eller annet tidspunkt har sagt at det var "ungen eller henne"...). Kan ikke snakke med onkel, har ikke noe god kontakt med han i det hele tatt...

Vet om ei i familien 8som ikke er "i den innerste sirkel") som har hatt noe kontakt med henne, så kan sikkert få info om henne via den personen, men hva i alle dager skal man si!? "Hei jeg er ungen til broren til kona til faren din"?

[Chiyo]

Vet om ei i familien 8som ikke er "i den innerste sirkel") som har hatt noe kontakt med henne, så kan sikkert få info om henne via den personen, men hva i alle dager skal man si!? "Hei jeg er ungen til broren til kona til faren din"?

Jeg ville spurt den personen. Du trenger jo ikke si til familien din at du har kontakt med henne. Det kan være din lille hemmelighet .

[Gjest Mahareth]

Hadde det vært meg, hadde jeg nok ikke tatt kontakt med henne. Jeg hadde ansett det som "ikke min sak", for det hadde garantert skapt kaotiske tilstander i familien min.

Det er en fin tanke å ville hjelpe henne til å bli kjent med familien sin, men denne familien vil ikke bli kjent med henne. Det kan du dessverre ikke gjøre noe med. Det er noe de selv må finne ut av de vil.

[Gjest Gjest]

det er desverre mange slike historier rundtom

[~white lady~]

Fikk vite at min onkel hadde et kortvarig forhold til ei dame, mens min tante og onkel hadde en liten pause fra hverandre.. Men denne andre damen ble gravid. Dette skjedde for over 20 år siden, men jeg fikk ikke vite om det før nå nylig, ved en tilfeldighet. Jeg fikk da også vite at mn tante nekter å ha noe å gjøre med dette barnet, og mine søskenbarn støtter sin mor og vil heller ikke ha noe med henne og gjøre. Jeg er så sjokkert, jeg føler jeg ikke kjenner min familie i det hele tatt! Denne jenta er uskyldig, og har søsken og tantebarn (som ikke vet om henne engang) som hun ikke får treffe, som ikke vil vite av henne! Hvordan kan man ta et slikt valg??

Jeg vil konfrontere tanten min, søskenbarna mine, men tørr ikke, og burde ikke, for jeg er jo ikke i slekt med denne jenta (for onkel er inngift). Jeg vil dessuten ha kontakt med jenta, om hun vil, for jeg synes hun fortjener å ha kontakt med NOEN i sin familie (selv om vi ikke er dirkete i slekt).

Hva ville dere tenkt om dere fikk vite en slik familiehemmelighet?

Dette har ikke du noe med, så du skal hverken si noe eller gjøre noe.

Det har nok vært veldig tøft for tanten din å oppleve at mannen fikk barn med en annen, så jeg kan til en viss grad forstå at hun ikke vil ha noe med jenta å gjøre.

Men vet denne jenta at hun er din onkels datter?

For alt du vet så kan hun ha en velfungerende stefar som hun tror er hennes virkelige far.

[Sign]

Det er vel strengt tatt ikke din sak.

[Gjest anonym]

Syns du skal gjøre som du vil og ta kontakt med henne hvis du vil.. Til dere som mener det ikke er din sak så syns jeg at det blir litt feil det og, du må i hvertfall få lov til å si hva du mener om oppførselen sin når de ikke vil ha noe med dattera sin eller setter ultimatum ¨dattera eller meg¨.. Hadde jeg vært onkelen din hadde jeg ALDRI valgt ei dame som sier noe sånnt uansett hvor vondt det måtte ha vært, og hadde jeg vært tanta di ville jeg aldri ha vært sammen med en som velger bort dattera si heller.. Og hadde jeg vært deg ville jeg ikke omgås med folk med såpass dårlige verdier..

Hvis denne datteren hans vet om han og at de ikke vil ha kontakt med henne, så tror jeg at det kanskje kunne vært litt kjekt å i hvertfall få kontakt med noen fra den familien (selv om du ikke er i direkte slekt med henne)

[Gjest Gjest]

Hei synes du skal gjøre som du helst vil selv.

Det er sikkert slik at din onkel ikke har hatt kontakt med henne. Ikke annet enn barnebidrag fram til hun var 18-19 år. Det er kan være din onkel er blitt presset av konen (din tante) til dette. Så var han så "dum" å velge tanten din i stedet for datteren. Hvorfor han valgte som han gjorde vet vi ikke, men det kan være grunner som kan være vanskelig å akseptere for deg. (Finnes det grunner til å velge bort?) Din onkel har ikke hatt det eltt pga.dette det er jeg sikker på. jeg ville spurt han i all ro om det har vært verdt det. Da kan du få noen svar.

Det er mange lignede historier som dette. (Kjenner til flere).

Det er vel noe som før var mer tabubelagt enn i dag dette med barn utefor forhold og ekteskap. Noen plasser i landet er det ekstremt tabubelagt

[AnonymBruker]

Datteren vet om at farens side av familien ikke vil ha noe med henne å gjøre/ikke vil vite av henne, ja.

Og at onkel "valgte" tante kan vel ha noe å gjøre med at de hadde fire barn sammen fra før av. Og at dette ikke er "min sak", det er jeg ikke enig i!

[AnonymBruker]

For en tøffel av et "mannfolk"! Å velge bort sitt eget barn til fordel for andre har jeg ingen respekt eller forståelse for. Smålig av din tante også! Denne jenta ba da ikke om å komme til verden...

[Gjest *Røyskatt*]

Det er ikke smålig av din tante eller dine søskenbarn. De står fritt til å velge om de ønsker å ha kontakt, og for din tante er dette sannsynligvis forferdelig smertefullt. Ikke bare var mannen hennes utro, men han lagde ett barn som alltid vil minne om utroskapen. At hun har tatt avstand til det som for henne er ett vandrende minne har hun full rett til. Jeg syns rett og slett at dersom du tar dette opp med henne så viser du seg som ett empatiløst troll.

Den eneste som gjør noe feil og feigt her, er faren til dette barnet som ikke har noen form for kontakt med jenta. Om det er noen du burde snakke med så er det han.

Ellers kan jo du ta kontakt med jenta og undersøke om ho i det hele tatt vil ha noen form for kontakt med deg. Du kan ikke styre andre, men du kan jo gjøre noe selv.

[Gjest Mia]

Dette er virkelig ikke din sak. Hold deg unna! Du vet ingenting om hva som ligger bak. Jeg har selv en søster som pappa har med en annen kvinne og tro meg dette er nok et veldig sårt tema. Din onkel har tatt sitt valg, selv om verken jeg eller du er enig i hans valg så har du ingenting med saken å gjøre.

[Gjest AB]

Skriver anonymt fordi jeg ønsker å skjule akkurat dette.

Jeg kan gi deg input fra den andre siden. Den personen jeg kaller pappa er ikke min biologiske far. Men han er den personen som har vært der for meg siden jeg var 2 år gammel. Han lærte meg å sykle, han var med på min første skoledag, han var hjemme med meg når jeg var syk, han lærte meg å kjøre bil, kjeftet på meg da jeg kom full føste gangen.... Og han er i dag bestefar til mine barn.

Min biologiske far har jeg aldri kjent. Jeg vet hva han heter og hvor han bor. Han har aldri tatt kontakt med meg og jeg har aldri vurdert å ta kontakt med han. Hvorfor han ikke har tatt kontakt vet jeg ikke. Jeg vet ikke om han hadde kjæreste da min mor ble gravid eller om han bare dumpet henne. Jeg vet at han i dag er gift og at han har barn. Jeg betrakter ikke disse barna som mine halvsøsken, det gjør jeg derimot med de søsknene jeg har vokst opp sammen med.

Dersom han skulle ta kontakt med meg kan det godt hende at jeg ville snakke med han. Hvis derimot hans niese (inngiftet sådann) kontaktet meg ville det bare være rart.

Jeg mener bestemt at det med at "blod er tykkere enn vann.." etc er noe tull. Familie er de menneskene du har i livet ditt, biologiske eller ikke.

[Dubbedingsen]

Det er ikke smålig av din tante eller dine søskenbarn. De står fritt til å velge om de ønsker å ha kontakt, og for din tante er dette sannsynligvis forferdelig smertefullt. Ikke bare var mannen hennes utro, men han lagde ett barn som alltid vil minne om utroskapen. At hun har tatt avstand til det som for henne er ett vandrende minne har hun full rett til. Jeg syns rett og slett at dersom du tar dette opp med henne så viser du seg som ett empatiløst troll.

Den eneste som gjør noe feil og feigt her, er faren til dette barnet som ikke har noen form for kontakt med jenta. Om det er noen du burde snakke med så er det han.

Ellers kan jo du ta kontakt med jenta og undersøke om ho i det hele tatt vil ha noen form for kontakt med deg. Du kan ikke styre andre, men du kan jo gjøre noe selv.

Han var jo ikke utro da, de hadde en pause i forholdet. Og en slik pause skal man være forsiktig med å ta for det kan hende ting som dette.

[Gjest *Røyskatt*]

Uansett om det var utroskap eller ikke, så kan ikke tanten eller barna deres klandres for å ikke ønske kontakt. Uansett om det var pause eller ikke så er det ett vandrende minne om at mannen har vært med andre. TS har faktisk ingen verdens ting med dette å gjøre.

[AnonymBruker]

Skriver anonymt fordi jeg ønsker å skjule akkurat dette.

Jeg kan gi deg input fra den andre siden. Den personen jeg kaller pappa er ikke min biologiske far. Men han er den personen som har vært der for meg siden jeg var 2 år gammel. Han lærte meg å sykle, han var med på min første skoledag, han var hjemme med meg når jeg var syk, han lærte meg å kjøre bil, kjeftet på meg da jeg kom full føste gangen.... Og han er i dag bestefar til mine barn.

Min biologiske far har jeg aldri kjent. Jeg vet hva han heter og hvor han bor. Han har aldri tatt kontakt med meg og jeg har aldri vurdert å ta kontakt med han. Hvorfor han ikke har tatt kontakt vet jeg ikke. Jeg vet ikke om han hadde kjæreste da min mor ble gravid eller om han bare dumpet henne. Jeg vet at han i dag er gift og at han har barn. Jeg betrakter ikke disse barna som mine halvsøsken, det gjør jeg derimot med de søsknene jeg har vokst opp sammen med.

Dersom han skulle ta kontakt med meg kan det godt hende at jeg ville snakke med han. Hvis derimot hans niese (inngiftet sådann) kontaktet meg ville det bare være rart.

Jeg mener bestemt at det med at "blod er tykkere enn vann.." etc er noe tull. Familie er de menneskene du har i livet ditt, biologiske eller ikke.

Selv om du mener at "blod er tykkere enn vann" bare er tull er det andre som ikke er enig med deg.

Jeg har personer i nær familie som først fikk bli kjent med sin biologiske far og sine halvsøsken som voksen. Selv om denne personen hadde en annen far i oppveksten, og hadde et godt forhold til han, var savnet etter å bli kjent med sine biologiske bånd sårt. Idag har personen kontakt med begge.