Min ensomhet ødelegger mellom oss :(

[Gjest Purple Haze]

Hvor øde kan det være når motorveien går rett forbi?

Jeg synes TS har fått mange konstruktive råd og tips, men argumentene for hvor vanskelig alt er kommer kjapt...

Om man virkelig vil endre situasjonen sin, så tar man tak i en og en ting om gangen for å få det bedre. Det nytter ikke be om sympati. Livet blir vel ikke bedre om en haug ukjente på nettet bare skulle svare "stakkars deg" side opp og side ned.

Gjør en innsats for å få lappen, få deg en jobb og et nettverk. Om det er mulig, så kan dere vel flytte litt mer sentralt og allikevel ha samvær med sønnen til samboeren din.

[AnonymBruker]

Nå er det greit , tusen takk for hjelpa!

Ja, tar sykkelen fatt nå og tar meg en tur til tettbygda som dere så fint kaller det. smiler og synger en sang så kanskje noen vil bli venn med meg om ikke så går jeg på bibloteket og sitter der til klokka 6 når kjæresten skal hjem, stenger de så tar jeg meg en tur på treninga.

regn og utrygge veier skal ikke stoppe meg, neida jeg ska sykle og stå på, kanskje jeg tilogmed banker på hos naboen og spør pent om skyss rundt i tettbygda !

jada, jeg ska dra blandt folk jeg, det som det fins så mye av her ))))

Jeg får et inntrykk av en litt umoden og lite selvstendig jente her, og at denne flyttingen kanskje var litt overilt og lite gjennomtenkt, fra både TS og kjærestens side... En ting er at man ikke kan vite helt på forhånd hvordan man vil trives å virkelig bo et sted, en annen er at det alltid er lurt å ha en viss plan fremover, og tenke over og diskutere hvordan de grunnleggende trivsels-faktorene skal bli ivaretatt på det nye stedet.

Her er det muligens et par ting som burde vært ordnet og/eller overveid noe mer, før selve flyttingen...

[Gjest frøken am]

Ts her

Først til deg som har bestemt deg for å negativ og skriver :

Men er det verdt det? Sånn helt alvorlig. Har han gjort noe som helst for at du skal ha det bra? Har han gjort noe som helst for å møtes på midten? Hva vil du med en slik mann livet ut?

ja, det er verdt det sånn helt alvorlig, jeg elsker han og jeg vet at han elsker meg. første han spør om han kommer hjem er om jeg vil noen vei, om jeg vil det så dilter han mer enn gjerne etter meg på kjøpesenter eller på kafe for å kunne glede meg.

han er utrolig lei seg for at jeg må gjennom det her, men om du leser litt lengre opp så kan du lese det at han har en liten sønn på 6 år så det er ikke bare for han å flytte. hadde det ikke vært for at jeg mangler sertfikatet så er dette det perfekte stedet å bo.

så til deg som skrev :

Har du lappen? Hvis ikke er det faktisk den første tingen du må fikse. Skaff lappen og en billig bil slik at du kan komme deg ut. Du kan ikke legge alt ansvaret for din lykke over på kjæresten din. Du må jo jobbe for å få det som du vil selv og.

Nei, som sagt så har jeg ikke det, men jobber med saken. det går en buss til dagen og det er klikka 07:30 (skolebuss) eller så er det ingen busser.

Legger ikke all ansvar over på han, men han er nokså ansvarlig for min lykke når jeg har flytta 6 timer vekk fra mine og til han, men heldigvis er han veldig flink og oppmerksom på den delen så det går bra.

jeg har prøvd alt fra male bord til ommøblering her hjemme, men det fins grenser for mye en kan male, bake oog gå av turer når man er alene ca 8-9 timer hver dag.

Jeg angrer ikke på at jeg har flytta, men skulle ønske ting var litt lettere for meg når han ikke er hjemme og at jeg hadde hatt mitt eget liv her, noe som vil garantert med tiden.

vil høre fra andre i samme situasjon og takk til de som har delt erfaring og skrevet oppmuntrende ord til meg

Han er nokså ansvarlig for din lykke? Fordi? Du har vært sågrei og flyttet og fordi du elsker han?

Ingen er ansvarlig for noen andre - det han KAN være er støttende og forståelsesfull!

Jeg skjønner godt at du har flyttet og vil være med mannen din, men han har ikke noe ansvar overfor din lykke... Den må du jobbe med selv. Desverre.

[AnonymBruker]

Hvordan forsørger du deg selv?

[Gjest fra sivilisasjon]

Jeg har flytta fra en liten storby til min kjæreste nå som bor laaaangt inni skogen.

Jeg kan komme i jobb før jeg er ferdig med førerkortet, jeg kjenner ingen her, han reiser på jobb klokka 7 på morran og er som regel tilbake rundt fem tidsen på ettermiddagen.

nå har han reist for å tattovere armen, han reiste rundt to tiden og skulle være tilbake til ni, men nå får jeg melding om at det kan ta enda lengre tid så nå sitter jeg her alene langt inni skogen og kommer meg ingen vei, (ja, jeg syns fryktelig synd på meg selv)

er så vant til å ha venner rundt meg hele tiden at dette her bryter meg helt ned. nå er jeg kjempe sint på han selvom han ikke kan noe for det her

jeg har tilogmed blitt medlem her av all ensomheten.

noen andre som har det sånn ?

Hjelpe meg. Det er den mest deprimerende tråden jeg har lest på lenge, både pga TS' følelse av maktesløshet og håpløshet, at alle råd fra andre ser ut til å falle på stengrunn / være nyttesløse, men også fordi ideen om å bo på et så gudsforlatt sted virker så deprimerende i seg selv.

Nei, jeg har det ikke sånn og ville aldri ha tatt et valg som innebar å ende opp i en slik situasjon heller.

Beklager!

[Gjest NerdMedSverd]

Tja, du kan starte å spille world of warcraft. Plutselig får du masse å gjøre, dagen går rimelig fort.

[AnonymBruker]

TS her...

jeg hadde en ganske så håpløs dag igår når jeg skrev innlegget her, jeg er godt i gang med sertfikatet og har en plan for ting fremover med både studier og jobb, men når mensen er like rundt hjørnet og jeg sitter alene så virker det så fjernt og langt fram i tid at jeg ikke ser noe håp.

dere som kaller meg uselvstendig og umoden burde virkelig tenke dere om før dere dømmer meg utifra en nett innlegg, ikke kjenner dere meg og ikke vet dere noe om meg som person.

Bodd hjemmenifra siden jeg var 18 år og aldri vært tilbake som det mange av mine venner har, jobba siden jeg var 16 og fullført 3 årig skole på 1 års intensiv skole. lært meg flytende perfekt norsk på under 2 år og bodd så si alene uten noe familie i dette landet i 11 år, det er ikke akkurat så uselvstendig eller umodent !

Nå har kjæresten bestilt weekendtur til oss så nå har jeg noe å se frem til.

imorra skal jeg treffe kjæresten til en kamerat av han for kaffe så ting er ikke like håpløst som igår, nå kan dere slutte å dømme og skrive negative ting til meg.

[tingeling]

Hei TS

Skjønner godt at du er frustrert. Men du nevner naboer av den eldre garde. Kanskje noen av dem trenger hjelp i huset / hagen ?

[Gjest badeand1]

TS her...

jeg hadde en ganske så håpløs dag igår når jeg skrev innlegget her, jeg er godt i gang med sertfikatet og har en plan for ting fremover med både studier og jobb, men når mensen er like rundt hjørnet og jeg sitter alene så virker det så fjernt og langt fram i tid at jeg ikke ser noe håp.

dere som kaller meg uselvstendig og umoden burde virkelig tenke dere om før dere dømmer meg utifra en nett innlegg, ikke kjenner dere meg og ikke vet dere noe om meg som person.

Bodd hjemmenifra siden jeg var 18 år og aldri vært tilbake som det mange av mine venner har, jobba siden jeg var 16 og fullført 3 årig skole på 1 års intensiv skole. lært meg flytende perfekt norsk på under 2 år og bodd så si alene uten noe familie i dette landet i 11 år, det er ikke akkurat så uselvstendig eller umodent !

Nå har kjæresten bestilt weekendtur til oss så nå har jeg noe å se frem til.

imorra skal jeg treffe kjæresten til en kamerat av han for kaffe så ting er ikke like håpløst som igår, nå kan dere slutte å dømme og skrive negative ting til meg.

dere som kaller meg uselvstendig og umoden burde virkelig tenke dere om før dere dømmer meg utifra en nett innlegg, ikke kjenner dere meg og ikke vet dere noe om meg som person.

det har litt å si om hvordan du framstår i et innlegg også. =)