min mor har vært utro...

[AnonymBruker]

Ved liksom ikke hvordan man skal reagere når man får vite at moren min har vært utro. Fikk vite det igår kveld av et nært familie medlem.

Foreldrene mine har ordnet opp i dette.

Blir liksom satt helt ut.

Fikk også beskjed hvem det var og når det hendte, men at jeg ikke måtte si det.

Noen som har opplevd dette? Er det noe aktuelt å ta dette opp med min mor?

[Gjest Survival]

Din mor er i likhet med deg et menneske. Hun er ikke feilfri hun heller. Jeg ser ingen grunn til å ta dette opp med henne. Dette angår vel egentlig ikke deg selv om at du er barnet hennes. Hun trenger å takle og ordne opp i dette på egenhånd.

[AnonymBruker]

Velkommen til den harde og brutale verden. Foreldrene dine er ikke perfekte.

[AnonymBruker]

TS her.

Nei ingen er perfekte. Men at man får vite det av andre rett i fleisen er ikke neo gøy. Det var med brorens bestevenn...

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva du mener du skulle få ut av å ta det opp med moren din? De personene dette gjelder (en utro og den bedratte) har ordnet opp i det, så da burde egentlig saken legges død. Synes det er utrolig frekt at familiemedlemmet fortalte dette til deg, det var veldig unødvendig.

[waco]

Jeg vet ikke helt hva du mener du skulle få ut av å ta det opp med moren din? De personene dette gjelder (en utro og den bedratte) har ordnet opp i det, så da burde egentlig saken legges død. Synes det er utrolig frekt at familiemedlemmet fortalte dette til deg, det var veldig unødvendig.

Det som er frekt her er at moren var utro, - utrolig respektløst for faren hennes.

[AnonymBruker]

Det som er frekt her er at moren var utro, - utrolig respektløst for faren hennes.

Ja, det er det jo selvfølgelig ingen tvil om. Men de har ordnet opp i det, og da er ikke dette lenger en sak. I hvert fall ikke for TS.

[Gjest Gjest]

velkommen til virkeligheten. mødre er også utro og fedre desverre.

la det ligge og prøv å lev ett fornuftig liv selv.

[Husfrua]

Hvis dette plager deg, så syns jeg absolutt du kan prate med din mor om dette. Det forandrer jo ingenting, men kanskje du vil få en slags forklaring som du kanskje vil kunne akseptere og roe deg ned meg. Hun vil kanskje forklare at alt nå er greit mellom henne og din far.. Jeg tror i allefall noe sånt ville plaget meg, og jeg ville gjerne hatt en forklaring og hørt at alt var greit nå..

[Gjest Eurodice]

Det som er frekt her er at moren var utro, - utrolig respektløst for faren hennes.

Du er veldig bastant, Waco. Det er alltid flere sider av en sak.

[Mooria]

Du skriver jo at foreldrene dine allerede har ordnet opp i dette, så da synes jeg du bare skal la det ligge, og ikke blande deg opp i deres private saker.

[Teriyaki]

Jeg synes ikke dette angår det i det hele tatt. Og det sier da jeg, som har skilte foreldre hvorpå min far er sammen med dama han var utro med mot mamma (11 år siden). Man har ikke rett til å vite alt som har skjedd i forholdet til foreldrene sine kun fordi de er foreldre. Det er deres privatsak.

[Husfrua]

Jeg synes ikke dette angår det i det hele tatt. Og det sier da jeg, som har skilte foreldre hvorpå min far er sammen med dama han var utro med mot mamma (11 år siden). Man har ikke rett til å vite alt som har skjedd i forholdet til foreldrene sine kun fordi de er foreldre. Det er deres privatsak.

Hvordan kan du mene at dette ikke angår ts? HUn er jo strengt tatt svært personlig berørt av dette. Det ville i allefall jeg ha vært om jeg fant ut noe sånt..

Hva om det var hennes søster? Kunne hun tatt det opp da? jeg ville helt sikkert spurt hvordan ting lå ann dersom jeg fikk hørt noe sånt. Også om det gjaldt min venninne.. Ville ikke dere altså???

[Niennas]

Jeg mener også at dette har du ikke noe med. Jeg skjønner at dette sjokkerer det - du har et visst bilde av din mor, og det har nok mest sannsynlig blitt forandret.

På samme måte som at din mor ikke skal vite alt om ditt privatliv, så skal du faktisk ikke vite alt om hennes.

Vær stolt av din far som faktisk klarer å tilgi dette!

Endret 5. september 2011 av Kråkesaks

[Niennas]

Hvordan kan du mene at dette ikke angår ts? HUn er jo strengt tatt svært personlig berørt av dette. Det ville i allefall jeg ha vært om jeg fant ut noe sånt..

Hva om det var hennes søster? Kunne hun tatt det opp da? jeg ville helt sikkert spurt hvordan ting lå ann dersom jeg fikk hørt noe sånt. Også om det gjaldt min venninne.. Ville ikke dere altså???

Hadde noen fortalt meg at de hadde vært utro, så ville jeg nok ha spurt litt om hvorfor osv (da jeg gjetter på at noen forteller dette til meg for "terapi", og for å få snakke ut om det som skjedde).

Men nei, jeg hadde ikke ment at det hadde angått meg hva som skjer bak lukkede dører, utroskap er en veldig privat ting, og jeg har ikke rett til å vite hvorfor, uansett om det var min mor, beste venninne eller søster.

Det er nok en grunn til at TS ikke har hørt dette fra sin egen mor, nemlig at hennes mor ikke ville at TS skulle vite det.

[Husfrua]

Hadde noen fortalt meg at de hadde vært utro, så ville jeg nok ha spurt litt om hvorfor osv (da jeg gjetter på at noen forteller dette til meg for "terapi", og for å få snakke ut om det som skjedde).

Men nei, jeg hadde ikke ment at det hadde angått meg hva som skjer bak lukkede dører, utroskap er en veldig privat ting, og jeg har ikke rett til å vite hvorfor, uansett om det var min mor, beste venninne eller søster.

Det er nok en grunn til at TS ikke har hørt dette fra sin egen mor, nemlig at hennes mor ikke ville at TS skulle vite det.

Selvfølgelig ville ikke hennes mor at hun skulle vite det, men nå har hun allikevel fått vite det. Hadde det vært jeg som var mor da, så tror jeg kanskje jeg gjerne ville visst at hun visste sånn at hun kunne fått min versjon, og ikke bare den fæle sannheten fra en annen..

Det kan tross alt være mange årsaker som fører til utroskap.. og noen er kanskje lettere å godta?

Endret 4. september 2011 av Husfrua

[Niennas]

Selvfølgelig ville ikke hennes mor at hun skulle vite det, men nå har hun allikevel fått vite det. Hadde det vært jeg som var mor da, så tror jeg kanskje jeg gjerne ville visst at hun visste sånn at hun kunne fått min versjon, og ikke bare den fæle sannheten fra en annen..

Det kan tross alt være mange årsaker som fører til utroskap.. og noen er kanskje lettere å godta?

Jeg skjønner hva du mener, men klarer ikke helt å være enig. Moren må enten snakke nedlatende om seg selv (Jeg var dum, jeg ble betatt, og ville ha spenning osv), noe som ikke egentlig gjør særlig fra eller til når det gjelder datteren syn på sin egen mor, eller så må hun snakke nedlatende om sin egen mann (han viste ikke at han elsket meg lenger e.l.).

Jeg beklager hvis jeg virker krass, men jeg er selv et produkt av utroskap. Mamma løy for hennes mann i to år om at jeg var datteren hans, helt til hun var tøff nok til å fortelle det. Hennes utroskap har vært fryktelig offentlig av den grunn (noe som det selvfølgelig er forståelse for, de ble jo separert!). Etter noen år så fant mamma og hennes mann tilbake til hverandre. Hun har fått gjennomgå fra så mange om hennes utroskap. Hennes mann, hans familie, deres venner, for å ikke snakke om hvor grusom hun var mot seg selv den tiden hun var feig, og ikke fortalte sannheten. Hun er fortsatt gift med den samme mannen (som jeg ser på som min far, selv om det ikke er biologisk), og all respekt til han - Etter de ble sammen igjen har han ALDRI brukt utroskapen mot henne , ikke en gang hvis han har vært full og sint.

Jeg har hørt alles versjon av utroskapen, og hadde det ikke vært for det at jeg kom fra den utroskapen, så ville jeg valgt å ikke vite om alt det. Jeg, som de fleste andre, ønsker å ha et veldig uskyldig bilde av sine egne foreldre.

[Husfrua]

Jeg skjønner hva du mener, men klarer ikke helt å være enig. Moren må enten snakke nedlatende om seg selv (Jeg var dum, jeg ble betatt, og ville ha spenning osv), noe som ikke egentlig gjør særlig fra eller til når det gjelder datteren syn på sin egen mor, eller så må hun snakke nedlatende om sin egen mann (han viste ikke at han elsket meg lenger e.l.).

Jeg beklager hvis jeg virker krass, men jeg er selv et produkt av utroskap. Mamma løy for hennes mann i to år om at jeg var datteren hans, helt til hun var tøff nok til å fortelle det. Hennes utroskap har vært fryktelig offentlig av den grunn (noe som det selvfølgelig er forståelse for, de ble jo separert!). Etter noen år så fant mamma og hennes mann tilbake til hverandre. Hun har fått gjennomgå fra så mange om hennes utroskap. Hennes mann, hans familie, deres venner, for å ikke snakke om hvor grusom hun var mot seg selv den tiden hun var feig, og ikke fortalte sannheten. Hun er fortsatt gift med den samme mannen (som jeg ser på som min far, selv om det ikke er biologisk), og all respekt til han - Etter de ble sammen igjen har han ALDRI brukt utroskapen mot henne , ikke en gang hvis han har vært full og sint.

Jeg har hørt alles versjon av utroskapen, og hadde det ikke vært for det at jeg kom fra den utroskapen, så ville jeg valgt å ikke vite om alt det. Jeg, som de fleste andre, ønsker å ha et veldig uskyldig bilde av sine egne foreldre.

det kan jo være at de har hatt et dårlig ekteskap over lengre tid f.eks?? Ellers mener jeg at det ofte høres bedre ut når det kommer fra den det gjelder, fremfor at man får høre det fra noen andre.. Man trenger jo ikke å svartmale seg selv eller sin mann foran sin datter forde.

[Niennas]

det kan jo være at de har hatt et dårlig ekteskap over lengre tid f.eks?? Ellers mener jeg at det ofte høres bedre ut når det kommer fra den det gjelder, fremfor at man får høre det fra noen andre.. Man trenger jo ikke å svartmale seg selv eller sin mann foran sin datter forde.

Nei, man trenger ikke, men det er nok det som skjer ofte uansett.

Og det er forskjell på hva som blir sagt, og hva som blir hørt også tror jeg. Man er ikke alltid like objektiv.

Edit: Skrivefeil

Endret 4. september 2011 av Niennas

[Husfrua]

Nei, man trenger ikke, men det er nok det som skjer ofte uansett.

Og det er forskjell på hva som blir sagt, og hva som blir hørt også tror jeg. Man er ikke alltid like objektiv.

Edit: Skrivefeil

Det er mulig at dere har rett i at man burde holdt seg unna slike problemer. Men personlig ville nok nysgjerrigheten gnaget for mye i meg, at jeg til syvende og sist hadde spurt hvordan det gikk og om alt var bra nå osv.

Jeg syns ikke foreldrene har opplysningsplikt overfor barna ifht dette. Men når man først har fått hørt det, så syns jeg vel det er naturlig at man ønsker å vite hvorfor, og om alt er bra nå...