Hadde du løyet?

[AnonymBruker]

Jeg har vert uføretrygdet i mange år,

men har de siste 3 årene følt meg frisk nok til å gå ut igjen i jobb.

Jeg har derfor søkt et tresiftret antall jobber, og kommet til flere intervju.

Men når arbeidsgiver spør om hullet i CV´n min, 10 år uten hverken jobb eller skole,

så har jeg valgt å fortelle sannheten - at jeg er uføretrygdet, hvorfor jeg er det,

og at jeg nå endelig føler meg frisk nok, sterk nok og motivert nok til å gå tilbake til arbeidslivet.

Men det stopper alltid der. De mister alltid interessen når ordet uføretrygdet blir nevnt.

Det hjelper ikke at jeg er overkvalifisert for stillingene og har svært gode attester fra tidligere arbeidsforhold...

Intervjuene slutter fort etter at jeg forteller dette, og jeg hører aldri noe mer eller får avslag.

Jeg er så lei av at dette skjer gang på gang, for jeg ønsker så sterkt å jobbe og delta i arbeidslivet.

Og jeg vet at jeg garantert hadde fått flere av jobbene hvis jeg ikke hadde fortalt at jeg er uføretrygden.

Og før sommeren gav jeg bare helt opp.

Møtte veggen i forhold til å bli stigmatisert og stemplet som ubrukelig og mindreverdig.

Orket ikke flere nedverdigelser. Det gikk sterkt utover selvfølelsen min.

Jeg ryddet vekk tankene om å noen gang få en jobb og også tankene om å studere videre.

Hva er vitsen med å ta en lang utdanning hvis hullene i CV´n og uføretrygden ødelegger for meg?

MEN, så i går da dukket plutselig drømmejobben opp. For andre bare en dårlig betalt produksjonsjobb, men for meg et arbeidsområde jeg har mye erfaring fra og trivdes kjempegodt i fra tiden før jeg ble syk. Jeg har aldri hatt så lyst på en jobb som denne. Det er et vikariat frem til nyttår, med mulighet for fast ansettelse eller ekstrajobb etterpå. Jobben er perfekt for meg og jeg har kjempelyst til å søke på den.

MEN jeg vet etter å ha søkt over 100 jobber jeg har vert mer enn kvalifisert for,

at hvis jeg nok en gang er ærlig om hullene i CV´n, så kommer også denne verdifulle jobben til å glippe mellom fingrene på meg.

Da jeg snakket med en venn om dette i går sa han at jeg ikke trengte å si at jeg var uføretrygdet for å forklare hullene i CV´n, men heller si at jeg hadde bodd i utlandet og blitt forsørget av kjæreste, eller at jeg hadde jobbet som kunstner i eget atelier (noe jeg også hár gjordt i denne tiden men som hobby)..

Jeg sitter nå og vurderer om jeg skal søke på denne jobben, være ærlig og risikere å miste muligheten igjen.

Om jeg skal la være å søke i det hele tatt,

eller

om jeg skal søke jobben og lyge om hva jeg har brukt de siste ti årene til...

Hva hadde DU gjordt?

[Gjest Spinell]

Ikke lyv. Om det blir avslørt slår det bare tilbake på deg selv.

Jeg håper og tror at måten man sier sannheten på kan ha en virkning.

Fortell heller at oppholdet fra arbeidslivet skyldes at du ble syk, men at du nå er frisk. Ikke si at du føler deg frisk, men at du er det. Fortsett videre med at den utlyste stillingen er svært interessant for deg, og hvorfor du ønsker deg den jobben.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg 10 år, men bare ett. Har begynt på studier så blir opptatt med det en stund.

Men om noen nevner hullet i CVen på ett år, så kommer jeg selv til å juge... si at jeg har reist litt rundt, og pynte litt på det at jeg en stund hadde en bittebitteliten nettbutikk der jeg solgte ting jeg hadde lagd selv...

Vet selv hvordan det er å slite om å få seg jobb....

[AnonymBruker]

Jeg har også små huller i CV'en (bla ett år med praksis der jeg mangler attester, 2 mnd i en jobb som jeg mistet, + en god stund som arbeidsledig), men du kan ikke se det på CV'en min. Det er fordi jeg bare skriver årstall og ikke måned for start/slutt på arbeidsforholdene. For hele 2011 kommer det til å være bare sommerjobben som står oppført, men uten et ord om at det "bare" var en sommerjobb...

Det er lov å pynte på CV'er, så lenge det ikke er direkte løgn. Å si at du har vært kunstner er ikke en løgn. Men ikke bruk ordene "jobbet som" med mindre du har fått betalt, om så bare for ett bilde

[Cata]

Nei, jeg ville ikke løyet, selv om jeg skjønner det er veldig fristende i din situasjon. Løgn har en lei tendens til å komme for dagen og da tror jeg det er en mer effektiv showstopper enn en periode som uføretrygdet.

[Daria]

Løgner har det med å bli avslørt, særlig når de blir såpass store. En ting er å komme med en lettvint løgn på et intervju, men hva hvis du får jobben og skal prate med kollegaer hver eneste dag? Rundt lunsjbordet er det veldig lett at praten kommer inn på ting man har gjort, steder man har vært osv osv -har du løyet om en tiårsperiode i livet er det veldig lett å gå i baret. I tillegg har vi jo den lille detaljen om at det er moralsk forkastelig...

10 år uten jobb eller studier gjør deg nok dessuten ganske uattraktiv på jobbmarkedet uansett hva du har drevet med. Hva med å ta noen relevante kurs/fag først? Da har du både litt ny kunnskap å vise til og dokumentasjon på at du er så frisk nå at du er i stand til å gjennomføre noe.

[rigelgutten]

Syns dette er trist å høre. Har selv vært utenfor arbeidslivet i 5 år pga angst.

[AnonymBruker]

Dersom du føler deg klar for å prøve deg i arbeidslivet så ville jeg ha kontaktet nav om mulig utplassering i praksis. Da får du vist deg fram og arbeidsgiver får testet deg uten risiko.

[smalls]

å lyve er aldri greit uansett. Hvis sjefen skulle finne ut at du har lyvd, så er jo ikke det så bra. Det er bedre at du er ærlig med en gang.

[Grønt blad]

Si at du har vært syk, men at du nå er frisk og klar for å arbeide igjen. Når man er uføretrygdet er man jo syk, det er derfor man blir ufør.

Én løgn skaper ti nye, og i tillegg må du gå rundt og huske løgnene. Mye enklere å være ærlig.

Jeg tror ikke intervjuer kan spørre om hva slags sykdom du hadde o.l. I så fall får du bare si at det er privat, og gjenta at du er helt frisk og klar for arbeidslivet igjen.

Synes det er flott at du vil ut i arbeidslivet igjen, og ønsker deg masse lykke til!

[AnonymBruker]

Skyt meg gjerne, men jeg mener det er greit med en liten hvit løgn/pynte på sannheten når alternativet er å ikke komme ut i jobb i det hele tatt. Om det stadig stopper deg fra å få deg jobb, så har man til slutt ikke noe valg.

Men man behøver ikke gjøre så mye ut av det. Si du har vært kunstner i 10 år, som noen sa her, du behøver ikke si at du har jobbet som det.

Og til andre. Nei, det er ikke pent å lyve, men jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen til noen som har vært ti år uten jobb. Når valget står mellom arbeidsløshet resten av livet og en liten løgn så er nok valget enkelt for mange.

[rigelgutten]

Syns det er latterlig at de ikke vil ansette seg. Alle kan bli syke, og det er veldig bra å komme seg tilbake . Da burde man få en ny sjanse.

[Daria]

Skyt meg gjerne, men jeg mener det er greit med en liten hvit løgn/pynte på sannheten når alternativet er å ikke komme ut i jobb i det hele tatt. Om det stadig stopper deg fra å få deg jobb, så har man til slutt ikke noe valg.

Å lyve om hva man har gjort i 10 år er vel ikke akkurat en hvit løgn...

[AnonymBruker]

Jeg hadde som arbeidsgiver lurt mer på en som var "kunstner" i 10 (!) år, enn syk i 10 år. Hvordan kan man leve som kunstner i 10 år uten inntekt? Da må man ha solgt noe. Kanskje arbeidsgiver er medlem i den lokale kunstklubben?

Eller spør hvor du har stilt ut? Hva skal du svare da?

Mange kunstnere har forøvrig en liten jobb som de lever av ved siden av å male.

[Knirke]

Kynisk som jeg er ville jeg blitt veldig skeptisk til en som har vært syk i 10 år. Faren er jo overhengende for at personen skal bli syk igjen, og arbeidsgiver må punge ut.

Jeg tror en hvit løgn KAN være på sin plass... Om du hadde sagt til meg at du var kunstner i 10 år, så ville jeg tenkt at du sikkert hadde en rik kjæreste som forsørget deg slik at du slapp å jobbe. Du kan jo også si at du har vært "husmor" i 10 år, dvs gjort husarbeid (som du sikkert har gjort, så det er ingen løgn) og så ligger det mellom linjene at du kanskje vartet opp en rik kjæreste og hans familie

[Gjest HunterLady]

Stemmer for løgn! Det er en løgn som mest sannsynlig vil få gode konsekvenser. Folk flest er trangsynt når det kommer til uføretrygdede og sette de med en gang i bås. Sjansen for at du blir avvist om du forteller sannheten er meget høy.

Om det skulle komme opp i ettertid at du har løyet, så har du nokså gode grunner til hvorfor du gjorde som du gjorde, og om du da har gjort en god jobb i flere år og dine kolleger liker deg, så har du ingenting å frykte. Du lyver jo fordi du har lyst å jobbe, og denne løgnen vil ikke gå utover jobben du gjør.

Å lyve om rusproblemer, psykiske forstyrrelser osv, er en annen sak, men denne saken her er jo solekar; Si at du har bodd i utlandet og drevet med kunst.

[AnonymBruker]

Å lyve om hva man har gjort i 10 år er vel ikke akkurat en hvit løgn...

Tja, man kan jo omtale det som noe annet enn uføretrygdet, uten at man sier det ut direkte.

For hva skal man egentlig gjøre? Når man er uføretrygdet møter man mange fordommer, ikke minst av arbeidsgivere. Man lærer at "Det lønner seg å være ærlig" når man er liten, men realiteten er ofte en annen. Verden kan være tøff, spesielt mot de som har helsemessige utfordringer. Da er det ikke alltid man har mulighet til å være snill og grei og leve på kardemommebyfaktor, men man må innse realitetene. Selvsagt er ikke lyve for å komme i jobb noen optimal løsning i det hele tatt, men hva er alternativet? Når sannheten = ikke jobb, så har man ikke lenger noe å tape.

[AnonymBruker]

Syns det er latterlig at de ikke vil ansette seg. Alle kan bli syke, og det er veldig bra å komme seg tilbake . Da burde man få en ny sjanse.

Det er jeg enig i, men det er desverre langt mellom slik det burde være og slik det faktisk er. Jobbhverdagen i Norge blir stadig mer kynisk og kortsiktig, og det blir mindre og mindre plass til de som er syke. Det skal man selvfølgelig jobbe mot, men når næringslivet opptrer kynisk så man man også iblant selv også tillate seg å opptre kynisk.

[AnonymBruker]

Heisann! Jeg skjønner jo at det kan friste å lyve når det gjelder noe så stort, men hva hvis du lyver da, og blir annsatt... og et halvt år senere er du avslørt... hva skjer da? Det blir vel kanskje ikke lettere å få seg jobb etter det.

Men jeg syntes du skal søke! Absolutt! Men vær ærlig, da.

Lykke til!

[Gjest Spinell]

I min jobb ansetter jeg mennesker, og folk som har vært utenfor vanlig arbeidsliv i mange år kan, som nevnt av Daria, være mindre konkurransedyktige på arbeidsmarkedet enn de som faktisk har oppdatert kunnskap og ferskere referanser. Dette gjelder ikke bare langvarig sykdom.

I en intervjusituasjon er det mye lettere for meg å stille utdypende spørsmål om nettbutikkdrift, kunstnerisk virksomhet eller lange reiser enn om uførhet. Avslører jeg en løgn, vil søkeren garantert ikke få jobb. Jeg vil ha arbeidstakere som er ærlige og som jeg kan stole på. En som svarer at h*n har vært syk vil i komme med i betraktningen. Den som tydelig havner på gyngende grunn, motsier seg selv eller pynter på sannheten åker ut med skyhøye kneløft.