Søsteren min blir enslig mor

[AnonymBruker]

Søsteren min og mannen hennes har bestemt seg for å gå fra hverandre.

Dette er en stor sorg for dem begge (og oss rundt dem), men etter å ha slitt i flere år så orker de ikke mer. Mannen har bestemt seg for at han flytter ut. Nå lurer søsteren min på hvordan hun skal klare seg økonomisk, og hun er altfor langt nede akkurat nå til å ha overskudd til å sette seg inn i regelverket og kontakte NAV med sine spørsmål. Derfor spør jeg på hennes vegne her.

Hun har fast jobb og tjener rundt 350.000 i året, så inntekten er vel for høy til å få overgangsstønad eller noe slikt? Hun vet om ekstra barnetrygd og skatteklasse 2 samt mulighet for hjelp til barnepass. I tillegg vil hun få litt barnebidrag fra far (de er enige om at datteren skal få bo mest mulig fast ett sted for å slippe en tilværelse på reisefot), men disse tingene er ikke nok til at hun får hjulene til å gå rundt. Datteren deres er snart tre år gammel og går i barnehage.

Slik utgiftene er i familien i dag med alle tre samlet så har ikke søsteren min mulighet til å klare å beholde leiligheten deres alene. Den må selges. Eller finnes det noen mulighet for å få beholdt den? Bostøtte kanskje? Boligmarkedet er så stramt der hun bor at hun ikke vil ha mulighet til å kjøpe noe annet, og på leiemarkedet skal man ha vanvittig flaks for å få noe som er mer enn en tusenlapp eller to billigere pr mnd enn det de betaler i dag. Alternativet er å bo langt utenfor byen, men da er kollektivtilbudet så dårlig at hun må ha bil, så da sparer hun ike noe på det likevel. Det er heller ikke noe alternativ å flytte til et annet sted, for både hun og mannen har trygge faste jobber der de bor nå, så søsteren min vil verken si opp jobben sin eller ta datteren med til et sted der hun får minimalt med kontakt med faren.

Derfor hadde det vært gull verdt for både henne og datteren om de kunne klart å beholdt leiligheten på et eller annet vis. Mindre opprivende for lille tantegullet tror jeg også det kan være om hun slipper å flytte i tillegg til å miste daglig samvær med pappaen sin.

Noen som har noen råd jeg kan bringe videre til søsteren min?

[AnonymBruker]

Hun har for høy inntekt til å få bostøtte.

For øvrig bedre for så små å flytte enn eldre unger. "Tantegullet" er ike knyttet til leiligheten på samme måte som de voksne.

Har ikke søsteren din råd til å få kjøpt seg noe, må hun på leiemarkedet. Eller hun kan flytte til et sted hvor det er billigere med bolig. En 3-åring vil uansett være veldig tilpasningsdyktig.

Ikke så mye trøst i dette innlegget, men det er like greit at søsteren din venner seg til realitetene i situasjonen i stedet for å lulle seg inn i rosa drømmer.

[AnonymBruker]

For øvrig trenger ikke bilutgiftene å bli så høye. Hun kan kjøpe en billig bil og kun bruke den når det er sterngt nødvendig, som til og fra jobb/barnehage. søsteren din skal for øvrig måtte flytte veldig langt fra bostedet for at barnet skal få minimal kontakt med faren sin. Så akkurat det er ingen unskylding for ikke å flytte til et sted man faktisk har råd til å bo.

[AnonymBruker]

For øvrig trenger ikke bilutgiftene å bli så høye. Hun kan kjøpe en billig bil og kun bruke den når det er sterngt nødvendig, som til og fra jobb/barnehage. søsteren din skal for øvrig måtte flytte veldig langt fra bostedet for at barnet skal få minimal kontakt med faren sin. Så akkurat det er ingen unskylding for ikke å flytte til et sted man faktisk har råd til å bo.

Poenget er at hun ikke vil ha noen særlig økonomisk gevinst på å flytte ut av byen der hun bor. Hun må jo passe på at hun ikke kommer lenger unna enn at det er forsvarlig og tidsmessig mulig å pendle med barnet med tanke på levering og henting i barnehage og også rekke jobben. De leilighetene som ligger innenfor en slik radius er ikke så mye billigere enn der hun allerede bor at det vil veie opp for utgiftene til kjøp av bil, driftsutgifter, bensin og reparasjoner (billig bil = gammel bil). Hun vil sitte like dårlig i det uansett.

Alternativet er å flytte til et mindre sted, men da må hun si opp jobben sin og det er jo ikke akkurat noe sjakktrekk heller. Samtidig som de da vil bo så langt unna far at det blir vanskelig å få til hyppig samvær.

[AnonymBruker]

Poenget er at hun ikke vil ha noen særlig økonomisk gevinst på å flytte ut av byen der hun bor. Hun må jo passe på at hun ikke kommer lenger unna enn at det er forsvarlig og tidsmessig mulig å pendle med barnet med tanke på levering og henting i barnehage og også rekke jobben. De leilighetene som ligger innenfor en slik radius er ikke så mye billigere enn der hun allerede bor at det vil veie opp for utgiftene til kjøp av bil, driftsutgifter, bensin og reparasjoner (billig bil = gammel bil). Hun vil sitte like dårlig i det uansett.

Alternativet er å flytte til et mindre sted, men da må hun si opp jobben sin og det er jo ikke akkurat noe sjakktrekk heller. Samtidig som de da vil bo så langt unna far at det blir vanskelig å få til hyppig samvær.

jo, men har hun ikke råd til å bo der, så må de jo faktisk flytte.

Hun får begynne med å søke nye jobber umiddelbart på aktuelle steder.

Eventuelt så kan jo far bo igjen i leiligheten og ha daglig omsorg for barnet, mens mor leier noe mindre. Slik får de begge hyppig samvær med datteren.

Poenget er at nå nytter det ikke å være "Vil ikke" eller "Uff, umulig". Nå må mor og far sette seg ned og være realistiske i forhold til hvem barnet skal bo hos i forhold til hva som er best for barnet, og stille egne behov i annen rekke. Og det kan godt hende de kommer frem til at gbeste løsning faktisk er at mor flytter noen timer unna far. Husk at det de skal finne er en varig løsning, så barnet slipper å måtte rives opp når det blir større. for jo eldre ungen er, jo verre vil det være å måtte flytte til et nytt sted.

[liv]

Hun vil få overgangstønad supplert etter inntekten sin i tre år. (et par tusen etter skatt ca) og dekket ca 66% av barnehageregningen og en ekstra barnetrygd og skatteklasse 2 (ca en tusenlapp i mnd). Samt barnebidrag (Det er en bidragskalkulator på NAV.no) Hun tjener for mye for bostøtte.

Dvs at hun har i tillegg til det hun har utbetalt nå (ca 20 000?) ca 6500kr i tre år.

Endret 31. august 2011 av liv

[AnonymBruker]

Verken far eller mor har mulighet til å beholde leiligheten alene slik ting er i dag. Det kan være at eneste mulighet er at mor og barn flytter til et annet sted, men de vil snu hver eneste stein for å finne andre muligheter først for å unngå at barnet skal vokse opp med en fraværende forelder.

Søsteren min har allerede søkt andre jobber på stedet der hun bor, i håp om å få en jobb med høyere lønn. Men arbeidsmarkedet er presset i hennes yrke, og det er ikke store sjansene for at det er bedre andre steder. Alternativet er jo at hun blir arbeidsledig og dermed får rett på overgangsstønad, bostøtte og slike ting på et mindre sted, men det er jo overhodet ikke en ønsket situasjon for noen.

TS

[liv]

Sier hun opp jobben vil hun få en karantene på 8 uker før hun får dagpenger og supplert opp med overgangstønad.

Husk at den som beholder leiligheten også må kjøpe ut den andre og dermed sannynligvis ha mer lån. Det må også godkjennes fra banken at en person overtar lånet.

Endret 31. august 2011 av liv

[AnonymBruker]

Har hun råd til å beholde leiligheten dersom hun bare betaler renter, ikke avdrag?

[AnonymBruker]

Sier hun opp jobben vil hun få en karantene på 8 uker før hun får dagpenger og supplert opp med overgangstønad.

Ja, det tenkte jeg ikke på. Huff, synes så synd på henne. Jeg prøver å finne et eller annet som kan være gode nyheter for henne sånn at hun kan ha EN bekymring mindre i hvertfall, men det ser ikke lovende ut.

[AnonymBruker]

Har hun råd til å beholde leiligheten dersom hun bare betaler renter, ikke avdrag?

Ja, det burde hun klare tror jeg. Jeg har ikke oversikt over hvor mye det er snakk om da, men tror det skulle gå. Hvor lenge kan man gjøre det?

TS

[AnonymBruker]

Verken far eller mor har mulighet til å beholde leiligheten alene slik ting er i dag. Det kan være at eneste mulighet er at mor og barn flytter til et annet sted, men de vil snu hver eneste stein for å finne andre muligheter først for å unngå at barnet skal vokse opp med en fraværende forelder.

Søsteren min har allerede søkt andre jobber på stedet der hun bor, i håp om å få en jobb med høyere lønn. Men arbeidsmarkedet er presset i hennes yrke, og det er ikke store sjansene for at det er bedre andre steder. Alternativet er jo at hun blir arbeidsledig og dermed får rett på overgangsstønad, bostøtte og slike ting på et mindre sted, men det er jo overhodet ikke en ønsket situasjon for noen.

TS

Har foreldrene deres mulighet til å hjelpe? Evt. med forskudd på arv?

[Gjest Okusan]

Slik utgiftene er i familien i dag med alle tre samlet så har ikke søsteren min mulighet til å klare å beholde leiligheten deres alene. Den må selges. Eller finnes det noen mulighet for å få beholdt den? Bostøtte kanskje? Boligmarkedet er så stramt der hun bor at hun ikke vil ha mulighet til å kjøpe noe annet, og på leiemarkedet skal man ha vanvittig flaks for å få noe som er mer enn en tusenlapp eller to billigere pr mnd enn det de betaler i dag. Alternativet er å bo langt utenfor byen, men da er kollektivtilbudet så dårlig at hun må ha bil, så da sparer hun ike noe på det likevel. Det er heller ikke noe alternativ å flytte til et annet sted, for både hun og mannen har trygge faste jobber der de bor nå, så søsteren min vil verken si opp jobben sin eller ta datteren med til et sted der hun får minimalt med kontakt med faren.

Huff, skjønner at dette ikke er noen ålreit situasjon. Det er tøft når ting blir snudd opp ned, og jeg tror det er helt normalt at ting føles veldig vanskelige og nesten uoverkommelig.

Men saken er at søsteren din er NØDT til å se etter muligheter. Med mindre hun er stuck i en helt usedvanlig låst posisjon, så er det veldig mye "kan ikke og går ikke" i situasjonsbeskrivelsen. Og det jeg uthevet er nesten vanskelig å tro på. Er boligmarkedet virkelig så stramt at det ikke går an å kjøpe seg en mindre, billigere leilighet? Det er helt umulig?

For det ville jeg ment var aller beste løsning. Hvis det å bo i samme område er viktig både for jobb, samvær, og barnehage, ville jeg glatt bodd på en bitteliten toroms med ett barn. No problem.

Lykke til til søsteren din

[Pinkee]

Hvis bosted og arbeidsmarked er så pressa der dem bor nå, så må dem bare godta at flytting kan være eneste utvei. Det trenger ikke bety lite samvær med den andre forelder, for kan en flytte, så kan den andre også flytte. Er faktisk ikke verre.

Er dem nødt til å flytte fra hverandre, så må dem bare innse at ting blir annerledes, man kan ikke fortsette å "jeg,jeg,jeg, vil,vil,vil" Her blir det snakk om å overleve.

Enten finner dem en levelig løsning før flytting, ellers må dem begge godta at ting kan endre seg drastisk etterpå. Feks at BF må flytte med barnet, så SF får mindre samvær. Osv,osv..

Du får be henne om å droppe depresjonen, å opp å møte verden ansikt til ansikt, slik så mange andre må.

Livet er ikke rosa, spes ikke som alenemor!

[AnonymBruker]

Hun vil få overgangstønad supplert etter inntekten sin i tre år. (et par tusen etter skatt ca) og dekket ca 66% av barnehageregningen og en ekstra barnetrygd og skatteklasse 2 (ca en tusenlapp i mnd). Samt barnebidrag (Det er en bidragskalkulator på NAV.no) Hun tjener for mye for bostøtte.

Dvs at hun har i tillegg til det hun har utbetalt nå (ca 20 000?) ca 6500kr i tre år.

Hun har utbetalt rundt 17-18.000 tror jeg (350.000 er et cirkabeløp, jeg har ikke brukt nøyaktige tall). Men så har hun studielån og sånt som må betales også.

Jeg skal sette meg ned sammen med henne en dag og se over tallene. Akkurat nå er hun bare veldig fortvila og klarer ikke å se at det kan gå økonomisk. Men hun vil jo få litt færre utgifter enn de har i dag fordi mannen tar med seg bilen når han flytter og hun klarer seg fint uten, og bare der er det masse å spare. Men til gjengjeld må hun kjøpe han ut ja. Det virker håpløst akkurat nå, men det kan hende det viser seg at det går rundt likevel om jeg setter meg ned sammen med henne og ser på hva hun kan ta vekk og hva som blir lagt til. En munn mindre å mette blir det jo også.

TS

[AnonymBruker]

Men saken er at søsteren din er NØDT til å se etter muligheter. Er boligmarkedet virkelig så stramt at det ikke går an å kjøpe seg en mindre, billigere leilighet? Det er helt umulig?

Da de kjøpte leiligheten de bor i nå valgte de den billigste de kunne finne i et gammelt borettslag. De har brukt litt penger på å pusse opp, så lånet har ikke gått særlig ned i forhold til da de kjøpte.

Hun kan finne en leilighet som er billigere i innkjøp, men som da har høyere fellesgjeld sånn at det går opp i opp. Hun kunne nok klart å fått ei leilighet som er en tusenlapp billigere pr mnd, men det tar lang tid å tjene inn det med tanke på hva det koster å flytte og selge/kjøpe leilighet, så jeg tror ikke det er noe alternativ. Hun må selvsagt undersøke dette nøyere, men slik det ser ut i dag så virker det ikke som om det finnes noe billigere enn der hun bor (og som samtidig er forsvarlig å la et barn vokse opp, studioleilighet i en muggen kjeller er ikke aktuelt f.eks.).

Akkurat nå har hun det for tøft til å klare å tenke så mye framover, men jeg skal hjelpe henne med den biten når hun bare får kommet seg litt til hektene igjen først.

Takk for tips og ideer!

TS

[AnonymBruker]

Har foreldrene deres mulighet til å hjelpe? Evt. med forskudd på arv?

Nei, det er dessverre ingen mulighet for dem å hjelpe. Og jeg har heller ingenting å by på...

Takk for tipset.

TS

[Mamma1]

Hvor mye betaler hun hver mnd på lån da? Hun får ikke bostøtte nei, men overgangsstønad og støtte til barnetilsyn vil hun få. Pluss bidrag fra far og dobbel barnetrygd. Om hun har utbetalt 19000, så kommer hun opp på tilsammen 26000 pluss bidraget. Han burde jo kunne hjelpe til med noen få tusenlapper i mnd.

[Gjest Gjest]

Hun vil få overgangstønad supplert etter inntekten sin i tre år. (et par tusen etter skatt ca) og dekket ca 66% av barnehageregningen og en ekstra barnetrygd og skatteklasse 2 (ca en tusenlapp i mnd). Samt barnebidrag (Det er en bidragskalkulator på NAV.no) Hun tjener for mye for bostøtte.

Dvs at hun har i tillegg til det hun har utbetalt nå (ca 20 000?) ca 6500kr i tre år.

Det er her lagt til mye barnebidrag når 6500 kr er for barnepass 66 % og baretrygd og bidrag ?

Barnet var ønsket daglig kontakt med far da blir det lite i bidrag sansynligvis.

[Gjest Gjest]

Hun har utbetalt rundt 17-18.000 tror jeg (350.000 er et cirkabeløp, jeg har ikke brukt nøyaktige tall). Men så har hun studielån og sånt som må betales også.

Jeg skal sette meg ned sammen med henne en dag og se over tallene. Akkurat nå er hun bare veldig fortvila og klarer ikke å se at det kan gå økonomisk. Men hun vil jo få litt færre utgifter enn de har i dag fordi mannen tar med seg bilen når han flytter og hun klarer seg fint uten, og bare der er det masse å spare. Men til gjengjeld må hun kjøpe han ut ja. Det virker håpløst akkurat nå, men det kan hende det viser seg at det går rundt likevel om jeg setter meg ned sammen med henne og ser på hva hun kan ta vekk og hva som blir lagt til. En munn mindre å mette blir det jo også.

TS

Du og resten av fam.kan kjøpe deler av hennes leilighet?