Sier dere at dere er glade/elsker barna deres

[Darkannie]

Jeg lurer litt, pga en kommentar jeg fikk i barnehagen her om dagen... når jeg dropper gutten min av i barnehagen om morgenen, går jeg bestandig med å si "Ha en fin dag, mamma er så glad i deg". En av de barnehage-ansatte sa at hun synes det er så fint å høre at jeg sier jeg er glad i han, da det er veldig få foreldre som gjør det.

Er det for "intimt" å fortelle barna sine mens "fremmede" hører på at de er glade i dem?

Når jeg tenker over det, så syns jeg faktisk å si at "mamma elsker deg" ble litt kleint... :gjeiper:

[Gjest Purple Haze]

Jeg sier "glad i deg" til mine voksne gutter i full offentlighet, har alltid gjort det. Og de sier "glad i deg, mamma", selv om kompiser eller andre hører det

Elsker deg er forbeholdt partner, selv om jeg selvfølgelig elsker ungene mine. Det er bare ikke naturlig for meg å bruke det ordet til dem.

[AnonymBruker]

jeg synes også at å si "jeg elsker deg" til barna sine blir i meste i det daglige.

I mitt tilfelle synes jeg glad i deg skatten er passende og søtt.

Elsker deg er for min elskede.

Når det gjelder kyssingen i andre tråden her inne så er jeg mer "jaja, barn kysser jo alle plasser", og legger ikke noe i det. Annet at man vet med sikkerhet at de slutter med det med alderen. hehe

[Sorelle]

.

Endret 28. oktober 2015 av Sorelle

[AnonymBruker]

Jeg sier jeg er glad i barna min, både ute i det åpne rom og hjemme. Elsker deg er forbeholdt mannen min.

Jeg sier det nok ikke hver dag ute, men sier det alltid hver kveld.

[AnonymBruker]

Nå som jeg er voksen har jeg og moren min hatt noen samtaler om dette. Gjennom oppveksten min sa vi egentlig aldri slike ting til hverandre i offentlighet. De (mamma og pappa) pleide å si at de var glade i meg innimellom, kanskje ca. 10 ganger i året. Særlig hvis noe spesielt hadde skjedd, f.eks. et dødsfall i nær familie eller at jeg bare var veldig lei meg for noe. Dette gjør de fortsatt, hvis noe spesielt skjer, f.eks. etter 22. juli.

Selv er jeg glad for at vi gjør det på denne måten i vår familie. Jeg er ikke særlig glad i å gå rundt og si sånne ting hele tiden, og "jeg elsker deg" føler jeg er forbeholdt samboeren min (selv om jeg selvfølgelig elsker foreldrene mine, og de elsker meg). Jeg synes også at ordene "jeg er glad i deg" får så mye større "kraft" og mening når de ikke sies i hytt og vær.

Ikke at jeg dømmer andre for hvordan de velger å gjøre det, kjenner mange som sier det til barna sine hver eneste dag. Men da jeg var tenåring, husker jeg at jeg la merke til at venninna mi og moren "måtte" si det til hverandre hver gang de snakket med hverandre. Det vil si, hver gang venninna mi dro hjemmefra, hver gang de snakket på telefonen, og så videre. På denne måten ble det sagt mellom dem flere ganger per dag. Venninna mi og moren hennes hadde (og har fortsatt ikke) et særlig godt forhold, så jeg syntes det var en litt merkelig greie som virket veeeldig påtatt.

[Kosemose]

Jeg tror kanskje den kjærligheten jeg har til barna mine er mer det å elske noen, enn kjærligheten jeg føler til en evnt partner. For barna mine elsker jeg betingelsesløst, noe jeg aldri vil gjøre med en partner.

Så jeg kan godt si at jeg elsker barna mine, for det gjør jeg jo? Og jeg har ikke noe problemer med å vise eller si at jeg er glad i barna mine offentlig, så lenge de ikke syns det er pinlig, selvsagt... Hittil syns de åpenbart ikke det er flaut å klemme mamma mens andre ser på

[Soon]

Jeg sier både "gla i deg" og "elsker deg" til gutten vår på 2 år.

[Gjest Marmot]

Jeg elsker sønnen min over alt på jord, og det er helt utenkelig å ikke skulle fortelle ham det. Helt uavhengig av hvem som hører på og hva de føler om det.

[Gjest Purple Haze]

Enig med Kosemose, kjærligheten til barna mine er betingelsesløs, og en helt annen type kjærlighet enn til partner. Likevel er det ikke naturlig for meg å si "elsker deg" til ungene mine. Mulig det er en dialekt- eller kulturgreie

[Gjest grønnfi]

Jeg sier støtt og stadig glad i deg og veldig glad i deg til mine tenårings jenter. og de tilbake.

I telefonen sier jeg Love you, også når jeg sender sms.

Nå snakker vi endel engelsk hjemme og honey, love og sweetie blir brukt mye i daglitale.

Kjærlighetserklæringer kan man aldri gi nok av til sine barn.

[Gjest pysepusen]

Sier "mamma er glad i deg" når jeg går fra barnehagen og ellers. Når jeg legger ham for kvelden sier jeg "mamma elsker deg".

[Darkannie]

I telefonen sier jeg Love you, også når jeg sender sms.

Nå snakker vi endel engelsk hjemme og honey, love og sweetie blir brukt mye i daglitale.

Kjærlighetserklæringer kan man aldri gi nok av til sine barn.

Sånn er det her også, Darkannie-mannen er amerikansk, og det virker som om de er mer "kjælne" i dagligtale enn vanlige nordmenn. Her avsluttes alltid f.eks en telefonsamtale med "love you", kunne aldri falt meg inn å gjøre på norsk. Samme når man sier hadet, så er "bye, love you" normalt, ikke bare til barna sine.

[Gjest Purple Haze]

Sånn er det her også, Darkannie-mannen er amerikansk, og det virker som om de er mer "kjælne" i dagligtale enn vanlige nordmenn. Her avsluttes alltid f.eks en telefonsamtale med "love you", kunne aldri falt meg inn å gjøre på norsk. Samme når man sier hadet, så er "bye, love you" normalt, ikke bare til barna sine.

Blir ikke da begrepet noe utvannet og mister sin mening? Jeg mener, hvis man bruker det nærmest "hvem som helst".

[AnonymBruker]

Men jeg sier "Mamma er veldig, veldig glad i deg" mange ganger om dagen.

Jøss, det hørtes litt slitsomt ut å høre det flere ganger om dagen hver dag. Kan vel bli litt verdiløst og tomt om det gjentas for ofte?

[AnonymBruker]

Enig med Kosemose, kjærligheten til barna mine er betingelsesløs, og en helt annen type kjærlighet enn til partner. Likevel er det ikke naturlig for meg å si "elsker deg" til ungene mine. Mulig det er en dialekt- eller kulturgreie

Det har sannsynligvis lite med kultur og dialekt å gjøre, men snarere med personlighet og oppvekst å gjøre!

[Gjest Purple Haze]

Det har sannsynligvis lite med kultur og dialekt å gjøre, men snarere med personlighet og oppvekst å gjøre!

Oppvekst har da i høyeste grad med kultur å gjøre. At man på enkelte dialekter finner det unaturlig å bruke "elsker deg" er heller ikke uvanlig.

[Gjest Emera]

Datteren min er 15, og å si "glad i deg" i offentlighet er direkte ukult. Men når vi er alene sier vi det heldigvis. Som "ha en fin dag, gla' i deg."

"Elsker deg" forbinder jeg med romantisk kjærlighet.

Endret 28. august 2011 av Emera

[Gjest gjest]

Jeg sier flere ganger daglig til sønnen mitt at jeg er glad i ham, også ved avlevering i barnehagen. Det føles helt riktig og naturlig.

[Gjest gjest]

Jeg sier flere ganger daglig til sønnen mitt at jeg er glad i ham, også ved avlevering i barnehagen. Det føles helt riktig og naturlig.

*sønnen min*