Er han virkelig SÅ opptatt?

[AnonymBruker]

Jeg har kommet i kontakt med en herlig fyr på nettet. Vi virker å komme godt overens, og har gjort det fra første mail. Vi har også høyeste mulig score på den testen de har på nettsiden, sånn i tilfelle det skulle ha noe å si.

Men det går så tregt med svarene hans.

Det virker som at desto lenger brevene er, desto lengre tid tar det for å få svar, også.

Han unnskylder seg hver gang og takker for tolmodigheten min, mens han legger ut om hvor mye det er å gjøre på jobben (kollegaer som slacker, slik at han må gjøre ekstraarbeid etc) før han går over til den "vanlige" delen av brevet, der han også skriver lange utfyllende brev, slik som meg.

Men så har jeg jo fått med meg budskapet om at "He's just not that into you", så jeg lurer litt på om det er vits i å investere noe følesesmessig her? På den annen side tenker jeg at hvis han virkelig ga faen, så hadde han vel ikke svart i det hele tatt, og hvertfall ikke unnskyldt seg for at det går så tregt?

(Ja, vi har snakket om møte, men vi bor ett stykke unna hverandre så det må passe inn i timeplanen til begge).

Kan han virkelig være SÅ opptatt på jobben at han ikke har tid til å skrive en (lang) mail før han legger seg om kvelden?

For meg høres jo det litt rart ut, da jeg lever ett ganske så rolig og stressfritt liv.

[Gjest Spinell]

Det er jo faktisk litt tiltak å skrive en lang mail... I alle fall hvis den skal være vittig, hyggelig, "selge" avsenderen på en positiv måte, besvare masse ulike ting i en lang mail han tidligere har mottatt, og samtidig bringe nye momenter inn i samtalen.

Nå vet ikke jeg hva du legger i at det går lang tid å få svar, men jeg hadde i alle fall ikke orket å skrive flere slike lange brev hver uke. Da ville jeg raskt gått over til å spørre etter telefonnummeret slik at vi kunne ringes. Det er jo mye enklere å finne ut om en faktisk har tonen på den måten.

[AnonymBruker]

TS her, takk for svar

Det kan gå over 2 uker mellom hvert svar. Av og til har han sendt en kort mail innimellom for å beklage at han ikke har fått svart enda, også.

Ja, du har rett i at det er ett tiltak å skrive slike lange mails. Jeg bruker ofte noen timer på det selv, men jeg får som regel sendt av gårde mine svar i løpet av max. ett par dager. Men som sagt, mitt liv er jo relativt rolig.

Telefon var en god ide ja, han kan umulig være for opptatt til en sms hver fullmåne?

Gitt at han ER interessert da, selvfølgelig...

[AnonymBruker]

2 uker mellom hvert svar? 2 UKER??? Uavhengig av hva grunnen hans er, så synes jeg du bør vurdere om du skal ha SÅ stor tålmodighet.

Og jeg vi si at svaret er ja! Det er usannsynelig at han har SÅ mye å gjøre at det tar 2 uker å svare på en mail. De jeg har snakket med på nettet som har vært veldig opptatt, har hvertfall tatt seg tid til å sende en kort mail ca. hver 2 dag - bare for å vise at de faktisk er interessert, også har de sendt lengre mail i helger.

[Wildy]

Jeg er litt av den oppfatning at man har tid til det man vil ha tid til, det handler først og fremst om prioritering.Men enkelte har det alltid uhorvelig travelt, og andre får tid til det meste. Men det kan være tiltak å skrive lange mailer, synes telefon høres ut som en god plan for å finne ut om dette faktisk er noe å bruke mere tid på.Mye mere hyggelig å prate med noen er det jo også! Og er han for opptatt til å skrive en SMS oftere enn hver fullmåne, da hadde jeg arkivert hele prosjektet under "ikke interesert".

[AnonymBruker]

2 uker hadde vært i overkant lang tid for å klare å gi lyd fra seg for min del, om han var interessert så bør han klare NOE mer en det.

Men ja, det kan være krevende å skulle sitte en time å skrive en mail!!! DET hadde tatt kverken på meg. Det samme om det var ønsket at jeg skulle skrive laaaaange sms'er.

utveksle telefonnummer og RING!!

Det å høre stemmen, faktisk prate og høre om man har tonen, kan vise litt om det er noe du ønsker å gi mer tid eller ikke.

Vil han ikke ut med telefonnummer, hadde jeg droppet hele prosjektet.

[AnonymBruker]

jeg kjenner også en sånn type, som klager over at alle "slacker" på jobben. Og at han må ta jobben for dem. Han er ikke den flinkeste til å svare på hverken epost eller sms, og han sitter gjerne oppe etter at jeg har lagt meg, og jeg hører han taster på tastaturet sitt.. hmm min samboer.

[AnonymBruker]

TS her... Takker for svar og innspill.

2 uker mellom hvert svar? 2 UKER??? Uavhengig av hva grunnen hans er, så synes jeg du bør vurdere om du skal ha SÅ stor tålmodighet.

Og jeg vi si at svaret er ja! Det er usannsynelig at han har SÅ mye å gjøre at det tar 2 uker å svare på en mail. De jeg har snakket med på nettet som har vært veldig opptatt, har hvertfall tatt seg tid til å sende en kort mail ca. hver 2 dag - bare for å vise at de faktisk er interessert, også har de sendt lengre mail i helger.

Jeg er litt usikker på om du er sarkastisk her eller ikke?

På en måte synes jeg det er greit at mailen kommer hel frem, at han ikke sender noe bare for å sende noe liksom. På den annen side blir jeg jo veldig sikker på hvor intr. han er, om han bare svarer av ren høflighet eller om han faktisk synes jeg er interessant?

2 uker hadde vært i overkant lang tid for å klare å gi lyd fra seg for min del, om han var interessert så bør han klare NOE mer en det.

Men ja, det kan være krevende å skulle sitte en time å skrive en mail!!! DET hadde tatt kverken på meg. Det samme om det var ønsket at jeg skulle skrive laaaaange sms'er.

utveksle telefonnummer og RING!!

Det å høre stemmen, faktisk prate og høre om man har tonen, kan vise litt om det er noe du ønsker å gi mer tid eller ikke.

Vil han ikke ut med telefonnummer, hadde jeg droppet hele prosjektet.

Ja det er det jeg tenker også.

Og jeg VET mailene er lange, det er nok ikke bare snakk om 1 time som trengs, jeg kan selv bruke 4-5 timer på dem. Og enda jeg prøver å få de unnagjort med en gang, slik at det er ute av verden liksom.

Så jeg skjønner at det er travelt og sånn, men om han brukte en halvtime hver kveld før han la seg på å skrive litt om gangen, så skulle det vel da etter min beregning tatt max. en uke?

Jeg ser jo at han har vært logget inn i mellomtiden...

(Skal sies det ikke bare er meg som skravler da, han er nesten enda flinkere enn meg til å bringe nye teamer inn i samtalen som allerede har mellom 10 og 20 temaer gående samtidig.)

Jeg er litt av den oppfatning at man har tid til det man vil ha tid til, det handler først og fremst om prioritering.Men enkelte har det alltid uhorvelig travelt, og andre får tid til det meste. Men det kan være tiltak å skrive lange mailer, synes telefon høres ut som en god plan for å finne ut om dette faktisk er noe å bruke mere tid på.Mye mere hyggelig å prate med noen er det jo også! Og er han for opptatt til å skrive en SMS oftere enn hver fullmåne, da hadde jeg arkivert hele prosjektet under "ikke interesert".

Ja, ikke sant?

Man TAR seg tid til det som er viktig?

Nå skal jeg ikke påberope meg å være så tiltrekkende på alle vis at jeg automatisk får en førsteplassering i livet til noen jeg ikke engang har møtt, men litt tegn på interesse må jeg vel kunne få forlange?

Men skal prøve å sende han NRet mitt og se hvordan det går...

jeg kjenner også en sånn type, som klager over at alle "slacker" på jobben. Og at han må ta jobben for dem. Han er ikke den flinkeste til å svare på hverken epost eller sms, og han sitter gjerne oppe etter at jeg har lagt meg, og jeg hører han taster på tastaturet sitt.. hmm min samboer.

Så det kan være sant som han sier, at han rett og slett ikke har så mye tid?

Av en eller annen grunn er jeg ganske så sikker på at han hvertfall ikke har samboer, så om jeg hadde hatt mistanke om DET så hadde jeg nok kuttet ut ganske fort

Men det kan jo hende han egentlig styrer rundt med en del andre damer, for alt jeg vet....

[AnonymBruker]

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg ser nå at jeg kan tolkes sakrastisk, men det var ikke meningen. Jeg mener at 2 uker er litt i overkant av hva jeg synes det hadde vært greit å forholde meg til. Det blir vel kanskje litt vanskelig å få en kontiunitet i samtalene også?

En ting er hvis du ikke tenker så mye på det og har en holdning om at "kommer det mail, så kommer det mail". Men hvis du bruker litt tid på å vente på svar/lure/ fundere - så synes jeg ikke det høres ut som en god ide såpass tidlig.

Jeg er helt enig i det å utveksle telefonnummer. Da får du en helt annen type kontakt, og hvis han ikke har tid til en liten sms et par ganger i uken - så er det bare å droppe det.

TS Her

Takk for oppklaring

Samtalene flyter greit når de først kommer, det er bare ventetiiden jeg har litt problemer med å forholde meg til, siden jeg blir så usikker på hvor landet ligger hen.

På en måte skjønner jeg jo at det tar tid, men på den annen side så tenker jeg som sagt at er han intr. så TAR han seg tid. Uansett hvor mye det er av styr på jobben, eller venner som trenger hjelp til hva det nå måtte være i bytte mot ett gratis måltid.

Jeg PRØVER å chille ned litt, og tenke at kommer det en mail, så kommer det en mail, og hvis ikke så er det ikke noe jeg får gjort med det uansett. Men jeg merker det blir vanskeligere og vanskeligere å holde hodet kaldt ettersom jeg begynner å like han bedre og bedre.

Og da kommer jo selvsagt usikkerheten inn, om at jeg kanskje er mer intr. enn han er og sånn...

[Admeliora]

Men må dere skrive så veldig lange mail til hverandre da? Når du skriver lange mail tror vel han at du forventer en lang mail tilbake. Hadde det vært mulig å skrive flere korte mail kanskje? Da hadde han kanskje klart å svare deg i løpet av dagen.

Bare en tanke...

[AnonymBruker]

Han begynte :gjeiper:

Nei men seriøst, det har bare blitt sånn. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, de første 3-4 mailene var normal "datingside-lengde" og så bare utviklet det seg mer og mer, nå er det vel for lengst passert novelle-lengde på dem...

Vet ikke hvordan det skjedde engang, bare plutselig så hadde vi en masse forskjellige temaer gående innenfor samme mailen...

Men ja, jeg ahr også tenkt at hvis vi kutter ned mengden, og tar ett og ett tema av gangen, istedet for "alle på en gang" så vil det gå mye fortere... men hvordan begynner vi med det da?

"Hei, takk for mail, jeg har spart de andre temaene i ett dokument, og går ikke over til neste før vi har skravlet oss ferdige om musikk"?

[Gjest Spinell]

He he, det høres ut som om dere er inne i en litt vond sirkel, ja. Så lange mailer ville skremt vannet av meg, i alle fall!

Tror like gjerne du kan be om tlf nr hans først som sist jeg. Da kan du jo f.eks skrive at: "Disse mailene tar jo helt av i lengde. Er det ikke like greit at vi ringes, så kan vi snakke sammen istedenfor?"

[Bachata]

Hvorfor ringes dere ikke istede?

[Admeliora]

Han begynte :gjeiper:

Nei men seriøst, det har bare blitt sånn. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, de første 3-4 mailene var normal "datingside-lengde" og så bare utviklet det seg mer og mer, nå er det vel for lengst passert novelle-lengde på dem...

Vet ikke hvordan det skjedde engang, bare plutselig så hadde vi en masse forskjellige temaer gående innenfor samme mailen...

Men ja, jeg ahr også tenkt at hvis vi kutter ned mengden, og tar ett og ett tema av gangen, istedet for "alle på en gang" så vil det gå mye fortere... men hvordan begynner vi med det da?

"Hei, takk for mail, jeg har spart de andre temaene i ett dokument, og går ikke over til neste før vi har skravlet oss ferdige om musikk"?

Det er hvertfall positivt at dere har så mye å prate om

En mulighet er jo som mange skriver her at dere kan begynne å prate på tlf. Men om ikke det er aktuelt enda så går det jo an å skrive at du ønsker å korte ned litt på mailene siden han er så opptatt. At du ønsker å høre fra ham litt oftere og at det er bedre med fem korte mail i løpet av en uke enn én lang hver fjortende dag. Noen ganger er det ikke innholdet som er det viktigste, og etterhvert som dere begynner å skrive oftere til hverandre så vil det automatisk bli mindre å skrive om i hver mail også.

Ønsker dere hvertfall lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg drøyer den ofte lenge med å svare dersom brevene er lange. Får jeg feks 10 brev, der 8 er korte og 2 er lange/vanskelige å svare på, svarer jeg på de korte, greie og "tar det i morgen" med de lange. Selv om jeg er interessert er det ekstremt tiltak å skrive lange, bra brev. Jeg er en som utsetter sånne ting veldig!

Jeg tror jeg ville dreid samtalen over til å bli mer kortere brev, om det er mulig... Evnt sms!

Det at han skriver at han beklager sent svar og sånn føler jeg er et tegn på interesse.

[biko]

Kanskje han ikke er så singel som har gir seg ut for å være?

[AnonymBruker]

TS her igjen... Takker for fortsatte svar og innspill

He he, det høres ut som om dere er inne i en litt vond sirkel, ja. Så lange mailer ville skremt vannet av meg, i alle fall!

Tror like gjerne du kan be om tlf nr hans først som sist jeg. Da kan du jo f.eks skrive at: "Disse mailene tar jo helt av i lengde. Er det ikke like greit at vi ringes, så kan vi snakke sammen istedenfor?"

Ja, vi er nok det. Ikke ofte man møter noen man har så mye felles med.

Ja, jeg får gjøre det.

Hvorfor ringes dere ikke istede?

Får vel foreslå det nå Men ingen av oss er spesielt glad i telefoner, egentlig så er vel derfor vi har holdt oss til mail såpass lenge.

Det er hvertfall positivt at dere har så mye å prate om

En mulighet er jo som mange skriver her at dere kan begynne å prate på tlf. Men om ikke det er aktuelt enda så går det jo an å skrive at du ønsker å korte ned litt på mailene siden han er så opptatt. At du ønsker å høre fra ham litt oftere og at det er bedre med fem korte mail i løpet av en uke enn én lang hver fjortende dag. Noen ganger er det ikke innholdet som er det viktigste, og etterhvert som dere begynner å skrive oftere til hverandre så vil det automatisk bli mindre å skrive om i hver mail også.

Ønsker dere hvertfall lykke til.

Tusen takk

Ja jeg skrev det i siste mailen jeg sendte (som jeg altså venter på å få svaret på), at hvis han var så opptatt som han ga uttrykk for ville ikke jeg være med å lage mer stress i livet hans, så er det litt opp til han om han vil fortsette kontakten evt. kutte ned mengden eller ikke. Jeg føler meg ganske sikker på at han egentlig vil fortsette kontakten da, men er jo greit å gi mannen ett valg også

Jeg drøyer den ofte lenge med å svare dersom brevene er lange. Får jeg feks 10 brev, der 8 er korte og 2 er lange/vanskelige å svare på, svarer jeg på de korte, greie og "tar det i morgen" med de lange. Selv om jeg er interessert er det ekstremt tiltak å skrive lange, bra brev. Jeg er en som utsetter sånne ting veldig!

Jeg tror jeg ville dreid samtalen over til å bli mer kortere brev, om det er mulig... Evnt sms!

Det at han skriver at han beklager sent svar og sånn føler jeg er et tegn på interesse.

Ja jeg gjør også unna de raske mailene først. Vet jeg at jeg får en lang mail, så venter jeg med å åpne den til jeg har tid til å svare, for jeg liker å svare med en gang jeg leser teksten som står der.

Så jeg skjønner godt at det trengs litt ork for å gjøre det, men så tenker jeg også at er man intr. så blir ikke den trangen til å utsette så sterk?

Ja, egentlig jeg og. Men siden det faktisk tar så lang tid så sitter jo den lille usikre jenta inni meg og lurer på om det bare er ren høflighet også? (Han gir generelt inntrykk av å være veldig høflig på alle plan).

Kanskje han ikke er så singel som har gir seg ut for å være?

Ja, det er det jeg har begynt å tenke på også... Tror som sagt ikke han har samboer (noe med måten han snakker om stedet han bor på), men kan jo være rundbrenner av rang for alt jeg vet...

[Dyregod]

Hvis han er så opptatt som han sier han er så ville jeg vurdert om jeg ville fortsatt å ha kontakt med han. Hvis dere kommer til det punktet at dere blir kjærester og han aldri har tid er jo ikke det så moro heller:) Men det er jo bare min mening.

Det kan nok være et tegn på at han ikke er så interessert. Han bør jo investere litt tid til å skrive til deg om dere skal ha en fremtid:)

[AnonymBruker]

Dyregod:

Ja jeg ser helt klart den. Nå er jeg en person som trenger mye alenetid, så at han har andre interesser/ting å finne på er jo igrunn granske bra sånn sett, så får jeg huset for meg selv når vi flytter sammen

Men det kan jo bli litt i meste laget også, helt klart.

Og når det blir sånn usikkerhetsmoment inne i bildet også, så er dte vel ikke helt sunt for min mentale helse.

Venter forøvrig fortsatt på svar ang om han vil beholde kontakten eller ikke....