Gå til innhold

Skravletråd mai/juni 2012


Fremhevede innlegg

Skrevet

Selv om ikke ting alltid er på stell så har jeg inntrykk av at alle her er fantastiske uansett hva dere føler om mammalivet noen ganger. Dere vet så mye og jeg er så glad jeg kan gå inn her å lese om alt fra A til Å! Dere er en morsom gjeng og jeg er blitt inspirert til ting mer enn èn gang av å lese innlegg fra dere!

Klem til alle dere flinke mammaer her inne :hug:

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

:hug: til Nektarin og alle andre!

Jeg synes det hjelper mye å høre at andre sliter (misforstå meg rett), det lar meg vite at jeg ikke er unormal. På mange måter er nok gutten vår enkel, men det å være mor suger kreftene ut av meg, og jeg har enda ikke vent meg til situasjonen med barn å ta hensyn til. Føler meg ofte fanget, og kan av og til bli litt klaustrofobisk ved tanken på hvor mye han trenger meg hele døgnet, hver dag i mange år fremover.

I dag har jeg og småen vært på bytur, med bilen på verksted. Klarte både biltur, levere/hente bil, kjøpesentervandring, mating og soving uten skrik eller stress. :danse: Tenk at helt dagligdagse ting skal være så utfordrende... Helt utslitt etterpå!

Jeg har innsett at jeg trenger tid for å stille meg inn på mammarollen. Merkelig, har aldri hørt noen som har beskrevet det slik før. Lurer hver dag på om jeg har en slags depresjon, eller om det er helt normalt. Skulle spørre helsesøstra om det, men har ikke helt kjemien lengre. Føler at hun har dårligere tid til oss jo eldre gutten blir, og forventer at nå skal ting gå greit. Etter at jeg forkasta skrikekuren hennes føler jeg at jeg "kan takke meg selv om jeg er sliten av avbrutt søvn", så jeg tør ikke klage til henne mer..

Er det så enkelt at f,eks lege kan avgjøre om jeg er deprimert? Og hva gjør de eventuelt med det?

Høhø, depresjon kan jeg litt om... Og jeg synes ikke du skal stille diagnosen selv. Fastlegen kan nok like mye om depresjon som hs kan, og skal også kunne hjelpe deg om det er det som er problemet. Det er likevel ikke dumt å prøve å spørre hs igjen. Husk at om du får høre at du kan takke deg selv fordi du ikke vil la gutten din skrike seg i søvn, så er det mulig å skrive klage. Helsepersonell kan ikke ture frem som de vil de heller, det finnes klageinstanser!

Det å komme ut igjen av en depresjon er ikke gjort over natta, og det er ikke alltid mulig å gjøre det uten hjelp fra profesjonelle. Er du deprimert og blir tilbudt hjelp til å komme videre, så ta imot!

:klemmer: :klemmer:

  • Liker 1
Skrevet

Takk Nektarin! Føler det er best å bestille time hos fastlegen, og begynne på scratch. Har ikke vært hos han før, men han sykemeldte meg pr. telefon i tiden rundt pappas sykdom og tilslutt død. Hos helsesøster er det alltid fullt fokus på hvordan gutten sover og spiser, mens jeg "bare er sliten pga dårlig søvn". Det med å eventuelt klage på henne sitter langt inne. Vi bor på et lite sted, type 500 innbyggere, og jeg må forholde meg til helsestasjonen mye fremover. Og helsesøster er jo egentlig veldig grei som har hjulpet meg mye.

Merker at jeg sliter i forhold til evt. depresjon. Prøver å forklare alle de tunge tankene for meg selv, og liker ikke å ta det opp med andre enn mannen. Føler meg sytete og svak. Men nå skal jeg jammen ta meg selv i nakken og bestille time!

Skrevet

På helsestasjonen har de et spørreskjema som skal hjelpe dem å avdekke fødselsdepresjon. Her jeg bor er det del av 6-ukers kontrollen. Kanskje du kan be om å få fylle ut det skjemaet om igjen?

Et slik skjema har jeg aldri sett. Høres egentlig greit ut, å fylle ut et skjema i stedet for å prøve å forklare alt selv. Sikkert enklere å beregne graden av nedstemthet/depresjon i forhold til normalen også.

Skrevet

Jeg husker at jeg hadde veldig vondt for å vedkjenne meg de tunge tankene, ville ikke helt godta at jeg hadde dem. Å innrømme for noen andre at det ikke var bare-bare å være meg var veldig vanskelig. Men da jeg endelig fikk tatt hull på byllen, fikk ut depresjonspusset, så ble livet bedre!

Spør gjerne etter det skjemaet (min hs sa at det var standard for alle på 6-ukerskontroll, din virker ikke heeelt oppdatert?), det er ganske enkle spørsmål som forteller mye om dine tanker og følelser.

Husk også at det ikke er noe som er feil her, det finnes ikke rett og galt i denne situasjonen.

Skrevet (endret)

Stinelin: om det er normalt eller ikke kan jeg ikke si, men jeg har samme tankene som deg (men du setter bedre ord på det enn jeg har klart hittil!) "Fanget" er ordet jeg har brukt oftest. Syns det er vanskelig å føle dette, samtidig som jeg er glad for å ha småen, som om det ene burde ha kansellert ut det andre.

Hvis jeg skal tenke litt høyt, tror jeg kanskje at noen trenger lengre tid på å tilpasse seg mammarollen enn andre. Kanskje spesielt hvis man har hatt det litt tøft, enten i svangerskapet eller fødselen eller begge. Men det føles veldig tabu å snakke om. Jeg er ihvertfall redd for at folk skal tro at jeg gjør en dårlig mammajobb eller ikke er glad i ungen min. Det gir meg tonnevis av dårlig samvittighet at jeg i det hele tatt ikke bare er overlykkelig over mammarollen.

Jeg skal faktisk til samtale med HS neste uke, men jeg måtte selv be om det på kontrollen sist. Jeg har ikke allverdens kjemi med min HS heller, så det føles litt kleint, men jeg gir det et forsøk.

Det skjemaet om fødselsdepresjon finnes også på nett, men sitter med mobilen, så jeg får lete senere. (Edit: Jeg fant, jeg fant! )

For min egen del føler jeg det tyngst de dagene vi sliter med søvnen, enten natt eller dagtid. Kan det stemme for deg og? Jeg vet dere har mye å gjøre med gården og at det er vanskelig å få gjort så mye annet, men kan du prate med mannen og sammen finne en løsning hvor du kan få en og annen mammapause? At du får sovet skikkelig en natt i blant eller at du får en babypause på dagtid hvor du kan gjøre ting du har pleid å gjøre? Jeg var ute med ei venninne et par timer nå nylig og det gjorde underverker. Plutselig husket jeg liksom at jeg var meg, ikke bare melkeku og bleieskifter..

:klemmer:

Endret av Schadenfreude
  • Liker 2
Gjest Unknown
Skrevet

Jeg vil bare gi en stor klem til alle jeg! :klem: For meg høres dere ut som noen fantastiske mammaer alle i hop :jepp:

Her har dagene vært veldig opp og ned i det siste. Mest ned i det siste, men nå føler jeg det holder på å snu :)

I dag skal vi på etterkontroll og røntgen av hoftene til T. Regner med alt fortsatt er fint, vi merker ingenting i alle fall.

Skrevet

Håper hoftene til T er som de skal, Unknow !

Jeg har et nytt spørsmål i dag: Bruker dere alltid olje i badevannet, og hvilken olje bruker dere? Og til dere som har baby med litt hår, bruker dere sjampo av noe slag?

Skrevet

Nesten alltid litt olje i vannet, småen har lett for å bli litt tørr. Han har endel hår, men har ikke brukt shampo foreløpig.

Vi bader ganske sjeldent, da blir huden helt fin. Vasker hender, føtter og rompe i vasken av og til, og med klut morgen og kveld.

Skrevet

Bruker som oftest litt olje i badevannet, men aldri shampoo i håret hennes. Dersom det føles litt oljete vasker jeg det bare med en våt (kun vann) klut. Frøkna har en del hår, men ikke i bakhodet :fnise: Vi tuller med at hun ligner på bestefedrene sine (selv om de har hår bak, men ikke på toppen) :ler:

Gjest Unknown
Skrevet

Hoftene var fortsatt helt fin :) så nå har vi kost oss med litt shopping ett par timer, godt for sjelen!

Vi bruker ikke olje i vannet. Har den badebaljen man kan brette sammen og det tåler det ikke. Tar heller litt olje på vaskekluten visst han har tørr hud :)

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har forelsket meg i Sebamed produktene så vi bruker litt av mild hudvask for baby i vannet.. L har masse hår så jeg vasker det noen ganger med den også. Huden og håret blir silkemykt! :)

Skrevet

Jeg bruker bare vann til bad, vasker håret med myk klut med vann også. Han får vaskestell morgen og kveld, hvor han vaskes med klut med vann, drar over hele hodet da også. Annenhver til hver kveld får han bad, spørs hvor god tid jeg har. Tilsetter olje i slutten av badet og splasher det over kroppen så det får litt olje på seg - unntatt håret, holder hodet helt over vannet da. Slipper å vaske håret så veldig når det aldri får olje på seg. Jeg liker ikke oljete hår på babyer. Min har med dette regimet alltid mykt rent hår helt fritt for kliss.

Skrevet (endret)

Vi har det samme problemet som Unknown, balja tåler ikke olje i vannet. Men småen klarer seg egentlig fint uten. Han har litt tørr hud foran på leggene, men ellers trenger han ikke stort med kroppspleieprodukter. Litt sånn som mammaen, jeg smører meg kun hvis jeg er tørr og lar ellers huden være i fred (bruker vann, altså :ler:)

Hår trenger jeg ikke bekymre meg for, småen ble levert uten sånt.. :fnise:

Endret av Schadenfreude
Skrevet

Føler ikke at håret blir klissete selv om jeg har olje i vannet. Men må innrømme at han her blir badet veldig sjeldent for tiden, merket at han ble tørr av annenhver dag-bading.

Skrevet

Da jeg badet småen i begynnelsen så hadde jeg i litt vel mye olje..da ble håret skikkelig seigt. Men etter å ha skjønt at man bare trenger et par dråper så er håret som vanlig :)

Skrevet

Nå følte jeg meg vesentlig mindre som dårlig mor, jeg liker heller ikke oljete hår og har brukt olje i vannet kanskje en gang i måneden ;) godt å høre hvordan dere andre gjør det!

Dette har vært en svært spennende kveld hos oss, jeg la E kl 18.30, og 19.20 var han lysvåken igjen. Ikke snakk om å sove igjen, så han ble med opp en stund. Prøvde å legge han igjen ca 20.30, og han lå i senga og øvde på morsomme lyder. De er selvfølgelig høye (nærmest hørselssladelige, ingen innestemme akkurat!) og høres ut som han presser alt han kan for å få de ut. Sånn lå han i nesten 1,5 time før han fant ut at det var på tide med mer mat. Klokka 22 slokna han igjen.

Skrevet

Noen kvelder tar jeg litt mye olje i vannet, visper vannet så oljen blir bittesmå dråper overalt, drar armer og bein litt opp og ned gjennom overflaten så jeg kjenner de blir godt klissete. Så masserer jeg det inn mens vi er i badet, og litt mer etterpå på håndduken, så huden får riktig god behandlibng. Spa-bad :)

Skrevet

Nektarin - jeg føler meg aldri som dårlig mor jeg. Jeg gjør så godt jeg kan og det må være bra nok. Noen dager går bedre enn andre, det er ok synes jeg. Jeg synes ikke du trenger føle deg som dårlig mor hvis du er interessert og engasjert og gjør så godt du kan :)

Skrevet

ViljaH: det har du helt rett i, og det er definitivt noe jeg må bli flinkere til å tenke! :)

Jeg har gått lei av sår rumpe og sinksalver. Og bæsjelekkasjer som har gjort all den søte naturfarga ulla gul. Og så er jeg lei av å tømme søppel. Og av lukta av bleier med tiss i (æsj!).

Så nå har jeg bestilt tøybleier :nigo:

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...