Skravletråd mai/juni 2012

[Schadenfreude]

Håper det går fint med lille pluttis, Dorey! Det er. virkelig ikke noe gøy når de skader seg... men vi må vel regne med en og annen donaldkul i årene fremover.

Ara, vi har samme problemet. Luksusproblem Men bokklassikere er ikke så dumt, uansett kjønn. Feks en av de barnesangbøkene, Astrid Lindgren, Beatrice Potter, Tove Jansson (? Mummitrollet, i hvertfall ), Torbjørn Egener osv.

Ellers er vel skikkelig ullpledd eller et stilig gulvteppe til barnerommet kanskje en idé?

Viljah: det burde absolutt være rom for å fortelle om hva som faktisk funker også Så oppmuntrende å høre at det går bedre med mannen og nummer to, feks! Jeg syns forresten å leie vaskehjelp et par ganger i mnd høres deilig ut. Har vært inne på tanken selv.

Blæh. Ungen var i seng først halv tolv, etter åha slokna første gang kl sju (varte i fem minutter ). Stakkars mannen var helt gåen i armer og rygg... men ungen ble skikkelig SINT av å bli byssa denne gangen. Som om han sa "ikke eff om dere skal få lurt meg til å sove". En mager trøst er ihvertfall at han har sovet bedre på dagtid denne uka, to-tre halvannen times dupper. Så får vi bare prøve videre på kvelden..

Har oppdaget at ungen kan forsyne seg selv på natta. Her om dagen våknet jeg med tom pupp og skjønte ingenting,, men når jeg ikke var kjapp nok ute ved kveldsmatinga på senga igår, ormet ungen seg visst innpå matfatet og kastet seg over maten. Og gliste fra øre til øre da jeg lo av ham

[Nektarin]

Jeg pleier å gjøre det jeg kan for å fokusere på det som er positivt når jeg skal skrive her, mer for min egen del enn noe annet. Jeg har lett for å bli deprimert, og hvis jeg tillater meg selv å fokusere på det negative så skal det fryktelig lite til for å tippe over kanten.

Jeg har ingen jobb lenger jeg kan gå tilbake til, arbeidsplassen min måtte nedbemanner og min stilling ble så redusert at jeg er nødt til å finne ny jobb. Stillingen har blitt så liten at jeg får betydelig mer i dagpenger enn i lønn, så jeg har ikke et valg der. Ettersom mannen leter etter ny jobb i en annen by så er det ingen vits for meg i å se etter ny jobb her, ihvertfall ikke før permisjonen nærmer seg slutten. Hvis vi fortsatt er her da kan jeg finne ny jobb her.

Dette sliter mye på meg, jeg er redd for fremtiden hver eneste dag.

Babyen min er enda ikke av de som sover mye, ihvertfall ikke uten å ha puppen der hele tiden. Så tiden andre har til å dusje og gjøre ting i leiligheten tilbringer jeg oftest liggende i senga slik at han faktisk skal sove nok.

Han spiser like mye på natta som dere andres babyer, og jeg kan heller ikke huske når jeg egentlig sov i 3 timer sammenhengende sist.

Vi har også dager der det eneste akseptable er å sitte i meitai på mamma, og da skal det gjerne soves og spises der også.

Leiligheten ser ut som en svinesti, jeg rekker ikke annet enn klesvask. Og godt er det, for han gulper masse fortsatt. Handling av mat tar jeg som oftest på kvelden etter at han har sovnet, sex vet jeg ikke hva er lenger.

Hadde jeg ikke hatt en mann med realistiske forventninger vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.

[Schadenfreude]

Stor til deg, Nektarin!

Jeg tror nok du er inne på noe når det gjelder å fokusere på det som er positivt, i hvertfall for sin egen del. Det er feks en del ting jeg ikke skriver her (litt i samme baner som deg). Men samtidig er dette et av de få stedene jeg kan klage over babyproblemene uten å bli møtt av "i gamledager var det verre blablabla", "hvorfor fikk du unge da?", eller "du må ikke tro det blir bedre med det første " ... Spesielt den siste uka har vært kjip, og jeg beklager at det har blitt mye sutring.

Men om ikke annet har jeg syntes det har vært til stor trøst å se at jeg ikke er alene. Selv om det selvsagt er kjipt at andre har det litt dritt, de og.

[Gjest Dorey]

Du skal se det ordner seg, Nektarin! Men jeg skjønner veldig godt at det ikke er særlig gøy å ha det gnurende i bakhodet.

Jeg må også forsøke å tenke mest på det positive, for jeg har lett for å begrave meg i tunge tanker hvis jeg først setter i gang. Men jommen er det godt å kunne lufte litt frustrasjoner her inne! Min barselgruppe er heldigvis også sånn at man ta snakke om alle temaer, og ikke bare alt som går på skinner :-)

Her gikk det heldigvis bra med plutten. Han var i tillegg bare oppe to ganger i natt og sov til kl 07! Kanskje det hjalp med litt grøt? Vi prøver igjen i kveld og håper på samme resultat.

Men jeg har arvet forkjølelsen hans, og det er litt slitsomt. Blir nok bare en veldig kort rusletur til Rema i dag tror jeg.

[Haley]

En stor klem til deg, Nektarin! Du har så rett når det gjelder å tenke positivt. Ting blir jo ikke nødvndigvis bedre av å klage (selv om det er godt å lufte seg litt blandt likesinnede).

Jeg vet med meg selv at lunta blir en god del kortere når jeg har sovet lite/veldig avbrutt og da er det lett å bli frustrert for selv de minste filleting - desverre. Og så får jeg dårlig samvittighet etterpå, for det er jo ikke disse bagatellene som betyr noe, og frøkna er jo egentlig verden nydeligste. Klart det må ta på å vokse og utvikle seg så mye som de gjør! Ikke rart de er litt utilpasse.

[Nektarin]

Takk for klemmer og forståelse, det gjør godt!

(...) Men samtidig er dette et av de få stedene jeg kan klage over babyproblemene uten å bli møtt av "i gamledager var det verre blablabla", "hvorfor fikk du unge da?", eller "du må ikke tro det blir bedre med det første " ... (...) Men om ikke annet har jeg syntes det har vært til stor trøst å se at jeg ikke er alene. Selv om det selvsagt er kjipt at andre har det litt dritt, de og.

Dette er helt sant, og gjelder her også prøvde å lufte det litt for mamma her en dag, og hun sa bare at jeg fikk kjenne på problemer når vi fikk flere (neste år, mente hun den neste kom også). Men hvordan skal det liksom hjelpe på situasjonen i dag?

Da er det bedre å skrive det her, og få bekreftelse på at det ikke bare er her ting ikke går på skinner, eller hverdagen er rosenrød og cupcake-søt.

[Schadenfreude]

Men for å ta noe positivt: småen har begynt å gulpe! Hvordan er det positivt, sier du? Jo, fordi jeg ser ut til å ha mer melk! Spiser bukkehornsfrø tre ganger om dagen og det funker. Placebo eller faktisk effekt spiller ingen rolle, så lenge småen blir mett.

[Nektarin]

Hahaha! Så bra, Schaden!

Vi har en kun sovne i meitai-dag. Det får meg til å lure på følgende...: kan man klare å gå på do med babyen på magen??? Er en smule tissetrengt

[Schadenfreude]

Hahaha! Så bra, Schaden!

Vi har en kun sovne i meitai-dag. Det får meg til å lure på følgende...: kan man klare å gå på do med babyen på magen??? Er en smule tissetrengt

Jeg har spist stekte nudler (med PINNER) med baby på fanget. Da går det garantert å gå på do med baby på magen også.

[Nektarin]

godt jobba! Jeg prøver neste gang i stedet, denne ganga løste det seg ved at jeg la ham i senga da han hadde sovet i 20 min.

Spent nå på om han våkner om 10 min igjen, eller om han slår til og gjør som i formiddag og sover videre uten hjelp...!

[Haley]

Takk for klemmer og forståelse, det gjør godt!

Dette er helt sant, og gjelder her også prøvde å lufte det litt for mamma her en dag, og hun sa bare at jeg fikk kjenne på problemer når vi fikk flere (neste år, mente hun den neste kom også). Men hvordan skal det liksom hjelpe på situasjonen i dag?

Da er det bedre å skrive det her, og få bekreftelse på at det ikke bare er her ting ikke går på skinner, eller hverdagen er rosenrød og cupcake-søt.

Når jeg sier til folk at frøkna har vært plaget med kolikksmerter så sier de som regel bare "Uff da, stakkars lita. Det er tøft/slitsomt.." og så går de rett over til å snakke om noe annet Skjønner ikke hvorfor folk skal rosemale alt. Spedbarnstiden er tøff. Basta! Og noen har selvfølgelig babyer som er enklere enn andre, men jeg nekter å tro at alt er fryd og gammen fra det sekundet de kommer og til de kommer i trassalderen

Men nok om det! Jeg jubler litt fordi jeg endelig har klart å få frøkna til å sovne i Beco'n to ganger nå! Før har hun ikke hatt tålmodighet til å sitte i den mer enn 10-20 minutter, men nå roer hun seg og sovner i den! Må bare passe på at hun sovner dypt nok til at hun ikke våkner når jeg skal klikke henne ut av selen...

[Schadenfreude]

Men nok om det! Jeg jubler litt fordi jeg endelig har klart å få frøkna til å sovne i Beco'n to ganger nå! Før har hun ikke hatt tålmodighet til å sitte i den mer enn 10-20 minutter, men nå roer hun seg og sovner i den! Må bare passe på at hun sovner dypt nok til at hun ikke våkner når jeg skal klikke henne ut av selen...

Hurra!

Jeg er blitt kjempeglad i Becoen vår, jeg og. Småen er dritmorsom nedi der. Som regel er han rolig, men innimellom må han klage litt, før han to sekunder etterpå plutselig detter sammen som en melsekk og sover tungt.

Nå sover'n ute i vogna (da tør jeg ikke legge meg til for å sove) og jeg burde egentlig gjøre ting. Men jeg er så trøtt at jeg er redd for at baking neppe er et sjakktrekk nå. Kan fort ende opp i utløst brannalarm og brannmenn på døra.

[Gjest Alabama]

til Nektarin. Og til dere andres også. Jeg synes det er flott å være mamma, er stolt både av meg selv og lillemann, men jeg synes til tider det er ganske slitsomt. Hadde en ganske kjip dag i går hvor vi ikke kom oss ut døra. Synes alt blir så vanskelig når vi bor i blokkleilighet uten heis. Alt må planlegges mtp søvn og sånn hvis vi skal ut, og så blir det så mye å drasse på opp og ned trapper. Skulle ønske vi hadde litt mer struktur på dagene også, men jeg får liksom aldri tid til å komme igang. Nettene går stort sett fint, selv om jeg synes det er slitsomt med oppstykket søvn, men dagene er verst. Sliter med å få han til å sove på dagen og det er stort sett aldri lenger enn 30 min lange dupper nå. Fikk heldigvis litt ny motivasjon i går da jeg henta soveboka på posten. Satt og leste mens jeg ammet i natt.

Ellers tok lillemann hintet i natt og sov fra 21 til 04.15 og så videre til 07.45! Da var det faktisk sånn at jeg våknet før ham om morgenen og jeg følte meg uthvilt! Det har jeg ikke gjort på kanskje et år! Så i dag er en fin dag igjen. Kanskje litt fordi samboer har hatt fri på dagen..

Edit: Boktips: om dere ikke har problemer med å lese svensk, så har capris/ad libris svensk pocket til 37 kr. F.eks No cry sleep solution.

Endret 11. oktober 2012 av Alabama

[Pasjonsblomst]

Wi4444444e5rtf4r-jkqqqqqqqqqqqqqqqqqqqww62

[Gjest Alabama]

Wi4444444e5rtf4r-jkqqqqqqqqqqqqqqqqqqqww62

Har fløtepusen fått tak i pcen?

Endret 11. oktober 2012 av Alabama

[ara]

Wi4444444e5rtf4r-jkqqqqqqqqqqqqqqqqqqqww62

haha!!

[Stinelin]

Wi4444444e5rtf4r-jkqqqqqqqqqqqqqqqqqqqww62

[Stinelin]

til Nektarin og alle andre!

Jeg synes det hjelper mye å høre at andre sliter (misforstå meg rett), det lar meg vite at jeg ikke er unormal. På mange måter er nok gutten vår enkel, men det å være mor suger kreftene ut av meg, og jeg har enda ikke vent meg til situasjonen med barn å ta hensyn til. Føler meg ofte fanget, og kan av og til bli litt klaustrofobisk ved tanken på hvor mye han trenger meg hele døgnet, hver dag i mange år fremover.

I dag har jeg og småen vært på bytur, med bilen på verksted. Klarte både biltur, levere/hente bil, kjøpesentervandring, mating og soving uten skrik eller stress. Tenk at helt dagligdagse ting skal være så utfordrende... Helt utslitt etterpå!

Jeg har innsett at jeg trenger tid for å stille meg inn på mammarollen. Merkelig, har aldri hørt noen som har beskrevet det slik før. Lurer hver dag på om jeg har en slags depresjon, eller om det er helt normalt. Skulle spørre helsesøstra om det, men har ikke helt kjemien lengre. Føler at hun har dårligere tid til oss jo eldre gutten blir, og forventer at nå skal ting gå greit. Etter at jeg forkasta skrikekuren hennes føler jeg at jeg "kan takke meg selv om jeg er sliten av avbrutt søvn", så jeg tør ikke klage til henne mer..

Er det så enkelt at f,eks lege kan avgjøre om jeg er deprimert? Og hva gjør de eventuelt med det?

[ViljaH]

På helsestasjonen har de et spørreskjema som skal hjelpe dem å avdekke fødselsdepresjon. Her jeg bor er det del av 6-ukers kontrollen. Kanskje du kan be om å få fylle ut det skjemaet om igjen?

Selv om alt går veldig bra ift at lillemann er harmonisk og ganske lettstelt, betyr ikke det at alt går på skinner hele tiden. Jeg føler på at babytiden er så intens at jeg må ta meg selv i nakken for å nyte den. Jeg sa til meg selv her en dag faktisk, jeg som er så glad i å kose med andres spedbarn, nå har jeg MIN EGEN og da må jeg jaggu passe på å nyte øyeblikkene, og ikke bare skifte et tonn med bleier på autopilot. Og jeg og mannen klarer alltids å finne noe å krangle om.. Jeg er bare veldig privat med skittentøyvasken Jeg slenger ikke dritt om ham til venninner heller, det fortjener han ikke.

[ViljaH]

Forøvrig har jeg begge barna nå, det går i ett hele dagen for å klare på alt, men jeg må si jeg har hatt fantastiske dager med storebror på den lille ferien vår! Jeg har savnet ham, og er så glad for å ha "nyforelsket" oss igjen Jeg er nå enda mer i tvil om denne barnehagen enn før. Føles fælt at de skal få alle disse flotte øyeblikkene med gode gutten min.. men skjønner ikke helt hvordan jeg skulle klart på alt selv til hverdags, her har vi jo andre voksne som innimellom gjør ting med ham. Minimum så skal vi tre hyppig på ferie fremover..