Skravletråd mai/juni 2012

[Gjest Unknown]

Nå har jeg kjent de første skikkelige sparkene For en herlig følelse!

Så herlig! Her har mannen også fått kjent. Blir så mye mer virkelig på en måte

Jeg har (heldigvis) ikke gått opp så mye ennå. Siden vekten ikke ville virke i dag, så vet jeg ikke helt nøyaktig. Startvekt før gravid var i alle fall 70kg og nå ca 69,5. Etter å ha gått opp over 25kg sist og brukt lang tid på å få de av igjen så er jeg redd for å gå opp så mye denne gangen også. Det var veldig tungt. Men jeg spiser som normalt, bortsett fra sjokolade, som var min store synd sist, og kommer til å bli det nå også...

[Gjest Dorey]

Så gøy!! Hvordan var det, fortell?? mest mulig nøyaktig takk... :gjeiper: gleder meg til å kjenne mine første. var du sikker i din sak? Har du kjent noe som helst før

nysgjerrig...!!

Har kjent liv før også, men da har det vært mer som en bevegelse bare. Litt svakt og veldig kort. I morges var det masse små dult, ikke mulig å ta feil

Men det gav seg selvsagt da mannen skulle kjenne da, hehe.

[*Joyce*]

Vi har vært på UL i dag! Alt bra, står litt mer i dagboka mi. Vi får sannsynligvis en lillesøster!

[ViljaH]

Jeg kjente spark først i uke 21-22 forrige gang, lurer på om det vil ta like lang tid nå. Da hadde jeg morkaka liggende foran å dempe. Da kjentes det ut som en stor boble som begynte langt der nede og steg oppover

[Stinelin]

Vi har vært på UL i dag! Alt bra, står litt mer i dagboka mi. Vi får sannsynligvis en lillesøster!

Så artig å få vite det! Kjenner at jeg gleder meg skikkelig til UL nå, men mest til å handle klær i "riktig farge" etterpå

Hvordan er det med dere, har/hadde dere en magefølelse ang. kjønn?

Jeg er inni meg overbevist om at vi får ei jente, kommer til å måtte jobbe med å snu den tankegangen om de ser at det er gutt på UL. Det er kanskje god grunn til å vite kjønnet, at vi får forberedt oss.

Helt merkelig, tror jeg tenker på h*n som jente 95% av tiden.

Tenker forresten på ungen hele tiden, og det er virkelig vanskelig å fokusere på noe annet. Er jeg helt oppheng i det å bli mor, eller skal det være slik?

[Gjest Dorey]

Hos oss er det skikkelig babyboom i oppgangen nå. Nabo under har fått barn for en uke siden, og de vis-a-vis oss skal har termin en måned før oss. Blir koselig da

[Selma_]

Her også er det mange i omgangskretsen som skal ha barn! Magene popper jo fram overalt føler jeg! Og jeg blir såååå utålmodig, for jeg vil også ha skikkelig babymage snart!! Men det er vel en stund til enda..

[Schadenfreude]

Jeg tror jeg rett og slett er i en alder der mange får barn. Flere bekjente som ruger om dagen, eller som har planer om å ruge.

Jeg syns magen har blitt såpass stor at det er litt vanskelig å gjemme den nå om dagen. Men det ser bare ut som jeg har spist for mye, lissm.. Så at jeg gleder meg til å offentliggjøre bolla, er det ikke tvil om. 22 dager igjen...

[Haley]

Hvordan er det med dere, har/hadde dere en magefølelse ang. kjønn?

Jeg er inni meg overbevist om at vi får ei jente, kommer til å måtte jobbe med å snu den tankegangen om de ser at det er gutt på UL. Det er kanskje god grunn til å vite kjønnet, at vi får forberedt oss.

Helt merkelig, tror jeg tenker på h*n som jente 95% av tiden.

Vi har egentlig vært innstilt på at det er en jente helt fra før jeg ble gravid, nesten Fryktelig vanskelig å finne på guttenavn, og hvis det viser seg at det er gutt på UL, så må vi nok jobbe litt med å snu tankegangen vi også.

[*Joyce*]

Denne gangen har jeg ikke hatt noen tydelig følelse når det gjelder kjønn, men det har nok dreid litt i retning jente de siste ukene før UL. Med Turnerose var jeg helt sikker på at det var jente tidlig, jeg hadde skrevet i dagboka fra svangerskapet at hun kanskje skulle hete *det hun heter* allerede i uke 9!

Her begynner det også å bli litt flere som får barn i omgangskretsen. Vi var de første nesten alle veier, både blant venner og i familien. Første barnebarn på begge sider, første oldebarn på min side, og av mine nære venninner var det heller ingen unger fra før. Én ble gravid et drøyt halvår etter meg, og en klassevenninne fra høyskolen fødte 3 mnd før meg, men hun er noen år eldre enn meg. Jeg var 24 da jeg ble gravid med Turnerose, 25 da hun ble født. Nå er det flere venninner som er/planlegger å bli gravide, vi har fått en liten niese og i det hele tatt. Og nå nærmer jeg meg jo også (nesten) snittalderen for førstegangsfødende i Oslo - jeg er 28.

Jeg har vært så enormt lettet etter ULen, for at alt var i orden og at dette nok helst går bra. Kjenner at jeg begynner å knytte meg mer til mageboeren, tør å stole på at det blir baby på oss i mai. Strikkingen har fått litt ny fart på seg, og jeg planlegger hva jeg bør og har lyst til å sy. Tenker litt mer på utstyr og sånt, også. Vi har svigermor på besøk nå, og hun har sagt at de skal ordne med lammeskinn - fra Granberg garveri - kanskje vi tilogmed kan få et skinn fra et av lammene deres, men det kommer litt an på tidspunkt for slakting og sånt. Så tar hun det med østover til Turneroses bursdag i februar. Ellers følger jeg med på Finn.no for å finne en bedside crib og søskenbrett til vogna, og kanskje en brukt Ergo?

God helg til alle!

[Gjest Mahareth]

Min magefølelse sier at det er gutt her Mannen tror også det er gutt, og jeg har funnet flere guttenavn jeg liker veldig godt allerede. Blir det jente så er det like fint det, og jentenavn er vi allerede enige om uansett.

Ingen av mine venninner har barn, og det blir nok ingen som får neste år heller. Har faktisk bare 1 venninne som har samboer, og jeg er sikker på at hun vil vente med barn til etter bryllupet neste sommer

Litt kjedelig å være "alene" om å få barn, kunne godt hatt en venninne som også skulle ut i permisjon til neste år. Vi er da ikke *så* unge heller (jeg blir 25 i april).

Mannen har en kamerat som også skal bli pappa neste år, så de legger planer nå om å ha pappapermisjon sammen

[Gjest Unknown]

Jeg har vært sikker på at det blir en gutt denne gangen. Nesten så sikker at jeg har begynt å handle, men klarte å styre meg Tenker vi vil vite det på UL, bedre å få beskjeden om at det er en jente da enn når ho plutselig kommer ut!

Her var vi veldig alene om å være gravid sist. Vi er jo ganske langt under gjennomsnittet og ingen av våre (daværende) venner hadde engang tenkt tanken tror jeg..Nå er det derimot mange rundt oss som akkurat har fått eller venter på baby. Det har nok noe med at de fleste av vennene er "byttet ut" og noe med at vi nærmer oss normal alder for å begynne familieforøkelse

[Schadenfreude]

Noen klar magefølelse har jeg ennå ikke. Noe som er snålt, for jeg har alltid innbilt meg at jeg ville få det dersom jeg var gravid. Eneste jeg er sikker på, er at det IKKE er en giraff

Guttenavn har vi egentlig klart allerede, så hvis det er en mini med tut så har vi i hvert fall en ting mindre å tenke på. Jentenavn er derimot litt verre..

[Gjest Unknown]

Jeg har nesten klart både guttenavn og jentenavn denne gangen. Selv om jeg er litt usikker på om jeg liker guttenavnet godt nok..Men jentenavnet er i alle fall spikret!

[*Joyce*]

Navn er vanskelig... Her er det guttenavn som er vanskeligst, vi ble tidlig enige om jentenavn til Turnerose, og har flere alternativer på blokka av jentenavn denne gangen, også.

[Schadenfreude]

Navn er vanskelig... Her er det guttenavn som er vanskeligst, vi ble tidlig enige om jentenavn til Turnerose, og har flere alternativer på blokka av jentenavn denne gangen, også.

Vi brukte jo evigheter på å komme frem til navn på katta... så hvordan vi egentlig skal finne et jentenavn vi begge liker, vet jeg ikke helt.

Av jentenavn har jeg vært svak for Linnea siden jeg leste om Carl von Linné på barneskolen. Den gangen var det et uvanlig navn, men nå heter jo annenhver liten frøken det.

Jeg har selv et navn som var populært i min aldersgruppe, og syns det var småkjipt når det var så mange andre med mitt navn. Derfor er vi ute etter et navn som ikke nødvendigvis er på navnetoppen, uten at vi må ty til no konstruerte grusomheter.

Er egentlig ikke noe fan av dobbeltnavn, men ser for meg at det kan bli praktisk dersom knøttet pøbler og man må bruke det fulle navnet

[*Joyce*]

Vi brukte jo evigheter på å komme frem til navn på katta... så hvordan vi egentlig skal finne et jentenavn vi begge liker, vet jeg ikke helt.

Av jentenavn har jeg vært svak for Linnea siden jeg leste om Carl von Linné på barneskolen. Den gangen var det et uvanlig navn, men nå heter jo annenhver liten frøken det.

Jeg har selv et navn som var populært i min aldersgruppe, og syns det var småkjipt når det var så mange andre med mitt navn. Derfor er vi ute etter et navn som ikke nødvendigvis er på navnetoppen, uten at vi må ty til no konstruerte grusomheter.

Er egentlig ikke noe fan av dobbeltnavn, men ser for meg at det kan bli praktisk dersom knøttet pøbler og man må bruke det fulle navnet

Det er ikke nødvendigvis så moro å ha et navn som er veldig uvanlig, heller. Jeg heter noe som var uhyre sjelden da jeg ble født på 80-tallet, men som hadde en boom tidlig på 2000-tallet. Det var/er såpass sært at det ble konstruert kjipe kallenavn og sånt. Når jeg i tillegg har et svært sjeldent etternavn som også er lett å lage ordspill på, så var det ikke alltid så gøy! Ikke så gøy. Og forøvrig veldig sært å plutselig faktisk høre navnet sitt, for å se en knert på 2-3 år løpe forbi. Før den tid hadde jeg vel truffet to med samme fornavn som meg - på nærmere 20 år...

Siden jeg har mye familie i UK, er det viktig for meg at navnet klinger nogenlunde godt på både engelsk og norsk. Og mannen vil ha ganske korte navn og kun ett etternavn. Så lillejenta har et nokså kort fornavn og mitt etternavn (siden det er såpass sjelden at det vil forsvinne om det ikke gis videre).

[Stinelin]

Vi er begge 30, og dermed har mange venner rukket å få barn for lenge siden. Fikk den supre beskjeden om at bestevenninna mi er gravid, og har termin i juli, så dette blir gøy!

Jeg har mange jentenavn, men sliter skikkelig om det blir gutt. Det krever nok sine runder med diskusjoner vil jeg tro

[ViljaH]

Jeg tenker på knøttet i magen som Lillemor, så er veldig sikker på at det er jente! Hadde vært praktisk for navnevalg også, da jeg har 3-4 veldig fine jentenavn på blokka og ingen guttenavn. Følte kun gutte-vibber sist, og det var gutt

[Stinelin]

Nå har jeg nesten bestemt meg for at jeg og mannen skal ha en liten ferie før barnet kommer, synes "babymoon" er en super idè, særlig når det kan kombineres med bryllupsreise og julegave, hehe.

Vil reise til et sted hvor det er bedre vær enn her i landet, men ikke typisk "Sydensted", siden vi ikke er særlige fans av masseturisme og "skandinaver på hvert hjørne".

Akkurat nå er langweekend i Barcelona høyt oppå lista. Vi er også veldig glade i Italia, såpass glade at jeg regner med at det vil gå flere turer dit etter at barna begynner å komme også.

Noen som har tips til gode reisemål?

Ønsker:

-God mat

-Behagelig temperatur i mars/april, minst ca 15 grader om dagen

-Severdigheter, gjerne kultur, historie

-Liker både byferie og mer landlige steder

-Ikke for langt fra flyplass til hotellet