HJEEELP

[Gjest ØDELAGT]

Vet ikke hvordan jeg skal skrive ned det hæl**** jeg har og bare fortsetter å gå igjennom. Kort fortalt...etter MYE fram og tilbake,ble sønnen min og mor sendt hjem fra sykehus,han som totalt blind på begge øynene,HUN som det største rasshø*** på jorda.... Saken min er at mor har for ca to år siden ble fratatt to friske gutter av barnevernet for"ALVORLIG OMSORGSSVIKT"... Jeg påstår at årsaken til dette er hennes tidligere inntak av heroin,som antagelig også er årsaken til at hun heller ikke syntes det var for billig å ta seg jobb på ett av byens horehus...Vel,dette har jeg fortalt henne hva JEG mener om,og at jeg ALDRI hadde noe ønske om å få barn med en sånn person,uten omsorgs el kjærlighets givende følelser,kan nok si noe amputert empati..Gutten klamra seg til livet,og etter å ha fått bekrefta ved DNA prøve,at han ER mitt kjøtt og blod,men BLIND,så er MITT moralske og følelsesmessige forhold,den at jeg SELVSAGT vil sørge for at han kan få ett fullverdig liv,med den omsorg og kjærlighet JEG er i besittelse av å gi mitt eneste barn her i verden.Da jeg var tilstede hos barnemor og ved selvsyn så hva slags forhold hennes tidl barn levde under,i ett miljø av hasj røking og amfetaminbruk over en lav sko,noe som igjen førte til en leilighet som så ut som en søppledynge,er det jo dessuten HELT uaktuellt for meg,at MIN sønn skal måtte oppleve det samme... SÅ skjer dette...Jeg har forsøkt med ALLE midler å få til en samværsplan,ved å bl.annet ha sørga for mekling,som ble mislykka og det faktumet at jeg forteller henne hva jeg mener om henne som mor og jente er IKKE pene ord,men som fortjent,da hun jo gjør ALT for at heller ikke denne gutten skal få lov til å ha en biologisk pappa gjennom oppveksten,lik den de andre to barna heller ikke fikk oppleve.....SÅ pga mitt sinte og fortvila følelsesstyrte tanker og meninger om å ikke nå fram med å kunne ha samvær med gutten,har da hennes svar på vårt fiendeskap,ført til at hun,sørger for at sønnen min skal bli straffa for noe som kun er basert på hennes problemer med meg. Videre har hun,til tross for at jeg har vært hos politiet og anmeldt HENNE for VOLD,ved at hun i vitners nærvær,den ene av de to andre sønna hennes,har slått meg midt i trynet så blo spruta,fått ett besøksforbud på MEG,noe som gjorde en totalt låst sak,om mulig ENDA MER LÅST...Hvorpå følelsene mine,ikke KLARTE noe annet enn å drive meg mot å bare MÅTTE få sett at sønnen min hadde det bra,og å få sagt hei,medførte ny anmeldelse fra henne,og må igjen i avhør på fredag,for brudd på besøksforbudet.... Jeg har bare EN TING Å SI,og det er....HHHHHHHHHHHHJJJJJJJJJJJJJJJÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆLLLLLLLLPPPPPPPPPPPPPPP.Jeg er redd jeg er i ferd med å bryte TOTALT sammen,og det makabre her,er at POLITIET gjør ALT dem kan,for å hjelpe henne og underbygge og SØRGE FOR at jeg ikke skal få noen mulighet til å reise meg igjen.Det jeg sitter her med akkurat NÅ,av EKTE følelser,frustrasjoner over hva de faktisk tillater seg og gjøre,med meg,som menneske,er bare helt motbydelig,og OM FØLELSENE mine skulle komme til å foreta seg en ALVORLIG og IMPULSIV handling på bakgrunn av å følke seg TOTALT KNUST,av SORG og fortvilelse over å på alle mulige måter,UTEN å bryte ett besøksforbud som er TOTALT feilplassert,og antagelig vil komme til å sørge for at JEG ender opp i FENGSEL for mine følelser for å treffe sønnen min,så SKAL og MÅ POLTI ta SIN del av årsaken til at noe sånt evt skulle komme til å skje.Jeg er,for øyeblikket ett KNUST menneske,som ikke fungerer på hverken jobb el noen andre steder,enn å sakte men sikkert,bare er på vei inn i en depresjon og følelser om å kanskje vurdere min egen eksistens til fordel for FRED og RO.Jeg er redd for at denne opplevelsen,som skulle være noe av det FINESTE man kan få med seg i ett liv,vil på grunn av morens offensiv og aktive hat beskyttelse mot seg SELV,og politiets UTROLIGE måte med norges lover og barneloven i hånda,ikke har evnen til å se dette fra ett objektivt og riktig syn,ikke har til hensikt å gjøre NOE annet,enn å helle BENSIN på det som begynner å nærme seg glør..........................

[Vrimle]

Huff, for en vond situasjon! Jeg føler virkelig med deg.

Jeg har noen ganske konkrete råd til deg. Det er nå en gang sånn at det er en del som har gått igjennom samme type opplegg som deg. Det er IKKE lett, og det går IKKE fort, men det er veldig nødvendig for din sønns skyld. Dette er bare mine råd, og jeg har ingen fasit på verden, men dette er det du bør vurdere etter mitt syn på verden:

1. Skaff hjelp for dine egne følelser. Ikke for å "avslutte" dem, men for å bearbeide dem. Den sorgen, frustrasjonen, hjelpesløsheten og alt sinnet du føler er berettiget og forståelig, men er ikke hjelpsomt i situasjonen. Finn en terapaut, prest, psykolog, lege eller noe annet som fungerer for deg, som kan hjelpe deg igjennom denne perioden steg for steg.

2. Skaff deg en advokat. Dette er nå en juridisk situasjon og den kan kun gjøres vanskeligere med at du fortsetter å løse den selv.Finn en advokat og vær forberedt på å stille med det som trengs for å løse situasjonen. Uavhengig av om dette er penger, attest på gjennomført "anger management", ny farskapstest eller hva annet det måtte være.

3. Involver en liten gruppe av nettverket ditt. Velg noen venner, familiemedlemmer eller andre som du stoler på, forklar dem situasjonen og be dem om hjelp. Du kommer til å trenge noen å lene deg på, som har bena rolig og trygt plantet på jorda. Det er nok lurt å ikke velge for mange, eller velge alt for bredt, da det ikke hjelper på situasjonen om barnemoren hører igjennom andre hva du sier og gjør.

4. Finn respekt for barnemoren. Dette er det aller vanskeligste, men jobb med å se saken fra hennes side, samme hvor irrasjonell den er. Husk at selv om tingene hun mener er "gale", "sinnsyke", "ondskapsfulle" eller hvilke andre adjektiver du måtte komme på, så er de like "Riktige" for henne. Jobber du med å se denne siden av ting, i alle fall nok til at du klarer å synes synd på henne mer enn være sint på henne, blir du nok roligere, og vil fremstå roligere og tydeligere. Viktig.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=583247

Du er ikke allen om tyranniaske kvinner

[kirstiJ]

Du har vel skrevet en tråd her tidligere i sommer?

Jeg synes du skal se på de rådene du fikk der, og de du fikk her, og prøve å følge dem.

Lykke til!