håreisende syns jeg...

[baar]

Syns vi mennesker klager aaaalt for mye, på så mange idiotiske ting.

Kjenner jeg blir litt småkvalm av oss alle...

I Afrika dør det barn hver dag. De sulter i hjel. De har ikke vann, de har ikke noe.

I Afghanistan blir små jenter syret ned, fordi di ikke vil giftes bort, og står for sin menneskerett.

I Libya er det opprør, og jævel skap.

Det blir kidnappet små barn, som blir solgt for sex.

Mødre og fedre blir drept.

Dyr mishandlet.

I Norge har vi utallige offer for et galskap uten like.

Og her på KG klager vi på at mannen annlegger skjegg? At samboer har eksdama som venn på FB?

Vi betaler for mye skatt? Barna gråter om nettene?

Vi er hvertfall heldige nok å ha en mann som annlegger skjegg, for han er ikke blitt drept. Vi er heldige nok til å kunne gå utforbi døren, og skaffe nok venner, bekjente og eksdamer på FB, for vi lever ikke i konstant frykt. Vi har hvertfall penger nok til å kunne betale skatt. Barna våres gråter gjerne pga kolikk, ikke fordi barnet for tredje dag går sulten eller blir voldtatt.

Hvorfor klager vi så mye, å på absolutt alt?

Vi har det som plommen i egget ift visse andre, og alikavell finner vi de minste ting å sutre for?

Endret 23. august 2011 av baar

[Gjest Uglefot]

Tjaa,si det.

Jeg synes heller ikke man trenger å bagatellisere enkelte ting folk klager over. Skal man hele tiden sammenligne alle problemer med at i Afrika,der sulter folk,så hold kjeft så blir det også litt feil synes jeg.

Skal man hele tiden tenke at det finnes noen som har det værre ved ALT som plager oss i hverdagen? Blir litt rart det også. Man trenger ikke være umenneskelig selv om man klager på skatten, blir frustrert over at ungen som ikke sover om natten osv.

Personlig så synes jeg det blir litt overdrevet og en smule falskt og skulle hele tiden tenke at Jaja, i det minste så har jeg et barn. Eller,jaja i det minste så har jeg en jobb slik at jeg kan betale skatt. Jaja, selv om jeg ikke har matlyst nå så har jeg iallefall skapet fullt av mat.

Alt med måte tenker jeg

Og vi mennesker vil alltid finne ting å pirke på, ubegrunnet eller ei. Og til en viss grad så skal man ikke gå rundt å gremmes over det heller.