Alltid takke ja til bursdagsinvitasjon?

[AnonymBruker]

Etter å ha lest den tråden om barnebursdag om man må be alle eller kan be bare noen så tenkte jeg på noe.

Må barna alltid takke ja til invitasjon til å gå i bursdag?

Da tenker jeg så lenge dere er hjemme den dagen altså, eller om dere lar barna bestemme selv om de vil eller ikke.

Barnet mitt har stått over et par bursdager, en gang var fordi det var en fotballbursdag. De skulle sparke fotball i bursdagen, og han liker ikke fotball. Han spiller aldri fotball, og ville ikke gå fordi han viste de andre bare kom til å si han var dårlig og pysete og at det ikke kom til å bli noe gøy.

En annen gang var det bursdag samtidig som en aktivitet han er med på. Bursdagsbarnet var en han aldri er med på skolen, og han ville heller på sin aktivitet, og jeg sa det var greit.

[Wildy]

Vi har droppet noen bursdagsfeiringer opp gjennom årene, ja. Skjånte godt at jentene ikek hadde så fryktelig lyst til å gå i bursdag til noen de knapt kjente, og som de aldri hadde lekt med. MEn ringte selvføglig og gav beskjed om at de ikke kom av typen " beklager, men har ikke mulighet. Gratulerer med dagen og lykke til med feiringen osv...".

[Caramba]

Vi sender sønnen i bursdag, hvis vi er hjemme. Vi gjør det fordi vi tenker hvor trist det hadde vært for ham hvis ingen gadd å komme i hans bursdag. Ikke alle han leker mye med, men han har det alltid gøy. Han er fortsatt liten, vet ikke hva vi gjør når ungene blir større, men jeg kommer nok til å holde på at de burde gå hvis de kan.

[AnonymBruker]

Hos oss har det kræsjet med fritidsaktiviteter to ganger, og da har hun fått velge selv. Når det har passet har det ikke vært noen issue, da hun alltid har villet dra i bursdag.

Hilsen mammaen med den andre barnebursdagstråden

[AnonymBruker]

Husker med gru en episode som skjedde for noen år siden. En av jentene i klassen til min datter (de gikk vel i 5. klasse da) hadde invitert alle jentene (12 stk) i bursdag. Min datter pleier ikke å være sammen med denne jenta og hadde ikke lyst til å gå, så jeg lot henne slippe. En venninne av meg har en datter som var god venninne av bursdagsbarnet, og en halvtime etter at bursdagen hadde startet ringte hun til meg og fortalte at moren til jenta fortvilet hadde ringt og sagt at INGEN av jentene i klassen hadde dukket opp! Bare et fåtall hadde sagt i fra på forhånd. Hun hadde bedt enda en jente, som hadde kommet, men der satt de altså, tre jenter og skulle feire bursdag...

Etter dette har jeg vært streng på at barna mine værsågod får gå i bursdager, spesielt hvis de er invitert til barn som kanskje ikke er så populære, hvis det ikke er veldig god grunn til å la være.

[Rosalie]

Det er god folkeskikk å gå når ein blir invitert. Så ja, eg meiner at om ein ikkje har noko anna viktigare som skjer, så bør ein gå.

[Fluffe]

Husker med gru en episode som skjedde for noen år siden. En av jentene i klassen til min datter (de gikk vel i 5. klasse da) hadde invitert alle jentene (12 stk) i bursdag. Min datter pleier ikke å være sammen med denne jenta og hadde ikke lyst til å gå, så jeg lot henne slippe. En venninne av meg har en datter som var god venninne av bursdagsbarnet, og en halvtime etter at bursdagen hadde startet ringte hun til meg og fortalte at moren til jenta fortvilet hadde ringt og sagt at INGEN av jentene i klassen hadde dukket opp! Bare et fåtall hadde sagt i fra på forhånd. Hun hadde bedt enda en jente, som hadde kommet, men der satt de altså, tre jenter og skulle feire bursdag...

Etter dette har jeg vært streng på at barna mine værsågod får gå i bursdager, spesielt hvis de er invitert til barn som kanskje ikke er så populære, hvis det ikke er veldig god grunn til å la være.

Stakkars jente.

[AnonymBruker]

Stakkars jente.

Og hun er slett ikke alene. Det er mange barn som opplever dette. Jeg er en av de som sluttet å invitere til selskap etter en svært liknende hendelse.

[AnonymBruker]

TS her.

Vil si at i de to tilfellene har vi sagt i fra på forhånd at han ikke kommer.

Og begge de bursdagene han droppet var bursdager til populære gutter, så jeg var ikke redd for at det ikke skulle komme noen.

[pialen]

Hei du

Her får sønnen styre det litt selv men prøver å få han til å gå i alle han blir invitert i. De er 10 gutter i klassen og det er ikke alle han kommer overns med og de velger han selv om han vil gå.. De er nå snart 10 år, så det er vell straks slutt å invitere alle også.. I år blir det guttefest, alle blir invitert, og vi leier svømmehallen og skolekjøkkenet som ligger rett ved.... Det gjorde vi i fjor å, men da var alle 20 i klassen invitert.. I år blir det guttefest.. neste år blir det nok kun 4-5 som blir invitert :-D

Endret 23. august 2011 av pialen

[Gjest Okusan]

Etter dette har jeg vært streng på at barna mine værsågod får gå i bursdager, spesielt hvis de er invitert til barn som kanskje ikke er så populære, hvis det ikke er veldig god grunn til å la være.

Jeg følger denne linja.

Ser det selvsagt an, og dersom det er klassens mest polulære som har fest og det kræsjer med noe viktig, så kan det selvsagt fravikes. Men utgangspunktet er at man går i bursdager man er invitert til.

[Gjest Miapia]

Og hun er slett ikke alene. Det er mange barn som opplever dette. Jeg er en av de som sluttet å invitere til selskap etter en svært liknende hendelse.

Vi har også opplevde dette. Det var da en venn av bursdagsbarnet som kom og en venn av lillesøster. Så de ble fire stk, men da inkl lillesøster og hennes venn. Så vi prøver også at barna får gått i bursdager. Men nå er det i og for seg min gutt som er den "upopulære" så det er kanskje han selv det er størst sjanse at det skjer med..

[AnonymBruker]

Husker med gru en episode som skjedde for noen år siden. En av jentene i klassen til min datter (de gikk vel i 5. klasse da) hadde invitert alle jentene (12 stk) i bursdag. Min datter pleier ikke å være sammen med denne jenta og hadde ikke lyst til å gå, så jeg lot henne slippe. En venninne av meg har en datter som var god venninne av bursdagsbarnet, og en halvtime etter at bursdagen hadde startet ringte hun til meg og fortalte at moren til jenta fortvilet hadde ringt og sagt at INGEN av jentene i klassen hadde dukket opp! Bare et fåtall hadde sagt i fra på forhånd. Hun hadde bedt enda en jente, som hadde kommet, men der satt de altså, tre jenter og skulle feire bursdag...

Etter dette har jeg vært streng på at barna mine værsågod får gå i bursdager, spesielt hvis de er invitert til barn som kanskje ikke er så populære, hvis det ikke er veldig god grunn til å la være.

Noe lignende (men langt fra så ille) skjedde med meg da jeg fylte 12. Hadde 6 måneder tidligere flyttet til en ny by, og inviterte alle 27 elevene i klassen. Mange sa at de ikke kom, men regnet med at vi ble 12 stykker. Vi ble seks - en vond opplevelse jeg aldri kommer til å glemme...

[Gjest norah]

Nå har ikke jeg barn, men når den dagen kommer vil jeg være rimelig konsekvent på at de skal delta.

Første årsak er bursdagsbarnet - og andre årsak er at jeg ikke vil fremme en "jeg gidder ikke" holdning.

Jeg har nulltoleranse på forskjellbehandling, og ønsker å oppdra eventuelle barn deretter. Bursdager er viktig for barn, og det er få ting som er verdt at bursdagsbarnet sitter flau og lei seg igjen.

Skulle det være redsel pga mobbing ville jeg sett annerledes på det - men somregel handler det om at "jeg går ikke sammen med den personen så mye" - som i "den er ikke kul nok til at jeg og mine venner gidder".

Tror bare endel ikke innser at barn kan være ganske kjipe med hverandre, selv ens egne barn.

Sånn generelt sett altså, ikke rettet mot TS sin situasjon selvsagt.

Jeg får helt vondt i hjertet av alle de barna som føler seg alene og ensomme, og jeg ser manglende oppmøte på barnebursdager som en de tingene som viser det tydeligst - og alle andre ser det i tillegg, i motsetning til resten av året hvor disse barna prøver å skjule det. Nei - her er det obligatorisk oppmøte, og nulltoleranse for manglende gidd til å delta.

Endret 23. august 2011 av norah

[Gjest *Røyskatt*]

Altså.. jeg ble mobbet ganske kraftig gjennom hele smågangen min, og om jeg hadde blitt tvunget til å gå hadde det gjort meg veldig vondt. Jeg gikk på de fleste, men mange av feiringene var dårlige opplevelser for meg. Hadde vært veldig ille om jeg atpåtil ble tvunget dit..

[Gjest g]

Ja, er en invitert så går man. Tenk så lei seg en blir dersom noen ikke møter i ens egen bursdag.

Det er også et viktig signal til barnet at en kan ikke la være å gå, bare fordi det er en en ikke liker like godt som en annen.

Det er masse eksempler på barn som i hemmelighet gjør avtaler om at ingen skal gå i bursdagen til den teite jenta/gutten i klassen fordi hun han a) er teit b) har så kjedelig/barnslig selskap.

Det er mye foreldre ikke vet om hva som skjer bak kulissene. Jeg sier ikke at det var slik i dette tilfellet... men likevel noe en bør være obs på.

[Holar]

Man bør iallefall gi beskjed hvis barnet ikke kommer.

En gang var det to jenter i klassen som hadde bursdagsfeiring samme dagen, invitasjonene ble også levert ut samme dag.

Ingen sa ifra, men min datter fikk ingen i selskapet sitt.

Det er vondt å se slikt, og ikke minst, hvis man hadde fått beskjed så hadde man kunnet flytte dato på selskap.

Endret 24. august 2011 av Holar

[AnonymBruker]

Dersom mine barn er invitert i bursdag samme dag som for eksempel fotballtrening, så er det IKKE aktuelt at de skal få "velge selv".

De skal gå i bursdagen, ferdig med det.

Til dere som lar barna velge: Tenk om det var ditt barn som hadde bursdag, og alle i klassen ville gå på fotballtrening i stedet?

Hva er det som rører seg oppi hodene deres egentlig?? Ingenting?

[AnonymBruker]

Man bør iallefall gi beskjed hvis barnet ikke kommer.

En gang var det to jenter i klassen som hadde bursdagsfeiring samme dagen, invitasjonene ble også levert ut samme dag.

Ingen sa ifra, men min datter fikk ingen i selskapet sitt.

Det er vondt å se slikt, og ikke minst, hvis man hadde fått beskjed så hadde man kunnet flytte dato på selskap.

Regner med at datteren din visste at hun andre også skulle ha selskap, og sikkert også var invitert selv siden de går i samme klasse?

Da burde hun kanskje sagt fra til deg da..

[Gjest Okusan]

... eller enda bedre: "Det er ikke noe moro å leke med XXX. YYYY og ZZZZ skal heller ikke gå, så det så!"

I slike tilfeller synes jeg det eneste ansvarlige er å "tvinge" barna til å gå. Og gjerne ta en prat om sosial ansvarlighet i samme slengen