Gjest ms_kwang Skrevet 21. august 2011 #1 Skrevet 21. august 2011 Har hjemlengsel jeg da. Men er bare det, jeg aner ikke hvor hjem er. Jeg er 100% norsk, født i norge, norske foreldre, men slekten min er veltig multi kulturell, så blir litt feil av å si at jeg er 100% norsk. Problemet mitt er. Jeg føler meg ikke norsk. Jeg vil bort fra norge, Jeg har prøvd å bo i såå mange forskjellige byer i norge, men det er ingen plass hvor jeg føler meg hjemme. Jeg har følt det slikt siden jeg var 6-7 år gammel. Til og med min mor fortalte meg som tenåring, at når jeg var liten, prøvde jeg flere gang å rømme hjemme fra, å når de fikk tak i meg, så sa jeg bare " Jeg vil hjem!" Men hvor hjem er, det aner jeg ikke. Jeg blir skikkelig lei meg. Det er ett land jeg føler meg "hjemme" i, men min forlovede vil ikke at jeg skal flytte dit, for han vil heller at vår framtid skal være i norge. (Sør Korea) Er litt rart egentlig. Men hvordan kan en 4 åring si :" Jeg hater norge, jeg vil hjem!" ? opp i gjennom årene har jeg skrevet flere 1000 dikt, om å "dra hjem" Hvorfor skal det være så vanskelig? Jeg har gitt opp psykolog for lenge siden. Noen som kanskje har møtt på noen som meg? Noen som kanskje vet hva som feiler meg? Som har hørt om tilfeller som dette? -blir frustrert, lei meg, det tar på det første jeg tenker, hver morgen jeg står opp, er " det var en drøm, takk gud for at jeg ikke bor i norge" å blir lika deppa hver dag, når jeg finner ut at jeg enda bor i norge. (Sånnsett er jeg igjen for svak til å ta selvmord, har tenkt tanken, men akkurat den løsninga, løser ingenting!)
Maria M Skrevet 21. august 2011 #2 Skrevet 21. august 2011 (endret) Jeg skjønner deg ganske godt, pga jeg har det slik jeg også. Men jeg må si at jeg har en iransk bakgrunn og kom til Norge da jeg var 2 år gammel. Men hver gang vi reise til hjemlandet mitt kunne jeg ikke føle meg "hjemme" der heller, pga alle narret meg av at jeg snakket språket med norsk aksent Men jeg skal vel flytte fra Norge snart, til et sted der de har noen lunde det samme kulturen. Så det er jeg ganske lettet over. Og jeg tror vel at du bare må følge hjertet. Hvis du snakker med kjæresten din, så vil han vel forstå...(håper jeg). Endret 21. august 2011 av Maria M
Phaedra Skrevet 21. august 2011 #3 Skrevet 21. august 2011 Kjære Gjest. Selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Lykke til. Tråden stenges. Mvh Phaedra, mod
Fremhevede innlegg