16 år og voksen?

[Gjest Mintha]

Jeg har lest gjennom den lange tråden om stemoren og 16 åringen, og ønsker litt tilbakemeldinger i en ny tråd om hvilke regler en 16 bør følge- eller om de skal ha noen i det hele tatt, siden de er nesten voksen....

Jeg tenker litt på dette med innetider i både ukedager og i helger. Er det fritt frem for overnatting hjemme uten å spørre? Får man overnatte hos hvem man vil både i ukedager og i helgen?

Fra min egen ungdomstid husker jeg at jeg hadde klokkeslett å følge, og at om noen skulle overnatte/jeg overnatte hos andre, så måtte jeg spørre. Jeg fikk som regel alltid lov, og oppfattet det heller ikke som strengt at jeg måtte spørre.

[Moscato]

Det jeg reagerte på i den tråden var at stemoren mente at 13-åringen og 16-åringen burde ha samme regler. Det går rett og slett ikke, og etter min mening er det naturlig at barna skal få flere rettigheter (og da selvsagt flere plikter, de må fortjene den nye tilliten de får) etter hvert som de blir eldre.

Jeg var selv eldst av 5 søsken, og som sekstenåring fikk jeg meg kjæreste på 21. Det ble ingen konflikter av den saken fordi både kjæresten og jeg var voksne nok til å skjønne at det er viktig for mine foreldre (og til en viss grad hans, selv om han var myndig) å bli kjent med ham for at de skal kunne ha tillit til ham og mitt valg om å være sammen med ham. I begynnelsen fikk han overnatte hos meg, men jeg fikk ikke overnatte hos ham før etter noen uker. Mamma var åpen og ærlig om at hun følte at det var litt tryggere om vi var i vårt hus.

Jeg har alltid måttet spørre om å få ha overnatting i ukedagene (og dette var så godt som uaktuelt før jeg var omtrent 16), og i helgene måtte jeg alltid si ifra på forhånd (for at de skulle ha muligheten til å si nei om det ikke passet).

Innetid i ukedagene da jeg var 16 var vel stort sett omtrent 22 (men jeg har aldri lagt meg før 24-tiden og det var greit). I helgene var innetid klokken 1, noen ganger 2-3 hvis det foregikk noe veldig spesielt (vi har feks en festival på hjemstedet der konsertene varer lenge, dette er en gang i året). Jeg måtte fortelle hvor vi var, og ofte ringe hjem i løpet av kvelden. Mamma og pappa skulle alltid kunne ringe meg og stole på at jeg tok telefonen eller ringte opp igjen.

Jeg har alltid hatt en god dialog med foreldrene mine om regler, og det har fungert veldig bra. Selvsagt har vi hatt våre episoder, men vi har stort sett kommet styrket fra det, og jeg er veldig glad for at jeg hadde konkrete regler å forholde meg til.

[Athene]

Jeg mener "frihet under ansvar" er et viktig begrep i det man nærmer seg slutten av tenårene. Barna begynner å nærme seg voksenalder, og det å gå rett fra et regelstyrt hjemmemiljø til å ha all frihet i verden på en hybel kan ende veldig stygt.

En 16-18 åring som bor hjemme må selvfølgelig forholde seg til enkelte husregler, men de må også lære å ta ansvar for egne valg. Så lenge du bor under foreldrenes tak er det naturlig at du melder fra når du kommer hjem, og hvem du eventuelt har med deg hjem. Men du må likevel stå fritt til å gjøre avtaler på ettermiddagene, og disponere fritiden sin som de vil uten leksetid, middagstid, sovetid, etc... I en viss alder kan ikke foreldrene detaljstyre alt lenger. Straff og kjeft blir stadig mindre effektivt.

Jeg husker godt at det værste jeg kunne oppleve var at foreldrene mine var skuffet over mine valg, men de kjeftet aldri. De satt seg ned og pratet med meg, og fikk meg til å forstå hvorfor det var riktig å handle på en annen måte enn det jeg kanskje hadde gjort.

[AnonymBruker]

Jeg mener "frihet under ansvar" er et viktig begrep i det man nærmer seg slutten av tenårene. Barna begynner å nærme seg voksenalder, og det å gå rett fra et regelstyrt hjemmemiljø til å ha all frihet i verden på en hybel kan ende veldig stygt.

En 16-18 åring som bor hjemme må selvfølgelig forholde seg til enkelte husregler, men de må også lære å ta ansvar for egne valg. Så lenge du bor under foreldrenes tak er det naturlig at du melder fra når du kommer hjem, og hvem du eventuelt har med deg hjem. Men du må likevel stå fritt til å gjøre avtaler på ettermiddagene, og disponere fritiden sin som de vil uten leksetid, middagstid, sovetid, etc... I en viss alder kan ikke foreldrene detaljstyre alt lenger. Straff og kjeft blir stadig mindre effektivt.

Jeg husker godt at det værste jeg kunne oppleve var at foreldrene mine var skuffet over mine valg, men de kjeftet aldri. De satt seg ned og pratet med meg, og fikk meg til å forstå hvorfor det var riktig å handle på en annen måte enn det jeg kanskje hadde gjort.

"Frihet under ansvar" er også min oppdragelsesmetode nå, når barna er store, men ikke voksne.

Likevel tror jeg vi ser ulikt på hva dette innebærer, for hos oss innebærer ikke det å fritt disponere fritiden sin (jeg gjør hva jeg vil, når det passer meg)...

Blant annet deltar alle (voksne og ungdommer) med husarbeidet, og liste over gjøremål, og når de skal bli gjort, blir i fellesskap satt opp hver søndag.

Dette forventer jeg blir gjort, til det tidspunktet de selv har satt opp, så lenge ikke annet blir avtalt.

Ingen av oss i huset her, hverken voksne eller barn, spør om lov til å gjøre noe, men derimot spør vi alltid om det passer at vi gjør "slik og sånn, da og da".

En konkret samtale vi hadde om dette for noen måneder siden kan være et godt eksempel på dette:

Ungdom: Passer det at jeg drar til A etter skolen i dag?

Forelder: Vel, i dag er det din tur til å lage middag, hvordan har du tenkt å løse det?

Ungdom: Jeg tenkte at jeg kunne lage "rask middag", så da rekker jeg å ha middagen ferdig til kl 17 hvis jeg er hjemme 16.30.

Forelder: Du glemmer at middagen må være ferdig kl 16.30 i dag, fordi du skal på styremøte kl 17.30.

Ungdom: Ai, styremøtet hadde jeg glemt, men jeg må se A i dag, fordi vi må snakke om et prosjekt vi skal ha sammen på skolen. Kan du ta middagen for meg i dag, så kan jeg ta din på torsdag?

Forelder: Jeg er ikke hjemme før kl 16.40 i dag, men du kan spørre B. Han er tidlig ferdig i dag tror jeg.

Resultatet: Ungdommen spurte sin bror om han kunne ta middagen for henne denne dagen, noe han kunne, mot at hun gjorde noe annet for ham senere i uken.

Da kunne hun møte A om prosjektet om ettermiddagen, og så dra direkte på styremøtet kl 17.30.

Det jeg har uthevet besvarer vel også trådstarters spørsmål om ungdommen skal ha regler, eller om de skal få gjøre som de vil, når det passer dem.

Her i huset spør vi aldri om lov, men vi spør alltid om "ting passer".

"Passer det at jeg ligger over hos A i natt?", "Passer det at B og C kommer hjem til oss for å se på film i kveld?"...

Det handler om å lære seg å ta hensyn, noe som er viktig når man skal leve sammen med andre.

[AnonymBruker]

det jeg reagerte på i den andre tråden, var at 16-åringen hadde hatt det friere lenge, noe som tilsynelatende fungerte helt flott, og hun var vant til å ta ansvar, og være litt voksen, osv. så kom stemor og ville ha henne til å følge flere regler - noen av dem mer urimelige enn andre - og mange av de er sikkert regler som flere 16-åringer følger, og noen av dem også sikkert noen som hun kunne følge, men når hun likevel er vant til mye frihet, som har fungert, og så skal hun få mindre frihet/ bli kontrollert mer, når stemor flytter inn, blir helt feil. jeg tror det hadde vært en stor overgang fra å kunne ta seg mat når man ville, også midt på natten, og å ta med venner hjem og dra bort uten å spørre, til å måtte gjøre det omvendte.

16-åringer er ikke voksne, men de er i ferd med å bli det. man blir regnet som voksen når man blir 18, og noen er voksen da, andre er det egentlig ikke. men det er en prosess som skjer gradvis, og får man ikke frihet under ansvar når man er 16, så tror jeg ikke man funker like godt hvis man flytter ut når man blir 18 heller...

[AnonymBruker]

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16. Hvis en god venninne skulle overnatte når jeg var tenåring, måtte jeg ikke spørre. Jeg sa bare i fra. Ofte tok vi ting på sparket. Jeg overnattet også hos henne og vi spurte ikke om lov, men ga beskjed.

Vanlig hverdagsmat kunne vi ta når vi ville, men en uskreven lov var å ikke spise rett før middag. Innetider bestemte jeg selv, men det var ikke et problem så lenge jeg ikke fløy ute til langt på natt, bortsett fra om sommeren. Må minne på at dette var før mobilen inntok samfunnet.

Husarbeid ble delt på hele familien. Kjæresten fikk sove hos meg når jeg var 15 og jeg fikk dra til han når jeg ble 16. Det var et forhold som var stabilt over flere år.

Selv har jeg vært litt streng på innetider når mine barn ble tenåringer. De har måttet si hvor de er og hvis de blir forsinket. Å spørre om de kan ha besøk har jeg ikke sett hensikten med. Deres venner har alltid vært velkommen. Overnatting har ikke vært noe problem, har ofte hatt overnattingsgjester hver helg. Hvis de ikke har spurt om mat, har jeg ofte spurt om de har lyst på noe, pizza, rundstykker, frukt, vafler osv. Rutiner rundt måltider og mat burde man være ferdig med lenge før barna er i tenårene. Og nattmat er vel ikke noe problem hvis de rydder etter seg?

Men barn/ungdmmmer er forskjellige og noen må kanskje ha strengere regler enn andre. Likevel er det viktig å føre en gjensidig dialog og ikke være autoritær.

[AnonymBruker]

Å spørre om de kan ha besøk har jeg ikke sett hensikten med. Deres venner har alltid vært velkommen. Overnatting har ikke vært noe problem, har ofte hatt overnattingsgjester hver helg.

Så fint at dere har hus til å ha åpen dør hele tiden, det er det ikke alle som har, og da må man nesten avklare om det passer eller ikke.

[LukaFrost]

Jeg har fulgt med i nevnte tråd. Mine tanker om det er at stemor ikke kan komme og kreve innstramminger når jenta er så gammel. Det blir litt feil når far har hatt slakke tøyler og det har fungert. Da kan man ikke stramme inn fordi det blir urettferdig for 13 åringen i nevnte tråd.

[Gjest Gjest]

Til trådstarter:

Mente du at dette skulle bli en tråd der den andre tråden skulle diskuteres, og der de som svarte i den tråden skal forklare sitt svar (slik flere av de som har svart her mener), eller mente du dette skulle bli en tråd der regler for en 16-åring diskuteres på generelt grunnlag?

[AnonymBruker]

Så fint at dere har hus til å ha åpen dør hele tiden, det er det ikke alle som har, og da må man nesten avklare om det passer eller ikke.

Det kom kanskje ikke frem av innlegget mitt, men hver enkelt familie må selv bestemme hva som passer best for akkurat dem. Da jeg var tenåring bodde min beste venninne 3 mil unna og da var det naturlig at vi ofte overnattet.

[Gjest Gjest]

Jeg har lest gjennom den lange tråden om stemoren og 16 åringen, og ønsker litt tilbakemeldinger i en ny tråd om hvilke regler en 16 bør følge- eller om de skal ha noen i det hele tatt, siden de er nesten voksen....

Jeg tenker litt på dette med innetider i både ukedager og i helger. Er det fritt frem for overnatting hjemme uten å spørre? Får man overnatte hos hvem man vil både i ukedager og i helgen?

Fra min egen ungdomstid husker jeg at jeg hadde klokkeslett å følge, og at om noen skulle overnatte/jeg overnatte hos andre, så måtte jeg spørre. Jeg fikk som regel alltid lov, og oppfattet det heller ikke som strengt at jeg måtte spørre.

Selvfølgelig skal en 16åring ha regler.Og jenta i tråden du refererer til HADDE helt klare regler i samråd med sin far! De var enige og alt fungerte bra. Hun vokser de neste to årene, tar ansvar slik hun skal og bør. Passer på seg selv og respekterer sin far.

Det var fars kjæreste som hadde problemer med at hun ikke fikk komme inn i dette og bestemme slik HUN ville over jenta.

[Jannu]

Jeg syns at en 16 åring skal ha regler, men samtidig er det nok lurt å ta 16 åringen med i diskusjonen om hva slags regler.

Noen regler er ikke forhandlingsbare, mens andre er det.

Hva slags regler varierer jo fra familie til familie, men personlig ville jeg f.eks hatt både innetid ,og ville bli spurt før noen overnattet hos oss.

Venner på besøk er helt ok, men da får de gå når "innetiden" egentlig er.

Enda en stund til guttungen er så stor, men jeg tror nok ikke jeg kommer til å forandre så mye på meningen omkring akkurat dette med regler.

[SmallTalk]

Jeg er tilhenger av "frihet" under ansvar og jeg vil i utgangspunktet si at en 16-åring ikke trenger noe særlig med regler lenger, og at en 16-åring bør få begynne å sette regler for seg selv. Funker ikke dette, så funker det ikke, men de fleste 16-åringer er så oppegående at de selv skjønner hva som funker og ikke.

I den tråden det snakkes om så synes jeg i utgangspunktet at stemoren burde la være å blande seg inn i 16-åringens gjøren og laden, og innse at det å skulle være en streng stemor for en 16-åring som mer eller mindre har vært voksen i 2 år allerede er en dårlig idé. Spesielt når jentas far har gitt beskjed om at hun skulle la jenta være.

Selvfølgelig så går det an å spørre om 16-åringen kan være med å spise middager til et fastsatt klokkeslett osv, men å forlange at en 16-åring innfinner seg til middag på et gitt klokkeslett er for mye. Som stemor så må man gjerne spørre, men man bør definitivt ikke forlange.

[Gjest Mintha]

Jeg mente på generelt grunnlag! Er det så at det er fritt frem for å sove hvor man vil og når man vil? Kan man legge seg når man vil bare man kommer seg opp om morningen? Får man ha gjester inne i ukedag og helger - og disse får komme og gå som de vil? (Ha feks venninnebesøk på en onsdag, og venninnen går hjem kl 0200)

Får man avgjøre selv når man skal komme hjem i helgene?

[AnonymBruker]

Er det så at det er fritt frem for å sove hvor man vil og når man vil? Kan man legge seg når man vil bare man kommer seg opp om morningen? Får man ha gjester inne i ukedag og helger - og disse får komme og gå som de vil? (Ha feks venninnebesøk på en onsdag, og venninnen går hjem kl 0200)

Får man avgjøre selv når man skal komme hjem i helgene?

----

Ja, alt dette var greit for meg da jeg var 16 år, og fungerte fint.

Det er også greit for min 16-åring, og det fungerer like fint.

[Jannu]

Jeg mente på generelt grunnlag! Er det så at det er fritt frem for å sove hvor man vil og når man vil? Kan man legge seg når man vil bare man kommer seg opp om morningen? Får man ha gjester inne i ukedag og helger - og disse får komme og gå som de vil? (Ha feks venninnebesøk på en onsdag, og venninnen går hjem kl 0200)

Får man avgjøre selv når man skal komme hjem i helgene?

Det er på generelt basis jeg og mener man kan ha "husregler", at de skal være inne og stille til et bestemt klokkeslett av hensyn til andre som kanskje skal sove. At venner må gå når det er kveld, og at man ikke kommer og går som om det er et hotell.

Vi hadde regler, selv etter vi var 18. Beskjeden var klar, liker dere det ikke så er dere myndige og står fritt til å flytte.

[Mamma1]

Jeg har ikke mange regler for min 16 åring, men:

1. Jeg vil vite hvor han er

2. Ingen overnatting uten tillatelse

3. Ingen skulking

4. Ingen alkohol

5. Inne i det jeg ser på som rimelig tid, både hverdag og helg

Brudd på se forskjellige har ulike konsekvenser.

[Gjest Gjest]

Jeg har lest gjennom den lange tråden om stemoren og 16 åringen, og ønsker litt tilbakemeldinger i en ny tråd om hvilke regler en 16 bør følge- eller om de skal ha noen i det hele tatt, siden de er nesten voksen....

Jeg tenker litt på dette med innetider i både ukedager og i helger. Er det fritt frem for overnatting hjemme uten å spørre? Får man overnatte hos hvem man vil både i ukedager og i helgen?

Fra min egen ungdomstid husker jeg at jeg hadde klokkeslett å følge, og at om noen skulle overnatte/jeg overnatte hos andre, så måtte jeg spørre. Jeg fikk som regel alltid lov, og oppfattet det heller ikke som strengt at jeg måtte spørre.

Man er LANGT ifra voksen som 16 åring. Til og med når man regnes som fullt myndig som 18-åring og da kan kalles for "voksen" ifølge loven, så betyr det ikke at man faktisk er verken moden eller voksen i huet.

Jeg hadde regler som 18-åring, det samme som 19-åring for den saks skyld. Enkelte ting var ikke tillatt, og slik er det. Så lenge man bor i samme hus som foreldrene så burde man følge deres regler.

However: Jeg er glad jeg hadde en del regler som ung, og jeg er glad jeg fortsatt har noen. Jeg sier ikke man skal være superstreng, men å regne en 16 årig som en voksen person som kan ta smarte og selvstendige valg helt for seg selv er naivt. Greit å la en 16-årig få litt mer frihet enn en, f.eks 14-åring, men å regne 16-åringen som voksen? Aldri.

Er 26 år nå og bor fortsatt hjemme(Er ikke fordi jeg ikke vil flytte ut men fordi jeg studerer og er ferdig med studiene neste år og jeg bor like ved skolen). Jeg følger fortsatt en del av reglene som er satt, så å ta med seg gutter hjem hit for overnatting, for eksempel, er utelukket.

Og nei, jeg har ingenting imot det, iom at jeg uansett aldri hadde dratt med meg en gutt hjem til overnatting i samme hus som foreldrene mine bor, og måtte holde ut det pinlige awkward møtet med foreldra mine dagen etter, der de må hilse på han osv. Grøss. :s

[AnonymBruker]

Når jeg vokste opp hadde vi "Husregler" enkelt og greit. Det samme har vi her i min egen familie.

Selvfølgelig har ungene også sine egne regler tilpasset alder.

Men generelt for familien gjelder:

- Gi beskjed om du ikke kommer hjem til avtalt tid

- Gi beskjed om du skal ha besøk

- Gi beskjed om du ikke kommer til middag

- Gi beskjed om du skal overnatte et annet sted

- Undersøk med kalenderen om det passer at du inngår en avtale en dag, for det kan tenkes at det er satt inn andre avtaler.

Dette er regler vi lever etter både jeg og min samboer og mine to barn. Nå har som nevnt også barna andre regler. Disse avtar med alderen.

F.eks. har eldstemann i sommer fått mer frihet i forhold til utetid. Han har fått bestemme når han vil være inne. Han har ikke kommet hjem mer enn en halvtime senere enn forrige sommers innetid. Så jeg ser at han var moden for å ta den avgjørelsen selv. Han vet også hva som gjelder i forhold til seneste tidspunkt, og at brudd på dette får konsekvenser for friheten.

Når han blir 16 så skal han få lov til å følge husreglene, men selvfølgelig med enkelte restriksjoner som f.eks. alkoholdrikking.

[AnonymBruker]

Så fint at dere har hus til å ha åpen dør hele tiden, det er det ikke alle som har, og da må man nesten avklare om det passer eller ikke.

Vi hadde ikke hus, men en liten leilighet på 64 kvm. Men barna sa i fra når de ventet besøk. Synes det er naturlig å si i fra uansett hvem som venter besøk i et hjem.