vi er kulturelt kristne

[**tiilii**]

Jeg synes dette var en knasende god kronikk, skrevet av en som ikke selv er kristen. Debatten handler i grunn ikke om religion, men om Norske tradisjoner. Jeg mener at Norge tradisjonelt sett er et kristent land. Dermed har statskirken sin rett, og dermed er det kristendommen vi kjenner og har tilknytning til- om noe. Som Holt sier, mange er vi kulturelt kristne, samme hva.

Hva er deres meninger om kronikken og dens innhold?

Min lenke

[Kråkesaks]

Jeg synes den var veldig bra. Kirken handler om mye mer enn gudstjenster på søndagene. Kirken er en viktig del av norsk tradisjon og kultur og kirken betyr mye for folk, spesielt i forbindelse med sorg og kriser.

[AnonymBruker]

Jeg synes den var veldig bra. Kirken handler om mye mer enn gudstjenster på søndagene. Kirken er en viktig del av norsk tradisjon og kultur og kirken betyr mye for folk, spesielt i forbindelse med sorg og kriser.

Jeg er også enig i mye av det hun skriver. Kronikken til Brun-Pedersen var, som mye av det han skriver, rett og slett fordomsfull. Det var ikke stort bedre enn da undommer ble bedt om å ha med sovemaske på skolegudstjeneste. Det er sannelig ikke mye toleranse ute og går blant alle i humanetiske kretser heller. Men jeg håper slike ting ikke er representative tross alt. Og jeg tror de aller fleste satte pris på den minnegudstjenesten. Var mange AP-ateister som flokket til kirken den dagen. Og siden har vi jo sett minnestunder i moskeer, og imamer og prester som har gått side om side med ateister. Skal humanetikerne liksom føle seg forbigått fordi mange har søkt til kirken i den siste tiden for å tenne lys?

[AnonymBruker]

Kirken og kristendommen er en del av oss, den er en del av vår kultur, og vår kultur har noe å si for vår identitet. Vårt land tufter på en måte på kristendommen, landet er bygget rundt den, og derfor kan vi ikke viske bort dens viktighet. I disse dager, når det diskuteres religion og politikk, innvandring mm., vi i Norge er veldig "snille". Vi lar andre religioner komme hit og utøve og spre sine religioner. De får rom og plass til å bre seg, de får fotfeste i landet vårt. Vår kristne kultur viskes ut, ved å tone ned kristendomsundervisninga foreksempel. Selv er jeg ikke personlig kristen, men en såkalt kulturelt kristen, i følge Holt, og det er jeg jammen stolt av!

[AnonymBruker]

Regnet med noen måtte komme med dette ja.

[AnonymBruker]

norge er et kristent land, uansett hvordan man vrir og vender på det. ja, det kjempemange muslimer og humanetikere og mange andre, og selv om de færreste av den befolkningen av norge som kaller seg kristen har et veldig nært forhold til gud, så regner veldig, veldig mange seg for kristen likevel. jeg regner meg som kristen, selv om jeg egentlig ikke vet om jeg tror på gud, så er det en del av kulturen min, kulturen til norge. og for meg var det ihvertfall helt rett at regjeringen hadde en gudstjeneste etter 22/7.

[Cuckold]

Jeg synes dette var en knasende god kronikk, skrevet av en som ikke selv er kristen. Debatten handler i grunn ikke om religion, men om Norske tradisjoner. Jeg mener at Norge tradisjonelt sett er et kristent land. Dermed har statskirken sin rett, og dermed er det kristendommen vi kjenner og har tilknytning til- om noe. Som Holt sier, mange er vi kulturelt kristne, samme hva.

Hva er deres meninger om kronikken og dens innhold?

Min lenke

Slik jeg ser det er Vestens største politiske fortrinn utviklingen av sekulære demokratier der livssyn blir ansett som en privatsak og der man bestreber seg på full likebehandling av alle livssyn, store som små, religiøse som ikke-religiøse, organiserte som små uorganserte, personlige.

Jeg frykter at kristendommens forsatte dominans i det offentlige på sikt vil kunne bli en brekkstang som brukes for alt den er verdt for at islam, etter hvert som denne religionen blir større i våre samfunn vil kreve en tilsvarende priviligert posisjon. Med henvisning til at vi jo har tradisjon for at det/de største livssyn skal få dominere i det offentlige.

[Gjest Trygve]

norge er et kristent land, uansett hvordan man vrir og vender på det. ja, det kjempemange muslimer og humanetikere og mange andre, og selv om de færreste av den befolkningen av norge som kaller seg kristen har et veldig nært forhold til gud, så regner veldig, veldig mange seg for kristen likevel. jeg regner meg som kristen, selv om jeg egentlig ikke vet om jeg tror på gud, så er det en del av kulturen min, kulturen til norge. og for meg var det ihvertfall helt rett at regjeringen hadde en gudstjeneste etter 22/7.

Men du kan jo ikke være kristen hvis du ikek tror på gud. Er ikke det en av kriteriene for å være kristen? Man kan jo ikke velge hva som avgjør om en er kristen eller ikke, det går jo ut på om man tror på kristendommens grunnprinsipper eller ikke.

[AnonymBruker]

Norge er ikke et kristent land. For 50 år siden, kanskje 20 da kunne man si det, men ikke nå.

[AnonymBruker]

Norge er et kulturelt kristent land.

[Gjest Gjest]

Norge er et kulturelt kristent land.

Germanskpaganistisk!

[Niennas]

Norge er ikke et kristent land. For 50 år siden, kanskje 20 da kunne man si det, men ikke nå.

Hvis du sitter i et klasserom i la oss si Cuba, og av en eller annen grunn skulle lære mer om Norge, så ville du ha lært at vi er et kristent land.

nei, i praksis så er det få (personlige) kristne i Norge, i forhold til andre land, men det gjør ikke landet vårt mindre kristent for det.

[Gjest Re3O1B9OT$K-ALL3]

Mennesker er ikke like i noen som helst egenskaper. Omtrent alle biologiske variabler har en fordeling, som høyde, innslag av pigmentering i huden, evne til å løse puslespill, regne mattestykker, løpe fort, løpe langt, skjelettbredde, og personlighetstrekk uansett hvilket blandingsforhold av arv og miljø som har tatt deg dit du er. Noen av oss har en sterkere flokkpreget adferd enn andre. Noen begynner å gråte over mennesker de aldri har vært borti, eller ikke har tilknytning til, proporsjonalt med mediedekning, uten at jeg vil fram til at dette er kritikkverdig. Noen mennesker har sterkere behov for svart/hvitt forestillinger om verden, og atter andre ser verden i gråtoner.

Etter Utøya har man lagt opp til at kun de menneskene som er minst sosialt hemmet, kun de menneskene som har minst aversjoner mot en religiøs kultur, er de som har og skal få utløp for et behov for nærhet, for trøst, for å tenne lys, for å nedlegge kranser, osv.

Det er ikke tvil om at Gud virker samlende. Det å gå i kirken på en søndag virker samlende. Det å ha tradisjoner virker samlende. Det å være individuell filosof, er ikke noe samlende. Det å være tvilende på Gud eller ikke Gud, verdirealisme eller verdirelativisme, mening eller ikke mening, det virker ikke samlende generelt, selv om kanskje enkelte merker en viss reduksjon av ensomhet i det de treffer mennesker med tilsvarende verdensanskuelse. I hvert fall har jeg det på den måten, jeg merket lettelse da jeg først erfarte at det var oxford-profesorer som hadde publisert bøker om mine egne tanker, bl.a "myth of morality" og jeg merker lettelse når jeg leser mennesker som er flinkere med ord enn hva jeg er, sette ord på fordelen med liberale holdninger, og inkonsekvensen mellom påtatt altruisme og faktiske handlinger hos andre.

Poenget er at det fins mange ateister i Norge, men vi svømmer rundt med få samlingspunkter. Mange av oss har beholdt kirken, fordi vi liker den, selv om vi ikke klarer å bli komfortable ved å se på både moral og vandrehistoriene dens som noe mer enn et sosialt bekvemmelig teppe. Humanistene forsøker å bygge opp sine samlingspunkter, men de mangler da et naturlig midtpunkt, et mål for tilbedelse. Så skaper de villkårlige leveregler, og opphøyer det til noe gudommelig og absolutt. De snakker om at mennesker er like mye verdt, selv om alle som ikke er helt syke i toppen, skjønner at du verdsetter dine egne barn titusenganger høyere enn et sykt barn i asia du aldri engang har sett.

Det er ingen selvfølge at man må bevare tankegods fra fortiden, det er bekvemmelighetene som gjør at vi ikke gir slipp, og de som er mest sosialt impregnerte, de får seg også til å tro på de mest absurde rosa enhjørninger. De andre skriver kronikker i avisen for å vise seg fram, og for å stemple de tilsidesatte som intolerante.

For det er tilsidesatt jeg er. Selv om et par professorer kan ha eksistensielle syn på tilværelsen som kremen kan respektere, om de ikke deler den, så er jeg fortsatt alene i verden. Jeg har blitt mindre alene enn hva Agnar Mykle var på 50-tallet, men jeg er fortsatt alene. Det er som i kultfilmen Matrix. Rundt omkring fins det haugevis av lettprovoserte, mindre kloke og masseindoktrinerte, konvensjonelle mennesker. Jeg tvinges til å sponse NRK-lisens så de kan få brød og sirkus. Men hva med oss som er utenfor? Hvorfor kan ikke NRK også tenne lys for alle de som er utenfor?

[Gjest hogwash]

Synes det blir alt for enkelt å si at statskirken har livets rett fordi kirkBYGGET står sentralt i de flestes sinn i forbindelse med slike negative hendelser.

[Gjest Gjest]

Mennesker er ikke like i noen som helst egenskaper. Omtrent alle biologiske variabler har en fordeling, som høyde, innslag av pigmentering i huden, evne til å løse puslespill, regne mattestykker, løpe fort, løpe langt, skjelettbredde, og personlighetstrekk uansett hvilket blandingsforhold av arv og miljø som har tatt deg dit du er. Noen av oss har en sterkere flokkpreget adferd enn andre. Noen begynner å gråte over mennesker de aldri har vært borti, eller ikke har tilknytning til, proporsjonalt med mediedekning, uten at jeg vil fram til at dette er kritikkverdig. Noen mennesker har sterkere behov for svart/hvitt forestillinger om verden, og atter andre ser verden i gråtoner.

Etter Utøya har man lagt opp til at kun de menneskene som er minst sosialt hemmet, kun de menneskene som har minst aversjoner mot en religiøs kultur, er de som har og skal få utløp for et behov for nærhet, for trøst, for å tenne lys, for å nedlegge kranser, osv.

Det er ikke tvil om at Gud virker samlende. Det å gå i kirken på en søndag virker samlende. Det å ha tradisjoner virker samlende. Det å være individuell filosof, er ikke noe samlende. Det å være tvilende på Gud eller ikke Gud, verdirealisme eller verdirelativisme, mening eller ikke mening, det virker ikke samlende generelt, selv om kanskje enkelte merker en viss reduksjon av ensomhet i det de treffer mennesker med tilsvarende verdensanskuelse. I hvert fall har jeg det på den måten, jeg merket lettelse da jeg først erfarte at det var oxford-profesorer som hadde publisert bøker om mine egne tanker, bl.a "myth of morality" og jeg merker lettelse når jeg leser mennesker som er flinkere med ord enn hva jeg er, sette ord på fordelen med liberale holdninger, og inkonsekvensen mellom påtatt altruisme og faktiske handlinger hos andre.

Poenget er at det fins mange ateister i Norge, men vi svømmer rundt med få samlingspunkter. Mange av oss har beholdt kirken, fordi vi liker den, selv om vi ikke klarer å bli komfortable ved å se på både moral og vandrehistoriene dens som noe mer enn et sosialt bekvemmelig teppe. Humanistene forsøker å bygge opp sine samlingspunkter, men de mangler da et naturlig midtpunkt, et mål for tilbedelse. Så skaper de villkårlige leveregler, og opphøyer det til noe gudommelig og absolutt. De snakker om at mennesker er like mye verdt, selv om alle som ikke er helt syke i toppen, skjønner at du verdsetter dine egne barn titusenganger høyere enn et sykt barn i asia du aldri engang har sett.

Det er ingen selvfølge at man må bevare tankegods fra fortiden, det er bekvemmelighetene som gjør at vi ikke gir slipp, og de som er mest sosialt impregnerte, de får seg også til å tro på de mest absurde rosa enhjørninger. De andre skriver kronikker i avisen for å vise seg fram, og for å stemple de tilsidesatte som intolerante.

For det er tilsidesatt jeg er. Selv om et par professorer kan ha eksistensielle syn på tilværelsen som kremen kan respektere, om de ikke deler den, så er jeg fortsatt alene i verden. Jeg har blitt mindre alene enn hva Agnar Mykle var på 50-tallet, men jeg er fortsatt alene. Det er som i kultfilmen Matrix. Rundt omkring fins det haugevis av lettprovoserte, mindre kloke og masseindoktrinerte, konvensjonelle mennesker. Jeg tvinges til å sponse NRK-lisens så de kan få brød og sirkus. Men hva med oss som er utenfor? Hvorfor kan ikke NRK også tenne lys for alle de som er utenfor?

Har overhode ikke inntrykk av at du er alene. Som religiøs person blir man halsehugget av ateister så fort man befinner seg på et eller annet vorspiel eller fest.Der skal de sitte og kjede deg med å "overbevise deg" om hvor tett du er i pappen som er religiøs. Det slår aldri feil. Noen er også rimelig "aggressive" på dette område.

Hvis du syns det mangler møtepunkter så er det vel en løsning å begynne å opprette dette og organisere seg sammen, med folk som har din samme overbevisning?

[Gjest Gjest]

Synes det blir alt for enkelt å si at statskirken har livets rett fordi kirkBYGGET står sentralt i de flestes sinn i forbindelse med slike negative hendelser.

Noe jeg syns Statskirken kan begynne å ta inn over seg..

[Gjest Gjest]

Men du kan jo ikke være kristen hvis du ikek tror på gud. Er ikke det en av kriteriene for å være kristen? Man kan jo ikke velge hva som avgjør om en er kristen eller ikke, det går jo ut på om man tror på kristendommens grunnprinsipper eller ikke.

Du kan fint være kulturelt kristen selv om du ikke har noe personlig forhold til Kristus.

I Norge lever nordmenn på den måten i hverdanen sin, så ja, de er kulturelt kristen. Bare se på når det er fridager og ferier her til lands..Hva som spises og drikkes.Hvilke navn folk har og hvilke ordtak som sirkulerer. Banneordene.Tradisjonene, som mange ikke egentlig aner opphavet til, men som de har like fullt.

Hva folk har av tradisjoner ved overgangsfaser i livet sitt.

Normer for adferd i samfunnet.

Så ja, Norge er kulturelt kristent.

[Gjest Gjest]

Hvilke navn folk har og hvilke ordtak som sirkulerer. Banneordene.Tradisjonene, som mange ikke egentlig aner opphavet til, men som de har like fullt.

Hva folk har av tradisjoner ved overgangsfaser i livet sitt.

Normer for adferd i samfunnet.

Vidar, Frøydis, Yngve...

Helvete (viti = straff) betyr 'reise til Hel (gudinne)'.

(Hel= Underverdenen og 'den skjulte'.

Julefeiringen vår har ingenting med kristendomen å gjøre.

Vårbrullyp har med Vanene (Frøya og Frøy) å gjøre...

Etc...

[Gjest Gjest]

Normer for adferd i samfunnet.

Vi velger selv samliv og gud...

Og kristendommen kan ikke krediteres visse mellommenneskelig verdier, mennesker kan. Jeg vil til og med påstå at kristendommen er en norrøn/middelaldersk religion som som stort sett forsvant i opplysningstiden, da vi fikk åsatroen.

[Gjest Gjest]

Vidar, Frøydis, Yngve...

Helvete (viti = straff) betyr 'reise til Hel (gudinne)'.

(Hel= Underverdenen og 'den skjulte'.

Julefeiringen vår har ingenting med kristendomen å gjøre.

Vårbrullyp har med Vanene (Frøya og Frøy) å gjøre...

Etc...

Så da betyr dette at vi er mer kulturelt lik hinduer, muslimer, buddhister og taoister, og ikke er i samme kulturelle tradisjon som Europa forøvrig..

Om du ønsker å vise til hvordan kristendommen har tradisjon for å tilpasse seg lokale forhold, slik at den på den måten har vist seg å vellykket ekspandere, så betyr ikke det at vi ikke er kulturelt kristne i dette landet, med en felles referanseramme som den øvrige kristne verden.

Vårbryllup? Påstår du at alle gifter sg om våren også, nå...

Er helvete det eneste banneordet her til lands?

Hva med Andreas,Mikael, Johannes,Hans, Kristoffer, Gustav,Christian, Maria, Elisabeth, Ruth, Eva, Kristine, Johanne og den gjengen der?

Hva med familien Hansen, Johansen, Kyrkjebø og Kristiansen?

The list goes on...

Stedsnavn som Kirkenes og Kyrkjebygdheia?

Du kan gjerne vise til gamle tradisjoner med rot tilbake til vikingetida, men landet har vært kulturelt kristent i 1000år. Det er et stykke tid.

Sammeligner du med andre land og kulturen i andre deler av verden, så er den kristne kulturbakgrunnen her på berget helt klar og tydelig.

Bare ta en kikk på flagget og nasjonalsangen ..