fra VG i dag

[Pimp]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/tidslinje/#art=10081558

Jeg hadde aldri klart å være lykkelig på en sånn dag, men alle er forskjellige.

[AnonymBruker]

Hva er egentlig poenget med innlegget ditt?

Som du selv sier så er alle forskjellige. Hun giftet seg, og hun ønsket å ha gode minner fra den dagen. Det skal hun få lov til uten dårlig samvittighet.

Forsiden av VG helg vitner om at det er på høy tid å finne andre ting å skrive om enn Utøya.

"Født 22/7 Seks par om å bli foreldre i terrordøgnet"

Verden sirkler ikke om Utøya. For de som mistet sine kjære der er det grusomt, men folk gifter seg, folk får barn som på en hvilken som helst annen dato. Da skal de få lov til å ha gode minner fra 22/7.

Jeg vet at innlegget minn sikkert virker noe kynisk, men det får så være.

[I Grosny]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/tidslinje/#art=10081558

Jeg hadde aldri klart å være lykkelig på en sånn dag, men alle er forskjellige.

Jeg tror mange sperrer ute vond info. Artikkelen var en interessant psykologisk observasjon, men jeg synes det var feil å henge ut den bruden med fullt navn.

[Gjest Heloise]

Jeg hadde også vært lykkelig om jeg hadde giftet meg/fått barn den dagen, men hadde selvfølgelig følt sorg og smerte pga. det som skjedde og ovenfor alle berørte den dagen fordet. Selv hadde jeg en veldig god dag den 22, og hadde min egen ting å være glad for. Betyr ikke at jeg var mindre i sjokk og trist pga. det som skjedde.

[AnonymBruker]

Jeg tror nok den det gjelder tenkte på det og lot seg informere om det i dagene etterpå. Hadde jeg gifta meg da hadde jeg heller fortsatt festen enn å stå og prate om negative ting og skru på Tven med en gang. Det er selvfølgelig kjempetrist, men man må passe på å fortsette livet, spesielt de gode tingene når sånne ting skjer. Jeg tror nok ikke noen av ofrene har lyst til at alle skal gå i kjelleren heller...

[AnonymBruker]

Jepp! Alle forskjellige, og takke seg til for det.

[Gjest Cosette]

Herregud.

Hva kunne dette brudeparet gjøre fra eller til i denne situasjonen, tenker du? Mest sannsynlig hadde de gledet seg til denne dagen lenge, og forhåpentligvis gifter man seg kun én gang i livet. Hva gjorde DU egentlig 22/7, annet enn å sitte klistret til tv-en? Ikke noe galt i det, det samme gjorde jeg, men jeg kan nok med rimelig stor sikkerhet si at jeg også ville ha fortsatt bryllupsmiddagen min såfremt gjestene også ønsket dette. At gjerningsmannen ikke skulle få ødelegge dagen og lykken var da en helt legitim tanke.

Dessuten - på dagtid 22/7 fremsto ikke situasjonen som like ille som vi nå vet at den var. Selv om eksplosjonen i regjeringskvartalet var rystende, så var ikke skadeomfanget på nær like stort som f.eks. 11/9. (For de som ble rammet spiller dette naturligvis ingen rolle - men det spiller en rolle for i hvilken grad livet stopper opp for alle som befinner seg i Oslo og omegn). Omfanget av skytingen på Utøya kom heller ikke skikkelig frem før på kvelden/natten og ikke minst morgenen etter.

Jeg er enig med AB#2 i at media tyner denne saken nå for alt den er verdt - come on, "født 22/7"?? For disse foreldrene er 22/7 først og fremst dagen de fikk barn. Det er helt naturlig at man berøres mest av det som skjer nærmest en selv, og når man møter ungen sin for første gang tror jeg det meste annet havner i skyggen. Jeg vet ikke, jeg er vel kynisk jeg også, men jeg synes det blir noget overdrevet å skulle gi barn tittelen "22/7-barn" i samme stil som man gjorde med milenniumsbarna som ble født kl 00.00 i år 2000.

[Kråkesaks]

22. juli var en forferdelig dag, men mange opplevde også positive ting på denne dagen. Fødsler og bryllup er positive ting og for de som fikk barn eller giftet seg da må selvfølgelig få lov til å føle glede over det. Det blir helt absurd hvis man ikke skal ha "lov" til å ha gleder selv om forferdelige ting skjer.

[Mooria]

Hallo? Mener de at de skulle avlyst hele bryllupet for å dra hjem, legge seg på sofaen og se på nyhetene?

Tipper du er en av dem som mente at alle måtte bure seg inne etter 22.juli "av respekt for de som er berørt", holde seg innendørs og helst ikke spise ute, for det var respektløst?

JA, det var trist og grusomt og alt det der, jeg holder meg oppdatert på denne saken og tenker selvsagt en del på dette. Men de tingene som er bra i livet mitt blir faktisk ikke mindre bra av den grunn.

Og dersom jeg hadde født et barn akkurat den dagen, hadde jeg faktisk vært like lykkelig for å få det barnet som på en hvilken som helst annen dag.

Jeg er ikke direkte berørt av denne tragedien. Jeg gjør det jeg kan for å vise respekt for de som er rammet, men ut over det så er det faktisk INGENTING jeg kan gjøre, så jeg velger å leve som normalt, og forbeholder meg retten til å være lykkelig og fortsette å glede meg over de små tingene i hverdagen. Faktisk!