Mislykket barnehageoppstart

[AnonymBruker]

Vi har hatt en vanskelig start i barnehagen. Tilvenningen gikk av ulike grunner ikke spesielt bra, og nå 8andre uka), gråter h*n store deler av dagen. Har hatt noen ok dager innimellom. Spiser og sover godt og er strålende blid hele ettermiddagen etter at vi kommer hjem. dersom en av oss foreldrene er i barnehagen (f.eks ved henting9 er h*n også veldig fornøyd og vil gjerne leke, men ellers er det altså ikke en spesielt positiv opplevelse. Dette sliter på oss alle, så jeg trenger sårt tips om hva som kan gjøres (...eller få høre at andre har hatt det på samme måte. Det hjelper å høre at vi ikke er alene...).

[Miss moneypenny]

Dere er ikke alene, det er veldig vanskelig her og. Hun gråter veldig mye, og jeg synes det er helt forferdelig. Jeg har egentlig ikke noen tips, men min plan fremover er å gi så korte dager som mulig, gi henne ekstra tilvenningstid. Samt prøve å gi henne så mye positive opplevelser som mulig når vi kommer hjem, sånn at hun legger seg for kvelden med fine minner. Håper det går bedre for dere (og oss) etterhvert, og at det kommer noen gode råd til oss her

[FangeLiv]

Hvor gammelt er barnet?

[AnonymBruker]

14 mnd

[tingeling]

Har dere snakket skikkelig med ped. leder? Det kan godt hende at dere trenger å finne en god måte å samarbeide på. Vi har fått masse hjelp, forsåvidt med andre situasjoner, når vi har bedt om råd.

Lykke til

[Harlekin]

Jeg lurer litt på hvorfor tilvenningen ikke gikk så bra? Var det noe barnehagen gjorde eller ikke gjorde som var feil eller dere opplevde som uheldig?

Hvis det ikke er det, og dere rett og slett er engstelige selv eller barnet er engstelig/redd, ville jeg bare tatt tiden til hjelp. Ha korte dager, ha en positiv holdning til barnehagen og vis den tydelig til barnet, be personalet om ekstra hjelp, osv.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Merkelig nok gikk det plutselig bedre i dag etter noen håpløse dager. ingen gråtingm bare lek og kos...jaja. Håper det fortsetter. Har satset på korte dager slik flere av dere foreslår. Kanskje det har vært til hjelp. Uansett går det riktig vei nå.

[Harlekin]

Så kjekt da! Lykke til videre med barnehagen

[Dyregod]

Forstår veldig godt at du er frustrert og syns dette er trist. Jeg er ped.leder i en barnehage og erfarer selv at alle barn er forskjellige og trenger ulik tilvenningstid. Jeg har opplevd 2 åringer som gråter lenge, og barn på 10 måneder som ikke gråter i det hele tatt. Dette er individuelt og derfor er det viktig at man prøver seg fram i samarbeid med barnehagen

Men noe av det aller viktigste er at man er klar, tydelig og ærlig med barnet, uansett alder. Det kan være vanskelig å gå fra barnet ditt som gråter, men det beste du kan gjøre ved levering er at du følger barnet inn på avdelingen, er der kort tid før du sier ordentlig hadet til barnet ditt og GÅR, ikke nøler eller blir stående utenfor for å lytte. Dersom du nøler fordi barnet gråter kan det enten tro du skal bli der, og bli enda mer skuffet når du da drar på nytt, eller barnet tror det fungerer å gråte for å ha deg der litt lenger så da kan h*n fortsette med dette.

Nå vet jo ikke jeg helt hvordan dere gjør det ved henting og levering, men tenkte bare å gi et tips:)

Korte dager er veldig lurt hvis h*n er utrygg for da vet h*n at du kommer tilbake etter ikke så lenge

Bra at det går bedre nå, håper dette fortsetter Vær oppmerksom på at det KAN komme et tilbakefall med gråting etter et par uker, men dette er helt vanlig fordi de skjønner at dette er permanent og at de dermed ikke får se sine foreldre like mye, men dette finner de seg i ganske fort:)

Lykke til=)

[Dyregod]

Og en ting til er at det kan være fint for barnet om du er igjen litt i barnehagen når du henter, så kan barnet vise hva h*n har gjort/gjør i barnehagen og de blir tryggere av å være der sammen med deg.

[FangeLiv]

Min unge begynte i fjor da hun var 15 måneder.

Det var tøft den første tiden. Hun gråt ikke hele dagen som du beskriver, men veldig når jeg eller pappaen skulle gå fra henne. Etter vi var gått roet hun seg og hadde det tilsynelatende fint. Men hjemme gikk hun fra å være ei superblid og grei jente, til å være grinete, sutrete og "vanskelig" hele ettermiddagen.

Huff, det var så fælt, og jeg vurderte veldig å bare slutte å jobbe og heller være hjemme med henne. Men måtte bare holde ut seks uker pga et prosjekt jeg ikke kunne trekke meg fra. Så for meg å lide oss gjennom disse ukene med ei jente som ikke hadde det bra.

Me to uker etter første tilvenningsdag sluttet hun å gråte når vi leverte, sa bare ha det og begynte å leke.

Jeg var ikke fornøyd da heller, tenkte at "åh, nå er hun blitt institusjonalisert, hun har skjønt at hennes stemme ikke teller og at det ikke er noen vits å gråte og protestere for mamma stikker fra henne uansett".

Hadde en samtale med ped.leder på avdelingen der jeg fortalte hvordan vi (mest jeg) opplevde det, og hun tok seg god tid til å fortelle om dagene til ungen vår, og vi skjønte at hun virkelig trivdes (lekte, sang, danset, skaffet seg venner osv). Og vi "fikk tilbake" den blide jenta vår på ettermiddagen også. Hun ble sitt strålende selv igjen, og har siden hatt enormt mye glede av barnehagen.

Poenget er at jeg vet hvordan du har det, og det er så fælt nå i begynnelsen. Men gi barnet tid. Selvfølgelig lytt til h*n og gi h*n korte dager, kanskje en hjemmedag i uka nå i begynnelsen osv, men la h*n få tid til å omstille seg. Jeg var hvertfall litt kjapp til å dømme, var jo faktisk i ferd med å gi opp hele greia etter bare ei uke .

[AnonymBruker]

Takk for enda flere gode råd. Vi har som sagt hatt korte dager, og det som har vært ok, er at hun har vært veldig blid på ettermiddagene, så det virker ikke som hun egentlig har opplevd det som veldig traumatisk i barnehagen. Når jeg kommer og henter, vil hun også gjerne vise meg leker og leke videre, så jeg tror ikke det egentlig er at hun misliker barnehagen, men at hun bare egentlig helst ville hatt oss der...Vi har vært konsekvente med å gå uten å nøle når vi sier hade. Jeg var egentlig glad for å få tips om at vi kunne bruke litt tid sammen med henne ved henting. Det er nemlig noe jeg selv foreslo for barnehagen for noen dager siden. De var først motvillige fordi de mente hun da ville tro at vi alltid ville være der. Mitt argument var imidlertid at hun da for det første ville se at vi var trygge på barnehagen. Deretter ville hun få en fin avslutning på dagen slik at hun ikke gikk nærmest gråtende hjem. I tillegg tenker jeg at det at vi er der litt, gjør at hun får en trygg base for å utforske, istedet for at hun er mest opptatt av at vi ikke er der, og derfor ikke tar seg tid til å finne ut at barnehagen er et ok sted. Jeg ser jo at hun er trygg på å være alene sammen med personer vi har vært mye sammen med. Etter å ha forklart tankegangen min, ble vi enige om at det kunne være en vei å gå. Men nå har det altså gått litt bedre, så vi håper det fortsetter!

[tingeling]

Det kan også være lettere at far leverer, ihvertfall min erfaring.

[Lassie]

Det er grusomt mens det står på! Jobber i barnehage selv, men er også mor selv, og har sett dette fra "begge sider". Og for alle parter er det knalltøft mens det står på, kjempevondt og grusomt, - men det blir bedre! Jeg har "skrekkhistorien" med barn som gråt store deler av dagen i nesten 4mnd, hvor foreldre har fått advarsel på jobbene sine fordi de har fått så høyt fravær (måtte hatt korte dager på barna osv), men tilogmed de barna har slått seg til ro etterhvert! Har aldri opplevd barn som har grått hele året.

Nå ser jeg du har fått flere gode råd, særlig Dyregod støtter jeg

En hjemmedag i uka som ble foreslått vil jeg nok kanskje ikke anbefalt, mye heller hver dag men kortere dager. I verste tilfeller bare et par timers dager, sånn at de ser at mamma/pappa kommer tilbake, og så strekke tiden etterhvert.

Veldig fint å høre at det har blitt bedre da!

[Aftensol]

Vi hadde det sånn i begynnelsen vi også, etter et par uker så gikk det over, men det var fremdeles grining hver mandag.. Da hadde hun vært hjemme med oss i to dager og trodde alt var tilbake til "normalen" med å være hjemme med mamma/pappa...

Men det gikk over det også etter noen uker.. Så vi prøvde ikke den med å la hun være hjemme en dag i uken.. Så se hvordan hun er på mandag før dere eventuelt tester ut å ha hun hjemme en dag i uken

[Dyregod]

Det er fint å høre at det går bedre. Da blir det nok bare bedre og bedre:) Det er som regel verre for foreldrene enn for barnet.

Det å ha barnet hjemme en dag i uken er en god tanke, men det beste er at barnet blir vant til å være der hver dag. Men om du vil ha en fridag ville jeg lagt den midt i uka så ikke det blir for lang tid fra barnehagen.

[AnonymBruker]

TS igjen her. Takk for nye svar. Vi har vurdert det slik at det er bedre med korte dager enn en fridag i uka (jeg har mulighet til å sjonglere litt, men kan ikke både ha korte dager og en dag fri). Dette for at det blir mest mulig regelmessighet og rutine med det å gå i barnehage nå i starten, og minst mulig oppbrud a la helg, iom at vi ser at mandager er vanskelige. Etterhvert kan det hende jeg går over til en fridag og da har henne hjemme eller lar henne få en veldig kort dag, men tror forutsetningen for det, er at hun først blir vant til barnehagen. Nå blir det spennende å se hvordan det går i morgen. Er forberedt på at det blir en vanskelig dag, men litt lettere å takle det når vi vet at det gikk så fint mot slutten av forrige uke. I dag har vi vært på barnehagens uteområde og lekt slik at hun forhåpentligvis kan huske det til i morgen og forbinde barnehagen med noe gøy...

[Miss moneypenny]

Så godt å høre at det går bedre for dere, det går bedre her også! Torsdag og fredag var de beste dagene så langt sa personalet. Jeg tenker som deg, at det er best med korte dager fremfor en fridag.

Lykke til videre! Og selvom jeg ikke er ts må jeg bare si takk for gode svar, de har hjulpet meg også

[Lassie]

Synes du tenker veldig fornuftig, TS!

[Rainbow]

Det går seg nok til. Jeg var (hmm, 26 år gammel historie dette, men jeg har ikke egne barn å sammeligne med) veldig redd for å gå i barnehagen, og grein visst hver gang. Klamra meg til mamma, og da hun var med og prøvde å vise meg at det var trygt å sitte med de andre barna satt jeg to meter unna og var sur.

Men etter hvert kvikna jeg til og stortrivdes! Så ungen trenger vel bare litt tid på å venne seg til å være uten foredrene sånn plutselig.

Forresten, hvorfor skriver alle h*n så ofte, selv om de poster som anonym? Det er jo umulig å finne ut hvem det dreier seg om når man er anonym, så hvorfor kjønnsnøytralisere ungen i tillegg? (Ikke ment som kritikk, altså, ser bare at det snakkes om h*n stadig vekk i alle mulige tråder her inne).