26 og føler meg ned

[solange_paulsen]

Ble 26 i dag ... 26 og føler med dårlig av det at jeg har ikke gjort noe i livet enda... for en følelse må jeg si... som om disse årene, den tid var brukt til ingenting... ikke helt ingenting, men kunne vært mer.

Og det verste er at jeg sitter her og skriver om dette nå, mens imorgen skal jeg "bremse" igjen med livet mit. Ja "bremse" passer bra. DEt tar alt for mye tid for å begynne å gjøre noe: bekymringer, tanker tar altformye tid i livet mitt i stedet for noen aktive handlinger.

Kansje det er noen her som føler litt det samme, eller følte, og klarte å gå ut av det.

[Heart]

Hva er det du mener du burde ha klart til nå? Er det noe du savner i livet ditt?

26 er da ingen alder.

(Det heter forresten "føler meg nedfor", men alle skjønner hva du mener.)

[solange_paulsen]

Hva er det du mener du burde ha klart til nå? Er det noe du savner i livet ditt?

26 er da ingen alder.

(Det heter forresten "føler meg nedfor", men alle skjønner hva du mener.)

"Savner" alle de drømmene jeg hadde (og har), som må og kunne ha vært alerede i livet.

(takk for å vise språkfeil, det hjelper mye med norsken min)

[FantasDick]

Gratulerer med dagen!

Som Heart sier; 26 er da ingen alder, du har masse tid til å gjøre det du vil enda - det er aldri for seint! Og føler du at det tar for mye tid og bekymringer så ikke tenk, just do it.

Om det er noen trøst så føler jeg også at det er mye jeg skulle ha gjort osv. Jeg er 25 - tidlig midtlivskrise på gang!

[Heart]

"Savner" alle de drømmene jeg hadde (og har), som må og kunne ha vært alerede i livet.

Du synes ikke det er litt tidlig å begynne å gi opp drømmene når man er 26?

Jeg vet selvsagt ikke hva slags liv du har, og om du generelt er fornøyd eller misfornøyd med det, men jeg synes ikke du skal måle det opp mot hvor mange av drømmene dine som har gått i oppfyllelse frem til nå.

Hvem vet, kanskje går de i oppfyllelse snart. Kanskje ikke. Kanskje får du helt nye drømmer og mål. Vær for all del ikke misfornøyd fordi livet ditt nå ikke er sånn som du trodde det ville være da du f.eks. var 18, for det går ikke an å detaljplanlegge livet. Your choices are half chance. So are everybody else's.

(takk for å vise språkfeil, det hjelper mye med norsken min)

Bare hyggelig.

[AnonymBruker]

Veldig bra svar Heart.

[AnonymBruker]

Jeg ble 30 nå ... jeg har krise jeg! Du har iallfall 4 år på deg før du blir 30, og på å få til noe i livet ditt.

Lær mer norsk, og du vil bli dyktig.

Studer og få deg en bra jobb.

Gjør ting du liker i livet.

Lev i nuet og gjør det som gjør deg glad

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik krise da jeg var 25.. Hadde ingenting, annet enn gjeld og inkassoer. Ble skikkelig deppa av å ha det sånn.. Hev meg rundt og fikk meg en grei jobb, tok opp fag, betalte ned gjeld, søkte meg inn på studier, kom inn, fikk jeg meg kjæreste, var på utveksling, fikk høyere utdanning med ålreite karakterer, en trivelig jobb, reiste jorden rundt og kom hjem og kjøpte meg hus.

Fylte nettopp 30, og hadde ikke lenger noen krise. Det har vært noen tøffe år siden jeg samtidig har slitt med angst og depresjon, men det meste er mulig her i Norge om man jobber hardt for det.

Jeg kjenner ikke helt til hjelpeordninger, men jeg vet om folk som har fått utdanning gjennom NAV. Det finnes sikkert andre muligheter også. Snakk med studieveileder, fastlegen din etc. Alt vil ordne seg til slutt!