barnehage for 1-åringer

[Gjest ab]

Hei!

Jeg har ei jente 1,5 år som vi har valgt å ikke ha i barnehage, har dagmamma til henne et par dager i uka. Hva tror dere om at vår jente ikke går i barnehage, og isteden er mye hjemme og sammen med oss foreldrer? Tror dere hun kommer etter andre barn sosialt sett, eller vil dette uansett jevne ut seg. Jeg syns det virker veldig styrete og rørigt for så små barn i barnehage, og tror kanskje ikke altid di får den omsorg og trygghet di trenger.

[Soon]

Dette må hver enkelt foreldre bestemme selv, men jeg tror ikke mitt barn har hatt det styrete og fått lite omsorg i barnehagen.

Han stortrives og får maaasse kos av de ansatte.

Det med det sosiale, så vil det nok uansett jevne seg ut etterhvert

[Gjest Thessie!]

Jeg vet ikke hvordan det er i andre barnehager eller hva som er normalt, men jeg har vært i praksis i en barnehage. Der hadde de 4 ansatte på 9 unger, men det var veldig vanlig at de ikke var mer enn 5 som faktisk kom i barnehagen. Dette gjør jo at de har god tid til å kose, leke og ta vare på barna. Men tror nok ikke at barnet vil ta noe som helst skade av å være hjemme med dagmamma heller.

[SummerJoy]

Det kommer jo helt an på hvor mye kontakt hun har med andre barn/andre voksenpersoner tross i at hun er mye hjemme med dere. Personlighet spiller også inn. Noen barn sliter mer med det sosiale enn andre, og trening er det aller viktigste her. Og i mine øyne er trening fra ung alder (1 år) viktig.

Man må jo også huske på at en barnehage ikke bare er et sted man stuer ungene sine, men et sted som er pliktig i å gi barna et riktig og godt tilpasset pedagoisk opplegg. Barn lærer enormt mye av å gå i barnehage - på det ene og andre måten.

Styrete og rørete - tja. Småbarnsavdelinger pleier ha færre barn, og pleier å ha en helt annen ro enn avdelinger med eldre barn. Dessuten, i mine øyne trenger ikke nødvendigvis 1 åringer å pakkes inn i bomull heller, liv og røre gjør dem bare godt. Det er jo ikke slik at stille omgivelser er det eneste trygge.

[sinne]

har et bonusbarn på snart 3 som mor har valgt å ikke ha i barnehage. h*n er veldig stille, sjenert, redd for veldig mye og redd andre barn.. ser andre barn som er både på h*ns alder og yngre som går i bhg, er mer aktive og frempå. hos oss er også språket et veldig stort problem.

jeg vil anbefale deg å ha barnet ditt noen ganger i bhg om du ikke ønsker 100% plass..

men igjen det er så mange meninger og synspunkter, så hvis du mener at ditt barn har det best hjemme og hos dagmamma, og samtidig har bra utvikling ifht språk, aktivitet osv så ser jeg ikke noe galt i det.

[AnonymBruker]

har et bonusbarn på snart 3 som mor har valgt å ikke ha i barnehage. h*n er veldig stille, sjenert, redd for veldig mye og redd andre barn.. ser andre barn som er både på h*ns alder og yngre som går i bhg, er mer aktive og frempå.

Må huske på at også barn i denne alderen har forskjellige personligheter og noen er mer redd eller frampå enn andre.

[Myrthel]

Hei!

Jeg har ei jente 1,5 år som vi har valgt å ikke ha i barnehage, har dagmamma til henne et par dager i uka. Hva tror dere om at vår jente ikke går i barnehage, og isteden er mye hjemme og sammen med oss foreldrer? Tror dere hun kommer etter andre barn sosialt sett, eller vil dette uansett jevne ut seg. Jeg syns det virker veldig styrete og rørigt for så små barn i barnehage, og tror kanskje ikke altid di får den omsorg og trygghet di trenger.

Jeg har hatt alle mine 3 jenter hjemme frem til skolestart. Da de begynte på skolen, gled de rett inn i det sosiale mmiljøet. Ingen problemer, bortsett fra at de har reagert på at mange "barnehagebarn" er veldig støyete og bruker høye stemmer. Slike ting har vi lært våre at ikke er ok...

Har også sett at mange barn, som har vært en del av en "gjeng" i en barnehage - har blitt veldig usikre når de blir splittet opp fra denne gruppen på skolen.

[SummerJoy]

har et bonusbarn på snart 3 som mor har valgt å ikke ha i barnehage. h*n er veldig stille, sjenert, redd for veldig mye og redd andre barn.. ser andre barn som er både på h*ns alder og yngre som går i bhg, er mer aktive og frempå. hos oss er også språket et veldig stort problem.

Kanskje nettopp et sånt barn har ekstra godt av å gå i barnehage for å trene seg og bli trygg på andre mennesker?

EDIT: beklager, leste det sånn at h*n ble holdt hjemme nettopp fordi h*n var stille og sjenert.

Endret 10. august 2011 av SummerJoy

[sinne]

Må huske på at også barn i denne alderen har forskjellige personligheter og noen er mer redd eller frampå enn andre.

hvis du leste hele innlegget mitt så ser du at jeg selv har skrevet det sammen, bare med andre ord.

[sinne]

Kanskje nettopp et sånt barn har ekstra godt av å gå i barnehage for å trene seg og bli trygg på andre mennesker?

det er nettopp det far og jeg mener, men mor er totalt uenig og hun har daglig omsorg.

[Vibi]

Det sosiale tror jeg nok helt sikkert de tar igjen. Jeg tror imidlertid de utvikler seg raskere når de er i barnehage - spesielt mtp språk.

Jeg føler ikke at mitt barn har hatt noe styrete og masete førsteår i barnehagen. De har mesteparten av tiden vært 4 voksne på 9-10 barn, og han har vært veldig glad i spesielt to av damene, og fått masse omsorg. Han storkoser seg, og elsker å være der, og han har hatt veldig godt av å være barnehagebarn fra han var ett år. Men andre kan sikkert oppleve det annerledes.

[Arkana]

Jeg synes hun er heldig.

Jeg synes ikke noe om at små barn går fulltid i barnehage. Det sosiale tror jeg ikke du trenger bekymre deg for. Har ikke dagmammaen flere barn hun passer? Du kan jo også selv benytte deg av f.eks. babysang, åpen barnehage eller hva som måtte finnes i ditt nærområdet. Jeg tok gjerne med eldstemann på åpen barnehage fra han var rundt ett år. Da han var to begynte han i barnepark, dvs opptil 4-5 timers utendørslek om dagen. Da får han lekt og rast med andre og han trives og har mange små venner, men han er likevel mest hjemme og vi har rolige fine dager.

[Porcelain]

Som vikar i barnehage må jeg bare få lov til å skyte inn at min personlige erfaring er at også de små har det bra i barnehagen. Vi som jobber i barnehage (iallfal i de barnehagene jeg har jobbet) er veldig klar over at de er små, at de trenger ekstra omsorg og at de alltid skal føle seg trygge. De aller aller fleste stortrives i lek sammen med (eller ved siden av ) andre barn på samme alder, og konfliktnivået mellom barna er veldig lavt. Dersom det er noen som synes det er litt skummelt å være med å leke så kan de få lov til å sitte på fanget til en voksen som sitter på gulvet f.eks, og nærme seg de andre barna på en forsiktig måte samtidig som de alltid har en voksen som de er trygg på der. Vi bruker mye tid på nettopp dette

Nå er jeg ikke utdannet førskolelærer (men lærer) , og jeg vet jo ikke nødvendigvis noe om hvordan barna er ellers på døgnet, om foreldrene merker noe som de ikke forteller - men jeg kan love alle foreldre som er skeptiske men må bruke barnehage at min erfaring er at alle som jobber i barnehagen gjør sitt beste for at også de små skal ha det bra i barnehagen.

Jeg skjønner også at folk velger andre alternativer, og dersom de har økonomi og mulighet til det er det fullt forståelig! Ang støynivå som noen nevner - jeg merker at når jeg har jobbet på småbarn har jeg igjen energi når jeg kommer hjem, fordi både støynivået og tempoet er rolig - på storbarn hender det jeg må ta meg en middagshvil

[Gjest Annaires]

Så små barn har ikke bruk for bhg, men når de blir 3-4år syns jeg de absolutt har godt av å være i bhg kontra hjemme med mor eller dagmamma.

[Gjest Okusan]

Tror ikke du trenger å være bekymret

Så lenge dere har kontakt med andre og kommer dere ut, har jenta di det sikkert flott!

Må bare skyte inn at mine har gått på småbarnsavdeling i kommunal barnehage, og jeg må si at tilbudet virkelig imponerte meg. Mange ansatte per barn, veldig rolig og fin stemning, masse omsorg og kos, aktiviteter tilpasset alderen. Ikke noe styr og rør der, det kom når de ble litt eldre og kunne takle det Så etter min erfaring er det ingenting å være "redd for" når barna blir sendt i barnehagen tidlig, men som sagt- hun har det sikkert veldig bra hjemme også, hvis dere er mest fornøyd med det.

[Harlekin]

Jeg har akkurat levert 2-åringen min i barnehagen, første dag etter ferien. Hun var så glad for å komme dit igjen! Utrolig kjekt å se Hadde forberedt meg på at vi kanskje måtte tilvenne litt på nytt, siden det er nesten 2 måneder siden sist, men det var ikke nødvendig. Hun begynte som nesten 14-måneding, og har trives omtrent fra første sekund.

Hun går på småbarnsavdeling, 1-2,5/3 år, og jeg har aldri opplevd den som styrete, bare med ro og naturlig liv og røre. I barnehagen vår har de også mulighet til å dele småbarnsavdelingen i to, dersom de aller minste skulle trenge mer ro.

Altså, jeg er veldig positivt innstilt til at så små går i (gode, selvsagt) barnehager. Jeg ville nok ikke selv klart å skaffe så mange lekekamerater og morsomme aktiviteter til henne som hun får i barnehagen. Klarer du det, TS, har barnet det sikkert minst like fint hjemme hos deg. Men jeg hadde altså ikke klart det, og er veldig fornøyd med løsningen vår.

Endret 11. august 2011 av Harlekin

[Gjest Soul i.i.]

Jeg er enig med Arkana og Annaires!

Så små barn har det fint hjemme, men de må selvsagt stimuleres, være i aktivitet, gjerne leke med andre i åpen bhg etc. Gutten min begynte i bhg først nå forrige uke, han er snart 2,5 år. Ingen problemer sosialt (han er vant til åpen bhg) og han fikk skryt for et stort ordforråd. Så han har ikke tapt noe språklig på å være hjemme. Gutten min har i hvert fall hatt veldig godt av å drøye litt med bhg (men som Harlekin skriver så krever det en del av omsorgspersonene/de som er hjemme med barna).

[Myrthel]

Jeg har akkurat levert 2-åringen min i barnehagen, første dag etter ferien. Hun var så glad for å komme dit igjen! Utrolig kjekt å se Hadde forberedt meg på at vi kanskje måtte tilvenne litt på nytt, siden det er nesten 2 måneder siden sist, men det var ikke nødvendig. Hun begynte som nesten 14-måneding, og har trives omtrent fra første sekund.

Hun går på småbarnsavdeling, 1-2,5/3 år, og jeg har aldri opplevd den som styrete, bare med ro og naturlig liv og røre. I barnehagen vår har de også mulighet til å dele småbarnsavdelingen i to, dersom de aller minste skulle trenge mer ro.

Altså, jeg er veldig positivt innstilt til at så små går i (gode, selvsagt) barnehager. Jeg ville nok ikke selv klart å skaffe så mange lekekamerater og morsomme aktiviteter til henne som hun får i barnehagen. Klarer du det, TS, har barnet det sikkert minst like fint hjemme hos deg. Men jeg hadde altså ikke klart det, og er veldig fornøyd med løsningen vår.

Dette er ikke ment stygt, men trenger virkelig 1-2-3-4 åringer masse venner og aktiviteter hver dag?

Jeg var veldig opptatt av at min eldste ikke skulle "gå glipp" av noe ved å være hjemme med meg. Vi var på småbarnssang, åpen barnehage, hun gikk på flere aktiviteter... Nå i ettertid husker hun ikke noe av dette. Hun husker ikke vennene derfra (de vi ikke har fortsatt kontakt med - og hun husker ikke noe av aktivitetene). Med neste frøken ble det automatisk litt mindre aktiviteter, men hun husker heller ikke noe fra dette.

Derfor styra jeg veldig lite med vesla i forhold til tidlige venner og aktiviteter. Hun har turna fra hun var 2, ellers tok vi det rolig hjemme. Vi er en aktiv familie, med mye tur i skog og mark, vi tar ungene med på matlaging, baking og andre hussysler.

Når minste frøkna begynte på skolen, lå hun lagt over gjennomsnittet i klassen når det gjalt alt de holdt på med. Hun fikk lett venner, men hun har også en veldig fin evne til å trives godt i sitt eget selskap.

Jeg tviler ikke på at småtasser koser seg ved å bli aktivisert hele tiden, men jeg undrer på om de virkelig trenger det....

[Gjest Thessie!]

Dette er ikke ment stygt, men trenger virkelig 1-2-3-4 åringer masse venner og aktiviteter hver dag?

Jeg var veldig opptatt av at min eldste ikke skulle "gå glipp" av noe ved å være hjemme med meg. Vi var på småbarnssang, åpen barnehage, hun gikk på flere aktiviteter... Nå i ettertid husker hun ikke noe av dette. Hun husker ikke vennene derfra (de vi ikke har fortsatt kontakt med - og hun husker ikke noe av aktivitetene). Med neste frøken ble det automatisk litt mindre aktiviteter, men hun husker heller ikke noe fra dette.

Derfor styra jeg veldig lite med vesla i forhold til tidlige venner og aktiviteter. Hun har turna fra hun var 2, ellers tok vi det rolig hjemme. Vi er en aktiv familie, med mye tur i skog og mark, vi tar ungene med på matlaging, baking og andre hussysler.

Når minste frøkna begynte på skolen, lå hun lagt over gjennomsnittet i klassen når det gjalt alt de holdt på med. Hun fikk lett venner, men hun har også en veldig fin evne til å trives godt i sitt eget selskap.

Jeg tviler ikke på at småtasser koser seg ved å bli aktivisert hele tiden, men jeg undrer på om de virkelig trenger det....

Jeg selv bodde i en blokk med over 30 barn. Jeg husker tiden før skolen veldig godt og jeg husker hvor mye jeg koste meg med å være med venner hele dagen. Men tror nok ikke det er nødvendig nei, men jeg er allikevel veldig glad for at jeg opplevde det og kan huske hvor godt og gøy jeg hadde det. Men som du sier, det er nok ikke alle som husker tiden før de begynte på skolen, men det betyr ikke at de ikke har godt av det, men det er nok kanskje ikke nødvendig annet enn at det kan hjelpe på motoriske ferdigheter, språket osv. Men det betyr ikke nødvendigvis at barna vil ha problemer på noen av disse områdene dersom de ikke har all denne aktiviteten med andre barn.

[Myrthel]

Jeg selv bodde i en blokk med over 30 barn. Jeg husker tiden før skolen veldig godt og jeg husker hvor mye jeg koste meg med å være med venner hele dagen. Men tror nok ikke det er nødvendig nei, men jeg er allikevel veldig glad for at jeg opplevde det og kan huske hvor godt og gøy jeg hadde det. Men som du sier, det er nok ikke alle som husker tiden før de begynte på skolen, men det betyr ikke at de ikke har godt av det, men det er nok kanskje ikke nødvendig annet enn at det kan hjelpe på motoriske ferdigheter, språket osv. Men det betyr ikke nødvendigvis at barna vil ha problemer på noen av disse områdene dersom de ikke har all denne aktiviteten med andre barn.

Glemte en viktig ting... for det virket jo som mine barn ikke husker noe fra tiden før skolen. Det gjør de, og kommer ofte med småting de husker fra de var bittersmå...Men når jeg nevner venner de f.eks hadde på balletten, husker de ikke noen. En dag vi var i byen, spurte jeg eldstefrøkna om hun husket at hun hadde gått på dans der.... Men nei....(hun viste hun hadde gått på dans, hadde noen små glimt - og vi har jo snakket om det... men resten var borte)

Så det å huske nabovenner, og slike ting som blir med deg oppover i livet - det tror jeg sitter. Men hva med alle de vennene fra barnehagen, som havner på andre skoler eller flytter... og huskes alle aktivitetene?

Jeg tenker bare at de vennene du har før du f.eks er 4 år, vil bli visket vekk, hvis de blir borte over tid. Fra barna er 4-6 år vil minnet bli sterkere.

Nå mener ikke jeg at vi skal holde ungene vekk fra andre barn, fordi de glemmer hverandre. Selvsagt er det sunt å omgås andre barn. Men jeg tror ikke det er skadelig om de ikke finner "bestevennen" før litt senere.