Taus/frekk kollega

[AnonymBruker]

Jeg jobber et sted hvor vi ikke er mange ansatte (maks 10), og vi jobber skift, så vi er avhengige av å ha en god tone mellom oss for å trives. Vi må også kommunisere en del med hverandre mtp arbeidsoppgaver.

For litt siden ble det ansatt en ny person. H*n hilser ikke når vi kommer på jobb, oppfører seg generelt arrogant, og prater ikke med oss andre om NOE. Vi andre pleier å småprate om hva de skal/har gjort i ferien, om spesielle ting som har skjedd eller hva som helst egentlig. Denne personen er tydeligvis ikke interessert i å skape et samhold...med andre enn sjefen. Tonen mellom dem er god, og det er tydelig rævslikking mil omkrets.

Jeg er en litt "øye for øye"-person når det kommer til hvordan folk behandler meg, altså jeg ignorerer personen så lenge h*n oppfører seg slik mot meg. Dessverre blir ikke arbeidsdagen noe hyggelig av dette!

Jeg har vurdert å være superhyggelig tilbake, men jeg klarer ikke å oppføre meg falskt. Så det ender med at jeg bare er sur tilbake

Har så smått nevnt noen situasjoner til sjefen når det har passet seg, men han vil at vi skal løse slike ting selv. Ser jo den.. Dessuten elsker jo han denne personen.

Noen andre som har vært borti liknende kollegaer, eller forslag til løsninger?

[AnonymBruker]

Høres ut som kollegaen din er sjenert og at det bare er sjefen h*n er trygg nok på til å snakke med. H*n blir i hvert fall ikke mer snakkesalig av at du kaller h*n rævslikker bak ryggen h*ns.

[Rosalie]

Velkommen til den virkelige verda.

Det der er strengt tatt ikkje større problem enn de gjer det til sjølv. Kva så om personen ikkje er interessert i småprating med kollegaene sine. Slett ikkje alle er det. Det kan vere at han er blyg/sjenert (sjenerte folk sjåast ofte på som arrogante, så veit du det), eller rett og slett ikkje interessert.

Eg er sjølv særs lite interessert i generelt pisspreik, og kan oppfattest som kort og ikkje umogleg uhøfleg av enkelte av kollegaene mine. Men eg er ikkje på jobb for å få meg vener. Eg er der for å tjene pengar, og for å lære fagfeltet mitt enda betre. Nokre av dei eg har veldig god tone med, er dei to sjefene mine. Det har ingenting med smisking eller såkalla rævsleiking å gjere, men det var jo dei to som tok avgjerda om å ansette meg, og då er det naturleg at vi har ei god tone. Dei hadde jo aldri ansatt meg om eg var ein person dei ikkje klikka med.

Eg skjønner at arbeidsdagen kan virke kjedeleg og tung saman med han, men det er jo fordi de er så van med å kvitre med dei de er på skift saman med. Ikkje fordi han ikkje er interessert i å vere med på kvitringa. så lenge de kommuniserar greit om arbeidsoppgåvene, held det i massevis.

Endret 10. august 2011 av Rosalie

[AnonymBruker]

Personen er IKKE sjenert. En annen kollega vet hvem h*n er litt fra før (lite sted), og h*n er ganske "beryktet" for å være selvgod og selvopptatt.

Vi står ikke å kvitrer til hverandre hele tiden, da vi har en jobb som ikke gir mye tid til sånt. Jeg er heller ikke på jobb for å få meg venner, men jeg er opptatt av at det skal være et hyggelig og inkluderende miljø, og de som ikke engang er interessert i å hilse når de kommer på jobb ser jeg ikke på som hyggelig. Vi er som sagt ganske få ansatte der om gangen, så en bruker ikke mange kalorier på å si "hei" når man passerer hverandre.

Kommer selvsagt ikke like godt overens med absolutt alle som blir ansatt, men jeg forventer at alle er i stand til å kommunisere om arbeidsoppgaver. Det er en del rutinearbeid til den og den tiden, så en enkel enighet om at "jeg gjør det, så gjør du det" er noe resten blir enige om hver dag. Men denne personen (som er veldig klar over hvordan rutinene er, forresten), kjører sitt eget løp. Personen har også en tendens til å sjefe litt over noen av de andre ansatte som ikke tør å si i fra, så det har endt med at h*n sier at de ikke trenger å gjøre det og det (som vi MÅ gjøre), og de tør ikke si noe imot.

[Antlers]

Noen mennesker takler ikke smalltalk. Selv om det er koselig for deg å pludre om stort og smått, kan det være direkte slitsomt for din kollega. Kanskje er det stress nok å forholde seg til å snakke med sjefen. Det er ikke alle som er like utadvendte, og da må man bare forholde seg til det. Du hadde neppe likt det dersom noen forsøkte å stoppe deg fra å snakke om mindre viktige ting med andre folk som også syntes det var hyggelig. Innadvendte og utadvendte mennesker har behov for forskjellige ting. Det er ikke slik at den ene oppfører seg riktig og den andre galt, de er bare forskjellige, enkelt og greit.

Jeg blir selv fullstendig tappet for energi av unødvendig snakk i jobbsammenheng, og det holder i lange baner med et høflig hei når jeg møter opp på jobb, og deretter å få med seg evt. nødvendig informasjon. For mye smalltalk resulterer rett og slett i at jeg ikke har overskudd til å snakke med venner og familie når jeg er vel hjemme igjen, og jeg blir relativt grinete frem til jeg får ladet batteriene ved hjelp av alenetid.

Selv om jeg ikke har noe imot "Lisa" har jeg ikke lyst til å høre om de nye, fine kjøkkengardinene hennes mens jeg later som om jeg er interessert og smiler stivt. Det plager meg ikke om du og "Lisa" utveksler historier fra ferien, bare koselig det, men historier fra min ferie ønsker jeg kun å dele med venner og familie. Sier du derimot at de blå jakkene skal settes ned med 50% så sier jeg "Greit, jeg skal prise dem nå ", og om Hansen på rom 102 trenger ny bleie så er dette også viktig informasjon som er greit å få med seg.

Kanskje er denne kollegaen din innadvendt, kanskje er vedkommende sjenert, kanskje har dere bare dårlig kjemi. Synes uansett du skal behandle vedkommende med normal høflighet, og spare smalltalk til de som faktisk har glede av det. Du sier selv at du ikke klarer å oppføre deg falskt - vel, for meg føles det falskt å late som om jeg er interessert i smalltalk, så da er det bedre å la det være for min del

Endret 10. august 2011 av Antlers

[AnonymBruker]

Det handler da vel ikke om at personen ikke er interessert i smalltalk!

Det har da vært flere ansatte innom som jeg ikke "klikker" helt med, som jeg ikke smalltalker med.

Det handler derimot om normal folkeskikk, og det å klare å kommunisere om det som skal gjøres.

[AnonymBruker]

Dette er sikkert litt avhengig av type jobb, men hos oss er kollegaene nesten det som gjør hele jobben. Så jeg føler med deg, for meg er det veldig viktig å trives sosialt på jobb.

Har desssverre ikke noen gode tips eller råd, ville bare si at jeg skjønner frustrasjonen din! Må være kjipt når et menneske ødelegger jobbmiljøet deres så mye.

Og ettersom jeg skjønner det er det jo ikke bare at vedkommende ikke vil smalltalke med dere - han er direkte lite samarbeidsvillig etc overfor alle, unntatt sjefen.

Håper det går seg til, selv om det ser mørkt ut nå.

[Daria]

Det er en del rutinearbeid til den og den tiden, så en enkel enighet om at "jeg gjør det, så gjør du det" er noe resten blir enige om hver dag. Men denne personen (som er veldig klar over hvordan rutinene er, forresten), kjører sitt eget løp. Personen har også en tendens til å sjefe litt over noen av de andre ansatte som ikke tør å si i fra, så det har endt med at h*n sier at de ikke trenger å gjøre det og det (som vi MÅ gjøre), og de tør ikke si noe imot.

Da ville jeg faktisk snakker med sjefen og de andre om å få en mer fast arbeidsfordeling/-rutine -at de ansatte skal fordele oppgavene seg imellom på daglig basis høres ut som en grunnoppskrift på konflikter, overkjøring og misnøye. *snakker av erfaring* Det kan fungere i en liten gruppe med svært god personkjemi, og det er dere tydligvis ikke (lenger). Hvordan vet du om de som du sier ikke tør å si imot ham, tør å si imot dere andre...?

Det handler da vel ikke om at personen ikke er interessert i smalltalk!

Det er sånn du fremstiller det i åpningsinnlegget.

[Rosalie]

Eg pleier ikkje å "hei"e meg gjennom gangen på jobb.

Ellers høyrest det ut på meg som om de har grodd fast i eit fast mønstr, og tviheld på det no som de har fått inn ein person som vil gjere oppgåvene på ein anna måte. Kan hende han faktisk er ansatt for å snu litt på arbeidsoppgåvene?

Og den "eg gjer det, så gjer du det" hadde eg vorte sprø av i lengda. Kva med å ha faste oppgåver? Då blir ihvertfall ingenting avgløymd, og leiar veit kven han skal snakke med om det blir endringar, om oppgåver ikkje blir gjort godt nok eller avgløymd, eller om oppgåver er blitt ekstra bra gjort.

At du har kollegaer utan ballar, er ein anna sak ("tør ikke si imot han"). Og korleis kan du vite at dei tør å seie imot deg når du veit dei ikkje tør seie imot han?

ellers høyrest no ikkje miljøet ut til å vere heilt topp, då, sidan de baksnakkar ein nyansatt på måten de gjer ("En annen kollega vet hvem h*n er litt fra før (lite sted), og h*n er ganske "beryktet" for å være selvgod og selvopptatt. " Slarve, slarve, kvitre, kvitre)

Endret 10. august 2011 av Rosalie

[AnonymBruker]

Da ville jeg faktisk snakker med sjefen og de andre om å få en mer fast arbeidsfordeling/-rutine -at de ansatte skal fordele oppgavene seg imellom på daglig basis høres ut som en grunnoppskrift på konflikter, overkjøring og misnøye. *snakker av erfaring* Det kan fungere i en liten gruppe med svært god personkjemi, og det er dere tydligvis ikke (lenger). Hvordan vet du om de som du sier ikke tør å si imot ham, tør å si imot dere andre...?

Rutinene er fine som de er. Vi må være minst to stk for å utføre disse (om ikke én person kan være på to steder samtidig), og det er ikke faste personer som gjør det samme hver dag, så derfor blir vi enige ved å PRATE sammen.

Det er ingen av oss andre som overkjører/hever seg over hverandre, så det er ingen grunn til å si i fra på den måten.

[Daria]

Rutinene er fine som de er. Vi må være minst to stk for å utføre disse (om ikke én person kan være på to steder samtidig), og det er ikke faste personer som gjør det samme hver dag, så derfor blir vi enige ved å PRATE sammen.

Og det fungerer tydeligvis ikke lenger, ergo er kanskje ikke rutinene så fine likevel? Jobbrutiner bør kunne fungere så knirkefritt at det å skifte ut personer er uproblematisk, å basere seg på personkjemi er sårbart.

Det er ingen av oss andre som overkjører/hever seg over hverandre, så det er ingen grunn til å si i fra på den måten.

Alt er perfekt, du vet hvordan alle andre tenker, det er bare han nye som er en dust. Hva slags løsningsforslag var du ute etter, sa du?

[AnonymBruker]

"Eg pleier ikkje å "hei"e meg gjennom gangen på jobb. "

Det sitter kanskje en del folk gjennom gangen din da, hvis ikke er jeg glad jeg ikke jobber med deg. Når jeg kommer på MIN jobb så hilser jeg på de to-tre andre som også er der.

Ellers høyrest det ut på meg som om de har grodd fast i eit fast mønstr, og tviheld på det no som de har fått inn ein person som vil gjere oppgåvene på ein anna måte. Kan hende han faktisk er ansatt for å snu litt på arbeidsoppgåvene?

Og den "eg gjer det, så gjer du det" hadde eg vorte sprø av i lengda. Kva med å ha faste oppgåver? Då blir ihvertfall ingenting avgløymd, og leiar veit kven han skal snakke med om det blir endringar, om oppgåver ikkje blir gjort godt nok eller avgløymd, eller om oppgåver er blitt ekstra bra gjort.

Rutinene er helt fine! Og det er slik vi MÅ gjøre det, siden vi er forskjellige personer på jobb hver dag. En fast person kan altså ikke gjøre det samme hver dag. Slik har vi gjort det i alle år, og det er slik det er, aldri vært noe problem før.

Og nei, personen er ikke ansatt for å endre på noenting.

"ellers høyrest no ikkje miljøet ut til å vere heilt topp, då, sidan de baksnakkar ein nyansatt på måten de gjer ("En annen kollega vet hvem h*n er litt fra før (lite sted), og h*n er ganske "beryktet" for å være selvgod og selvopptatt. " Slarve, slarve, kvitre, kvitre)"

Ja, vi har pratet om denne personen. Har spurt en kollega om hun visste hvem denne nye personen som skulle komme er, og det visste hun. Har også spurt om det er bare meg denne personen har vært sur og tverr mot, noe som viste seg ikke stemme. Vi står ikke å prater drit, nei.

[AnonymBruker]

Dere er da voksne mennesker alle sammen. Hvis dette er så skadelig for arbeidsmiljøet og måten oppgavene blir utført, så må dere jo ta en prat med vedkommende.

Ikke "alle mot en", men f.eks. du og en til, som kan avtale et lite møte som dere f.eks. kaller planlegging. Og legg frem problemet på en saklig måte. Ikke kast dere over h*n med "vi liker ikke måten du er på", men ta utgangspunkt i "jeg føler", "jeg lurer på om", osv. Spør også om det er noe vedkommende vil ta opp, hvordan h*n ser på dette.

Hvis ikke en slik samtale er aktuelt, vel - da er faktisk ikke problemet stort nok!

Slarv og sladder som dere tydeligvis har holdt på med til nå (ref. kollegaen som "vet" at vedkommende er "beryktet"), kommer bare til å skape misstemning og i verste fall større problemer for dere på lang sikt. Dere går da ikke på ungdomsskolen?

[AnonymBruker]

Og det fungerer tydeligvis ikke lenger, ergo er kanskje ikke rutinene så fine likevel? Jobbrutiner bør kunne fungere så knirkefritt at det å skifte ut personer er uproblematisk, å basere seg på personkjemi er sårbart.

Herregud, prøver du å være vanskelig? La oss si jeg jobber i en klesbutikk, to personer på jobb, den ene personen må telle kasse på kveldstid, den andre må vaske gulv.

Synes du da det er greit at den samme personen vasker gulv hver eneste dag på jobb? I min jobb synes vi ikke at det er en god løsning, derfor P R A T E R vi sammen. Uavhengig av personkjemi! Jeg har da jobbet med kollegaer jeg ikke har hatt noe kjemi med før, men vi har da klart å jobbe sammen og bli enige om sånt fordi.

Dette handler ikke rutinene våre, det handler om personen som ikke er villig til å gjøre disse rutinene.

[AnonymBruker]

Dere er da voksne mennesker alle sammen. Hvis dette er så skadelig for arbeidsmiljøet og måten oppgavene blir utført, så må dere jo ta en prat med vedkommende.

Ikke "alle mot en", men f.eks. du og en til, som kan avtale et lite møte som dere f.eks. kaller planlegging. Og legg frem problemet på en saklig måte. Ikke kast dere over h*n med "vi liker ikke måten du er på", men ta utgangspunkt i "jeg føler", "jeg lurer på om", osv. Spør også om det er noe vedkommende vil ta opp, hvordan h*n ser på dette.

Hvis ikke en slik samtale er aktuelt, vel - da er faktisk ikke problemet stort nok!

Slarv og sladder som dere tydeligvis har holdt på med til nå (ref. kollegaen som "vet" at vedkommende er "beryktet"), kommer bare til å skape misstemning og i verste fall større problemer for dere på lang sikt. Dere går da ikke på ungdomsskolen?

Takk for et saklig svar Dette er noe jeg skal vurdere!

Om du leser svaret mitt litt lenger opp så baksnakker vi ikke, men jeg lurte på om en kollega av meg visste hvem denne personen er (man er jo nysgjerrig på sine kommende kollegaer). Og det visste hun, og hun fortalte meg kort det jeg skrev.

[AnonymBruker]

Takk for et saklig svar Dette er noe jeg skal vurdere!

Om du leser svaret mitt litt lenger opp så baksnakker vi ikke, men jeg lurte på om en kollega av meg visste hvem denne personen er (man er jo nysgjerrig på sine kommende kollegaer). Og det visste hun, og hun fortalte meg kort det jeg skrev.

Det er jo bra, men hvis dette bare får fortsette å gnisse videre så er veien kort til baksnakking ved at dere lufter problemene med hverandre istedet for kilden til problemene.

Lykke til, håper dere finner ut av det

[Daria]

Faste rutiner trenger ikke være ensbetydende med at samme person gjør det samme hver dag -det fines uendelige måter å organisere rotasjoner, skiftordninger osv på. Og nei, jeg prøver ikke å være vanskelig, jeg påpeker bare at det kan være svakheter ved hvordan dere organiserer arbeidet også. Jeg har jobbet på et sted som organiserte oppgavene etter "dette-blir-vi-enige-om"-metoden -jeg var den nye som skulle inkluderes i dette, jeg endte med alle drittjobbene og hadde jeg prøvd å gjøre noe med det hadde jeg blitt den vanskelige nye som ikke klarte å tilpasse seg...

[AnonymBruker]

For litt siden ble det ansatt en ny person.

Der sier du det, han er ny der det er ikke alltid lett å være ny i ny jobb. Og det blir ihvertfall ikke lettere av at en gjeng "skravlesyke kjærringer" går å baksnakker han. På en eller annen måte merker han sikkert at dere baksnakker han og da holder han seg unna.

Når han er ny i jobben så prøv heller å inkludere han, det du spør om behøver ikke være så avansert. "Hvordan liker du jobben feks" e.l. Forklar han hvordan ting funker og fortell om jobben, du kan sikkert mye som er verdifullt for han å vite siden han er ny og du er erfaren.

Du er problemorientert og konfliktskapende, det må du ikke være.

Prøv heller å være løsningsorientert og inkluderende, ta ansavar og vis initativ for å inkludere den nye ansatte.

Til lykke med det!

[Rosalie]

Eg har hatt mange nok rutinejobbar opp gjennom til å vite at ein må fordele oppgåvene seg i mellom. Ellers vil det bli konflikter slik de opplever no. Om ein då velger å rotere på oppgåvene eller at kvar ein har ansvaret for kvart sitt område, er noko som ein må diskutere når dei nye rutinene blir laga. for det er tydelig at rutinene deira ikkje fungerer. Hadde dei fungert, hadde de ikkje vore så avhengige av personkjemi på jobb.