Etter katastrofen.. Noen tanker rund AUF..

[AnonymBruker]

Nå blir jeg sikkert slaktet her....

..men... Sjokket har begynt å legge seg etter terrorangrepet, og tankene surrer...

Noe av det jeg begynner å reagere litt på er utsagn som at « Ungdommen som var på øya (altså AUFerne) er/var Norges beste ungdom» , «Det ypperste av unge mennesker Norge har å by på» , «Kremen av ungdom» osv...

Hva er det som gjør at disse ungdommene er bedre enn meg, eller søsteren min, eller datteren min? Hvorfor sier de sånt? Får jo helt avsmak for hele AUF.. (altså, ikke medlemmene som enkeltpersoner, jeg er virkelig STOLT over ungdommen og hvordan de har taklet dette grusomme så langt, hvordan de har hjulpet hverandre både på øya og i ettertid+++. )

Jeg ser for meg en fremtid hvor det er AUFerne, også alle oss andre hakket under..

De sier de (AUF) er det eneste som kan ta 22/7 tilbake. -..Er det det assa? Hva med oss andre som ble berørt, selv om ikke nødvenigvis fysisk.. er ikke våres sorg og følelser gyldige? Skjønner de ikke at denne katastrofen har gått HARDT inn på oss andre også, men vi forstår ikke siden vi ikke var på øya? Hva med oss som bodde i område hvor bomben sprang? Kan ikke ytre oss over sorg, fortvilelse og psykisk smerte? Det var et anngrep på samfunnet vår, ikke bare en liten gruppe.

Jeg har følt meg så tom innvendig, så ubetydelig, så hjelpesløs, det har gått SÅ SINNSYKT inn på meg! Skal ikke jeg få være med på å ta 22/7 tilbake? Hvorfor er det forbeholdt AUF? Er de blitt en slags selvutnevnt elite etter hendelsen? HELE LANDET MOBILISERTE SEG til støtte for ofrene, men de mener vi ikke kan forstå.. Jo, det er nok flere som forstår, men utrykker vi at vi gjør det, eller at vi er/var i stor sorg så føler man at man blit hånet, det er liksom ikke noe vi har rett til..

Noen timer etter massakeren blir det sagt av AUF at «VI SKAL TA UTØYA TILBAKE!!!!», kjempebra for de som greier det, men hva med resten? Skal de føle seg presset til å dra tilbake ? Hva med de som ikke klarer det? Blir de glemt de da?

Og pengeinnsamlingen som startet før første offer ble gravlagt? Pengene som skal gå til oppbygging av øya? Igjen, hva med de som aldri vil tilbake til øya? Burde de ikke heller samle inn penger til andre formål? Andre støtteordninger for offrene? Tviler på at det ikke vil være noe problem å bygge opp Utøya gjennom frivillige på dugnad, og så kan heller pengene de samler inn gå til ALLE offrene, ikke bare de som takler dette på den måten ledelsen i AUF vil!

Dette er IKKE kritikk mot enkeltpersoner på noen som helst måte! Jeg reagerer på hvordan denne saken blit gjort så politisk.. Dette her er ungdom, skoleelever.. Ikke politikk!! Jeg kommer nok ikke til å få mer sympati med AUF etter dette, tvert imot! Men som enkeltpersoner derimot, har de min fulle sympati og medfølelse!

Dette her er bare et tanke-virrvarr, har vært veldig alene om tankene mine uten noen å snakke med... Dette er kanskje ganske usammenhengende, og kanskje dere syns det er grusomt av meg å skrive/tenke som jeg gjør, men trnger å sette ord på en hel haug med tanker...

[AnonymBruker]

AUF (eller er det Arbeiderpartiet?) eiger Utøya, og det er klart det er AUF-medlemmer som skal dra tilbake på AUF-leir neste år. Landet vårt, skal alle "ta tilbake".

Personer som dør, især unge, blir alltid omtalt som de ypperste, beste, mest lovende etc, enten de er politisk aktive, eller "up end coming" innen noe annet.

[Gjest Anuket]

Nå blir jeg sikkert slaktet her....

..men... Sjokket har begynt å legge seg etter terrorangrepet, og tankene surrer...

Noe av det jeg begynner å reagere litt på er utsagn som at « Ungdommen som var på øya (altså AUFerne) er/var Norges beste ungdom» , «Det ypperste av unge mennesker Norge har å by på» , «Kremen av ungdom» osv...

Hva er det som gjør at disse ungdommene er bedre enn meg, eller søsteren min, eller datteren min? Hvorfor sier de sånt? Får jo helt avsmak for hele AUF.. (altså, ikke medlemmene som enkeltpersoner, jeg er virkelig STOLT over ungdommen og hvordan de har taklet dette grusomme så langt, hvordan de har hjulpet hverandre både på øya og i ettertid+++. )

Jeg ser for meg en fremtid hvor det er AUFerne, også alle oss andre hakket under..

De sier de (AUF) er det eneste som kan ta 22/7 tilbake. -..Er det det assa? Hva med oss andre som ble berørt, selv om ikke nødvenigvis fysisk.. er ikke våres sorg og følelser gyldige? Skjønner de ikke at denne katastrofen har gått HARDT inn på oss andre også, men vi forstår ikke siden vi ikke var på øya? Hva med oss som bodde i område hvor bomben sprang? Kan ikke ytre oss over sorg, fortvilelse og psykisk smerte? Det var et anngrep på samfunnet vår, ikke bare en liten gruppe.

Jeg har følt meg så tom innvendig, så ubetydelig, så hjelpesløs, det har gått SÅ SINNSYKT inn på meg! Skal ikke jeg få være med på å ta 22/7 tilbake? Hvorfor er det forbeholdt AUF? Er de blitt en slags selvutnevnt elite etter hendelsen? HELE LANDET MOBILISERTE SEG til støtte for ofrene, men de mener vi ikke kan forstå.. Jo, det er nok flere som forstår, men utrykker vi at vi gjør det, eller at vi er/var i stor sorg så føler man at man blit hånet, det er liksom ikke noe vi har rett til..

Noen timer etter massakeren blir det sagt av AUF at «VI SKAL TA UTØYA TILBAKE!!!!», kjempebra for de som greier det, men hva med resten? Skal de føle seg presset til å dra tilbake ? Hva med de som ikke klarer det? Blir de glemt de da?

Og pengeinnsamlingen som startet før første offer ble gravlagt? Pengene som skal gå til oppbygging av øya? Igjen, hva med de som aldri vil tilbake til øya? Burde de ikke heller samle inn penger til andre formål? Andre støtteordninger for offrene? Tviler på at det ikke vil være noe problem å bygge opp Utøya gjennom frivillige på dugnad, og så kan heller pengene de samler inn gå til ALLE offrene, ikke bare de som takler dette på den måten ledelsen i AUF vil!

Dette er IKKE kritikk mot enkeltpersoner på noen som helst måte! Jeg reagerer på hvordan denne saken blit gjort så politisk.. Dette her er ungdom, skoleelever.. Ikke politikk!! Jeg kommer nok ikke til å få mer sympati med AUF etter dette, tvert imot! Men som enkeltpersoner derimot, har de min fulle sympati og medfølelse!

Dette her er bare et tanke-virrvarr, har vært veldig alene om tankene mine uten noen å snakke med... Dette er kanskje ganske usammenhengende, og kanskje dere syns det er grusomt av meg å skrive/tenke som jeg gjør, men trnger å sette ord på en hel haug med tanker...

Mange av de ungdommene som var med på Utøya og som desverre ikke er i livet idag, var ungdom som var superengasjerte i samfunnet, veldig engasjerte i politikk, brukte sin stemmerett (hvis de var gamle nok til å stemme), brukte sitt liv på å kjempe for noe de trodde på. Derfor er mange av dem omtalt som de beste ungdommene i landet - fordi de i motsetning til mange av oss andre, faktisk tok steget ut og gjorde noe. Mange av lederne var unge men ambisiøse ungdommer som ville gjøre en forskjell. De var kreative ledere, gode ledere som kunne snakke for seg etc. De var på god vei til å kanskje bli en del av den gruppen som kunne lede landet en dag i fremtiden. Det er i grunn det jeg tror de mener med dette. At det var oppegående unge mennesker, som egnasjerte seg, som tok aktivt del i samfunnet og problemene. Det er i grunn forskjellen på meg og dem.

Utøya er jo AUF sin, de eier øya. Så det er jo klart at de vil være den gruppen som føler at det er de som kan ta øya tilbake. Og jeg tror ikke dem som ikke takler å dra tilbake til øya blir utestengt, de vil ta vare på hverandre - hjelpe hverandre, fordi alle sørger ulikt. Jeg støtter i midlertidig dem i at AUF skal dra tilbake. Jeg syns øyen skal bli brukt igjen, fordi å la den stå tom vil bare gjøre (i mine øyne) skaden verre. Den vil da bli stående tom som en evig påminnelse av smerten som ble påført mange der. For noen er det rett å dra dit og bevise for seg selv og gjerningsmannen "at jeg er sterk", for andre vil det hjelpe å aldri sette sine bein der igjen.

Det er jo politikk. Det er først og fremst en leir i regi av AUF, ungdomspartiet til Ap. De diskuteres verdensproblemer, samfunnets problemer her i Norge engasjerer seg i debatter om politiske spørsmål. Så det er jo politikk. Bare politikk diskutert ut i fra ungdommens synspunkter. Jeg oppfattet det som et angrep på Ap direkte, og det har blitt bekreftet flere ganger i media. Hvorfor skal det da ikke være politisk?

Jeg syns du skal få sørge, hvis du er pårørt på en eller annen måte har du selvfølgelig rett på det. Hovedfokuset vil nok ligge på AUF og Utøya fordi dem i tillegg til Regjeringskvartalet var målet for angrepet.

Jeg føler og at det er et angrep på samfunnet vårt, og jeg ble sterkt påvirket. Men jeg tenkte og at dette er rett og slett et angrep på Ap, regjeringen og den gruppen - fordi gjerningsmannen hadde noe imot dem. Alle sammen innenfor denne gruppen.

Jeg synes ikke det er grusomt det du tenker Man sitter jo igjen med masse spørsmål og tanker etter en slik hendelse. For min del kommer jeg ikke til å stemme Ap pga, sympati for det som har skjedd. Hvis jeg stemmer på dem er det fordi jeg er enig i sakene deres.

[sebastianen]

AUFere er såklart ikke noe mer verdt enn deg . Personlig synes jeg det er ille at vi har mistet så mange unge engasjerte mennesker .

Jeg er veldig glad vi har unge mennesker som er engasjert i politiske saker , uansett om det er AUFere eller FpUere .

Dette er såklart et angrep på AUF men og et angrep på hele vårt demokratiske system . Det er en grunn til at vi har et system der en kan ta en sak fra lokalt nivå og få den frem i stortinget og stemt over . Det er veien å gå , ikke å gå til fysisk angrep på mennesker som ikke er enige med deg .

[Gjest Badabing]

Nå blir jeg sikkert slaktet her....

..men... Sjokket har begynt å legge seg etter terrorangrepet, og tankene surrer...

Noe av det jeg begynner å reagere litt på er utsagn som at « Ungdommen som var på øya (altså AUFerne) er/var Norges beste ungdom» , «Det ypperste av unge mennesker Norge har å by på» , «Kremen av ungdom» osv...

Hva er det som gjør at disse ungdommene er bedre enn meg, eller søsteren min, eller datteren min? Hvorfor sier de sånt? Får jo helt avsmak for hele AUF.. (altså, ikke medlemmene som enkeltpersoner, jeg er virkelig STOLT over ungdommen og hvordan de har taklet dette grusomme så langt, hvordan de har hjulpet hverandre både på øya og i ettertid+++. )

Jeg ser for meg en fremtid hvor det er AUFerne, også alle oss andre hakket under..

De sier de (AUF) er det eneste som kan ta 22/7 tilbake. -..Er det det assa? Hva med oss andre som ble berørt, selv om ikke nødvenigvis fysisk.. er ikke våres sorg og følelser gyldige? Skjønner de ikke at denne katastrofen har gått HARDT inn på oss andre også, men vi forstår ikke siden vi ikke var på øya? Hva med oss som bodde i område hvor bomben sprang? Kan ikke ytre oss over sorg, fortvilelse og psykisk smerte? Det var et anngrep på samfunnet vår, ikke bare en liten gruppe.

Jeg har følt meg så tom innvendig, så ubetydelig, så hjelpesløs, det har gått SÅ SINNSYKT inn på meg! Skal ikke jeg få være med på å ta 22/7 tilbake? Hvorfor er det forbeholdt AUF? Er de blitt en slags selvutnevnt elite etter hendelsen? HELE LANDET MOBILISERTE SEG til støtte for ofrene, men de mener vi ikke kan forstå.. Jo, det er nok flere som forstår, men utrykker vi at vi gjør det, eller at vi er/var i stor sorg så føler man at man blit hånet, det er liksom ikke noe vi har rett til..

Noen timer etter massakeren blir det sagt av AUF at «VI SKAL TA UTØYA TILBAKE!!!!», kjempebra for de som greier det, men hva med resten? Skal de føle seg presset til å dra tilbake ? Hva med de som ikke klarer det? Blir de glemt de da?

Og pengeinnsamlingen som startet før første offer ble gravlagt? Pengene som skal gå til oppbygging av øya? Igjen, hva med de som aldri vil tilbake til øya? Burde de ikke heller samle inn penger til andre formål? Andre støtteordninger for offrene? Tviler på at det ikke vil være noe problem å bygge opp Utøya gjennom frivillige på dugnad, og så kan heller pengene de samler inn gå til ALLE offrene, ikke bare de som takler dette på den måten ledelsen i AUF vil!

Dette er IKKE kritikk mot enkeltpersoner på noen som helst måte! Jeg reagerer på hvordan denne saken blit gjort så politisk.. Dette her er ungdom, skoleelever.. Ikke politikk!! Jeg kommer nok ikke til å få mer sympati med AUF etter dette, tvert imot! Men som enkeltpersoner derimot, har de min fulle sympati og medfølelse!

Dette her er bare et tanke-virrvarr, har vært veldig alene om tankene mine uten noen å snakke med... Dette er kanskje ganske usammenhengende, og kanskje dere syns det er grusomt av meg å skrive/tenke som jeg gjør, men trnger å sette ord på en hel haug med tanker...

Jeg personlig ser på de som kjekk norsk ungdom, nettopp fordi de er engasjerte og aktive. Jeg er ikke hverken med i AUF eller AP, men jeg er helt enig i at ungdom som engasjerer seg innen frivillige eller politiske organisasjoner er bra ungdom, kanskje mer enn de som sitter på LAN.. Det er nettopp det at det er idealistiske ungdommer. Og det ville jeg synes om det var Fpu også, som er mot det meste av det jeg står for, men de engasjerer seg fortsatt i noe, framfor å ha bilråning eller noe sånt som hobby..

Men det er nok mer det at de har blitt en type martyrer kanskje? Og som AB sier, alle unge som dør blir jo dratt frem på den måten, som kremungdom. Det meste av ungdom er jo egentlig kremungdom - nettopp fordi de er unge og idealistiske og hverken har rukket å gjøre så mye galt eller bli kyniske.

Du sier at du kan forstå. Det tror jeg egentlig få kan. Jeg har opplevd store tragedier nå nylig, men det er "normale" tragedier og normal sorg, om enn ganske mye på en gang. Det kan fortsatt ikke sammenlignes med at noen skyter mine nærmeste i kaldt blod fordi de tror det er riktig, og se blodige lik overalt. At de blir jaktet på på den måten. Jeg tror ikke vi som ikke har nær tilknytning kan forstå, selv om vi også føler sorg og maktesløshet.

Jeg tror de kommer til å ha full forståelse for de som ikke orker, men det å ta Utøya tilbake som de sier, er jo faktisk den beste måten å bearbeide dette på.

Hva pengene skal gå til, vil vi vel alle ha forskjellige meninger om. De regnet vel bare med at Utøya var det som flest ville synes var et godt formål. Jeg synes de skulle gått til ungdomsarbeid mot rasisme og fascisme. Noen andre synes sikkert noe helt annet. Utøya er et "trygt" formål som de fleste kan godkjenne.

[AnonymBruker]

Når det kommer til å ta tilbake Utøya er det selvfølgelig AUF som skal gjøre det, men jeg syns det blir feil å si så raskt at "VI SKAL TA UTØYA TILBAKE!" Hvordan tror dere de AUF medlemmene som ikke orker tanken på dette føler seg da? Glemt? At de ikke betyr så mye hvis de ikke greier å være en del av dette felleskapet nå med en gang, men trenger litt tid før man klarer å tenke i de baner?

Jeg leste for noen dager siden om AUFere som skriver at "Det er VI, AUFerne som er de som må ta landet vårt tilbake".

Og en ting, det er MANGE ungdom som er veldig engasjerte og dyktige i hva de gjør, politikk eller ikke...

(Jeg syns desuten at en viss arbeidserfaring fra det "virkelige" liv burde være et must for alle politikere i toppsjiktet! De viser ofte ikke den alt for store innsikten i hvordan hverdagslivet er for mannen i gata, er ikke nødvendivis best med politikere som kun har drevet med politikk fra barnsben ..)

[AnonymBruker]

Jeg personlig ser på de som kjekk norsk ungdom, nettopp fordi de er engasjerte og aktive. Jeg er ikke hverken med i AUF eller AP, men jeg er helt enig i at ungdom som engasjerer seg innen frivillige eller politiske organisasjoner er bra ungdom, kanskje mer enn de som sitter på LAN.. Det er nettopp det at det er idealistiske ungdommer. Og det ville jeg synes om det var Fpu også, som er mot det meste av det jeg står for, men de engasjerer seg fortsatt i noe, framfor å ha bilråning eller noe sånt som hobby..

Men det er nok mer det at de har blitt en type martyrer kanskje? Og som AB sier, alle unge som dør blir jo dratt frem på den måten, som kremungdom. Det meste av ungdom er jo egentlig kremungdom - nettopp fordi de er unge og idealistiske og hverken har rukket å gjøre så mye galt eller bli kyniske.

Du sier at du kan forstå. Det tror jeg egentlig få kan. Jeg har opplevd store tragedier nå nylig, men det er "normale" tragedier og normal sorg, om enn ganske mye på en gang. Det kan fortsatt ikke sammenlignes med at noen skyter mine nærmeste i kaldt blod fordi de tror det er riktig, og se blodige lik overalt. At de blir jaktet på på den måten. Jeg tror ikke vi som ikke har nær tilknytning kan forstå, selv om vi også føler sorg og maktesløshet.

Jeg tror de kommer til å ha full forståelse for de som ikke orker, men det å ta Utøya tilbake som de sier, er jo faktisk den beste måten å bearbeide dette på.

Hva pengene skal gå til, vil vi vel alle ha forskjellige meninger om. De regnet vel bare med at Utøya var det som flest ville synes var et godt formål. Jeg synes de skulle gått til ungdomsarbeid mot rasisme og fascisme. Noen andre synes sikkert noe helt annet. Utøya er et "trygt" formål som de fleste kan godkjenne.

Syns du har skrevet et godt og ballansert innlegg!

Jeg tror det er mulig å forstå hva de opplevde på øya(for noen hverfall), men desto værre for å forstå ettervirkningene, og det er kankshe det som er verst å takle?

Og det er vel ikke èn måte som er den beste å takle det på? Det er individuelt! Det er nok lettere for de som ikke har sett de mest grusomme tingene å reise tilbake.

Og de klarer helt sikker å bygge opp øya uten penger fra oss! Jeg vil heller hjelpe familiene enn hjelpe med å bygge opp en øy som ikke alle som var der noen gang kommer til å vandse tilbake til..

Og hva med de som mlder seg helt ut av politikken?

Og så syns jeg det var smakløst å be om penger sååå tidlig, kunne ventet til kroppene var begravet!

[Gjest Badabing]

Jeg tror det er mulig å forstå hva de opplevde på øya(for noen hverfall), men desto værre for å forstå ettervirkningene, og det er kankshe det som er verst å takle?

Og det er vel ikke èn måte som er den beste å takle det på? Det er individuelt! Det er nok lettere for de som ikke har sett de mest grusomme tingene å reise tilbake.

Og de klarer helt sikker å bygge opp øya uten penger fra oss! Jeg vil heller hjelpe familiene enn hjelpe med å bygge opp en øy som ikke alle som var der noen gang kommer til å vandse tilbake til..

Og hva med de som mlder seg helt ut av politikken?

Og så syns jeg det var smakløst å be om penger sååå tidlig, kunne ventet til kroppene var begravet!

Nja, jeg tror ikke man kan forstå hva det innebærer, fordi jeg her i Norge aldri har opplevd frykt for en bestemt fiende i den grad det innebærer på Øya. Og det har ikke de fleste andre nordmenn som ikke har vært i internasjonale operasjoner gjort heller. Det er en helt spesiell følelse, og vanskelig å beskrive.

Når det gjelder å reise tilbake til Utøya, kan det være bra også for de som så det mest grusomme. Det er en velutprøvd eksponeringsmetode i forhold til slike traumatiske opplevelser som ungdommene har vært utsatt for. Så egentlig er det ikke så veldig individuelt, det skal fungere for de aller fleste. Men enhver av de som har opplevd dette må selvfølgelig gjøre det når de først orker. Jeg tror en del av de berørte har reist ut dit allerede, sammen med helsepersonell og uten presse.

Angående pengesaken, så var det vel ungdommene selv som satte i gang denne, nettopp for å ha noe positivt å engasjere seg i. Jeg har ikke gitt noe, og det trenger ikke du heller. Det er opp til hver enkelt av oss hvilke formål vi ønsker å gi penger til. Jeg har gitt til en annen type veldedig arbeid i stedet. (Og det tror jeg faktisk veldig mange andre har også, det var meldt om økt giverglede i en eller annen avisartikkel )

[AnonymBruker]

(Jeg syns desuten at en viss arbeidserfaring fra det "virkelige" liv burde være et must for alle politikere i toppsjiktet! De viser ofte ikke den alt for store innsikten i hvordan hverdagslivet er for mannen i gata, er ikke nødvendivis best med politikere som kun har drevet med politikk fra barnsben ..)

Mange jobber jo uansett om de driver med politikk. Jeg vet at en av de omkomne, Tore, har lenge jobbet deltid / sommerjobber på en fabrikk som driver med fiskeforedling.

[Gjest norah]

Jeg tolker det ikke til å mene AUF`ere - men ungdom generelt.

Jeg tolker det til at man henviser til ungdom(da også spesielt engasjerte) til disse beskrivelsene, ikke om det er iform av politisk parti, andre organisasjoner eller andre spesifikke måter å bry seg på/være positivt engasjert. Jeg ser det som en samlebetegnelse, inkluderende ovenfor all ungdom som på et vis har hele livet foran seg, og som har muligheter til å forandre noe.

Det med å ta Utøya tilbake tror jeg heller ikke handler om at AUF skal ta Utøya tilbake rent fysisk - men at de positive tingene som er oppnådd og opplevd av så mange ungdom ikke skal ødelegges, at man ikke skal la frykt ta over for alt det Utøya har betydd for mange.

Jeg tolker det også til å være et symbol for engasjement og demokrati, at man sier "ta Utøya tilbake" også som i betydning av at man aldri skal la handlinger som nettopp har skjedd kvele engasjement, demokrati og åpenhet.

Sånn tolker jeg det, og jeg er ganske sikker på at uttalelsene aldri er ment slik du føler det.

Prøv å tenke på det slik mange vil si om foreldrene sine når de dør; "hun var verdens beste mamma"/"han var verdens beste pappa" - det betyr ikke at de synes alle andre er dårlige foreldre. Det er en måte å uttrykke savn og følelser på.

[Alvina]

Nå blir jeg sikkert slaktet her....

..men... Sjokket har begynt å legge seg etter terrorangrepet, og tankene surrer...

Noe av det jeg begynner å reagere litt på er utsagn som at « Ungdommen som var på øya (altså AUFerne) er/var Norges beste ungdom» , «Det ypperste av unge mennesker Norge har å by på» , «Kremen av ungdom» osv...

Hva er det som gjør at disse ungdommene er bedre enn meg, eller søsteren min, eller datteren min? Hvorfor sier de sånt? Får jo helt avsmak for hele AUF.. (altså, ikke medlemmene som enkeltpersoner, jeg er virkelig STOLT over ungdommen og hvordan de har taklet dette grusomme så langt, hvordan de har hjulpet hverandre både på øya og i ettertid+++. )

Jeg ser for meg en fremtid hvor det er AUFerne, også alle oss andre hakket under..

De sier de (AUF) er det eneste som kan ta 22/7 tilbake. -..Er det det assa? Hva med oss andre som ble berørt, selv om ikke nødvenigvis fysisk.. er ikke våres sorg og følelser gyldige? Skjønner de ikke at denne katastrofen har gått HARDT inn på oss andre også, men vi forstår ikke siden vi ikke var på øya? Hva med oss som bodde i område hvor bomben sprang? Kan ikke ytre oss over sorg, fortvilelse og psykisk smerte? Det var et anngrep på samfunnet vår, ikke bare en liten gruppe.

Jeg har følt meg så tom innvendig, så ubetydelig, så hjelpesløs, det har gått SÅ SINNSYKT inn på meg! Skal ikke jeg få være med på å ta 22/7 tilbake? Hvorfor er det forbeholdt AUF? Er de blitt en slags selvutnevnt elite etter hendelsen? HELE LANDET MOBILISERTE SEG til støtte for ofrene, men de mener vi ikke kan forstå.. Jo, det er nok flere som forstår, men utrykker vi at vi gjør det, eller at vi er/var i stor sorg så føler man at man blit hånet, det er liksom ikke noe vi har rett til..

Noen timer etter massakeren blir det sagt av AUF at «VI SKAL TA UTØYA TILBAKE!!!!», kjempebra for de som greier det, men hva med resten? Skal de føle seg presset til å dra tilbake ? Hva med de som ikke klarer det? Blir de glemt de da?

Og pengeinnsamlingen som startet før første offer ble gravlagt? Pengene som skal gå til oppbygging av øya? Igjen, hva med de som aldri vil tilbake til øya? Burde de ikke heller samle inn penger til andre formål? Andre støtteordninger for offrene? Tviler på at det ikke vil være noe problem å bygge opp Utøya gjennom frivillige på dugnad, og så kan heller pengene de samler inn gå til ALLE offrene, ikke bare de som takler dette på den måten ledelsen i AUF vil!

Dette er IKKE kritikk mot enkeltpersoner på noen som helst måte! Jeg reagerer på hvordan denne saken blit gjort så politisk.. Dette her er ungdom, skoleelever.. Ikke politikk!! Jeg kommer nok ikke til å få mer sympati med AUF etter dette, tvert imot! Men som enkeltpersoner derimot, har de min fulle sympati og medfølelse!

Dette her er bare et tanke-virrvarr, har vært veldig alene om tankene mine uten noen å snakke med... Dette er kanskje ganske usammenhengende, og kanskje dere syns det er grusomt av meg å skrive/tenke som jeg gjør, men trnger å sette ord på en hel haug med tanker...

Du er ikke den eneste som har de tankene. Men vet ikke om alt er pga en bølge med sjokk, likevel. Jeg får også opp den samme følelsen, at de skal bruke det politisk, nå venter jeg i spenning på hva verdens presse vil si når saken har roet seg ned.

[AnonymBruker]

Jeg tolker det ikke til å mene AUF`ere - men ungdom generelt.

Jeg tolker det til at man henviser til ungdom(da også spesielt engasjerte) til disse beskrivelsene, ikke om det er iform av politisk parti, andre organisasjoner eller andre spesifikke måter å bry seg på/være positivt engasjert. Jeg ser det som en samlebetegnelse, inkluderende ovenfor all ungdom som på et vis har hele livet foran seg, og som har muligheter til å forandre noe.

Det med å ta Utøya tilbake tror jeg heller ikke handler om at AUF skal ta Utøya tilbake rent fysisk - men at de positive tingene som er oppnådd og opplevd av så mange ungdom ikke skal ødelegges, at man ikke skal la frykt ta over for alt det Utøya har betydd for mange.

Jeg tolker det også til å være et symbol for engasjement og demokrati, at man sier "ta Utøya tilbake" også som i betydning av at man aldri skal la handlinger som nettopp har skjedd kvele engasjement, demokrati og åpenhet.

Sånn tolker jeg det, og jeg er ganske sikker på at uttalelsene aldri er ment slik du føler det.

Prøv å tenke på det slik mange vil si om foreldrene sine når de dør; "hun var verdens beste mamma"/"han var verdens beste pappa" - det betyr ikke at de synes alle andre er dårlige foreldre. Det er en måte å uttrykke savn og følelser på.

Da burde ledelsen i ap sagt at dette er noe som berører alle ungdommer. Jo det var ikke tilfeldig at det skjedde på utøya. Det rammet arbeiderpartiets ungdomsleir på en øy som har blitt brukt til politisk ungdomsleir siden trettitallet. Å være verdens beste mamma, kan ikke overføres til politikk og dette? På hvilken måte?

Jeg synes arbeiderpartiet har oppdredt snobbete, og når sorgen har lagt seg kommer kritikken hvis ikke krakket nå blir overskygget av alt.

[AnonymBruker]

En av de overlevende fra Utøya var langt mer "edruelig" i sin beskrivelse av deltagerne. Hun sa som sant er, noen er der for politikken, mens mange var der kun for å ha det moro.

[AnonymBruker]

AUF (eller er det Arbeiderpartiet?) eiger Utøya, og det er klart det er AUF-medlemmer som skal dra tilbake på AUF-leir neste år. Landet vårt, skal alle "ta tilbake".

Personer som dør, især unge, blir alltid omtalt som de ypperste, beste, mest lovende etc, enten de er politisk aktive, eller "up end coming" innen noe annet.

Nope, AUF (vet ikke om det var ledelsen eller en enkeltperson) sa at; Det er VI som må ta 22/7 tilbake(vi=auf)

Finner det ikke igjen i farte, men poster det om jeg finner det.

[Gjest Bruteson]

Jeg forstår ikke helt symbolikken ved å "ta tilbake" Utøya...

Utøya er verken okkupert, stjålet eller tatt fra AUF.

Tragedien skjedde, har skjedd og er ferdig. Den ligger der som alltid, å ingen blir vel overrasket om AUF samler seg der neste år?

Håper egentlig AUF, pårørende og andre påvirkede snart begynner å fokusere framover igjen, slik at de ikke gjør seg så sårbare (som de faktisk er).

[Sissan9]

Ingen av oss som har skrevet her inne så langt kan forstå hvordan det var å være på Utøya 22/7. Med unntak av om noen her kommer fra krigsherjede land og har blitt jaktet på av fiender med våpen. Ingen. Man kan tro man vet hvordan det var - men etter min oppfatning dreier dette seg da om vrangforestillinger.

Det var kremen av norsk ungdom som ble berørt. I den forstand at det var ett av arnestedene for gryende politikerspirer. I den forstand at det var ungdom som brukte en uke på sosialt samspill, diskusjoner og "undervisning" i politikk og alt som hører til. Så kan man mene hva man vil om politikere, politikerspirer, og hva som er viktig å engasjere seg i i ungdommen. Men at AP-politikere omtaler sine arvtakere fra AUF som "kremen", det bør vi kunne leve med. Så vidt jeg vet har ikke politiet eller andre objektive kilder uttalt noe sånt.

AUF-deltakerne som var på Utøya føler at de er de eneste som kan ta 22/7 tilbake (TS påstand, jeg har ikke hørt dette). De er de eneste som kan komme tilbake til Utøya til tross for det som er skjedd, det er et ubestridelig faktum. De er de som følte dagen hardest på kroppen (med unntak av de som ble berørt av bomben i Oslo), det er også et ubestridelig faktum. Og siden det var dem - spesifikt og bevisst - som var påtenkte ofre, er de de eneste som kan heve seg over denne pålagte offerrollen, og gi terroristen fingern ved å reise tilbake til Utøya. Sånn sett har de rett.

Så er det alle "oss andre". Vi som ikke var der, men føler oss berøvet 22/7 på en eller tusen måter. Vi kan også ta tilbake 22/7 for vår egen del. Og en av måtene vi kan gjøre det på, er å tillate dem som var involverte å gå foran. Å tillate dem å vise styrke ved å reise tilbake - eller ikke. Å tillate dem å eie litt mer enn oss av denne tragedien. Å innse at vi kan gjøre vårt, men til syvende og sist var hatet og terroren rettet direkte mot dem, og de har de tyngste dagene.

Og pengeinnsamlingene som startet snarlig i etterkant, var så vidt jeg vet ikke i regi av AUF. Noen selskaper ville sko seg på tragedien (bl.a. de som solgte armbånd til 135 kroner der 10,- opprinnelig skulle gå til Utøya).

Når det gjelder selve innsamlingen til gjenoppbygging av Utøya, tror jeg den er sunn. Å samle inn penger til ofrene, ser jeg ingen hensikt i. Hva skulle det være til, som samfunnet vårt ikke dekker? Men å gjenoppbygge det som er ødelagt på Utøya har en symbolverdi, både for de som var der, og for landet forøvrig.

Jeg skjønner at mange reagerer på fokuset på AP og AUF. Men sannheten er at de hadde blitt utpekt som ofre. Og de ble ofre. Jeg syns vi skal tillate de å føle det slik, og å føle ansvar for å reise seg. Uten å ta oss personlig nær av det.

[Gjest Blondie65]

Og så syns jeg det var smakløst å be om penger sååå tidlig, kunne ventet til kroppene var begravet!

Jeg tror den viktigste grunnen til at det ble startet pengeinnsamling var at det allerede hadde meldt seg mange givere. Svært mange føler for å gjøre NOE når noe slikt skjer, og det å gi penger til et fornuftig formål er typisk noe. Svært mange har jo også oppfordret til å gi til sultkatastrofen på Afrikas Horn istedet.

[Sissan9]

Jeg forstår ikke helt symbolikken ved å "ta tilbake" Utøya...

Utøya er verken okkupert, stjålet eller tatt fra AUF.

Tragedien skjedde, har skjedd og er ferdig. Den ligger der som alltid, å ingen blir vel overrasket om AUF samler seg der neste år?

Håper egentlig AUF, pårørende og andre påvirkede snart begynner å fokusere framover igjen, slik at de ikke gjør seg så sårbare (som de faktisk er).

"Det krever 15-20 mill å gjenoppbygge Utøya"

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4184370.ece

[Gjest Blondie65]

Da burde ledelsen i ap sagt at dette er noe som berører alle ungdommer. Jo det var ikke tilfeldig at det skjedde på utøya. Det rammet arbeiderpartiets ungdomsleir på en øy som har blitt brukt til politisk ungdomsleir siden trettitallet. Å være verdens beste mamma, kan ikke overføres til politikk og dette? På hvilken måte?

Jeg synes arbeiderpartiet har oppdredt snobbete, og når sorgen har lagt seg kommer kritikken hvis ikke krakket nå blir overskygget av alt.

Kanskje du bør legge merke til hva de andre politiske lederne har sagt - f.eks. Erna Solberg og Siv Jensen? De kaller også dette for flott ungdom. Det handler da altså ikke om flott Arbeiderparti / AUF ungdom - men flott engasjert ungdom.

Da bomben smalt i regjeringskvartalet ble jeg helt nummen. Jeg måtte gå hjem fra jobb i frykt for at dette nå var en haug galninger som skulle ta mål i alle større byer. Slik følte jeg det kl 16 den fredagen. Jeg syntes det var helt forjævlig at noen kunne gjøre sånt i vårt land.

Da jeg kom hjem var skytingen på Utøya i gang. DA det gikk opp for meg at det ikke var duster med luftgevær, men en ren henrettelse ble jeg helt satt ut. Da det videre gikk opp for meg at det var ungdom som var berørt og kaldblodig meid ned ble jeg helt kald og siden har jeg befunnet meg i unntakstilstand. For meg er det revnende likegyldig hvorvidt ungdommen er AUF'ere, FRPU'ere, Unge Høyre, Sosialistisk Ungdom, Kreftforeningens ungdomsgruppe, Speideren, Fotballeir U15-21. Poenget for meg er at det er en ungdomssamling og det er engasjert ungdom som rammes. Det er fremdeles ikke til å fatte, og jeg gråter fremdeles når jeg leser øyenvitne beskrivelser.

Ja det som skjedde i regjeringskvartalet er også helt jævlig, og det må være skrekkelig for de som bor eller arbeider der eller i nærheten fordi det kommer veldig nært innpå. Den ene sorgen er ikke større enn den andre. Det vil ALLTID være slik at det en identifiserer seg med er det som går sterkest innpå en.

Jeg kan aldri tenke meg at ungdom som ikke vil til Utøya flere ganger tvinges dit. Men det er viktig at AUF viser at de ikke lar seg skremme bort. Når de sier "VI skal ta Utøya tilbake" så er det nettopp VI som i AUF de mener. Om det er noen andre enn de som var der i år som drar der neste gang så er det fortsatt AUF som er der, og ikke lar seg kue.

[Gjest Vampen]

Her syntes jeg du overanalyserer og overtenker noe veldig..

Noe av det jeg begynner å reagere litt på er utsagn som at « Ungdommen som var på øya (altså AUFerne) er/var Norges beste ungdom» , «Det ypperste av unge mennesker Norge har å by på» , «Kremen av ungdom» osv...

Hva er det som gjør at disse ungdommene er bedre enn meg, eller søsteren min, eller datteren min? Hvorfor sier de sånt? Får jo helt avsmak for hele AUF.. (altså, ikke medlemmene som enkeltpersoner, jeg er virkelig STOLT over ungdommen og hvordan de har taklet dette grusomme så langt, hvordan de har hjulpet hverandre både på øya og i ettertid+++. )

Jeg ser for meg en fremtid hvor det er AUFerne, også alle oss andre hakket under..

Som flere allerede har vært inne på, ungdommen på Utøya var idealistisk ungdom som jobbet for det se ser på som en bedre fremtid. Engasjert ungdom, om de kommer fra AUF, FPU eller helt andre organisasjoner, er en viktig ressurs for landet. De er morgendags ledere. Jeg tror forøvrig man hadde brukt akkurat samme ord om det var en annen gruppe ungdom som ble angrepet på denne måten. Det er heller ikke uvanlig at man i forbindelse med død og tragiske hendelser finner frem de store positive ordene. Har du vært i f. eks en begravelse hvor man sier a noe a la "Per var en grei fyr, men han var verken kjekk eller særlig smart.". Nei? Når noe slikt skjer, så er det det positive man trekker frem. Man kan se det samme etter andre tragiske hendelser. Når f. eks media snakker med pårørende etter en ulykke eller andre tragiske dødsfall, så er det de positive og fine tingene man får høre om. Jeg syntes også den siste setningen din, med et klasseskille mellom AUF`ere og andre er aldri så liten smule paranoid. AUFerne var de som ble angrepet. Det er ikke rart at man først og fremst fokuserer på dem, ikke alle andre.

De sier de (AUF) er det eneste som kan ta 22/7 tilbake. -..Er det det assa? Hva med oss andre som ble berørt, selv om ikke nødvenigvis fysisk.. er ikke våres sorg og følelser gyldige? Skjønner de ikke at denne katastrofen har gått HARDT inn på oss andre også, men vi forstår ikke siden vi ikke var på øya? Hva med oss som bodde i område hvor bomben sprang? Kan ikke ytre oss over sorg, fortvilelse og psykisk smerte? Det var et anngrep på samfunnet vår, ikke bare en liten gruppe.

Har de sagt at de skal ta 22/7 tilbake? Hvordan kan man ta en dato tilbake? Jeg har hørt at man skal ta Utøya tilbake, tryggheten tilbake, demokratiet tilbake, men 22/7? 22/7 kommer til å bli stående som en spesiell dato i overskuelig fremtid. Man kan ikke ta datoen tilbake, med mindre man har en tidsmaskin så man kan viske ut det som faktisk skjedde da. En annen spesiell dato i Norges historie er 9. april. Det er heller ikke noe man har kunnet "ta tilbake".

Jeg syntes også du går ganske langt når du sammeligner det ungdommen på Utøya opplevde med hva alle andre har vært gjennom. 22/7 var en dag som berørte de fleste nordmenn. Det er mange som har sørget og vært redde. For ja, det var et angrep på samfunnet vårt. Men det var ikke du og jeg, eller alle andre, som i 90 minutter ble regelrett jaktet på med skytevåpen. Det var ikke du og jeg som løp for livet. Det var ikke du og jeg som så venner ble drept og skadet. Det var ikke du og jeg som ble skadet eller drept. Det var ikke du og jeg som så telt bli farget røde av blod. Det var ikke du og jeg som lå og gjemte oss i over en time, livredde for at vår siste dag hadde kommet. Det var ikke du og jeg som sendte meldinger til familie og venner for å si farvel. Det var heller ikke du og jeg som fikk slike meldinger fra barna våre, og som gikk gjennom et helvete mens vi ventet på å høre om de vi er glad i var levende eller døde. Om dette har vært HARDT for deg, hva skal da de som er direkte berørt si?

Selvfølgelig kan du også ytre deg om din smerte og sorg, men jeg syntes du kan gjøre det UTEN å sammenligne det med hva de som er direkte berørt har opplevd. Det er ikke en konkurranse om hvem som skal få lov til å uttrykke smerte. Men at de som faktisk har vært gjennom et av verdens (verdens?) verste massemord, er de det fokuseres mest på, det må du nesten bare leve med. Vi som land og samfunn har opplevd en tøff periode, men våre sår er ingen ting sammenlignet med de som har opplevd dette på kroppen. Om det var på Utøya eller i Oslo. Det var også AUF som gruppe som var hovedmålet til gjerningsmannen. Det var dem han ønsket å ramme, for å strupe rekruteringen til AP. Og som samfunn ja, men i høyeste grad også AUF og AP spesifikt.

Jeg har følt meg så tom innvendig, så ubetydelig, så hjelpesløs, det har gått SÅ SINNSYKT inn på meg! Skal ikke jeg få være med på å ta 22/7 tilbake? Hvorfor er det forbeholdt AUF? Er de blitt en slags selvutnevnt elite etter hendelsen? HELE LANDET MOBILISERTE SEG til støtte for ofrene, men de mener vi ikke kan forstå.. Jo, det er nok flere som forstår, men utrykker vi at vi gjør det, eller at vi er/var i stor sorg så føler man at man blit hånet, det er liksom ikke noe vi har rett til..

Som sagt, 22/7 får verken du eller noen andre tatt tilbake. Den datoen er der og kommer sansynligvis til å bli markert så lenge du lever. Og det er ingen som nekter deg å føle på dette og uttrykke at det er vanskelig. Men jeg syntes det du skriver om AUF er direkte usmaklig! Selvutnevnt elite? Har du røyket sokkene dine? Fordi de forteller om det de har opplevd og får mye oppmerksomhet, så er de en selvutnevnt elite? Burde media ha banket på døra di fremfor å snakke med øyevitner og overlevende? Og nei, med mindre DU har blitt jaktet på av en sinnsyk drapsmann, sett folk rundt deg bli myrdet og overlevd et massemord som har sjokkert hele verden, SÅ HAR DU INGEN FORUTSETNING TIL Å FORSTÅ! Det handler ikke om å håne deg, men om at du bør ha selvinnsikt nok til å forstå at akkurat denne hendelsen, som i en internasjonal målestokk er unik, er ikke noe hvermannsen kan "forstå" uten å ha vært der. Jeg sier dette med all mulig respekt, du burde fokusere på hvor heldig du faktisk har vært, fremfor å konkurrere med de som er direkte berørt i VM i å ha det verst. Det er nemlig fullstendig meningsløst. Jeg personlig er utrolig glad for at ingen av mine ble berørt av dette. Jeg har en bror som skulle ha vært på Utøya den dagen, men som måtte jobbe. DET er jeg takknemlig for. Samtidig som jeg priser meg lykkelig for mitt hell, så sender jeg all verdens medfølelse til de som ikke var så heldige. Du vinner ingen ting på å grave deg ned i følelser om hvor vanskelig dette er og hvor fælt det er at andre får oppmerksomheten og medfølelsen. Du bør sette deg ned og få perspektiv på dette. Og hvis du ikke klarer det, hvis dette har gått så hardt inn på deg at du ikke klarer å finne ut av det, så bør du kanskje vurdere å få hjelp til å fnne ut av det. Og det sier jeg ikke for å være ekkel, men fordi om dette er såpass hemmende for deg, så er det bedre å få hjelp til å finne ut av det, enn å la tungsinnet og vonde tanker spise deg opp.

Noen timer etter massakeren blir det sagt av AUF at «VI SKAL TA UTØYA TILBAKE!!!!», kjempebra for de som greier det, men hva med resten? Skal de føle seg presset til å dra tilbake ? Hva med de som ikke klarer det? Blir de glemt de da?

Jeg ser ikke problemet.. Jeg er helt sikker på at ALLE, inkludert AUF, har full forståelse for at ikke alle ønsker eller klarer å dra tilbake. Men det er også mange, inkludert overlevende, som har gitt uttrykk for at det er viktig for dem å dra tilbake. Det må de få lov til. Det handler om flere ting. Om å ikke la ABB vinne, han skal ikke klare å ødelegge AUF og det Utøya har betydd i så mange år. Det er tross alt ei øy og en sommerleier med lang tradisjon og historie. I tillegg tror jeg det for mange handler om å "face you fear". Det kan ofte være vel så bra og ta tyren ved horna, få nye minner og komme tilbake til stedet, fremfor å la det vokse til et mareritt sted i fantastiene. At man ønsker å ta Utøya tilbake betyr ikke at man glemmer de som ikke ønsker å dra tilbake. Jeg har sett noen overlevende som har sagt at de ikke tror de klarer å dra tilbake, men jeg har ikke sett noen som har uttalt at de ikke ønsker at Utøya skal tas tilbake. Det også slik at et kan hende at noen av de som ikke orker tanken i dag, har forandret mening om et år. Uansett om de har det eller ikke, jeg tror ikke det skader noen at man ønsker å ta Utøya tilbake. De som ikke ønsker å dra tilbake møter sansynligvis all verdens forståelse for det, men de som vil tilbake må få lov til det.

Og pengeinnsamlingen som startet før første offer ble gravlagt? Pengene som skal gå til oppbygging av øya? Igjen, hva med de som aldri vil tilbake til øya? Burde de ikke heller samle inn penger til andre formål? Andre støtteordninger for offrene? Tviler på at det ikke vil være noe problem å bygge opp Utøya gjennom frivillige på dugnad, og så kan heller pengene de samler inn gå til ALLE offrene, ikke bare de som takler dette på den måten ledelsen i AUF vil!

Å samle inn penger til Utøya handler ikke bare om det praktiske, men også om det symbolske og psykiske. Jeg tror det er viktig for alle, ikke bare AUF, at Utøya ikke blir stående med bygninger fulle av kulehull og vonde minner. At man setter i gang en dugnad for å reise noe nytt, tror jeg er bra. Ikke bare for AUF, men for oss som samfunn. Det er ikke bare AUF som har historie og minner med den øya. AUF eier den, men Utøya har vært en viktig samlingsplass for mange ungdommer fra alle slags organisasjoner. Den er et symbol, og det å samle inn penger til å bygge den opp igjen er også symbolsk. Jeg tror også det at man gir hele øya en full renovering er en fordel for de som pr i dag ikke ønsker å dra tilbake. Å dra tilbake og se de samme byggene må ihvertfall være en belastning. Nå hadde man, som andr eogså nevner, folk som tok kontakt og ønsket å gi penger. Hva skulle man sagt? Nei takk? At folk ønsket å gi sier også litt om at denne oppbyggingen er noe som betyr noe for folk utover de som var der. Selv folk utenfor Norge, som Albert Åbergs svenske "mamma" har gitt penger. En slik oppbygging er heller ikke gratis, man trenger materialer, ikke bare dugnadsinnsats. Om man nsker å samle inn til ofrene, så kan man sikkert det, men det ene bør ikke gå på bekostning av det andre.

Dette er IKKE kritikk mot enkeltpersoner på noen som helst måte! Jeg reagerer på hvordan denne saken blit gjort så politisk.. Dette her er ungdom, skoleelever.. Ikke politikk!! Jeg kommer nok ikke til å få mer sympati med AUF etter dette, tvert imot! Men som enkeltpersoner derimot, har de min fulle sympati og medfølelse!

Det VAR politisk! Det var et angrep på regjeringskvartalet og et politisk parti! Med andre, det var et angrep på det politiske Norge, på demokratiet og ungdom med et politisk ønske om å gjøre Norge til det se ser som et bedre sted. Ungdommen der var skoleelever, men de var der fordi de er politisk engasjerte. Selvfølgelig vil da også politikk være et element i hvordan saken fremstilles. Det er faktisk i mine øyne underlig at du i det hele tatt reagerer på det politiske her, for det er faktisk hjertet av det politiske Norge som er angrepet. Det hadde det vært om målet var AUF, FPU, SU eller hvilket som helst annet politiske parti. Hvem du får mer sympati med etter dette tror jeg egentlig ikke så mange bryr seg om.. Jeg tror heller ikke noen forventer at man skal få mer sympati med verken AUF eller APs politiske ideer etter dette, men jeg syntes det er undelig om du får mindre sympati med AUF som gruppe på grunn av at de ble angrepet på det groveste. Jeg er ikke fan av FRP, men jeg hadde ikke fått mindre sympati med FRP eller FPU om det var de som var utsatt for dette.