Samfunnsrangering

[Gjest only me]

Hvorfor er høy utdannelse så viktig for hvem vi velger som partner og venner?

Har selv jobbet og lever i et miljø hvor stilling og penger tydeligvis betyr alt.

Hvor de ikke snakker eller er hyggelig mot andre medarbeidere, medmennesker pga. de har en lavere status. Vi gifter oss ikke med personer som har lavere tittel.

Hva skjer med oss?

Det mobbes/utestenges personer så de får psykiske problemer og må slutte i arbeidet sitt. Er det slik vi vil ha det?

Har faktisk snakket med veldig mange personer som har opplevd nettopp dette. Ikke bare selv opplevd.

Kanskje er det bare jeg som har dårlig selvtillit og føler meg mindre verdt som person pga. jeg ikke har en høy utdannelse?

Er jeg ikke opplyst nok?

Er jeg ikke god nok som person uavhengig hvilken status jeg har?

Er jeg ikke på samme kunnskapsnivå?

Hva i all verden er galt med meg?

Hva er grunnen til at vi velger bort, og i det hele tatt blir kjent med andre mennesker som ikke har samme utdannelse, eller hva det enn måtte være?

Hva tenker nettopp du som leser dette?

Endret 9. august 2011 av only me

[Kråkesaks]

Jeg tenker litt at like barn leker best. Man prater med de man føler man har noe felles med.

[Gjest Jytte]

Det stemmer ihvertfall ikke på min arbeidsplass.

Jeg jobber som sekretær i et stort selskap og har aldri opplevd den rangeringen som du sier. Her snakker alle med alle og selv de høyeste lederne kommer ofte bort til meg og slår av en prat. Vi diskuterer alt fra politikk til seilturer og problemer med tenåringsbarn. Vi spiser lunsj sammen enten tittelen er sekretær, sjefsingeniør eller prosjektleder.

Selv synes jeg folk er utrolig hyggelige uansett utdannelse og jobb. Har merket at det er et fåtall ingeniører på jobb som er det jeg vil kalle litt inneslutta og lite sosiale. Dette tror jeg da ikke skyldes forskjellig lengde på utdanningen, men rett og slett mennesketype. Noen er sosiale, andre er ikke, noen er morgengretne, andre ikke, osv ...

Endret 9. august 2011 av Jytte

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd det som TS beskriver selv heller, men hvis det foregår, vil jeg tippe at det handler om manglende selvtillit og selvfølelse hos dem med høyere utdannelse. De har behov for å føle seg bedre enn andre, og tar det mest nærliggende - utdannelsesnivået. Se det som et uttrykk for usikkerhet, TS.

Mine venner og partnere har stort sett alle hatt høyere utdannelse, men det er jo fordi jeg har studert i mange år og rett og slett primært møtt slike mennesker. Man påvirkes av det man driver med, og da er det naturlig at man finner folk som er påvirket på samme måte, uten at det betyr at det er noe feil med folk uten utdannelse.