Rattata Skrevet 8. august 2011 #1 Skrevet 8. august 2011 Jeg traff en kar tidlig i midten av Juni. Vi snakket sammen en stund, og vi fant tonen veldig fort. Vi fikk utveklset kontaktinformasjon da Vi bor på to forskjellige steder her i Norges land, ca 5 timer kjøring! Jeg tok kontakt med han etter et par uker, og han ble kjempeglad og ville at vi skulle møtes. Jeg dro da på besøk til noen som jeg kjenner veldig godt (nesten der han bor). Vi avtalte at jeg skulle stikke innom.....så gjorde jeg. Vi snakket og vi gikk en tur Jeg ble presentert for diverse familiemedlemmer med det samme jeg kom inn døra, deriblandt hans sønn! (Ble presentert som en yrkeskollega for sønnen da vel og merke ) Vi hadde det kjempefint den dagen. Jeg sender ikke tekstmeldinger og ringer mye.....og tydeligvis gjør ikke han det heller. Så gikk det vel tre - fire uker, jeg tok kontakt da jeg var på de kantene. Han virket meget glad for det, og sa jeg måtte komme på besøk. Jeg gjorde så igjen, men denne gangen ble jeg over hos han. Vi spiste litt mat og koste oss værre. Da "den store" samtalen kom på menyen var vi veldig enige om hvordan man skulle behandle hverandre Så fortalte han mer om hvor skeptisk han var for å gå inn i et nytt forhold pga sønnen....da han hadde hatt noen forhold nå som ikke hadde vart veldig lenge. Han var redd sønnen skulle bli forvirret! DET skjønner jeg veldig godt. Det var akkurat som å bare få bekreftet at dette ikke var seriøst Og så ble det bare vi sees vel, og han skulle planlegge en tur til meg en gang....men han hadde det veldig travelt nå ut september. Vi hadde det kjempekoselig ilag, og han virket veldig fornøyd han også....men hva skjer egentlig? Noen som har en slik erfaring? Takk
Steinar40 Skrevet 8. august 2011 #2 Skrevet 8. august 2011 Det er ikke lett å få til noe seriøst så lenge dere bor 5 timers kjøring unna hverandre.
Rattata Skrevet 8. august 2011 Forfatter #3 Skrevet 8. august 2011 Ok, ser den Har liksom ikke sett på avstanden som et problem. Men, det vil sikkert bli det etterhvert. Han har snakket om at han kunne flytte på seg, og det kan forsåvidt jeg også. Det er ikke alt som er så innlysende selv om man står midt oppi det
Steinar40 Skrevet 8. august 2011 #4 Skrevet 8. august 2011 Ok, ser den Har liksom ikke sett på avstanden som et problem. Men, det vil sikkert bli det etterhvert. Han har snakket om at han kunne flytte på seg, og det kan forsåvidt jeg også. Det er ikke alt som er så innlysende selv om man står midt oppi det Det er når man står midt oppi det selv at det IKKE er innlysende. Viser det seg.
Rattata Skrevet 10. august 2011 Forfatter #5 Skrevet 10. august 2011 Nå har han tatt kontakt, og planlegger å komme ei helg til meg ganske snart. Nå skjønner jeg ihvertfall ingenting! Ahh...må det være så vanskelig Hadde liksom belaget meg på at det ikke skulle bli noe nå pga det du sa Steinar.... Klarte liksom ikke å si nei, han er jo kjempetrivelig
Steinar40 Skrevet 10. august 2011 #6 Skrevet 10. august 2011 (endret) Nå har han tatt kontakt, og planlegger å komme ei helg til meg ganske snart. Nå skjønner jeg ihvertfall ingenting! Ahh...må det være så vanskelig Hadde liksom belaget meg på at det ikke skulle bli noe nå pga det du sa Steinar.... Klarte liksom ikke å si nei, han er jo kjempetrivelig Skader vel ikke å treffes så lenge man ikke lukker øynene for problemene - eventuelt utfordringene. Står faktisk midt oppi en slik sak selv. Så jeg vet nøyaktig hva jeg prater om på dette området. Endret 10. august 2011 av Steinar40
Rattata Skrevet 10. august 2011 Forfatter #7 Skrevet 10. august 2011 Det skader nok ikke, og jeg er redd for å "bli glad" i han på en måte. Det er vanskelig det her Steinar
Suzy Skrevet 10. august 2011 #8 Skrevet 10. august 2011 Det skader nok ikke, og jeg er redd for å "bli glad" i han på en måte. Det er vanskelig det her Steinar Ehm.. du har fått ett svar fra en bruker på KG og det svaret baserer du hele din fremtid med dette mennesket du liker på? Steinar er en negativ og destruktiv mann med liten eller ingen erfaring med det motsatte kjønn. Søk råd et annet sted, er mitt råd. 1
Steinar40 Skrevet 10. august 2011 #9 Skrevet 10. august 2011 (endret) Det skader nok ikke, og jeg er redd for å "bli glad" i han på en måte. Det er vanskelig det her Steinar Ja, stor geografisk avstand gjør saker og ting ekstra kompliserte. Enkelte her mener åpenbart at jeg ikke kan gi noen råd, men jeg vil ihvertfall gi deg det rådet at man trenger å tenke godt igjennom flytting på et tidligst mulig tidspunkt. Hvis begge parter har grodd fast der de bor, slik at ingen kan eller vil flytte, så blir det faktisk rimelig umulig i praksis. Tror ikke det er lett å være uenig i dette. Ikke engang for Suzy her. Endret 10. august 2011 av Steinar40
Suzy Skrevet 10. august 2011 #10 Skrevet 10. august 2011 Nå skriver hun at begge er innstilt på å flytte på seg og hvordan du får det til å bli vanskelig da - det er mer enn jeg begriper Steingutt ...
AnonymBruker Skrevet 10. august 2011 #11 Skrevet 10. august 2011 Ehm.. du har fått ett svar fra en bruker på KG og det svaret baserer du hele din fremtid med dette mennesket du liker på? Steinar er en negativ og destruktiv mann med liten eller ingen erfaring med det motsatte kjønn. Søk råd et annet sted, er mitt råd. Han har aldri vært i et forhold til en kvinne, har snaut hatt samleie og driver og venter på at en kvinne 90 mil unna ham skal flytte fra tre barn til ham, og siden hun ikke gjør det er alle kvinner vanskelige og avstandsforhold går ikke. Ta for GUDS skyld råd fra Steinar! Lykke tiL!
Rattata Skrevet 10. august 2011 Forfatter #12 Skrevet 10. august 2011 Jeg aner ikke hvem denne Steinar er og hva han baserer sine utsagn på.... Og når man er helt i villrede sluker man alt rått bare for å få et standpunkt! Jeg kommer til å gå helga i møte med et godt sinn, så får man heller ta det deretter. Leve litt i nuet kanskje, og se framover når man har muligheten til å snakke med vedkommede Jeg skal ihvertfall la dette ha en sjanse, for jeg har vært alene i 2 år nå og først nå har jeg endelig truffet en som jeg "ser en framtid med". Hvis det siste innlegget fra anonym stemmer angående Steinar`s situasjon, så ligger kanskje den til grunne for de "rådene". Det er bestandig godt å få andre i samme situasjon som en selv!.....desverre i dette tilfellet -ikke ment som beskyldning Steinar-
Steinar40 Skrevet 10. august 2011 #13 Skrevet 10. august 2011 Nå skriver hun at begge er innstilt på å flytte på seg og hvordan du får det til å bli vanskelig da - det er mer enn jeg begriper Steingutt ... Isåfall er ikke dette nødvendigvis vanskelig, men teori og praksis er ikke alltid det samme. Viser det seg.
Steinar40 Skrevet 10. august 2011 #14 Skrevet 10. august 2011 Han har aldri vært i et forhold til en kvinne, har snaut hatt samleie og driver og venter på at en kvinne 90 mil unna ham skal flytte fra tre barn til ham, og siden hun ikke gjør det er alle kvinner vanskelige og avstandsforhold går ikke. Ta for GUDS skyld råd fra Steinar! Lykke tiL! Hadde jo vært litt mer saklig hvis du hadde hatt noen korrekte påstander.
Steinar40 Skrevet 10. august 2011 #15 Skrevet 10. august 2011 (endret) Jeg aner ikke hvem denne Steinar er og hva han baserer sine utsagn på.... Og når man er helt i villrede sluker man alt rått bare for å få et standpunkt! Jeg kommer til å gå helga i møte med et godt sinn, så får man heller ta det deretter. Leve litt i nuet kanskje, og se framover når man har muligheten til å snakke med vedkommede Jeg skal ihvertfall la dette ha en sjanse, for jeg har vært alene i 2 år nå og først nå har jeg endelig truffet en som jeg "ser en framtid med". Hvis det siste innlegget fra anonym stemmer angående Steinar`s situasjon, så ligger kanskje den til grunne for de "rådene". Det er bestandig godt å få andre i samme situasjon som en selv!.....desverre i dette tilfellet -ikke ment som beskyldning Steinar- Først og fremst skal du tenke selv, og ta dine egne avgjørelser. Det er uansett det beste rådet du kan få. Jeg er nok i en betydelig mer ekstrem situasjon enn din er (foreløpig). På den annen side er min situasjon heller ikke avklart ennå. Planen er å få den avklart i nærmeste fremtid. Regner med at resultatet kommer til å påvirke mitt syn på avstandsforhold. Selv om jeg for lengst bare kan bekrefte at avstandsforhold er kompliserte og upraktiske sånn sett. Det sier seg forsåvidt selv også. Endret 10. august 2011 av Steinar40
Suzy Skrevet 11. august 2011 #16 Skrevet 11. august 2011 Jeg aner ikke hvem denne Steinar er og hva han baserer sine utsagn på.... Og når man er helt i villrede sluker man alt rått bare for å få et standpunkt! Jeg kommer til å gå helga i møte med et godt sinn, så får man heller ta det deretter. Leve litt i nuet kanskje, og se framover når man har muligheten til å snakke med vedkommede Jeg skal ihvertfall la dette ha en sjanse, for jeg har vært alene i 2 år nå og først nå har jeg endelig truffet en som jeg "ser en framtid med". Hvis det siste innlegget fra anonym stemmer angående Steinar`s situasjon, så ligger kanskje den til grunne for de "rådene". Det er bestandig godt å få andre i samme situasjon som en selv!.....desverre i dette tilfellet -ikke ment som beskyldning Steinar- Jeg syns helt klart du skal gå helga i møte med åpent sinn og se hva som skjer. Jeg traff kjæresten min på nett og han bodde noen timer unna meg. Vi har vært sammen i fire år nå, tre av dem på avstand, og det har blitt veldig bra. Nå bor vi sammen. Det har ikke bare vært lett og vi har måtte både sortere og prioritere opp gjennom, men det er greit. Det har kanskje gjort oss enda mer obs på hva vi har og hva vi eventuelt mister. Jeg håper dere får det til.
AnonymBruker Skrevet 11. august 2011 #17 Skrevet 11. august 2011 Hadde jo vært litt mer saklig hvis du hadde hatt noen korrekte påstander. Åh nå, hva er ikke korrekt med det jeg skrev over? Du har vært bruker her i over to år, og venter forstatt på at den gifte skal flytte til deg for å vise at hun bryr seg....
AnonymBruker Skrevet 11. august 2011 #18 Skrevet 11. august 2011 Du møtte en kar i midten av juni. Han har en sønn. Han er reservert med tanke på nye forhold pga sønnen- men er gjerne åpen for å se nærmere på hvem du er. Da han sikkert merker at det er noe. Sånn tror jeg det ligger an! Han har advart deg: skeptisk. Han er hvertfall ærlig- samtidig åpen ang sin egen situasjon. Les første setning. Dere møttes i midten av Juni. Dere må møtes mer og bli bedre kjent. men ha ordene hans i hukommelsen. Jeg tror han liker deg ganske godt! 1
Rattata Skrevet 11. august 2011 Forfatter #19 Skrevet 11. august 2011 Jeg syns helt klart du skal gå helga i møte med åpent sinn og se hva som skjer. Jeg traff kjæresten min på nett og han bodde noen timer unna meg. Vi har vært sammen i fire år nå, tre av dem på avstand, og det har blitt veldig bra. Nå bor vi sammen. Det har ikke bare vært lett og vi har måtte både sortere og prioritere opp gjennom, men det er greit. Det har kanskje gjort oss enda mer obs på hva vi har og hva vi eventuelt mister. Jeg håper dere får det til. Tusen takk Suzy :D Jeg håper også at vi får det til! Godt å høre at det gikk bra med dere, det hjelper på.
Rattata Skrevet 11. august 2011 Forfatter #20 Skrevet 11. august 2011 Du møtte en kar i midten av juni. Han har en sønn. Han er reservert med tanke på nye forhold pga sønnen- men er gjerne åpen for å se nærmere på hvem du er. Da han sikkert merker at det er noe. Sånn tror jeg det ligger an! Han har advart deg: skeptisk. Han er hvertfall ærlig- samtidig åpen ang sin egen situasjon. Les første setning. Dere møttes i midten av Juni. Dere må møtes mer og bli bedre kjent. men ha ordene hans i hukommelsen. Jeg tror han liker deg ganske godt! Gode ord Dette høres veldig fornuftig ut! Han tar jo kontakt, og vil ha kontakt. Jeg ser hans skepsis veldig godt, og kommer derfor til å ta hensyn til det Han får ta det i sitt tempo, og jeg mitt.....så får vi se. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå