Rydding på rom til datter.

[Gjest Ivrig]

Er noen måneder siden dette her, men må lufte det litt allikevel.

Kan til tider ha veldig ryddemani og har derfor kastet ting på rommet til min datter som har affeksjonsverdi for henne og som jeg derfor ikke fikk lov til å kaste.

Gjorde selvfølgelig ikke dette for å være slem , men har tendenser til å hive ting som ikke har nytteverdi eller som ikke ser pene ut lenger. Det gjelder forsåvidt mine egne ting også.

Ser at rommet hennes har blitt litt upersonlig etter rydderaidet mitt og har derfor spurt henne om vi skal shoppe litt ting/plakater/bilder til å pynte opp med, men hun sier at det bare vil se falskt og upersonlig ut og at hun heller ville ha hatt de gamle tingene sine.

Hun er i begynnelsen av tenårene.

Føler meg fæl og lurte på om noen har noen tips å komme med her. Har ikke så god råd,men vil jo gjerne gi henne en kompensasjon for dette.

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre er nok å si unnskyld, og la det være med det. Det sier seg selv at det blir latterlig om hun skal fylle opp med nye ting der hun har mistet noe som var personlig og betød noe.

For å fylle "tomrommet" må hun rett og slett få tid til å opparbeide seg ting gradvis, og de knytter hun selv til de viktige hendelsene og følelsene i livet.

[AnonymBruker]

Håper du har lært nå da, hun er gammel nok til å rydde sitt eget rom og du bør bare holde deg unna når du kaster tingene hennes uten hennes tillatelse. At det går an..

[AnonymBruker]

Og la din datter får ha rommet sitt som hun vil. Respekter at det er hennes private rom.

[Gjest grønnfi]

Du ER fæl. Å ta seg til rette med andres eiendeler selv om det er blitt sagt at du ikke skal kaste det.

Og datteren din kommer til å bruke dette mot deg i laaang tid fremover.

Men fatt mot, det går over -hun nevner det kanskje i talen på 80 årsdagen din.

[Gjest Ivrig]

Det beste du kan gjøre er nok å si unnskyld, og la det være med det. Det sier seg selv at det blir latterlig om hun skal fylle opp med nye ting der hun har mistet noe som var personlig og betød noe.

For å fylle "tomrommet" må hun rett og slett få tid til å opparbeide seg ting gradvis, og de knytter hun selv til de viktige hendelsene og følelsene i livet.

Har sagt unnskyld og hun er ikke sinna på meg (tror jeg)virker ikke sånn, men ønsker å gjøre opp for meg allikevel. Var endel gamle blader samt noen kosedyr som hun ble mest lei seg for(kastet ikke yndlingskosedyret heldigvis).

[Miki]

Du burde ikke rydde rommet til barnet ditt. Det høres helt feil ut. Mamma sa alltid at jeg måtte rydde selv, men om jeg trengte hjelp med ommøblering kunne hun hjelpe med det.

[MalloryK]

Syns du det er gøy å ødelegge for din datter? Tenner du på det når du kaster tingene hennes? Jeg bare spør, siden jeg ikke skjønner hvorfor folk gjør slikt

[AnonymBruker]

Jenta er i begynnelsen av tenårene, du skal da ikke rydde hennes rom! Det verste jeg hører om er foreldre som duller så fælt med ungene sine at de rydder rommene deres. Da jeg vokste opp så husker jeg at jeg lo inni meg når venner sa "mamma har ryddet rommet mitt". Gud, så umodent og uselvstendig.

La datteren din rydde selv, det er en del av det å bli voksen å klare å holde orden i egne ting og eiendeler. Hvis du har ryddemani så får du holde orden i dine ting da.

Merker jeg nesten blir sint her, hadde noen som ikke har noe å gjøre på mitt rom kastet ting som hadde affeksjonsverdi for meg, da hadde jeg virkelig flydd i flint. Nå er det lenge siden jeg var tenåring, men kan godt forstå din datters fortvilelse.

[Gjest Varpunen]

hvis det er noen måneder siden, så er det vel bare å la det ligge.

[chr1989]

Det virker som det beste du kan gjøre er å ha en samtale med henne, der dere diskuterer hverandres grenser. Du liker ikke rot, men å kaste hennes personlige ting kan ha blitt oppfattet av henne som et stort overtramp av hennes privatliv...

Da er det ikke lett å finne nye ting, når man bare savner de gamle...

Som du sier er hun i begynnelsen av tenårene, og da blir man veldig opptatt av slike ting.

Kunne det være mulig å ha en avtale som går ut på at hun holder det noenlunde ryddig, og du lar hennes rom være hennes?

Jeg håper jeg ikke blir krass eller ufin her, jeg skjønner begge sider, husker jeg ble rasende en gang noe i samme gate hendte med meg i tenårene, men jeg har også tidvis ryddemani og ser hvor lett det går an å kaste ting...

[Gjest ivrig ts]

Syns du det er gøy å ødelegge for din datter? Tenner du på det når du kaster tingene hennes? Jeg bare spør, siden jeg ikke skjønner hvorfor folk gjør slikt

Hensikten var å gjøre rommet finere og bytte ut gammelt med nytt da jeg ikke er en person som knytter meg så mye til gamle ting. Vil selfølgelig ikke ødelegge for henne. Er kjempeglad i henne. Hiver mye av egne ting også.

[Gjest grønnfi]

Hensikten var å gjøre rommet finere og bytte ut gammelt med nytt da jeg ikke er en person som knytter meg så mye til gamle ting. Vil selfølgelig ikke ødelegge for henne. Er kjempeglad i henne. Hiver mye av egne ting også.

Da har du vel lært nå da, at hun har ett annet syn på bruk-kast mentaliteten du forsøker å oppdra henne til.

Pffyyy.... bytte ut gamle ting noen er glad i med noe nytt for å gjøre det finere i dine øyne.

[kirstiJ]

Jeg har overhodet ikke samlemani, men å kaste barndomsminnene på den måten, nei ærlig talt! Det hjelper selvfølgelig ikke med nye ting! Hold deg unna rommet hennes, så får hun rydde selv en gang i uka. Det er stor forskjell på å rydde og kaste!

[AnonymBruker]

Skjerp dere, folkens! Hun har jo skrevet at hun angrer og vil gjøre det godt igjen. Hun skjønner jo at det ikke var en smart ting å gjøre. Hvorfor alle disse pekefingrene og skjennepreknene? Vi gjør alle feil iblant, det betyr ikke at vi er fæle mennesker.

[Cata]

Skjerp dere, folkens! Hun har jo skrevet at hun angrer og vil gjøre det godt igjen.

Vel, hun kan ikke gjøre det godt igjen utover å si "unnskyld" som AB #2 foreslår, og som hun jo faktisk har gjort. Det er ingen kompensasjon, men erkjennelse av at hun har trådt over en grense som hun ikke burde trådt over. Etter min mening finnes det ingen kompensasjon for det hun har gjort. Datteren får ikke sine ting tilbake, uansett hva moren prøver å erstatte dem med.

Og hun bør i allfall ikke kaste ting som hører hjemme på det rommet en gang til.

[AnonymBruker]

Syns det er ganske ille at du faktisk rydder rommet til en tenåring. Hun burde da klare dette selv og kan ikke klage på hva du kaster hvis hun ikke gidder.

[AnonymBruker]

Og hun bør i allfall ikke kaste ting som hører hjemme på det rommet en gang til.

Men tror du ikke hun har skjønt det da? Hva er poenget med å gni det inn? Dama har tabbet seg ut, hun har dårlig samvittighet og ber om råd for å prøve å gjøre det godt igjen. Greit nok at hun ikke kan skaffe tingene tilbake og gjøre om det hun har gjort, men det er jo åpenbart at hun angrer og skjønner at dette ikke er noe hun bør gjøre igjen.

Jeg skjønner bare ikke behovet folk har for å gni det inn og vifte med pekefingrene.

[Gjest ts ivrig]

Syns det er ganske ille at du faktisk rydder rommet til en tenåring. Hun burde da klare dette selv og kan ikke klage på hva du kaster hvis hun ikke gidder.

Hun klagde ikke, men ble litt lei seg. Hun er forøvrig ganske flink til å rydde også.

Er min feil dette her som ble overivrig og kastet ting som hadde verdi for henne.

[Gjest Jytte]

Var det snakk om noen gamle blader og gamle kosedyr?

Da har jeg blitt mishandlet av min mor for hun kastet mye gamle blader i oppveksten min. Det skulle da bare mangle, mener jeg. Klippet ut de artiklene/strikkeoppskriftene jeg ville ta vare på, resten ble kastet etter en tid.

Hun sier at hun ikke har kastet yndlingskosedyret til datteren. Da synes jeg ærlig talt de unge har godt av å lære seg å kaste eller gi bort ting som ikke er i bruk.

Jeg er glad for at mor lærte meg å kaste gammelt skrot. Minner sitter ikke i ting, de sitter heldigvis i hodet. Når jeg kjøper magasiner idag så leser jeg dem, klipper ut aktuelle artikler og limer de inn i en bok.

En helt annen sak er det hvis man feks samler på spesielle tegneserier eller blader som man har orden på og setter inn i permer. Da forstår jeg at man vil beholde det som en samling.

Jeg tviler veldig på at dette er noe din datter vil dvele ved å veldig lenge.