støtte til livsopphold

[AnonymBruker]

Puh..ett lite øyeblikk trodde jeg du kritiserte meg, ble helt svett av mengden kritikk

Åneida, ingen kritikk til deg, men til innlegget du svarte på.

Synes det er så altfor enkelt for noen å sitte å dømme andre uten å ha gått i deres sko.

I dette tilfellet her tror jeg virkelig at ts prioriterer det hun kan, å at pengene ikke strekker til til det mest nødvendige.

[Mamma1]

JJeg har nok for lett for å kritisere folk inne her jeg også, det er så lett å glemme at det sitter et menneske bak der.. Ja, nå sliter jeg, har klart meg bra hele tiden, helt til nå. Og det som skjedde var egentlig min feil, men for meg og barna var det det rette. Det førte til at jeg ikke har jobb lenger, men var i et intervju i går. Jeg har også meldt meg på et deltidsstudium så jeg kanskje kan tjene mer senere. Ja, det er surt å aldri ha penger til noe annet enn det høyst nødvendigste og knapt nok det. Klær er dyrt, forferdelig dyrt når man har tenåringer som er opptatt av det de går i. Bursdager er de aldri i faktisk, men det er fordi den eldste er for stor til sånt og den mellomste ikke har så mange venner. Er så lei av å ha dårlig råd. Ser familier med to inntekter kan ta seg råd til å kjøpe på impuls, mens jeg saumfor finn i går for å se om noen skulle gi bort en trampoline med nett. Syns ikke høyere utdanning betaler seg i Norge heller, har fem år på høyskole, men likevel sliter jeg med å betale lånekassen tilbake hvert kvartal. Kan vel trøste meg med at jeg får det romsligere når barna har flyttet ut, men hva skal jeg da med penger? Eldste har sommerjobb så han holder seg med penger selv i sommer så det hjelper. Den mellomste må ønske seg nye sko og skolesekk, litt surt når hun burde få ønske seg unyttige ting som hun har lyst på.

Jeg fikk forresten ca 750 kr med nav på dagen for å greie oss noen dager. Så håper jeg de er ferdige med søknaden min i dag.

[AnonymBruker]

Bare en liten sak. Du får det overhode ikke noe romsligere når barn blir 18 år og flytter hjemmefra. Da mister du inntekt som følger ungene. Jeg skal love deg at det blir beintøft. Jeg har kjøpt bolig utifra ungene. Mat til 1 eller 3 er en økning som ikke alltid kan ganges opp med tre. Strøm til bolig kommer uansett hvor mange som bor der. Mindre utgifter til klær og fritid. Altså noen kostnader henger igjen uavhengig av hvor mange som bor i husstanden.

[Mamma1]

NNei, det er jo sant. Men en del ting vil jo bli rimeligere. Bruk av strøm altså varmtvann, utgifter til to telefon, fritidsaktiviteter, klær og utstyr osv. Når det er sagt så kommer jeg til å være rundt 50+ når den siste forlater redet, men d orker jeg ikke tenke på, det blir nok bare trist. Har ikke fått noe svar fra nav i dag heller, men skal ringe kl ni i morgen og sjekke. Håper det går i orden..

[AnonymBruker]

Personer som skriver sånne innlegg som du svarte på har aldri vært nødt til å snu på krona selv.

De vet ikke hvordan det er å ha ansvaret for barn, betjene boutgifter, strømutgifter, forsikringer, kjøpe mat, klær osv.

De vet ikke hvordan det føles for en forelder å aldri kunne gi barna sine noe de ønsker seg - uten at det går utover andre prioriteringer.

De skjønner tydeligvis ikke at det er vondt når man aldri kan sende barna i bursdag fordi at det er ikke rom for å kjøpe bursdagsgave.

De reiser sikkert på utenlandsferier selv, å vet ikke hvordan det er å aldri kunne ta med barna sine på sydentur. Bare det å kjøpe pass til tre barn og en voksen koster en formue når man fra før har lite.

Det er så lett å dømme andre, men dere som sitter så høyt på deres pidestaller, jeg skulle virelig ønske at dere fikk oppleve situasjonen til ts. Da tenker jeg dere hadde sett virkeligheten med andre øyne.

Hva vet du om at jeg aldri har vært nødt til å snu på krona?

Vel, da kan jeg opplyse om at jeg har vært i situasjoner, der omtrent hele lønnen min gikk med til husleie, og jeg satt gjerne igjen med 500-1000 kr, som skulle gå til mat, transport, klær, lege, tannelege, aktiviteter etc.

Jeg måtte prioritere beinhardt, men det førte jo til at jeg kom meg igjennom dette også.

[AnonymBruker]

Klær er dyrt, forferdelig dyrt når man har tenåringer som er opptatt av det de går i.

Ser familier med to inntekter kan ta seg råd til å kjøpe på impuls, mens jeg saumfor finn i går for å se om noen skulle gi bort en trampoline med nett.

Klær er ikke så dyrt som det en gang var, og man trenger ikke kjøpe dyre merkeklær. Selv fikk jeg klær fra billigkjeder, ville jeg ha merkeklær, måtte jeg kjøpe det selv. Har man dårlig økonomi bør dyre klær (selv om det er til barna) være det første som ryker!

Fint at du leter etter gratis ting på finn, men vil nå påstå at det finnes viktigere ting enn trampoline. Eller er du av typen som mener at trampoline er jo et must (siden alle andre har det), på lik linje med mobiltelefon, egen laptop og dyre merkeklær?

[Gjest Okusan]

Hva vet du om at jeg aldri har vært nødt til å snu på krona?

Vel, da kan jeg opplyse om at jeg har vært i situasjoner, der omtrent hele lønnen min gikk med til husleie, og jeg satt gjerne igjen med 500-1000 kr, som skulle gå til mat, transport, klær, lege, tannelege, aktiviteter etc.

Jeg måtte prioritere beinhardt, men det førte jo til at jeg kom meg igjennom dette også.

Men klarte du å spare på den tiden, slik du påstår i det første innlegget at "alle" skal kunne?

Jeg har ingen problemer med å skjønne at i enkelte perioder er det rett og slett ingenting å prioritere bort, og da nytter det ikke spare selv om man har aldri så lyst til det.

Det sentrale er å holde seg flytende gjennom den akutte krisen, og så etterhvert prøve å legge seg opp en liten buffer med tid og stunder. Håper det ordner seg for deg, TS!

[AnonymBruker]

Men klarte du å spare på den tiden, slik du påstår i det første innlegget at "alle" skal kunne?

Ja. Noen ganger klarte jeg å spare en hundrelapp, andre litt mer.

[Gjest Okusan]

Ja. Noen ganger klarte jeg å spare en hundrelapp, andre litt mer.

Det er virkelig imponerende! Ikke ironisk ment en gang

Hvis du sitter igjen med 500-1000 kroner til en hel måned, og klarer å legge av penger, så er det jammen godt gjort.

Og for all del, det er ikke slik at hvis man ikke kan spare mye, så kan man la være. Men jeg må innrømme at en hundrelapp i måneden, hvis man har barn, rekker til akkurat en femtedels vinterjakke. Selv har jeg akkurat betalt en regning på 2500 kroner for skolemelk (!), så summene blir litt annerledes med barn i bildet. Det betyr ikke at man ikke har et personlig ansvar for å prioritere beinhardt og spare der man kan. Men at en hundrelapp i måneden er en fjert i en flaske for en trebarnsmor, og at pengene er forsvunnet nesten før de er kommet inn på konto- uten sløseri av noe slag- det har jeg ingen problemer med å skjønne.

(Eksempelet med pass i et annet innlegg her var for øvrig veldig bra. Min single venninne får seg faktisk en ukes sydenferie for den summen det koster å få pass til en familie på fem )

[chr1989]

Uff. Blir helt svett av tanken på situasjonen du er i til deg.

Saken med sosialen er jo hovedsaklig at man ikke kan ha noen verdier før du kan benytte dem... Det seg være ting du har lån på osv... Man må være helt på bånn. (så på en måte kan du jo være glad du ikke er heeelt der enda?)

Selv om nav har 4 ukers behandlingstid kan de også sende til hastesak i spesielle tilfeller. Det ble det gjort for meg da det hadde blitt masse krøll med søknadene og jeg satt med nyfødt baby og ikke kunne betale noe før stønadene og foreldrepengene kom. Da tok det plutselig 3 dager istedenfor 4 uker. Det er altså mulig.

Det jeg ser som utfordringen i ditt tilfelle er å få riktig nav-ansatt. Mange av dem er ikke utdannet som sosionomer engang og ikke alle har oversikten over alle stønadene man kan få, fordi de er i forskjellige deler av systemet. Også er det dem som bare ikke er behjelpelige (har møtt en del av dem på tlf)

Håper du klarer å få endene til å møtes til slutt!

[AnonymBruker]

Klær er ikke så dyrt som det en gang var, og man trenger ikke kjøpe dyre merkeklær. Selv fikk jeg klær fra billigkjeder, ville jeg ha merkeklær, måtte jeg kjøpe det selv. Har man dårlig økonomi bør dyre klær (selv om det er til barna) være det første som ryker!

Jeg mener slike innlegg som dette er totalt unødvendige. Det spiller absolutt ingen trille hva DU har klart å spare tidligere, for det er ingen to tilfeller som er helt like. Hva vet vel du.

Om du leser hva ts skrive, så skriver hun blant annet at klærne hun kjøper er brukte. Altså ikke engang klær fra billigkjeder. Hvorfor mener du da at hun kjøper for dyre klær? Du må lære deg å lese det som blir skrevet og ikke spekulere.

Fint at du leter etter gratis ting på finn, men vil nå påstå at det finnes viktigere ting enn trampoline. Eller er du av typen som mener at trampoline er jo et must (siden alle andre har det), på lik linje med mobiltelefon, egen laptop og dyre merkeklær?

Hva slags svar er dette?

Ja, det finnes viktigere ting, men nå har jo ts allerede skrevet at hun prioriterer ganske hardt, kjøper brukt, drar nesten aldri på ferie osv. Hun skriver også videre at hun heller ikke har pc, så hvis du hadde greid å lese, så hadde du også kunne spart deg for den kommentaren.

[AnonymBruker]

Om du leser hva ts skrive, så skriver hun blant annet at klærne hun kjøper er brukte. Altså ikke engang klær fra billigkjeder. Hvorfor mener du da at hun kjøper for dyre klær? Du må lære deg å lese det som blir skrevet og ikke spekulere.

Vel, hun skrev at det var dyrt med klær til tenåringene, fordi de var opptatt av fine klær, og jeg tolket det dithen at det var snakk om merkeklær. Hvis hun kjøpte brukte klær til barna, skjønner jeg ikke hvorfor hun klager på at klær er dyrt.

[AnonymBruker]

Men jeg må innrømme at en hundrelapp i måneden, hvis man har barn, rekker til akkurat en femtedels vinterjakke.

(Eksempelet med pass i et annet innlegg her var for øvrig veldig bra. Min single venninne får seg faktisk en ukes sydenferie for den summen det koster å få pass til en familie på fem )

Nå kjøper man jo ikke vinterjakke hver måned da, men ser absolutt poenget ditt. Likevel mener jeg at man bør og skal sette av et lite beløp, ellers får man i hvert fall ikke bygget opp en buffer.

Dette med pass syns jeg ikke var særlig sammenlignbart, et pass varer tross alt i mange år (10 år for voksne, og barnepass er vel billigere?).

[AnonymBruker]

Dette med pass syns jeg ikke var særlig sammenlignbart, et pass varer tross alt i mange år (10 år for voksne, og barnepass er vel billigere?).

Pass for barn varer bare i to år, og det er vel bare et par år siden de satte ned prisen på barnepass... Jeg husker i alle fall veldig godt følelsen av å betale over tre tusen kroner før vi overhodet hadde kommet oss til Gardermoen

Unnskyld, litt OT. *pense tråd tilbake*

[AnonymBruker]

Pass for barn varer bare i to år, og det er vel bare et par år siden de satte ned prisen på barnepass... Jeg husker i alle fall veldig godt følelsen av å betale over tre tusen kroner før vi overhodet hadde kommet oss til Gardermoen

Kommer litt an på hvor gammelt barnet er. Uansett koster barnepass bare noen hundrelapper, så kan ikke skjønne at det skal være et stort inngrep i økonomien sammenlignet med andre månedlige utgifter, som barnehageplass, klær, mat etc.

Dersom hele familien skal ha pass samtidig, blir det jo selvsagt en større sum. Men som allerede nevnt, passet varer i minst to år (for de aller minste) og 10 år for voksne.

[Mamma1]

Nei, jeg kjøper ikke merkeklær, verken til barna eller meg selv. Men, likevel syns jeg klær er dyrt. Kjøper mye på finn ja, men ikke til den eldste, han godtar det ikke. Selv om det er billig på finn, koster det en del likevel. Pc har jeg ikke, men telefon må jeg ha. Trampoline er ikke et must nei, men jeg syns det hadde vært kjekt for barna, derfor leter jeg etter en som gis bort på finn. Syns forøvrig innlegget ditt var i drøyeste laget. Fikk svar fra nav og fikk den hjelpen vi trengte for å komme oss over kneika.

[Kontormus]

Personer som skriver sånne innlegg som du svarte på har aldri vært nødt til å snu på krona selv.

De vet ikke hvordan det er å ha ansvaret for barn, betjene boutgifter, strømutgifter, forsikringer, kjøpe mat, klær osv.

De vet ikke hvordan det føles for en forelder å aldri kunne gi barna sine noe de ønsker seg - uten at det går utover andre prioriteringer.

De skjønner tydeligvis ikke at det er vondt når man aldri kan sende barna i bursdag fordi at det er ikke rom for å kjøpe bursdagsgave.

De reiser sikkert på utenlandsferier selv, å vet ikke hvordan det er å aldri kunne ta med barna sine på sydentur. Bare det å kjøpe pass til tre barn og en voksen koster en formue når man fra før har lite.

Det er så lett å dømme andre, men dere som sitter så høyt på deres pidestaller, jeg skulle virelig ønske at dere fikk oppleve situasjonen til ts. Da tenker jeg dere hadde sett virkeligheten med andre øyne.

Helt enig med deg! Men, heldigvis er det mange som blir truffet i bakhodet av sine egne holdninger.

Ikke bry deg så mye om hva de mener om dine egenskaper mht. prioriteringer. Jeg har vært i tilsvarende situasjon selv og vet godt at det er utmattende og vanskelig og ikke kunne gi sine barn det som er en selvfølge for andre.

Men jeg lurer på, er det et samlivsbrudd som er årsaken til klemme? Eller i det hele tatt ting som du vanskelig kunne forutse? I så fall kan sosialkontroret ikke klandre deg for det. Hvis det er snakke om hjelp i to måneder så burte det være akseptabelt for ungenens skyld. Når det gjelder studielån så trodde jeg at det ble "frosset" når man er arbeidsledig? Øvre grense for bostøtte er 212000 i året. Er ligningen din for 2010 under dette beløpet kan du søke. Er den nåværende inntekten under dette, kan du også søke men du må dokumentere dette ved lønnslipper eller i ditt tilfelle utskrift fra NAV, Forresten så krever sosialen at du søker hvis du har krav på det.

Hvis det bare er snakk om to måneder, så er mitt råd at du ikke nevner bilen. Parker den til du kan fylle opp tanken igjen. Ring og be om utsettelse på billånet. Det er riktig som det påpekes over at de ikke betaler noe på gjeld du har. Trenger du barnehageplassen hvis du er hjemme? Kanskje det er mulig og søke permisjon fra denne og spare den utgiften?

Håper det ordner seg for dere!

[Mamma1]

ja, jeg har tenkt på dette med barnehageplass, men problemet er viss jeg plutselig får en jobb så står jeg der uten pass til barnet, så det tør jeg ikke. Ja, det er snakk om er samlivsbrudd, vi skulle flytte sammen, men det gikk skeis. Da hadde jeg sagt opp jobb og leilighet, så nå bor vi på 46 kvadrat. Huff, jeg håper ting skal gå litt lettere fremover. I og med at jeg sa opp jobben så fikk jeg 8 ukers ventetid på dagpenger, så det er bare ut september at jeg sliter så grusomt. Bostøtten har jeg søkt om, så jeg venter på svar.

[Mamma1]

Bilen var forresten ikke noe problem, ble ikke nevnt en gang. Men de vet jo at jeg må ha den i og med at jeg bor i distriktet og må ha den for å komme meg på en evt jobb.

[AnonymBruker]

Klær er ikke så dyrt som det en gang var, og man trenger ikke kjøpe dyre merkeklær. Selv fikk jeg klær fra billigkjeder, ville jeg ha merkeklær, måtte jeg kjøpe det selv. Har man dårlig økonomi bør dyre klær (selv om det er til barna) være det første som ryker!

Fint at du leter etter gratis ting på finn, men vil nå påstå at det finnes viktigere ting enn trampoline. Eller er du av typen som mener at trampoline er jo et must (siden alle andre har det), på lik linje med mobiltelefon, egen laptop og dyre merkeklær?

Du kan umulig vite hverken hvordan det er å være barn eller hvordan det er å ha barn.

Som ts tidligere har skrivd så bor de ikke akkurat sentralt, å muligheten for barna å komme seg rundt er dermed begrenset.

Synes du virkelig at det er så ille at ts har fått tak i en gratis trampoline til barna sånn at de har artige aktiviter hjemme?

De kan gjøre ting som er gratis sier sikkert du da, men det kan være milevis til nermeste strand, å sommeren kan bli veeeldig lang for barn som hverken kommer seg på ferie, stranda, småturer eller har noen form for aktiviteter de kan bedrive hjemme.

Det er også ok for barna å ha "noe" hjemme som de fleste andre tar som en selvfølge sånn at det kan være attraktivt og besøke de barna også. Ærfaringen min -som bor på landet- er at når barna er på besøk hos hverandre, så er de gjerne hele dagen pga avstander. Det er ikke bare å gå/ sykle til lekeplassen, fotballbanen eller venner, å da er det hyggelig at de har noe å gjøre.

Hva mener du barna til ts skal gjøre gjennom hele sommerferien? Ts sine barn er nok vant til at de ikke kan få alt de vil.

De er sikkert vant til å måtte forsake endel ting -som andre tar for gitt å få.

Jeg tror også at barn som aldri får noe, lettere kan falle for fristelsen til å bl.a naske i butikker siden det er eneste måten de kan få ting på.