Overreagerte jeg?

[AnonymBruker]

I dag kom jeg hjem fra jobb og faren skulle lage middag til familien. I dag var det litt spesielt fordi alle barna var hjemme (søkene mine er voksne og bor ikke hjemme) og vi skulle faktisk spise middag rundt spisebordet i stuen i lag, noe som vi aldri gjør. Uansett, jeg var veldig trøtt og ga beskjed til faren min om at jeg tok meg en lur, og så spurte jeg om de kunne vekke meg når maten var ferdig. Dette sa han ja til.

Plutselig våkner jeg og tenker at det var rart at maten ikke var ferdig snart. Jeg går opp, og så ser jeg at det sitter og spiser og er snart ferdige. Da ble jeg sint. Ikke sånn kjempe rasende, men ja jeg ble sint. Det kan ha vært fordi jeg nettopp hadde stått opp og at jeg var litt gretten (det skal jeg ta til meg), men jeg syns det er utrolig frekt å begynne og spise uten at jeg er tilstede spesielt når de hadde sagt at de skulle vekke meg. Så jeg spurte hvorfor de gjorde det, og faren min sa at han hadde ropt på meg. Helt seriøst... en må jo være helt dum i hodet hvis en tror at å rope er nok. Jeg mener, jeg lå jo og sov. Jeg hørte ikke noe roping. Det hadde tatt han 30 sekunder topps å gått ned trappa til mitt sove rom og banket på og sagt "nå er det mat". Så det ble litt krangling der ja, da jeg ble sur fordi familien min hadde spist uten meg, og faren min prøvde å forsvare seg selv med at han hadde "ropt".

Jeg hadde ikke brydd meg hvis dette var en vanlig middag, men det var ikke det. Vanligvis spiser vi hvor vi vil, og når vi vil. I dag var vi alle samle og skulle ha en type familie middag i lag, noe vi ikke har gjort på kjempe lenge, men var visst ingen i min familie som syns at jeg trengte å være der. Det var veldig sårende.

Overreagerte jeg? Jeg ble lei meg og veldig skuffet.

[lowercasecaps]

I dag kom jeg hjem fra jobb og faren skulle lage middag til familien. I dag var det litt spesielt fordi alle barna var hjemme (søkene mine er voksne og bor ikke hjemme) og vi skulle faktisk spise middag rundt spisebordet i stuen i lag, noe som vi aldri gjør. Uansett, jeg var veldig trøtt og ga beskjed til faren min om at jeg tok meg en lur, og så spurte jeg om de kunne vekke meg når maten var ferdig. Dette sa han ja til.

Plutselig våkner jeg og tenker at det var rart at maten ikke var ferdig snart. Jeg går opp, og så ser jeg at det sitter og spiser og er snart ferdige. Da ble jeg sint. Ikke sånn kjempe rasende, men ja jeg ble sint. Det kan ha vært fordi jeg nettopp hadde stått opp og at jeg var litt gretten (det skal jeg ta til meg), men jeg syns det er utrolig frekt å begynne og spise uten at jeg er tilstede spesielt når de hadde sagt at de skulle vekke meg. Så jeg spurte hvorfor de gjorde det, og faren min sa at han hadde ropt på meg. Helt seriøst... en må jo være helt dum i hodet hvis en tror at å rope er nok. Jeg mener, jeg lå jo og sov. Jeg hørte ikke noe roping. Det hadde tatt han 30 sekunder topps å gått ned trappa til mitt sove rom og banket på og sagt "nå er det mat". Så det ble litt krangling der ja, da jeg ble sur fordi familien min hadde spist uten meg, og faren min prøvde å forsvare seg selv med at han hadde "ropt".

Jeg hadde ikke brydd meg hvis dette var en vanlig middag, men det var ikke det. Vanligvis spiser vi hvor vi vil, og når vi vil. I dag var vi alle samle og skulle ha en type familie middag i lag, noe vi ikke har gjort på kjempe lenge, men var visst ingen i min familie som syns at jeg trengte å være der. Det var veldig sårende.

Overreagerte jeg? Jeg ble lei meg og veldig skuffet.

Ja.

[AnonymBruker]

Er det det eneste svaret jeg kan få? Er det ingen som har litt sympati for en stakkar som gledet seg til familie middag, og så gadd ikke familien og ha henne der.

[AnonymBruker]

Jeg synes du overreagerte!

[skruf]

Jeg ville blitt skuffet selv har jeg vært deg! Med tanke på at det var en spesiell middag og ikke en "hverdagsmiddag". Har det vært dagligdags at alle hadde sittet rundt bordet så ville det ikke vært noen big deal, men dette var noe annet.

Så jo, jeg synes du har all rett til å være lei deg og skuffet!

Neste gang får du sette klokka di på ring, så du bare tar en powernap og ikke stoler på at faren din skal vekke deg!

Håper det blir en sånn middag om ikke lenge

[Gjest uAnonymBruker]

jeg syns og du overreagerte...

[AnonymBruker]

Men jeg spurte pent om de kunne vekke meg, og de sa at de skulle gjøre det. De visste at jeg ville spise i lag med dem. Jeg hadde ikke blitt sint om det var en helt vanlig dag eller om jeg bare hadde tatt en lur uten å avtale at noen skulle vekke meg.

[Gjest Nina]

Jeg synes ikke du overreagerte! Forstår deg veldig godt, noe lignende kunne lett å skjedd i min familie, synes jeg ser det for meg Det er jo veldig sårende at de ikke var mer opptatt av å ha deg med, når det faktisk er sjeldent at dere sitter sånn sammen og spiser. Men sannsynligvis tenkte ikke de andre så mye over at det var noe spesielt.

Uansett, så er det lov å reagere. Du ble såret og skuffet, og reagerte deretter. Familien din skjønte ikke hva problemet var, og reagerte deretter. Håper dere blir venner igjen

[Gjest snoopy_93]

Hadde nok blitt skuffet om det samme skjedd meg.

Noe av det er også fordi det hele tiden har vært "viktig" å spise sammen når alle først er hjemme. (skjer ikke så ofte fordi både min bror og jeg ikke bor hjemme lengre, og når vi er hjemme er jeg som oftest på jobb eller med venner her) Og den ene gangen vi skulle spist sammen så hadde de ikke giddi å si ifra til meg. Da hadde jeg stått på mitt og sagt at "fint at det er så viktig å spise SAMMEN da, når vi først er her hele gjengen."

Så nei, jeg synes ikke du overreagerer noe spesielt.

[Sophia.]

Jeg syns ikke du overreagerte, og skjønner godt at du ble skuffet og lei deg. Hos oss spiser vi middag sammen hver dag, og det syns jeg er veldig fint. Hvis det ikke er hverdagskost hos deg, skjønner jeg godt at du gledet deg ekstra til denne middagen. Som nevnt over får du sitte vekkerklokke på neste gang, så er du helt sikker på at du får med deg middagen!

[AnonymBruker]

Vel, du spurte om du overreagerte. Noen synes du overreagerte. Hadde du bare ventet å få "stakkars deg"-svar?

[AnonymBruker]

Vel, du spurte om du overreagerte. Noen synes du overreagerte. Hadde du bare ventet å få "stakkars deg"-svar?

Nei. Men jeg bare syns det var litt få svar. Helt greit at en er uenig med meg. Jeg bare lurte på om det var noen i det hele tatt som også syns det var litt dårlig gjort. Og det var det.

[Aerah]

Om du er som meg og setter sjeldne familiesammenkomster høyt på prioriteringslista, så forstår jeg deg godt. Jeg hadde ikke blitt rasende (noe ikke du heller ble), men utrolig skuffet. Jeg hadde faktisk mest sannsynlig grått etterpå... :gjeiper: Så jeg skjønner deg, synes ikke du overreagerte!

[hulaboer]

Han ropte. Du kom ikke. Du overreagerte.

[Chelmon]

Jeg har sovnet av til slike ting selv og vet hvor kjipt det er. Prøv å se det fra deres side også, spesielt om du er litt vanskelig/furten å få opp.

Ingenting du kan gjøre med dette nå, så jeg ville ha gjort det beste ut av det og fikset en annen løsning til neste gang.

[LukaFrost]

Om man ber om å bli vekker gjør man faktisk det. Man går inn på rommet til vedkommende og vekker han/henne på en fin måte. Om man står i trappa og roper kan man da ikke være sikekr på å bli hørt.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er merkelig at ingen forsikret seg om at du faktisk var våken når du hadde bedt om å bli vekket. Synes ikke du overreagerer.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg synes du kunne tatt ansvar for dette selv, og satt på en alarm.

[Gjest Kevlarsjäl]

Regner også med at nevnte familiesammenkomst ikke var over så snart middagen var over? Du rakk jo helt sikkert dessert/kaffeskravling og alt som hører med i den greina også.

[Celtic Heart]

Hvis det hadde vært såååå viktig, hadde 1 av 2 vært tingen. 1. Du lar vær å legge deg til å sove. 2. Du tar ansvar selv å setter på en alarm.

Det eneste du oppnådde med å bli sur og kranglete var å ødelegge for alle de andre.

Jeg skjønner at du blir skuffet, men synes du reagerte på en ganske barnslig måte.