Hvorfor vil du ikke ha barn...

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ha barn?

Hvorfor vil du ikke ha barn?

[Gjest "gjest"]

Jeg har ikke barn pga jeg har ikke funnet en fyr jeg kan tenke meg å få barn med.

[Sofiemor]

Jeg har valgt å ikke få barn, fordi jeg syns det er for mye ansvar. Og jeg elsker friheten min:)

[Gjest Spinell]

Jeg vil ikke ha barn rett og slett fordi det ikke er et iboende ønske hos meg.

Ansvaret, (u-)friheten, manglende nattesøvn, grining, trass, gulp og søl er alle innvirkende momenter, men ingen av dem er utslagsgivende i seg selv (verken alene eller sammen). Noen ting er bare slik, og for meg er spørsmålet omtrent like vanskelig å besvare konkret som om du hadde spurt "Hvorfor tror du/tror du ikke på en gud?".

[attegløyma]

Eg hadde ikkje lyst på barn til eg var omlag 33, då kom det kasta over meg plutseleg Neida, men då opna eg for moglegheiten kan ein vel sei. Før det såg eg på det å få barn som den ultimat egoistiske handling i ei verd prega av hunger, overbefolkning og miljøproblem. No har eg avfunne meg med at eg er eit ultimat egoistisk menneske, og vil ha barn i den same verda... Etter å ha reist verda rundt aleine, studert i utlandet, fått meg ei halvgått doktorgrad og innsett at akademia ikkje er noko for meg, så fann eg ut at A4 livet med mann og barn og hus og heim og alt det der freista. For den er vel den siste utfordringa eg har att; å bu på ein stad, etablere meg, arbeide og vere som folk flest. Og eg gler meg til eg oppnår alle dei A4 tinga eg drøymer om (men hund skal vi ikkje ha!)

[Gjest Spinell]

Bortsett fra det med barn, lever jeg så A4 som man overhodet kan gjøre, tror jeg. Når alderen min i tillegg er nærmere 40 enn 30, tror jeg (håper jeg...) ikke at behovet plutselig en dag skulle komme som kastet på meg lenger.

Jeg tror, og mener, at valget barn/ikke barn er egoistiske valg uansett hva man velger. Å velge det motsatte av hva en egentlig vil, bare for ikke å være egoistisk, vil heller ikke gi noen mening

Endret 3. august 2011 av Spinell

[smalls]

Jeg er 21 år nå og vil ikke ha barn, men kan selvsagt endre mening en gang i fremtiden. Alle kan det. Storebroren min har sagt hele livet nesten at han aldri skal få barn, men nå har han en sønn på 1 år.

Verken jeg eller typen er klare for å gi opp friheten og slå oss til ro. Vi vil begge fokusere på jobb, karriere, reise, oppleve nye ting, være frie osv. Hadde jeg blitt gravid nå, så hadde det vært krise! Jeg vil ikke ha barn, men kan selvsagt endre mening om noen år. Det vet jeg ikke.

[Gjest gurimalla]

Eg hadde ikkje lyst på barn til eg var omlag 33, då kom det kasta over meg plutseleg Neida, men då opna eg for moglegheiten kan ein vel sei. Før det såg eg på det å få barn som den ultimat egoistiske handling i ei verd prega av hunger, overbefolkning og miljøproblem. No har eg avfunne meg med at eg er eit ultimat egoistisk menneske, og vil ha barn i den same verda... Etter å ha reist verda rundt aleine, studert i utlandet, fått meg ei halvgått doktorgrad og innsett at akademia ikkje er noko for meg, så fann eg ut at A4 livet med mann og barn og hus og heim og alt det der freista. For den er vel den siste utfordringa eg har att; å bu på ein stad, etablere meg, arbeide og vere som folk flest. Og eg gler meg til eg oppnår alle dei A4 tinga eg drøymer om (men hund skal vi ikkje ha!)

Dette ligner mye på meg, jeg var 35 da jeg fikk mitt første barn. Jeg har bodd i utlandet, lang utdanning, jeg hadde utnyttet den friheten man har som barnløs. Jeg hadde et ønske om familie, men jeg ble gravid før vi hadde planlagt familie så jeg tenkte ikke så mye på hvorfor jeg ville ha barn. Da jeg ble gravid var barnet ønsket av begge. For meg er barn en stor glede og de fyller livet mitt med lek og moro i tillegg til dårlig nattesøvn og trass. Den friheten jeg hadde tidligere er begrenset, men når man er 100 % jobb er man egentlig ikke helt fri likevel, og barn kan reise.

[Gjest Fable]

Appellerer rett og slett ikke til meg. Jeg har enda ikke hørt en eneste brukbar grunn til hvorfor jeg burde ha barn.

Så jeg står over.

[Maria M]

jeg vil ha barn, men er redd for all smertene jeg vil gå igjennom i løpet av 9 måneder

[Dragonfly84]

Det er for meg et så grunnleggende spørsmål at jeg ikke fatter hvordan det kunne være annerledes. Det er som å svare på hvorfor jeg ikke er høyrehendt. Det går bare ikke å endre på. Jeg vil ikke ha barn. Å liste opp grunner for hvorfor er noe som aldri kan forklare helheten. Jeg vil ikke ha barn. Det er ikke det at jeg ikke vil sette noen andre foran meg, det har jeg ofte gjort med hester (hesten må være tørr, varm og mett før jeg går inn og vrenger av meg regnvått tøy). Men jeg har ikke noe ønske om å sette et barn foran meg selv. Jeg kunne sikkert tatt hånd om en baby, og jeg hadde sikkert blitt glad i ham/henne, fordi ungen er jo tross alt min, men jeg har ikke noe ønske om å finne det ut. Og en baby vokser stadig, og blir en helt ny person, som krever nye ting, plutselig ligger de der på gulvet i butikken og hylgriner fordi de ikke får godteri. Og så begynner de på skolen, og så blir de konfirmert, og så flytter de ut, men de er fortsatt barna man bekymrer seg om.

Jeg vil ikke ha et helt menneske som jeg har ansvar for, må passe på og se til at oppfører seg. Jeg vil ikke gå på foreldremøter og høre at barnet mitt ikke kan oppføre seg, spytta på læreren eller er mobber/mobbeoffer. Jeg vil ikke ha en trettenåring som hater meg og syns jeg er teit som ikke lar henne gjøre alt som de andre får lov til, eller en sønn som kjører seg i hjel en måned etter han får lappen. Jeg vil ikke tilbringe hver dag sammen med et lite menneske jeg ikke forstår, som bryr seg om plastleker, tiss og bæsj, og som syns Drømmehagen er like festlig gang nummer ti. Jeg vil ikke ta fri fra jobben for å bli med barnet til Hunderfossen, bare for å få høre etter en time at barnet kjeder seg. Jeg vil ikke være den som sitter alene på kafé med et bittelite menneske som ikke slutter å grine, mens alle rundt rømmer og man begynner å grine selv fordi man ikke får ungen til å slutte. Jeg vil ikke få søvnmangel, pengemangel og sexmangel, ødelagt underliv og bekkenløsning for å oppdra et annet menneske. Jeg vil ikke gå gjennom alt det der for å kanskje, muligens få barnebarn som gidder å besøke meg på gamlehjemmet. Da satser jeg på at tantebarna mine får barn som gidder å komme på besøk i stedet.

Hvis jeg vil sette noen annen foran meg, kjøper jeg heller en hest.

Nå kommer jeg vel til å få kjeft, men det her er sånn jeg føler det, og jeg sier ikke at det må være sånn for andre. Jeg forstår at det er jeg som mangler et eller annet barne-ønske-gen som de fleste andre har.

[Gjest SelvesteTerese]

Fordi det ikke er et ønske hos meg. Kan kanskje endre seg, men jeg synes selv det hadde vært egoistisk av meg å få barn, for jeg tror ikke jeg ville blitt en god mor.

[Gjest Seniorita]

Jeg har alltid ønsket meg barn, og gud så glad jeg er at jeg fikk det!

[camze]

Jeg har lyst på barn, bare ikke NÅ! Jeg vil vente til jeg iallefall er 26..

[Gjest gurimalla]

Jeg vil ikke ha et helt menneske som jeg har ansvar for, må passe på og se til at oppfører seg. Jeg vil ikke gå på foreldremøter og høre at barnet mitt ikke kan oppføre seg, spytta på læreren eller er mobber/mobbeoffer. Jeg vil ikke ha en trettenåring som hater meg og syns jeg er teit som ikke lar henne gjøre alt som de andre får lov til, eller en sønn som kjører seg i hjel en måned etter han får lappen. Jeg vil ikke tilbringe hver dag sammen med et lite menneske jeg ikke forstår, som bryr seg om plastleker, tiss og bæsj, og som syns Drømmehagen er like festlig gang nummer ti. Jeg vil ikke ta fri fra jobben for å bli med barnet til Hunderfossen, bare for å få høre etter en time at barnet kjeder seg. Jeg vil ikke være den som sitter alene på kafé med et bittelite menneske som ikke slutter å grine, mens alle rundt rømmer og man begynner å grine selv fordi man ikke får ungen til å slutte. Jeg vil ikke få søvnmangel, pengemangel og sexmangel, ødelagt underliv og bekkenløsning for å oppdra et annet menneske.

He, he. Nå er det heldigvis ikke sånn det er å ha barn...

Jeg vil ikke gå gjennom alt det der for å kanskje, muligens få barnebarn som gidder å besøke meg på gamlehjemmet. Da satser jeg på at tantebarna mine får barn som gidder å komme på besøk i stedet.

Jeg tror ikke det er mange som har barn for at de skal besøke dem på gamlehjemmet, men hvis det er den eneste gleden du tror du kan få av barn skjønner jeg godt at du ikke gidder

[-Englefjes-]

Jeg vil ha (og har) barn fordi jeg vil ha familie, rett og slett.

Endret 3. august 2011 av -Englefjes-

[Ego]

Føler rett og slett ikke noe behov for barn, som mange allerede har skrevet før her. Utover det orker jeg faktisk ikke fundere noe mer over det, selv om jeg sikkert kunnet kommet med noen 'forklaringer' dersom jeg inn for det. Slike forklaringer ville uansett vært fullstendig uten verdi, fordi de er funnet opp i frustrasjon over at mange ikke takler det enkle og korrekte svaret; 'har ikke lyst på'.

[OhMickey]

Jeg vil ikke ha barn (foreløbig). Har ikke stabil nok økonomi og er livredd for å ødelegge kroppen min med en graviditet, iik! Pondusmage og strekkmerker er min største skrekk, så må nok komme over fødselsskrekkn før jeg vurderer saken nermere. Foreløbig høres adopsjon ut som et bedre alternativ i fremtiden!

[Gjest Linda sofie]

Jeg vil ha barn, men bare ikke nå. Jeg har rett og slett ikke tid. Er alt for opptatt med studiene og mye annet. Vil være fri noen år til :gjeiper:

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha barn (foreløbig). Har ikke stabil nok økonomi og er livredd for å ødelegge kroppen min med en graviditet, iik! Pondusmage og strekkmerker er min største skrekk, så må nok komme over fødselsskrekkn før jeg vurderer saken nermere. Foreløbig høres adopsjon ut som et bedre alternativ i fremtiden!

Jeg hadde vaskebrett igjen mindre enn ett år etter fødsel.