Hater å kjøre bil...

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lappen, men har øvelseskjørt et par ganger. Men jeg hater det!

Jeg kjører med mamma eller pappa på en stor parkeringsplass. Og der går det greit. Jeg bruker et par sekunder ekstra på å starte bilen.. også kjører jeg rundt i 20 km i timen

Jeg må alltid kikke på girspaka når jeg girer, i tillegg er den girspaka så utrolig vond.... girer feil hele tida.

Å rygge med bilen føler jeg at jeg egentlig bare kan glemme. Pappa måtte dra i håndbrekket sist gang, og vi måtte bytte plass...

Det verste var da jeg klarte å kjøre ned i grøfta og inn i et tre, så bilen måtte taues ut....

Det er noen små veier ut fra den parkeringsplassen som er veldig lite traffikerte... som jeg har kjørt litt på... Men jeg blir livredd hver gang det kommer en bil mot meg eller bak meg. Jeg må be faren min sitte klar med hånda på håndbrekket itilfelle det skjer noe...

Jeg skjønner ikke når jeg kjører ordentlig på riktig side av veien. Jeg holder meg for det meste i midten og blingser når jeg skal svinge og holder på å havne i grøfta innimellom...

Jeg føler bare at jeg aldri kommer til å klare dette... bilen er så stor, jeg syns det bare er skummelt og ekkelt når jeg kjører på disse små veiene. Send meg ut i LITT mer traffikert vei og jeg hadde bare sluppet rattet og la det skje hva som enn skjer.. for jeg klarer ikke tenke når det kommer en bil kjørende mot meg i lav fart engang.....

Er det normalt å tenke sånn????

Jeg tenker å ta kjøretimer til høsten, men da flytter jeg og har ingen å øvelseskjøre med... og hvis jeg ikke klarer å slutte å være livredd, blir det nok mange kjøretimer, som blir mer å betale....

Noen av dere som hadde det sånn da dere skulle lære å kjøre??

Jeg føler liksom ikke at det er noe vits for meg i å øvelseskjøre, for jeg tør virkelig ikke annet enn å bare kjøre rundt og rundt på parkeringsplassen. Og en liten tur på den korteste veien der, veeeldig sakte.

[Lulu21]

Huff da! I starten da jeg øvelseskjørte så syns jeg at det var ekkelt selvfølgelig, for dette var jo ikke noe jeg var kjent med. Men det kom seg veldig raskt, og jeg syns det etterhvert ble veldig gøy å kjøre bil Alle er nok usikre i starten, men jeg syns det høres litt risikabelt ut hvis du tror du kommer til å slippe rattet om du kjører på en vei med trafikk i mot deg. Har nok ikke noe annet råd til deg enn at du bare må prøve å pushe deg selv så du kommer deg over denne kneika/"skrekken". Øvelseskjør et sted du vet det ikke er så mye trafikk, og etterhvert som du blir tryggere så prøver du deg på andre steder. (Helst uten å slippe rattet når biler kommer i mot deg i motsatt kjørefelt :gjeiper: ) Lykke til!

[Gjest Leonidene]

Øvelse gjør mester, som de så fint sier. Det er normalt å føle ubehag og at det er skummelt når man gjør noe som er nytt og potensielt farlig. Øvekjør på steder med lite trafikk eller på ei tid når det ikkje er så mange andre på veiene i begynnelsen. Spør om folk du kjenner eller som dine foreldre kjenner kan øve med deg i den forstand at de kjører bak deg eller kommer imot deg, slik at du blir vant til det. Slapp av, husk å puste. Kjør i ei fart som du trives med, men uten å hefte trafikken for mye (du kjører ikkje i 30 i 80 sonen f.eks).

Du må ihvertfall øve deg på å holde di side av veien, senk farten i svingene så du ikkje ender opp i grøfta og for all del, IKKJE slipp rattet! Det er greit å være redd, men det er ikkje greit å gjøre noe dumt og farlig som setter ditt eget, din far og andre i nærheten sitt liv i fare bare fordi du ikkje takler at biler kommer i mot. Evt så bør du revurdere om dette er noe for deg. Buss eller sykkel fungerer like greit som transportmiddel. Kanskje moped hadde vært bedre?

[DysterPytten]

har bare èn ting å si til deg; ØVØVØV.

Det du nevner er slike ting som ALLE sliter med i starten, men edt går seg til.

øvelseskjører du med en kjøreskole, så sitter jo læreren der med et ekstra sett pedaler og stopper deg mye tidligere.

[Heart]

Jeg har ikke lappen, men har øvelseskjørt et par ganger. Men jeg hater det!

Jeg kjører med mamma eller pappa på en stor parkeringsplass. Og der går det greit. Jeg bruker et par sekunder ekstra på å starte bilen.. også kjører jeg rundt i 20 km i timen

Jeg må alltid kikke på girspaka når jeg girer, i tillegg er den girspaka så utrolig vond.... girer feil hele tida.

Å rygge med bilen føler jeg at jeg egentlig bare kan glemme. Pappa måtte dra i håndbrekket sist gang, og vi måtte bytte plass...

Det verste var da jeg klarte å kjøre ned i grøfta og inn i et tre, så bilen måtte taues ut....

Dette er den tekniske siden av det å kjøre bil; å klare å betjene ratt og pedaler og gir uten å måtte tenke bevisst at "nå må jeg gi gass" eller "nå må jeg sifte til 3. gir".

Det tar tid å lære seg dette, og det er ikke noe unormalt ved at du synes dette er vanskelig nå. Bare fortsett å øve.

Jeg skjønner ikke når jeg kjører ordentlig på riktig side av veien. Jeg holder meg for det meste i midten og blingser når jeg skal svinge og holder på å havne i grøfta innimellom...

Og dette er det som handler om vurdering av trafikksituasjonen; din egen plassering i veibanen, avstand til andre, vurdering av andre bilers hastighet osv. Det tar enda lenger tid å mestre.

De fleste mestrer det ikke 100% selv når de får sertifikatet, de er bare kommet så langt at de kan fortsette å øve seg alene i trafikken uten å være til fare for seg selv og andre.

Jeg føler bare at jeg aldri kommer til å klare dette... bilen er så stor, jeg syns det bare er skummelt og ekkelt når jeg kjører på disse små veiene.

Jeg synes du har et litt negativt syn på deg selv og din mulighet til å lære deg disse tingene, men ellers har du jo rett i at du ikke kan kjøre bil nå. Det er jo derfor du øvelseskjører!

Selv hadde jeg et par episoder tidlig i kjøreopplæringen som fikk meg til å lure på om jeg overhodet egnet meg til å kjøre bil. Men det gikk seg til, og i dag kjører jeg helt uanstrengt (og skadefritt på n'te året).

Så ja, det du tenker og føler er normalt, og nei, det betyr ikke at du ikke kan lære deg å kjøre bil. Fortsett å kjøre på parkeringsplassen og den lille veien en stund til, til du føler at det er du som styrer bilen og ikke omvendt.

Vær også klar over at ikke alle er like flinke til å lære ting fra seg, selv om de kan det godt selv. Jeg vet ikke hvordan du synes det er å øvelseskjøre med din far, men det er generelt viktig at det er en avslappet stemning når dere øvelseskjører, og at du ikke er "dumme deg ut" eller noe slikt.

[AnonymBruker]

De aller fleste blir jo bedre etterhvert, men jeg er en av de som aldri kommer til å få lappen. Etter å ha øvelseskjørt av og på i 13 år (med forskjellige mennesker) uten fremgang, innså jeg at det rett og slett aldri kommer til å fungere for meg. Teorien kunne jeg fint klart, og jeg har flere ganger vært med på å "mekke" bil, men når jeg skal kjøre selv føles hver gang som første gang.

Jeg knoter med å starte hver gang. Har aldri kjørt over 30 km/t. Klarer ikke gire uten å se hva jeg gjør (og knapt nok da). Føler at jeg har null kontroll, og råd som "se for deg at du sitter oppå venstre frontdekk, så skjønner du hvor i feltet du skal ligge" hjelper ikke. Å holde seg på veien er vanskelig selv i 20 km/t. Rygging og lukeparkering (uten andre biler rundt) har jeg aldri fått til. Selv som passasjer har jeg ikke full oversikt, og hvordan mennesker kan kjøre i tett regn eller tåke er et mysterium for meg.

Problemet mitt er hovedsaklig at jeg ikke kan fokusere på flere ting samtidig, så dersom jeg f.eks flytter blikket for å se hvor fort jeg kjører, tar det for lang tid å samle seg om veien igjen. Jeg kan lese og forstå skiltene, men jeg kan ikke se på/lese de mens jeg kjører. Om jeg mot formodning skulle klart oppkjøring (bestikke kjørelæreren, haha), ville jeg fortsatt vært en stor fare for alle andre i trafikken. Klart det blir noen begrensninger i hverdagen når man ikke har bil, men jeg klarer meg helt fint med bein/sykkel/kollektivtransport. Man kan ha et liv selv om man ikke har lappen

Jeg tror du tenker helt normalt, og som jeg nevnte før så er de aller fleste litt klønete i starten. Du har tross alt bare kjørt et par ganger, så ikke ta sorgene på forskudd. Prøv, feil og lær av det. Om du overhodet ikke merker fremgang, og da snakker jeg om en lengre periode, kanskje så mye som et år, bør du tenke litt på hvorfor du ikke får det til. Kanskje er du som meg, og da kan du like så gjerne kjøpe månedskort. Mest sannsynlig er du en nervøs nybegynner som etterhvert vil mestre kunsten å kjøre bil. Ønsker deg lykke til

[antibac]

Jeg likte heller ikke å kjøre i begynnelsen. Hatet det, fikk ikke teken på clutchen. Gikk 3 år uten å kjøre før jeg begynte igjen, da brukte jeg ca 5 mnd på lappen. Nå ELSKER jeg å kjøre bil. Du må bare øve, øve, øve! Jeg syns øvelseskjøringen gikk mye bedre så fort jeg begynte på kjøreskole! Ta deg en eller to kjøretimer før du øvelseskjører mer, TS, så skal du se at det vil gå mye bedre! Det gjorde det ihvertfall for meg

Jeg skjønner ikke når jeg kjører ordentlig på riktig side av veien. Jeg holder meg for det meste i midten og blingser når jeg skal svinge og holder på å havne i grøfta innimellom...

Sleit litt med dette selv en periode! Fikk beskjed av kjørelærer om å flytte blikket mitt lengre fram, LANGT fram, og da holder du deg midt på veien. Mange som har blikket rett foran bilen har en tendens til å ligge litt for langt til siden. Prøv å se langt fram, kanskje det vil hjelpe. Å se langt fram er også bra for planleggingen av kjøringen din, og du vil ha lengre reaksjonstid enn hvis du bare glor rett foran panseret.

Endret 3. august 2011 av antibac

[AnonymBruker]

Kjør på en stor åpen plass (f.eks parkeringsplass), gjerne på søndager hvor det generelt er lite trafikk ute. Bli kjent med bilen, og øv deg på det du sliter med på parkeringsplassen, slik at du føler at du mestrer bilen (at du ikke ser ned på girspaken når du girer og lignende).

Øv masse til du føler deg trygg, slik at du kan prøve deg på en lite trafikkert vei, kanskje kan du kjøre hjem fra parkeringsplassen dere øver på? Angående plassering og slikt så burde du kanskje lese litt mer i teoriboken, for å få en liten forståelse av hvordan trafikkbildet skal se ut?

Kjenner flere som har sluppet rattet osv når de har følt at ting har kommet ut av kontroll, dette kan sette både deg selv og andre i fare. Det er vanlig å være usikker når man er ny, men da må man også være forsiktig og ikke ta noen sjanser. Det er ingen menneskerett å ha sertifikat på bil (det passer ikke for alle), så om du etter en lengre periode føler at dette ikke er noe for deg, så burde du kanskje vurdere et annet transportmiddel? Dette er ikke slemt ment altså.

Et lite tips: Det er bedre å komme 10min for sent enn å aldri komme fram..

[cellar]

Åh,det der kunne vært meg for noen mnder siden! Sier som de over meg; dette er noe de fleste sliter med når de først begynner å kjøre. Jeg var livredd for å kjøre, derfor utsatte jeg det i fem år. Begynte på p-plass som deg, syntes at 20 km/t var DRITFORT, stoppa bilen og nektet å kjøre om det kom en bil 200m unna, og rygging kunne jeg ikke fatte å begripe hvordan folk klarte, man så jo ingenting! Kvelte bilen heeele tiden..

Men øvelse gjør mester, ikke mist håpet! Med en gang du kommer deg ut av p-plass-nivå så blir alt bedre. Vet den perioden er veeeldig frustrerende..

Ang girspaken så kikket jeg ned på den langt ut i kjøretimene, så ikke tenkt på det

Nå har jeg lappen og elsker å kjøre. Så det er håp for alle

[AnonymBruker]

TS her!! Takk for gode råd. Det var en god ide å få med en til person med bil for å øve seg på at det kommer biler mot meg og bak meg )

Jeg har jo fått litt fremgang i ting da. helt i begynnelsen sleit jeg veldig med å starte bilen... vi måtte bare ta en pause for det lukta svidd gummi lang vei Men så fant jeg en slags teknikk. Går litt treigt enda, men jeg får ihvertfall starta bilen uten å prøve 20 ganger...

Pappa er veldig flink til å lære bort, men både han og mamma gir meg innimellom litt for vanskelige oppgaver. En av grunnene til at jeg kjørte i grøfta... Jeg klarte ikke det mamma ba meg om også gikk det galt. (Gikk forøvrig veldig bra med både oss og bilen. men jeg ble skremt xD)

Var også et godt tips å kanskje ta et par kjøretimer hos trafikkskole også øvelseskjøre litt mer! Ulempen er jo bare at jeg flytter hjemmefra, og kan ikke dra hjem hele tiden. Foreldra mine har noen venner der da, kan jo høre med de. En ulempe er jo at hun dama blir lærern min på skolen så idunno... går an å høre!!

Jeg har absolutt ingen problemer med å sykle, gå og ta buss og sånn! Men jeg tenker at i fremtiden får jeg kanskje bruk for det... hvis jeg får unger og sånn, skal på hyttetur osv Men hvis jeg finner ut at kjøring ikke er noe for meg, så fins det nok alternative løsninger.

Jeg får vel bare dra med meg mamma før jeg flytter og bruke et par timer på parkeringsplassen... Jeg har for det meste bare kjørt rundt og rundt.. jeg får vel prøve å gire masse og rygge masse og kjøre på rett side av veien masse

'Fint' å høre at flere også hata å kjøre xDD Jeg kan liksom ikke forstå at lle andre bare kjører rundt som om de var født bak et ratt liksom Men man må vel slite litt for å få det til....

Er btw 21 år hehe.. så har utsatt det en GOD stund.