Komme meg ut av senga..

[Gjest Chevy]

Heisann

En smule deprimert jente trenger råd.. Mest har je lyst til og ligge i senga til utpå dagen, men vet jo at det hadde vært lurt å stå opp nå- klarer ikke motivere meg selv.

Hjelp:(

[Mistymya]

Dett er ikke noe kvalifisert råd, men gir det allikevel. Ligg så lenge du lyster. Mens du slapper av kan du sette deg mål for dagen. Rydde et rom, vaske opp, ta litt klesvasl, gå en tur eller andre ting som må gjøres eller som du liker. Det liker jeg

[Gjest Chevy]

Jeg blir glad for alle råd:) tusen takk:)

[Ego]

Når jeg har sånne dager tar jeg bokstavelig talt museskritt. Først stå opp - og plassere seg i sofaen. Så tenke ut hva jeg vil ha på meg resten av dagen (blir oftest pysjamas). Deretter innom badet for å gjøre det mest nødvendige der. Så sofa igjen mens jeg funderer over om jeg orker spise - og i såfall hva det skulle være.

Det blir ikke kjempeproduktive dager, men alt blir litt enklere om jeg velger å si meg fornøyd med iallfall å ha stått opp. Å tenke at man burde gjøre så utrolig mye fører bare til at man blir ennå mer sliten, og dermed blir liggende. ('Burde' er et grusomt ord og hører strengt tatt ikke hjemme i noe som helst fornuftig språk...)

[Zzyzx]

Enig med Ego, ikke tenk på alt du burde gjøre. Ikke legg planer for alt som skal gjøres. Skuffelsen blir bare så stor når du ikke klarer å gjøre alt du hadde sett for deg, og dagen etter blir det enda vanskeligere å komme seg opp av senga...

Jeg er ikke deprimert (ikke nå iallfall), men selv jeg kjenner på det der nesten hver dag. Mest fordi jeg har en tendens til å skulle gjøre alle verdens ting på én dag, og så ender jeg opp med å gjøre én ting, eller ingenting. Passelig demotiverende, ja.

Om du klarer å komme deg opp, så ikke ha noe mål om noe som skal gjøres, bare gjør det som faller deg inn. Selv stod jeg opp for to timer siden (var på nattevakt i natt, så tidspunktet er nok ikke veldig galt) og på den tiden har jeg spist to knekkebrød og laget meg kaffe. Resten av dagen vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, så jeg blir sittende her til jeg finner på noe lurt.

[cornflake_girl]

Det som har funket for meg når jeg har hatt sånne perioder (tro meg, det har vært mange...) er å tenke på en fin ting jeg kan gjøre når jeg kommer meg ut av senga. Det trenger ikke være mye, altså! Ene perioden var det kaffe, jeg kunne stå opp fordi jeg ville ha kaffe, og klarte å nyte det. En annen periode var det sånn at det er var en bestemt type musikk jeg var hektet på, og da funket det å stå opp for å kunne høre på det. Ganske banale greier, og er heller ikke sikkert det funker for deg, men lite tips ihvertfall

Endret 2. august 2011 av cornflake_girl

[Gjest Gjest]

Enkeleste for meg er at når jeg må på do, så går jeg i stua i stedet for tilbake i senga. TV serier osv , det er det som står på programmet den dagen.

[Gjest Chevy]

jeg kom meg ikke opp før 1 idag heller:(

[Gjest Gjest]

jeg kom meg ikke opp før 1 idag heller:(

Jippi! Du kom deg opp før 2! :D (Nei, jeg er ikke ironisk )

[Gjest Chevy]

joda, det er jo positivt det da, også fikk jeg karret meg til og trene.. wow!

[Gjest Gjest]

joda, det er jo positivt det da, også fikk jeg karret meg til og trene.. wow!

Da slår du meg ned i støvlene

Mitt største prosjekt i dag var å gå på butikken

[Gjest Chevy]

Ville ikke slå noen ned i støvlene altså.. Men jeg må bare prøve og holde meg igang,da dette føles som en begynnende depresjon- og jeg vil ikke havne helt nedi grøfta.. Så jeg prøver og jøre som jeg pleide:) selvom det er vanskeli når jeg følr meg så uttafor..

[Gjest Katten.]

Ved å laste ned masse serier trenger du ikke forlate senga! :D

[AnonymBruker]

jeg kom meg ikke opp før 1 idag heller:(

første innlegget ditt var jo skrevet i 7-tia, hadde du ikke lagt deg enda eller hadde du klart å få stå opp gralande tidlig?

jeg fungerer forresten rett og slett ikke før i 14-15-tia, å det er uannsett om jeg står opp klokka 9 eller 13. (var et rent helvete gjennom grunnskolen)

jeg gir meg selv noen timer til å få hjernen til å fungere, å når jeg har det må jeg lure kroppen til det samme, altså tar jeg en sprintløpetur rundt kvartalet. første halvdelen er kroppen så trøtt at det er så vidt jeg går i bakken, men så kvikner jeg til. hvorfor det er slik skjønner jeg ikke, men det funker i hvert fall for meg! :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Ville ikke slå noen ned i støvlene altså.. Men jeg må bare prøve og holde meg igang,da dette føles som en begynnende depresjon- og jeg vil ikke havne helt nedi grøfta.. Så jeg prøver og jøre som jeg pleide:) selvom det er vanskeli når jeg følr meg så uttafor..

Pfth, jeg mener det positivt

Katta: Jeg går ut fra at du er velmenende, men det er faktisk tilværelsen min i lange perioder. Det er ikke et sjakktrekk å begynne med det...

[Gjest Chevy]

Kokka var 9 her:) ville opø men.. Jeg skrudde heller på en serie og sov..