Sønnen min er tykk

[Gjest Anonym mamma]

Min 9 år gamle sønn er blitt veldig stor de siste 3-4 årene. Han veier vel rundt 50kg og er rundt 136. Han er stor rundt magen, og har skikkelig pupper. Han er klar over det selv, og kler ikke av seg rundt andre. Det er vanskelig å kjøpe klær, vi må kjøpe klær i voksenstørrelse, og bukser er jo spesielt vanskelig, da de blir så lange... Han blir ikke mobbet på skolen (kan få noen slengbemerkninger av eldre elever), for han er heldigvis aktiv, og er veldig flink både i håndball og fotball, så han er en populær lagkamerat. De i klassen hans forsvarer han hvis noen sier noe.

Men, hovedproblemet er jo hvordan få "slanket" han? Han er som sagt ganske aktiv, er med på håndball og fotball to ganger i uken (i tillegg til kamper), og han er aktiv ellers. Han er veldig glad i mat, og i alt som er godt. Jeg prøver virkelig å begrense han litt, men far er ikke like flink- far er glad i sånt selv, men kommer bedre uttav det, for å si det sånn. Oppmuntrer til alt av fysisk aktivitet, men han er litt lat også.

Jeg vet jo egentlig hva jeg har å gjøre, men jeg synes det er vanskelig. jeg håper likssom hele tiden at han vokser det av seg, at han plutselig skyter i været slik at han jevner seg litt mer ut. Men, jeg skjønner at jeg må begynne innse at det må mer til. Jeg er ikke så flink til å være konsekvent, spesielt ikke over lengre tid. Jeg er veldig klar over det, og jeg vet at det er jeg som er problemet, og at det er veldig veldig dårlig ovenfor min sønn. Jeg klare bare ikke helt å ta det innover meg, tror jeg, og prøver hele tiden å skyve det foran meg. Det er selvsagt litt vanskelig å innse at ens barn er overvektig, og enda værre å innse at man faktisk må skylde seg selv. For det gjør jeg, veldig. Og nå har jeg veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke har troa på at jeg klarer å gjennomføre et opplegg vedrørende slanking. Det er så vanskelig!

Jeg vil gjerne ha tips og råd, samt erfaringer fra andre som er eller har vært i samme situasjon- og vær vennlig, ikke kritiser meg og kom med moralprekener, jeg er fullstendig klar over alle mine feil!

[liv]

Se på kostholdet dere har, lage mindre posjoner. Kutt ut snaks mellom måltider og brus/saft. (Sukkerfri saft er like ille)

[Tears.of.the.Sun]

Det aller viktigste er at både mor og far (evt. søsken også) står fram som gode eksempler for han.

[MaxUflax]

Dette er ikke ment som moral eller "skjenne" preken, men ta dette fra en som har vært denne gutten engang!

Jeg er en som sleit med akkuratt det samme som din gutt. Samme vekt i samme alder og alt. Jeg sitter her nå 20 år etterpå og sliter enda med småting som din gutt nå viser tendenser til.

Jeg anbefaler deg på det sterkeste og sette opp et sundt kosthold til han. Få han ut på sykkelen, om så er kutt ned på lommepenger og kjøp det han trenger selv istede for og gi penger med han. Kosthold er meget viktig og skulle ønske mine foreldre tenkte som du gjør nå og hjalp meg med mine vekt problemer dengangen. Jeg vokste og vokste til jeg til slutt ikke orket mere etter titals slanke forsøk og la meg under kniven for fedme operasjon. .Først nå er jeg på vei inn i de normale rekker.

Gi gutten din en kjangs, kutt ned på snop/godter og brus. Kjøp sukkerfri saft. Ikke tell kaloriene hannes men kontrolerr at han ikke får i seg alt for mye. Be ham prioritere de tidligste måltidene som frokost, lusnj og middag.. spis ofte og mindre måltid.. Flott at du ønsker hjelpe ham.. Trist å lese at han allerede har komplekser for egen kropp i en alder av 9. Jeg føler med ham.. Og igjenn.. ingen formaning fra min side, men Jag han ut på sykkelen, begrens spill og data, mindre lommepenger og ha en kontroll på hva han spiser når han ikke er hjemme..

[AnonymBruker]

Hele familien må legge om kostholdet - også far. Bannlys sukker og (usunne) halvfabrikata. Finnes det ikke i hus, kan man heller ikke spise det.

[Gjest yojo]

Ser at min sønn som er på samme alder har lagt på seg litt. Jeg har tatt grep om dette nå, og merker hvor vanskelig det er. Jeg har begynt å avbryte spisingen hans, gi han beskjed på forhånd hvor mye som er ok å spise til dette måltidet. Vi snakker også om det, han og jeg, og han er klar over og ønsker at vi skal "passe" litt på, og godtar at han "stoppes".

Jeg tar også gjerne i mot tips rundt dette!

[Fanta Exotic]

Da jeg var liten veide jeg også litt mer enn de andre i klassen, og mamma satt seg ned en gang og snakket om det på en veldig ålreit måte. "Du er jo litt større enn de andre jentene i klassen, men det er ikke så vanskelig å gjøre noe med". Det er veldig vanskelig å slanke noen som ikke er med på det selv..

Det som er viktig å passe på hva so spises mellom måltidene. For der kan det komme veldig mange kcal. Ikke ha godis, kjeks o.l i huset, ha heller frukt lett tilgjengelig. Spis magre middager som ikke er halvfabrikata. Drikk kun vann (melk eller juice til frokost er ok). Kjøp grove brødtyper og dropp frokostblandinger med mye sukker.. Dette gjorde underverker for meg!

Husk også at det er viktig at en gutt på 9 år ikke spiser for lite! Han vokser fortsatt, og er mye aktivitet, så da trenger man også kcal.. Men sørg bare for at de kcal kommer fa riktig type mat!

Lykke til!

[Gjest Lille-pus]

Det er vel ikke direkte snakk om å slanke barnet, men om å la ham "vokse seg inn i sin vekt" (for å sitere en dyktig helsesøster jeg engang kjente).

Jeg tror at noe av det aller viktigste dere voksne kan gjøre er å legge om hele familiens kosthold, - samt å ikke lenger sette grytene på bordet slik at alle får forsyne seg selv.

Tilgjengelige penger til snop og godteri bør man prøve å finne en løsning på...kanskje noe ala at dere blir enige med gutten om noe han ønsker seg, og at ukepenger går til dette i en periode fremover (og at dere voksne så dekker halve beløpet ?)

Gå til skolen er en aktivtete som desverre har "gått av moten" mange steder, men det er vedlig fin daglig aktivtet

Sunnere, magrere mat, tilpassede posjoner (ja... det betyr at "noen" må legge maten på tallerknene) og tilstrekkelig fysisk aktivitet bør løse problemet i løpet av noe tid.

Veksten hans bør nok stabiliseres samtidig som han får i seg nok av alle stoffer han faktisk trenger.

Det er ikke umulig at en dyktig fastlege eller helsesøster kan ha verdifulle og gode råd å dele med dere

[effy]

Jeg kjenner en familie som hadde et lignende problem. Mor, far og sønn er normalt slanke, mens dattera var veldig "chubby" da hun var rundt 8-9 år. De ble veldig bevisste på kostholdet til hele familien. Sluttet å ha godteri i skapene, kuttet ut sukkerholdig drikke og gir barna mer frukt. I dag er hun 14 år og slank.

I ditt tilfelle er det alfa omega å få med far på laget om du skal "slanke" sønnen din.

[AnonymBruker]

Vær forsiktig med hvordan du gjør dette. Jeg var lubben som ung og mamma skulle plutselig "slanke meg" i en alder av 13. Jeg slet allerede med dårlig selvtilitt, og det ble ikke akkurat bedre av at min egen mor sa jeg spiste for mye, at jeg måtte passe vekten og at hun alltid stirret på meg hvis jeg spiste sjokolade på lørdagene (spiste bare snop om lørdager). I tillegg sa hun alltid hvor vakker og tyn min søster var (spesielt når jeg/vi spiste) og hvor flink hun selv var til å gå på turer. Det var også mye annet innvolvert noe som førte til at jeg begynte å overspise, som utviklet seg til bulimia og som tilslutt ble til anoreksi. Jeg har alltid slitt med dårlig selvtillitt og var nok mer sårbar enn "normale" tenåringer, men vil bare råde deg til å være forsiktig med hvordan du gjør det.

[AnonymBruker]

Min 9 år gamle sønn er blitt veldig stor de siste 3-4 årene. Han veier vel rundt 50kg og er rundt 136. Han er stor rundt magen, og har skikkelig pupper.

Hvorfor er han blitt det?

[Gjest Gjest]

Takker for alle gode råd, tips og erfaringer.

På spørsmål om hvorfor han har blitt det; det er ikke skjedd noen endringer de siste 3-4 årene med tanke på mat/kosthold, miljø, familie eller noe annet som kunne hatt innvirkning om det er det du tenker på. Ellers, hvorfor? Jo, fordi han er glad i alt godt! Og selvsagt fordi jeg/vi ikke har tatt problemet seriøst nok tidligere, slik at det har fått utvikle seg. Men, det er vanskelig å innrømme for seg selv at ens barn har blitt tykk. At det ikke er noe han vokser av seg, som er den "unnskyldninga" vi har brukt de siste par årene. Vi tok han faktsik med til legen en gang, fordi han selv ønsket det (jeg er veldig forsiktig med å ta dette opp med han, men da var det en episode som utløste at han ble lei seg, hvorpå vi snakket om det, og hva vi kunne gjøre osv.), men legen mente at så lenge han var såpass aktiv osv., så var det ikke noe problem. Hun trodde han ville vokse det av seg. Men, vi ser jo nå, at nå har vi sagt det i 2 år, og han blir i allefall ikke mindre...!

[MaxUflax]

Slike ting vokser man ikke av seg alltid. Jeg sleit veldig med dette og hadde store komplekser.. ingen barn fortjener dette.

som flere sier, endre kostholdet. Fisk, kylling ++ HELE familien bør delta, dette for at han kke skal føle spesialbehandling og føle at han er roten til noe.. Ta han med på sykkelturer, pakk fiskestangen å gå på teltur i skog og mark. ++

Tror nok dere finner en løsning på dette..

[Gjest bruk muligheten]

Hei

Du har gjort noe viktig, du inseer at dere har et problem, og ønsker å gjøre noe med det. Det er kjempe bra. Det er så mange som ikke vil innse det og lukker øynene fordi det er vanskelig.... stå på.

Dere har jo prøvd en stund uten resultat... kanskje det er på tide å søke hjelp. Det finnes så mye hjelp for barn og unge med overvekt. Snakk med helsesøster (uten barn), fedmeklinikken i Oslo el. Dette er ikke lett å gjøre på egen hånd.

Har erfaring med dette. Her er noen av mine tips:

1) Snakk med helsesøster og/eller lege (uten barn)

2) Snakk med far og annen familie som barnet er mye hos. Alle må være på laget.

3) La barnet spise det samme som dere. Det vil si: Dere må også kutte ut usunn mat, søstsaker og søte drikker( som gjerne er det værste.) Barnet slipper å følge seg uthengt og det er sunt for alle i familien.

4) Gjør ikke matrelaterte ting for å "kose dere". Lei en film, spill et spill, bad i svømemhallen.

5) Begrens tv og data tid. Barn er mer aktive i annen type lek.

6) La barnet gå til/fra skolen, venner og fritidsaktivteter. ( Gjerne sammen med andre kamerater. Sikkert flere foresatte som ønsker at barna skal gå.) Gå gjerne sammen med barnet. Har ikke barnet gått før kanskje han kan samle belønningsklistremerker for hver gang han går. 20 klistremerker kan være en kinotur eller en liten leke han ønsker seg?

7) Ha fokus på hva barnet gjør ovenfor barnet... ikke hvordan barnet ser ut. Si ikke at " du bør ikke spise enda en is" si heller at " Ingen bør spise..., for det er ikke så bra for kroppen" eller "Alle trenger å bevege seg..., det er viktig for musklene". Ha fokus på hva som er sundt ikke hva som er slakende.

8) Vær gode forbilder for baret og gjør aktivteter som krever bevegelse sammen. Ikke fokuser at det er for din sønn sin skyld. Fokuser på at hele familien trenger å bevege seg.

9) Samarbeid med andre hjem/foreldre som barnet er mye hos. Vær ærlig og si at deres barn sliter med vekten og be om at de kanskje ikke serverer søstsaker o.l. når han er der. Har kjempe god erfaring med dette, og fått god støtte.

10) Gi barnet ditt skryt og ros. Strever han med seltilitten allerede nå

11) Ikke la barnet ditt sulte. La det være ubegrenset med grønnsaker, men begrens hvor mye kjøtt/poteter el. som barnet kan ta. ( Bør gjelde for alle i familien.) Ha sunne ting liggende.. så dersom barnet er sultent så la det spise et eple el.

12) La barnet drikke melk ( men ikke ubegrenset) til frokost/kvelds eller så drikkes det kun vann. ( Kutt ut saft, brus og juice).

13) Ha litt lørdagskos. Sett frem lørdagskos til familien. Begrens mengden. Dersom barnet vil ha søtsaker ellers så si at det spiser vi på lørdager. OBS: Ikke la andre i familien spise søtsaker sammen med barnet ellers. Dette må gjelde for alle.

14) Tar barnet opp sin egen vekt, så vær støttende. Si at han

15) Begrens pengebruk. Si at han ikke får kjøpe godterier for pengene sine. De kan dere ta vare på eller sette rett inn i banken. Han har sikkert et søtsug som gjør at han kjøper mer godterier enn dere er klar over. Oppfordre han til å bruke pengene sine på ting fremfor godterier.

Ditt barns vekt er deres anvar og dessverre skyld. MEN- det er også nå dere har mulighet til å hjelpe han. Når han om noen år kommer i puberteten lever han sitt eget selvstendige liv, og da er det dessverre ikke så veldig mye dere kan gjøre fra eller til. Bruk muligheten du har nå.... det vil påvirke hele din sønns fremtid. Det er ikke lett å være overvektig i ungdomstiden.

[Gjest Trådstarter]

Hei

Du har gjort noe viktig, du inseer at dere har et problem, og ønsker å gjøre noe med det. Det er kjempe bra. Det er så mange som ikke vil innse det og lukker øynene fordi det er vanskelig.... stå på.

Dere har jo prøvd en stund uten resultat... kanskje det er på tide å søke hjelp. Det finnes så mye hjelp for barn og unge med overvekt. Snakk med helsesøster (uten barn), fedmeklinikken i Oslo el. Dette er ikke lett å gjøre på egen hånd.

Har erfaring med dette. Her er noen av mine tips:

1) Snakk med helsesøster og/eller lege (uten barn)

2) Snakk med far og annen familie som barnet er mye hos. Alle må være på laget.

3) La barnet spise det samme som dere. Det vil si: Dere må også kutte ut usunn mat, søstsaker og søte drikker( som gjerne er det værste.) Barnet slipper å følge seg uthengt og det er sunt for alle i familien.

4) Gjør ikke matrelaterte ting for å "kose dere". Lei en film, spill et spill, bad i svømemhallen.

5) Begrens tv og data tid. Barn er mer aktive i annen type lek.

6) La barnet gå til/fra skolen, venner og fritidsaktivteter. ( Gjerne sammen med andre kamerater. Sikkert flere foresatte som ønsker at barna skal gå.) Gå gjerne sammen med barnet. Har ikke barnet gått før kanskje han kan samle belønningsklistremerker for hver gang han går. 20 klistremerker kan være en kinotur eller en liten leke han ønsker seg?

7) Ha fokus på hva barnet gjør ovenfor barnet... ikke hvordan barnet ser ut. Si ikke at " du bør ikke spise enda en is" si heller at " Ingen bør spise..., for det er ikke så bra for kroppen" eller "Alle trenger å bevege seg..., det er viktig for musklene". Ha fokus på hva som er sundt ikke hva som er slakende.

8) Vær gode forbilder for baret og gjør aktivteter som krever bevegelse sammen. Ikke fokuser at det er for din sønn sin skyld. Fokuser på at hele familien trenger å bevege seg.

9) Samarbeid med andre hjem/foreldre som barnet er mye hos. Vær ærlig og si at deres barn sliter med vekten og be om at de kanskje ikke serverer søstsaker o.l. når han er der. Har kjempe god erfaring med dette, og fått god støtte.

10) Gi barnet ditt skryt og ros. Strever han med seltilitten allerede nå

11) Ikke la barnet ditt sulte. La det være ubegrenset med grønnsaker, men begrens hvor mye kjøtt/poteter el. som barnet kan ta. ( Bør gjelde for alle i familien.) Ha sunne ting liggende.. så dersom barnet er sultent så la det spise et eple el.

12) La barnet drikke melk ( men ikke ubegrenset) til frokost/kvelds eller så drikkes det kun vann. ( Kutt ut saft, brus og juice).

13) Ha litt lørdagskos. Sett frem lørdagskos til familien. Begrens mengden. Dersom barnet vil ha søtsaker ellers så si at det spiser vi på lørdager. OBS: Ikke la andre i familien spise søtsaker sammen med barnet ellers. Dette må gjelde for alle.

14) Tar barnet opp sin egen vekt, så vær støttende. Si at han

15) Begrens pengebruk. Si at han ikke får kjøpe godterier for pengene sine. De kan dere ta vare på eller sette rett inn i banken. Han har sikkert et søtsug som gjør at han kjøper mer godterier enn dere er klar over. Oppfordre han til å bruke pengene sine på ting fremfor godterier.

Ditt barns vekt er deres anvar og dessverre skyld. MEN- det er også nå dere har mulighet til å hjelpe han. Når han om noen år kommer i puberteten lever han sitt eget selvstendige liv, og da er det dessverre ikke så veldig mye dere kan gjøre fra eller til. Bruk muligheten du har nå.... det vil påvirke hele din sønns fremtid. Det er ikke lett å være overvektig i ungdomstiden.

Tusen takk for mange gode, fornuftige råd. Jeg synes dette er ekstremt vanskelig. Jeg mangler litt motivasjon og pågangsmot til å sette igang. Det er det jeg prøver å få.

Jeg oppmuntrer til enhver form for fysisk aktivitet. Men, vi er ikke spesielt aktive som familie. Jeg skjønner at vi må gjøre store endringer alle sammen, for hans skyld, men det er ikke bare enkelt- selv om jeg ser, og skjønner at det må gjøres noe nå. Man kan tenke seg selv, det er faktisk ganske store endringer for oss som familie det er snakk om- det er ikke noe som er gjort i en håndvending, eller noe som er enkelt å gjennomføre for noen av oss. Så klart må vi være villige til å gjøre dette for vår sønns skyld, det er vi alle klare over, men det er fortsatt vanskelig. Vi har jo over tid langt oss til vaner og uvaner, som vi nå alle må endre på, og kanskje mangler vi litt kunnskap til å gjøre det også. Jeg kommer til å ta med mange av disse rådene i hverdagene som kommer, samtidig som jeg hele tiden vil vurdere å innhente hjelp fra helsesøster i første omgang. Det vil innbefatte et omfattende opplegg for hele familien, så dette er noe vi må stå sammen om alle. Jeg og far skal sette oss ned og virkelig bestemme oss for å sette igang. Jeg ser selv overvektig, og skal fedmeopereres til høsten, og da må det uansett endringer til som kommer til å innebære hele familien. Vi skal starte litt i det små nå, med å enes, og bestemme oss for hvilke endringer vi skal ta nå først, for så å ta litt etter litt. Jeg har tro på at min egen operasjon vil gagne hele familien, med at vi må gjøre kostholdsendringer da. Det er litt å skyve det framfor seg igjen, men samtidig så er jeg jo så smertelig klar over hva som skjer. Nå kan vi ikke lenger gjemme oss bak at han er i vekst (selv om han jo selvfølgelig er det), men må ta tak og være ansvarsfulle foreldre. Det er vår sønns livskvalitet det står om. Dette skriver jeg litt også for å sparke meg selv litt bak, håper at å skrive og å lese dette på trykk senere, hjelper på motivasjonen, og til at jeg som mamma kan få den styrken jeg så sårt behøver å vise for min sønns skyld. Vi skal greie dette!

[Dragonfly84]

Det viktigste må vel være å få ham til å skjønne at hele familien skal endre seg litt, få annet kosthold og andre vaner, begynne å gjøre aktive ting sammen. Ellers blir det fort til at han tror at han er "unormal", han må forandre seg, han har problemer, han ER problemet. Og sånn kan det ikke være! Finn på morsomme ting sammen, dra til en aktivitetspark som f.eks. høyt og lavt (sånne fins det en del av i Norge ettersom jeg forstår), dra og bad ved et usjenert vann/sjø/skogstjern og kappsvøm til land, siden han er flink i ballsport kan dere spille f.eks. fotball hele familien sammen, begynn på et klatrekurs sammen (bra styrketrening og veldig gøy), gå turer i skogen sammen, meld dere på et 5-kilometersløp sammen og ha det som motivasjon, hovedsaken er at dere alle gjør ting sammen. Og endre kostholdet sammen. Det fins masse sunne snacks som er godt. Hvis det står oppkutta frukt på bordet i stedet for potetgull, så er det frukt som blir spist. Ha grønnsaker på halve tallerkenen og spis ting som metter godt og som ikke er så fullt av kalorier. Grønnsaker, fullkornsris, kyllingfilet med krydder i stedet for fet saus til. Spis ting som gjør at blodsukkeret holder seg jevnt (proteiner til hvert måltid, lite av hvetemel og sukker), det demper lysten på søtsaker og å spise kontinuerlig.

Endret 1. august 2011 av Dragonfly84

[Gjest white tiger]

Ville bare si lykke til! Dette klarer du (dere)!

Jeg tror kanskje du kompliserer dette litt for deg selv. Det er ikke såå mye som skal til. Små endringer vil over tid gi store resultater. Du trenger ikke å gå fra usunn familie til supersunn familie på 1,2,3. Ta et steg av gangen. Du kan jo f eks begynne med å bruke mindre tallerkener under måltidene og ha gryta stående på komfyren og ikke på bordet.

[SkalNED]

Dette klarer dere! Flott at dere gjør noe med det nå - skulle ønske noen gjorde det for meg da:)

[AnonymBruker]

(Sukkerfri saft er like ille)

Det er ikke sant. Sukkerfri saft er en god erstatning uten kalorier (som du blir fet av)

[Gjest TS]

Det ligger nok en del sorg i det å ta kontakt med helsesøster, da dette på en måte er en (for meg) innrømmelse av at jeg har gjort feil som mor, at jeg ikke har fulgt opp barnet mitt godt, og en innrømmelse av at han ikke er så perfekt som jeg som mor jo gjerne vil at han skal være! For meg er han verdens vakreste, uansett, men å ta inn helsesøster blir for meg som en innrømmelse på flere ting. Som mor er dette faktisk ganske sårt, og ganske trist.... Dette er nok også en av grunnene til at jeg har holdt igjen litt... Men, jeg skal få den nødvendige motivasjonen, jeg må gjøre dette for han!

Trådstarter